Bloggtørke…?

Ettersom jeg verken syr eller strikker kan jeg følgelig ikke vise fram egenproduserte ting utenom funderiene som slippes ut med ujevne mellomrom.
Derfor er det en glede å vise andres produkter, og denne gang presenterer jeg en av jubileumsgavene jeg fikk sist uke. Det tok litt tid før vi bestemte oss for hvor det skulle henge, men i dag har det forhåpentligvis fått sin fremtidige plasering, nemlig på murveggen over peisen.

Det er et keramikkfat som er kjøpt i Gamle Fredrikstad på Det Grunnmurede Galleri.
Kunstneren heter Vibeke Åmli.
Kanskje motivet er fra Gamle Fredrikstad, det vil jeg undersøke. Kunstverket er både vakkert og dekorativ, og med indirekte belysning ble det en god fremhevelse av motivet.

Apropos blått…

Gratulerer med et meget fortjent seriegull Molde.

Når ikke Brann greidde det “alle” bergensere forlanger og tror på ved hver seriestart var det flott at Molde gjentok bedriften fra i fjor.
I tillegg til en solid spillerstall har de nok skaffet seg et trenerteam som alle norske lag med ambisjoner kan misunne dem.


Altså Molde.:
Takk for mange fine TV-øyeblikk denne sesongen og GRATULERER!

Årsak og virkning m.m…

I mangel på annet stoff får jeg i dag presentere et par apropos til vårt liv og våre levneder.
Alle eksemplene er tatt fra Google.
Først et eklatant bevis på fenomenet årsak og virkning…

Så et bilde jeg viste for en tid siden men som tydeligvis noen raskt fattet poenget med!

Til slutt skal jo far vekkes på farsdagen så hvorfor ikke gjøre det på denne måten?

Ha en fin søndag!

Har du husket Mortensgåsa i dag…?


Lånt fra Google

Hva i alle dager er nå det ?
Jo, dagen i dag kalles Mortensmesse og har sin opprinnelse fra en helgen St. Martin fra Tours (Frankrike) som skal ha levd på 300-tallet.
Han startet iflg legenden sin karriere som krigsmann til han fikk opplevelser og drømmer som førte til at han konverterte til mer religiøse sysler.
Han prøvde først å omvende sine foreldre, og han klarte å “frelse” sin mor, men faren var nok for gjenstridig.
Likevel, han ble evangelist og fikk stor betydning for klosterlivet i Frankrike. Dessuten skal han han ha hatt mirakelkraft, altså en fortidens Snåsamann (med all respekt).

Så over til gåsa. Da det skulle velges biskop i Tours prøvde han av beskjedenhet å unngå dette ved å gjemme seg i en gåseflokk, men gåsene kaklet så mye rundt ham at han ble funnet, og siden valgt.
Denne historien er så bakgrunnen til at folk over hele Europa spiste Mortensgås denne dagen. Dette er en tradisjon som det finnes rester av, selv i dag. Det fortelles at skåninger fremdeles holder på tradisjonen.
Kanskje noen av dere kjenner tradisjonen?

Enhver helgen med respekt for elementene får værrtegn etter seg og det sies at hvis det regner denne dagen vil det regne i 50 dager! Dessuten skal resten av vinteren bli ustabil.
På våre kanter er det meldt rekordnedbør i dag så vi kan visst bare glede oss!

Fra Google
St Martin av Tours

Ha en solfylt dag og håp på en tørr senhøst og stabil vinter.

MIN DRØMMETITTEL…

Under overstående artikkel “stjålet” fra dagens BT  peker avisen på hvordan en lovende og pikant tittel vil pirre lesernes nyskjerrighet til å undersøke saken nærmere.
Avisen mener at tittelen er et av journalistenes vktigste virkemidler til å fange lesernes interesse.
Jeg håper at BT bærer over med meg med at jeg har skannet og gjengitt eksemplene. De får i alle fall meg til å stille spørsmålet. Bør vi tenke i samme baner når vi setter tittel på våre blogginnlegg, og vil ha oppmerksomhet rundt det vi skriver?
Jeg tror det ligger noe der…
Her er BT’s eksempler,


Her er det litt av hvert å velge mellom. Hva blir din favoritt?

Dagens bloggfiasko…

Først vil jeg takke for reaksjonene på mine funderier og kommentarer til hendelser og eksponeringer av våre sentrale tillitsvalgte. Jeg vet ikke om ting som legges ut på dette bloggområdet leses av noen som burde lese om våre reaksjoer på dette og hint i samfunnet. Kanskje PST er innom, haha.
Jeg prøvde en gang å rette spørsmål direkte til lederen av høyre i Hordaland. Gjett om jeg fikk svar… NEI.
Ellers må jeg vel inn på Twitter for å nå fram til autoritetene. Men skitt, jeg har det bra på denne bloggen så det får holde med det.

Så over til det jeg vil karakterisere som dagens fiasko for eget vedkommende. Som dere vet er jeg en gammel gubbe som som nylig har feiret et lite jubileum. I den anledningen hadde jeg en liten vennelunch hvor jeg bl a serverte en laksesuppe som er ganske god, og som jeg produserer fra grunnen. Planen var da å ta bilde av fremdrften i produksjonsprosessen fra råvarer til den ferdigpyntede tallerken.
Men, gammel mann gjør så godt han kan, og han glemte selvsagt å ta bildene som var en forutsetning for blogginnlegget!
Kun ett bilde ble tatt og da var suppa stort sett ferdig.

Det dere burde fått sett var en ferdig tallerken med suppa tilsatt reker, blåskjell og dill.
Det såg bra ut og smakte iflg våre gjester helt fortreffelig.
Jeg må tilføye at dette er en av de sjeldne gangene jeg sto for det meste av matlagingen. Det pleier ellers min å ta hånd om på en utmerket måte.

NB. Vi har en rest av suppa som skal fortæres i morgen.

Kjem dampen att…?


Lånt fra Google.

Her om dagen heldt eg på å få både kaffi og avis i halsen då eg opna “sundagsblekka” til Bergens Tidende.
For kva sto det ikkje der. Jau, det raskaste togtilbodet mellom Bergen og Oslo skal no bruka 26 min. lengre tid enn tidlegare. Som kompensasjon skal eit tog frå Oslo til Bergen bruka 6 min kortare tid, men ellers er det svarte natta med lengre rutetider!

Me som i mange år har gledd oss til at den såkalla Ringeriksbana skal byggjast og korta ned reisetida mellom våre to største byar  til vel 4 timar. Me ser no at reisetida på denne ruta raskt går mot 7 timar. Då er me attende til reisetidene frå 60-talet!!

I løvehola vart Ringeriksbana vedteken bygd for 20 år sidan, men ikkje eit spadetak er enno teke. Pengane til prosjektet ligg truleg trygt gøymt under hatten til Sigbjørn. I dette fattiglandet fins ikkje pengar til eit prosjekt som skulle gjera Bergensbana meir konkurransedyktig med flytida mellom Oslo og Bergen. Det skulle vera eit godt miljøtiltak til å føra trafikk frå luft, vegar og til bane.

For å få prosjektet finansiert ventar eg no berre på at løvene byrjar å ropa på bompengar. Me bilistar finansierer allereie både kollektivsatsing, vei – og – bybanebyggjing, så pytt – pytt, me kan vel ta eit tak for NSB også. Det vil dei sikkert meine der inne i løvehola.

Eg vil likevel drista meg til å koma med eit privat finansieringsforslag. Fins det ikkje U-hjelpsmidlar i verda som kan frigjerast til fattige land som vårt, som lever med ein jarnvegsstandard som ligg til dels enno ligg på 60 – talsnivå.
I tillegg kan me no trygt grava ned restane etter månelandinga på Mongstad, den har vel stort sett chrashlanda allereie. La oss avslutta fiaskoen der og nytta resten av dei prossjekterte midlane til Bergensbana.

Utan at nokon tek tak i denne toskeskapen, får fingeren ut, og får i gong forkorting av bane og reisetid er eg redd for at dei på sikt kan leggja ned heile bana, for folk vil finna den heilt uinteressant å nytta eit transporttilbod som tildsmessig ligg på nivå med 60-talet.

Jaja, eg fekk etterkvart kaffien ned og sinnet la seg fort. No er det resignasjonen som rår, men eit tips til NSB vil vera at det enno fins brukandes damplokomotiv som kan gravast fram om ein framleis ynsker å dyrka nostalgien på Bergensbana.

Lukke til!!!

Gubbetur…

Dette var ikke spennende, seier  du. Neivel, men det ble en flott tur i nærmiljøet for oldissen, og her er noen av bildene jeg fikk tatt på turen.
Kan nesten love å presentere en litt “sintere” versjon av gubben i morgen.
Sint på hva. Svaret kommer kanskje etter at jeg har fått sovet på det.
Så til turen i dag.

Vi har et lite, men nyoppusset parkanlegg like i nærheten av et av våre sentre. Som dere ser står minnestatuen etter 22. julitragedien i bakgrunnen her. Vår kommune mistet to av våre unge den dagen.

En enslig måke sitter på brorekkverket og vurderer matsituasjonen.

Hvil din fot når du er sliten…

Disse to har i alle fall funnet roen og hverandre.

“Nisser og dverge” har visst vært på ferde her…

Disse har nok vært på helt andre ferder, men ligger nå og venter på nye oppdrag etter at broer og tuneller har gjort dem arbeidsledige.

Takk for turen i det flotte høstværet.

Dagens bytur…


Vi var tidlig ute så her var ikke så mange på Torgalmenningen ennå, men Sjøfartsmonumentet var, som vanlig godt bemannet. Jeg må imidlertid få sagt det igjen, jeg synes det mangler et skip på toppen av dette monumentet. Enig?

I byparken møtte vi ei halvfull vinflaske. Skal vi tro, etterlatenskap etter en helfull eier fra sist natt.

Designstudentene setter hvert år opp et byggverk på festplassen. Nå har det visst gått sport i å bygge litt høyere hvert år. Vi får håpe at høststormene holder seg unna en ukes tid så bygget får stå i fred.

I dag var det internasjonal markedsdag på Festplassen, og det myldret av forskjellige boder og språk. Her var.:

Franske velduftende såper i alle farger.

Engelsk syltetøy og annet snadder i mange varianter.

Eksotiske godisvarianter som vi greidde å skygge unna, uheldigvis?!

Her var franske, belgiske, italienske og hollandske osteboder, og her forsynte vi oss godt.
Her fikk vi oster som Tine på ingen måte kan konkurrere med rent smaksmessig, men som Senterpartiet nå har fått lagt så mye toll på at de nesten blir utenfor vår økonomiske rekkevidde. Prisen blir antakelig så høy at importørene ikke gidder å ta den inn til landet. Altså blir den utilgjengelig. Er det OK??
Men, la ikke de politiske krumspringene forsure denne fine byturen, og osten vi kjøpte ble behørig smaksbeundret sammen med god kjeks, etterfulgt av en kraftig expresso da vi var kommet hjem.

Flott tur i fint høstvær. God helg.

Fiske(u)lukke…

På min 75-års dag fikk jeg en karrikaturtegning fra mitt barnebarn, Magnus. Det synes jeg absolutt fortjener et lite dikt.

 

Fiskelukke.

Han rodde seg vestom dei ytste skjær,
her skulle storfisken endeleg vera.
I dag var det ypperleg fiskevær,
så spørs det, kor vart det med fiskaræra.

Han egna med nykokte reker frå Rema,
og la på ångelen ei dugeleg tugge.
Kva agnbøtta kosta var aldri tema,
når han var ute etter ei kveitesugge.

Så slepte han snøret med barnsleg von.
Der nede skulle han lura den store.
Dette sku?verta ein vellukka ekspedisjon
om ikkje lenge så låg han nok på bordet.

Fyrst kom det opp ein liten sei,
og så ei tunn lita lange.
Huva hans dreide i ilska på snei;
ville ikkje storfisken la seg fange?

Då med eitt sat snøret hans fast,
Var han botnefast eller var kveita kome?
Han hala og sleit så neglene brast,
men snøret ville ikkje opp ein tomme.

Etter å ha slite og drege ei stund
merka han at snøret kom litt etter.
men no var armar og fingrar sund,
og tårene spratt av gnagsårsmerter.

Langt om lenge såg han der nede,
ein stor kvit skapning kom opp i havet.
Han kjende ei storslegen fiskeglede
og gløymde straks alt slitet og kavet.

Forderveleg slit å få fisken i båten,
eit beist av ei kveite på kroken gjekk.
Han la seg og kvilte nede i skåten
så skreik han av glede for fangsten han fekk.

Kva er det du ligg og skrik etter no!
Kjerringa rista besett i kallen.
Medan kvite nattserken over han sto,
for draumen om storkveita ut or skallen.
31.10,2012.M-m.