Ute i Øygarden har vi, i forbindelse med utbygging av oljevirksomheten fått bygd ut et godt gang – og – sykkelstinett langs hovedveiene våre. Dette er da også brukt mye, og jeg rusler ofte på disse veiene.
Rundt stiene fins spor etter tiden da befolkningen her ute spadde opp torv, da dette var stort sett eneste brenselekilden i Øygarden på 1800-tallet. Her ute ble det tatt opp torv til ut på 50 – tallet På vårparten spadde folk opp torv som ble tørket og bragt i hus til vinterbrensel.
Torv er gammelt jordsmonn man finner i myrer, og det består for en stor grad av råtnede trær og annen gammel vegetasjon som er konservert i myrene. Det har en ganske god varmeverdi.
Til å oppbevare torven ble det så bygd steinhus i utmarka, såkalte torvhus. Disse kunne også bli brukt som utefjøs for husdyra eller til oppbevaring av utmarksfor – alt etter behov.
På min vei ligger det 10 – 15 slike torvhus fra 1800 -tallet, og mange av dem er vedlikeholdt slik at de fremstår slik de gjorde opprinnelig. Her er noen eksemplar.
Dette huset er sett både forfra og bakfra. Vegetasjonen er av ny dato. Det fantes ikke trær her ute på 1800-tallet.
Velholdt og vakkert, innbygget i naturen.
Her kan dere kanskje ane rester av torvmyra også.
Så nydelig! Og interessant å lese om også 🙂 En herlig tur-rute rett og slett!
fru Back:Kjekt å høre fra deg igjen. Det er fine løyper der ute – fredelig turområde også. Ha en fin dag.
Spennende å lese om ja…og fine bilder
Flotte hus, dette var nytt for meg, så takk for titten 🙂 Jeg har vært på Radøy, der var det store hull i kulturlandskapet etter torvhenting, men jeg så ingen slike hus. Kanskje mer vanlig i Øygarden da?
sisselfish:Ja,det er nok minner fra en svunnen tid.
Grete: Jeg er ikke sikker på hvor vanlige disse steinhusene var. Torvhus var nok ganske vanlige, men andre steder var de helst bygget i treverk, og disse er nok borte nå. Når du seier at du har vært på Radøy så kommer jeg på en annen hustype som “radværingene” benyttet når de kom til Øygarden for å fiske. Det er såkalte fjerdingmannshus “fjordingshus”. Her bodde de under fiskeriperiodene.
Spennende med gammel kultur og kulturlandskap synes jeg. Mannen min for forbi her og mente Statoil hadde betalt for restaureringen av torvhusene i Øygarden, men han var ikke helt sikker.
Fjordinghus har jeg heller ikke hørt om før, men de er vel borte nå kanskje.
Grete:Din mann har rett. Noen av de gamle byggene er vedlikeholdt med bidrag fra Statoil. En gammel mølle er faktisk gjenskapt av Statoil. jeg tror faktisk at det bare var grunnmuren og møllesteinene som var igjen før restaureringen kom i gang. Det fins faktisk et par eksemplar av de gamle fjerdingmannshusene. Et av dem ligger ganske nær Kolsnes. Ha en fin kveld.
Da må vi bare ta en tur opp til Øygarden og kikke da skjønner jeg 🙂
Ønsker deg en fin kveld 🙂
Dette var interessant. Er det noen naturlige steinforekomster i nærheten, hvor de kunne hente ?murstein?, eller er steinen hentet langveis fra? Her er det i alle fall snakk om solid håndverk, estetisk sans og slit og svette. Riktig flotte byggverk. En får assosiasjoner til bygninger over havet på Shetland og Orknøyene.
Pedro:La meg si det slik, det var mer stein enn tre der ute på den tiden. Då Herdla kyrkje vart bygd opp att i 1861 etter brannar og ufred, den har vorte oppbygd etter skade mange gonger, fekk øygardsfolk plikt til å føra stein til kyrkja. På Herdla er det berre morenesand og rundstein. Stein var der antakeleg nok av. Assosiasjonen til Shetland etc er nok relevant, for der var nok kommunikasjon over nordsjøen både på den tida og tidlegare.
Grete:Ja, det kan være en ide å stoppe der på en seiltur langs vestlandskysten.
Vi har mange ganger kjørt forbi disse torvhusene. På søndag var vi en tur til Hellesøy og fikk tatt bilder av et av disse husene. Jeg skal bruke det på bloggen min i morgen i forbindelse med en fotoutfordring. Ville gjerne ha med litt forklarende tekst og ved søk på google kom jeg over din blogg. Det var interessant å lese om torvhusene.
Linda:Jeg får gå via Google for å finne din blogg også.