Novemberløyer…

Eg trudde at november skulle verta ein roleg månad i kvilestilling før juleinnspurten, men her vart nok av saker å ta for seg for ein gamal vriompeis. Kaka tok nok LO-sjefen og Mette Marit, kor fyrstnemnde fekk ein liksomjobb i eit styre med ei årsløn på nærare 200.000 etter det eg har lese. Så laut MM ha med seg sminkøsa si til austen då ho farta rundt der, slå den!!!

Google.

November 2012.

No har visst LO-sjefen for lite løn,
Ein ekstrajobb laut lagast for han.
Ministeren svara straks på hans bøn,
med jobb som styrevaramann.
Om han møter på jobb er ikkje nøye,
men pengar i posen er grueleg løye.

Melding til deg som nyttar NSB,
Rutetidene er no justert opp.
Så før du kveikjer ditt juletre
går toget i langsam galopp.
Ein halv time meir på osloturen,
då kan du forlengja togmiddagsluren.

Attvald er verdas mektigaste mann,
presidenten i USA.
Obama kjempa, tala og vann,
Dei fleste tykte at det var bra.
Fire nye år i verdspolitikken.
no lyt han handla, og dempa retorikken.

No har me hatt dansekonkurranse
med lettkledd dansing, hopp og sprett.
Kjendisane var god til å danse,
men vart no eigentleg døminga rett?
Me fekk til topps dei folket likte best,
og då talde sjarm meir enn dansefest.

No er visst SAS heilt bankerott,
flya er gamle og pengane borte.
Statlege pengepåfyll har dei fått.
Men tapa vart til ei verkande vorte.
No vil me vona dei kjem over kneika,
og pilene framleis mot lufta vil peika.

Har du hugsa å skaffa deg dop,
eller gjeld det berre våre idol.
Dei er visst ureine alle i hop.
Har idrotten vorte eit dopingbol?
Eg vonar  dei fleste er ærleg og reine,
og skamkjenner det finnar må meine.

Hurtigruta som langs kysten går
fekk kjeft ei frå ei illsint småbarnsmor.
Etter å ha fløyta i over hundre år,
laut fløyterutinene endrast om bord.
Det må ikkje fløytast når båten legg til kaia
Vonar at skipsflagget framleis får vaia.

Mette Marit er på farten att,
no er ho på tur i den austre verda.
Men trur de ho tek sminkeboksen fatt.
Nei, sminkøsa er med henne på ferda.
Kronprinsen tyt om varsemd og miljø;
medan «kona» fører hoff over land og sjø.
30.11.2012.M-m.

Google

Evolusjon…eller for mange gode julemiddager…?

I går tok  jeg for meg sider ved julebordtradisjonen her i landet, hvor vi tar til oss av de gleder som serveres på kalde førjulskvelder. I dag vil jeg videreføre litt av konsekvensene av denne gledesnytelsen av ribbe, pinnekjøtt, kake og søtsaker som glir ned i rikelige mengder. Ikke bare i julen, men for mange av oss, hele året.
Her er noen av de langsiktige konsekvensene.

Google. Er dette veien vi går???

Her anskueliggjøres kanskje flere konsekvenser av julebordfestlighetene.

Det er ikke så greitt å vite hva man ser…

Og så var det noe med årsak og virkning da!!!

Dette kan vel være er bra tips for enkelte.
Tilbake til julebordene igjen. Lavkarbo julebord er kanskje en forretningside…Rent ribbefett marinert i barnåler fra juletreet…?
Bonne appetitte!

Juleblotet…

Har du vore der i år ???

Google.

Juleblotet.

No er det tid for julebord,
ein årviss firmatradisjon.
Festsamlingar i sør og nord,
Det gjeld å syna stor kondisjon.
Utfordringa vert eit stort konsum;
godstoff skal inn i monaleg volum.

Dei førebur blotet på kvar sin måte.
Ho pussar og steller klede og kropp
i kveld skal ho feste og ikkje gråte,
og så er ho «shina»  frå tå til topp.
Blodraude neglar og nystelt hår,
og godlukteimen rundt henne står.

Han startar opp med å fyra litt,
deretter dusj og stussing av skjegg.
Så finn han fram sin dressfavoritt
og sixpacken ligg der trygt i hans bag.
Så ber det bort til kompisgjengen,
han tek eit vorspiel i same slengjen.

Festen vert halden på stadens hotell,
sjefen tek mot den festglade gjengen.
og sjampanjekorkane smell,
Dei tek gjerne to glas i same slengjen.
Stemninga stig og låtten sit laust,
og sjefen fyller glasa raust.

Så ber det inn til det bugnande bordet
festpynta grisehovud tronar på toppen.
No gjeld det å halda fast på roret,
og finna plass ved den lystige venetroppen.
Eit godt stykkje unna sjefen er fine greier,
han treng ikkje høyra alt kva ein seier.

Så skal ein tilfredsstilla sin appetitt,
og du fyller godt opp på ditt fat,
svel alt ned med øl og akevitt,
og så ber det bort etter meire mat.
Til sist sit du tung og stinn,
men likevel med forventning i sinn.

Men så medan matgildet er på topp
så hender det som kan gå gale
for brått reiser sjefen seg opp,
og vil halda årets firmatale.
Men du er midt i ei smågrov skrøne
og låtten står i taket av det obscøne.

Så vart det endeleg drinkar og dans,
og nærkontakt for sjel og kropp.
Nei, slike festar har sin eigen glans,
og måtte det aldri verta stopp.
Medan enkelte par fornya appetitten,
vart andre  bedøvd av akevitten.

Kva hender når det er slutt på festen.
Ja ? det kan de tenkja dykk alle i hop,
så eg treng vel ikkje å fortelja resten,
best at det ligg i ei bortgøymt grop.
Til alle som tek beinvegen heim,
rundt dykk heng det ingen sladdereim.
25.11.2012.M-m.

I disse krisetider…

I disse krisetider hvor den velstående delen av Europa må redde sydeuropeerne fra konkurs, og hvor det største giverlandet Tyskland har foret de sevforskyldt fattige med milliarder av  Euro, har min venn Tore sendt meg et godt bilde på situasjonen.

Angela Merkel er på mange vis den som går i bresjen for redningsaksjonene, og det er hun som nå tar belastningen hjemme i Tyskland for det tyskerne mener er en alt for stor raushet og giverglede som de mener til syvende og sist vil ramme tyskerne selv.

På dette bilder ser det mest ut som hun har begynt å fore Frankrike, ved den forrige presidenten Sakorzy. Det var i det tidligste laget, men hvem vet – kanskje det blir en realitet ?
Vi får ikke håpe det.

På tide få båten på land…!

I dag er dett nemlig Klementmesse. St Clemet var den fjerde paven i Roma år (88 – 97), en gammel mann altså.
Han ble kalt kirkebyggeren, og det sies at han omvendte mange fornemme damer, til ektemennenes store forbitrelse. Det kan vel være visse  tegn som tyder på at denne omvendelsesprosessen inneholdt mer bearbeidelse  enn den rene håndspåleggelsen.
En av ektemennene sies å ha fått Klemet arrestert og forvist til Krim hvor han, etter flere håndspåleggelser og mer kirkebygging ble festet til et anker og druknet.

Google.
Så over til Båtsok som er dagen i dag med et anker på primstaven. Noen primstaver har en kirke denne dagen.
Som dere forstår er Klemet blitt skytsengelen for sjøfolk, og Båtsok-navnet på dagen skal etter mine kilder komme fra Sunnmøre.

Gamle værvarsler skal vi jo respektere, eller i det minste håpe på – i alle fall dersom de behager oss. For dagen i dag sier spådommen at hvis det er fint vær denne dagen vil det komme en hard vinter.
Ser jeg ut vinduet her, og følger spådommen, skulle det ikke være noen fare for å slite ut noen snøskuffer denne vinteren.

Google.
Båtene skal i det minste ligge for anker denne dagen og aller helst skal de settes på land for vinteren, så løp og gjør slippen klar og få båten opp.
Igjen, når jeg ser ut vinduet og lytter til vindsuset ute er jeg glad for at min egen båt står trygt på land.
God Båtsok.

Bekreftelsen…

I gårsdagens blogg etterlyste jeg tørr asfalt og fikk noen ganske få kommentarer hvorav en av mine bloggvenner hadde en utetemperatur på over 13 grader uten at hun dristet seg ut i fjorden.
Jeg skrev dessuten at der var paraplyvrak å se i alle gater og streder. Dersom dere trodde at det var en overdrivelse kan dere bare se vedlagte bilde som er klippet fra dagens BT.

Vel, i disse dager hvor det sultestreikes og marsjeres mot alle vedestyggeligheter i vårt samfunn har jeg nå gått til barberingsstreik og vil først ta skjegget etter å ha sett en times sol. Håper at de høyere makter tar trusselen alvorlig og kommer med sola raskt. Ellers risikerer jeg at fruen gir meg alternativ soveplass i garasjen. Skulle det drøye med sola en stund framover er her vel kanskje noen julenissejobber nå før jul.
Så tilbake til asfalten, i dag er den ikke våt, den er bare fuktig.
Ha en solfylt dag på Grand Canaria!

Etterlysing…

Har noen her på Vestlandet sett noe slikt de siste 3 – 4 ukene???

Jeg tenker selvsagt på et solgløtt og tørr asfalt.  Godt at SAS ser ut til å overleve, så kan vi i alle fall for noen hundrelapper ta en liten tur opp i lufta og forhåpentligvis se sola der.
Her nede på landjorda regner det stort sett vannrett og paraplyvrakene ligger strødd rundt i gatene.
Altså etterlysningen går på om noen her vestpå har sett tørr asfalt i det siste.

Vi kan vel ikke skylde på denne avdanka presidenten heller, selv om han antakelig ikke var noen lykke for verken vårt klima eller vår klode.
Hva skal en så finne på når en både har dårlig vær og dårlige klær.
Jo, da er kinobesøk tingen.

Som tenkt så gjort. I går kveld rigget fruen og jeg på oss det mest vann – og – vindtette vi har og bega oss på et sjeldent kinobesøk. James Bond, en av våre ungdoms favoritter som overlever alt fra laserdisseksjon til direkte bombetreff, skuffet heller ikke denne gangen. På sitt farefulle oppdrag fra Istambul til det skotske høylandet satt vi i over to timer neglebitende og etterhvert nokså døve etter de øredøvende detonnasjoner fra alskens eksplosiver. Det eneste en savnet litt fra de tidligere Bond-filmerne måtte være hans store appetitt på kvinner. Men vi skjønte etterhvert at selv en James Bond hadde begynt å merke årene, også på den fronten.
Vi fikk, som sagt, godt og vel to timers spennende avbrekk fra storm og regn. Ettersom asfalten fremdeles er våt fant gubben at han ville fylle en liten bit av dagen med dette litt ustrukturerte og sikkert helt uforståelige boggginnelegget for dere som lever i solskinn på tørr asfalt!
Ha en solrik dag!

En nonnehistorie…

Bilde lånt fra Google.

To nonner er ute og går en ettermiddag. Den ene, som har en skarp matematisk sans kan vi kalle SM. Den andre har logiske evner, og vi kaller henne SL
Det begynner å bli mørkt og de er fremdeles et godt stykke fra klosteret.

SM.: Har du lagt merke til den mannen bak oss, han følger etter oss. Gad vite hva han vil ?
SL.: Det er da logisk, han vil voldta oss !
SM.: Å nei, med denne farten kommer han til å ta oss igjen i løpet av et kvarter. Hva skal vi gjøre ?
SL.: Det eneste logiske, vi går fortere.
SM.: Det virker ikke.
SL.: Selvfølgelig virker det ikke. Han gjør jo det eneste logiske – han går også fortere.
SM.: Så hva gjør vi nå ? Med denne avstanden vil han jo ta oss igjen i løpet av ti minutter!

SL.: Det eneste logiske vi kan gjøre er å skille lag. Du går den veien, og jeg går den veien. Han kan ikke følge oss begge to. Mannen valgte å følge SL mens SM når fram til klosteret i god behold. Hun er veldig bekymret for den andre nonnen som langt om lenge dukker opp.
SM.: Gudskjelov at du kom. Hva skjedde ?
SL.: Det skjedde, det eneste logiske. Han kunne ikke følge etter oss begge to så han valgte meg.
SM.:Ja ja det vet jeg, men hva skjedde da ?
SL.: Jeg begynte å løpe så fort jeg kunne, og mannen gjorde det samme.
SM.: Og så, hva hendte så.?
SL.: Han tok meg igjen.
SM.: Å nei, hva gjorde du da ?
SL.: Det eneste logiske, jeg løftet kjolen opp.
SM.: Å nei søster, hva gjorde mannen ?
SL.: Han trakk ned buksene.
SM.: Å nei, hva hendte så ??
SL.: Det er jo helt logisk. En nonne med kjolen løftet kan løpe mye fortere enn en mann med buksene nede. Så her er jeg altså!

 

 

Fanny og Alexander…

I går var det teaterkveld. Etter en Cappuchino på Kafe Opera gikk turen til Den Nationale Scene og til kveldens forestilling.: Fanny og Alexander.

Forsiden av programheftet til DNS.

Stykket er betraktet som en selvbiografi av Ingmar Bergmann. Den ble også den siste langfilmen IB regisserte.
Bergmann var prestesønn og ble oppdradd under et meget strengt og pietistisk regime. Selv var han interessert i dukketeater og fikk som barn et lysbildeapparat hvor han kunne spille ut sine fantasier.

Teaterstykket viser motsetningene mellom det pietistiske livet i hjemmet og et motsetningens løsslupne levned, representert med de to familiene Fanny og Alexander(Ingmar B) var involvert i. Jeg kan vel røpe at pietismen måtte gå tapende ut av duellen.
Stykket var nok litt Bergmannsk, krevende og med enkelte litt utfordrende roller.
Men skuespillerne gjorde en flott jobb og vi kunne forlate teateret enige om at vi hadde hatt en spennende kveld.

Av alt unyttig å ta seg til osv…

Smarttelefon er ikke noe for en gammel gubbe som kun har bruk for telefonfunksjonen, og så i ny og ne å sende en melding, SMS heter det visst. Ja slik tenkte jeg helt til jeg kjøpte ny bil og da min gamle telefon nektet å snakke med Hands-free’en i den nye bilen skjønte jeg at noe måtte gjøres.
Det vil si, min kone spanderte en såkalt smarttelefon på meg – og takk for det.
De første par dagene gikk med til å ringe tilbake til venner som hadde prøvd å få tak i meg. Ettersom jeg notorisk skrudde av ringelyden da jeg prøvde å slokke displayen, hørte jeg ingen inngående samtaler.
Litt etter litt fant jeg ut av vidunderet. Her er tilgang til Facebook, til E-mail og mye mye mer. Og tro det eller ei, jeg begynner så smått å finne ut av grunnfunksjonene
Så over til det unyttige.

Her fins tilgang til utallige spill på vidunderet. Ikke rart at en nærmest overalt ser folk fikle med disse telefonene.
Wordfeud er et av disse spillene, og som dere ser av bildet er dette spillet en parallell til SCRABBLE, med den forskjellen at  de tillatte ordene ligger lagret i systemet, så her er det ingen å krangle med om hvilke ord som er tillatt.
En kan spille med venner og kjente, eller man kan spille med personer systemet velger ut for en. Et spill kan gå over timer og dager, altså intet stress. Blir spillet stående uten nye trekk på 48 timer avsluttes det.
Denne gubben har prøvd spillet og blitt knust de fleste gangene, men er det ikke noe som heter at øvelse gjør mester?
Så over til det nyttige i det unyttige. Spilleren får god anledning til å bruke resterende hjerneceller, og det kan jo være bra for en gamme gubbe å holde toppetasjen i trim. Så trenger en ikke å stresse med å bli ferdig med spillet, nye trekk kan man ta når det passer. Spillet kan gå over dager.
Jaja, smarttelefonen kan brukes til så mangt, det gjelder å tenke på å være sosial i nærkontakt med andre mennesker, ikke bare via smarttelefonen.