I går var det teaterkveld. Etter en Cappuchino på Kafe Opera gikk turen til Den Nationale Scene og til kveldens forestilling.: Fanny og Alexander.

Forsiden av programheftet til DNS.

Stykket er betraktet som en selvbiografi av Ingmar Bergmann. Den ble også den siste langfilmen IB regisserte.
Bergmann var prestesønn og ble oppdradd under et meget strengt og pietistisk regime. Selv var han interessert i dukketeater og fikk som barn et lysbildeapparat hvor han kunne spille ut sine fantasier.

Teaterstykket viser motsetningene mellom det pietistiske livet i hjemmet og et motsetningens løsslupne levned, representert med de to familiene Fanny og Alexander(Ingmar B) var involvert i. Jeg kan vel røpe at pietismen måtte gå tapende ut av duellen.
Stykket var nok litt Bergmannsk, krevende og med enkelte litt utfordrende roller.
Men skuespillerne gjorde en flott jobb og vi kunne forlate teateret enige om at vi hadde hatt en spennende kveld.