Månedens navn, skal iflg mine kilder ha sammenheng med den romerske guden Janus – som er avledet av det latinske ordet janua; port eller inngang.
Janus hadde to ansikter slik at ham kunne se både fremover og bakover samtidig. På samme måte kan man i januar både se bakover i det gamle året og fremover i det nye.
Etter gammel norsk tradisjon het måneden etter julemåneden Thorre (Tors måned), på folkemunne kalt Tærre. Februar måned ble kalt Gjømåned, og et gammelt dikt om de to månedene lyder slik.:
Tærren med sitt lange skjegg
lokke borna utum vegg.
Gjøa med sitt skinn
kjem og jaga borna inn.
Kilde.: Birger Sivertsen, Mari Vassause.
For egen regning husker jeg litt av en regle fra barndommen,
“Etter Tærre kjem Gjø med sild og sø”.
Det henspeiler til det gode sildefisket på vestlandskysten på førti og femtitallet.
Ha en fin dag
greit å få litt innblikk i hva dei enkelte ordene stammer fra:))
Ellers kunne jeg godt tenkt meg en sildestim innover her:))liker godt sild jeg
fruensvilje:Ja, jeg håper at storsilda kommer snart nå. Steikt sild, sprengt sild, sildekaker, nam-nam.
hva er sprengt sild:??det har jeg ikke hørt før
fruensvilje:Det var kanskje litt dialekt, men sprengt sild er sild som har lagt i salt 5 – 6 timer før den kokes.
så å forstå:))den varianten har jeg ikke smakt:))