Ute i Øygarden har vi, i forbindelse med utbygging av oljevirksomheten fått bygd ut et godt gang – og – sykkelstinett langs hovedveiene våre. Dette er da også brukt mye, og jeg rusler ofte på disse veiene.
Rundt stiene fins spor etter tiden da befolkningen her ute spadde opp torv, da dette var stort sett eneste brenselekilden i Øygarden på 1800-tallet. Her ute ble det tatt opp torv til ut på 50 – tallet På vårparten spadde folk opp torv som ble tørket og bragt i hus til vinterbrensel.
Torv er gammelt jordsmonn man finner i myrer, og det består for en stor grad av råtnede trær og annen gammel vegetasjon som er konservert i myrene. Det har en ganske god varmeverdi.

Til å oppbevare torven ble det så bygd steinhus i utmarka, såkalte torvhus. Disse kunne også bli brukt som utefjøs for husdyra eller til oppbevaring av utmarksfor – alt etter behov.

På min vei ligger det 10 – 15 slike torvhus fra 1800 -tallet, og mange av dem er vedlikeholdt slik at de fremstår slik de gjorde opprinnelig. Her er noen eksemplar.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Dette huset er sett både forfra og bakfra. Vegetasjonen er av ny dato. Det fantes ikke trær her ute på 1800-tallet.

Velholdt og vakkert, innbygget i naturen.

Her kan dere kanskje ane rester av torvmyra også.

Årets julepresang fra en av våre døtre var et gledelig gavekort til Den Nationle Scene. Det ble benyttet til å overvære forestillingen La Cage aux Folles. Det er en musikalsk komedie som som handler om homofile cabaretmiljø, og de homofiles utfordringer i møte med omverden. Det var nok mest en komedie med skråblikk på situasjoner som oppstår rundt fortielse og fobier.

Bjarte Hjelmeland og Bjørn Willberg Andersen spilte kjempegodt i de bærende rollene i et ensemble på over 20 aktører. Stykket har gått for fulle hus siden lenge før jul.
For oss ble det en hyggelig og givende kveld.