hits

Sånn går nu dagan....


Cesar Manrique var en viktig person for Lanzarote, kunstner, arkitekt og samfunnsbygger. Han var en drivende kraft mht utforming av bygningsmiljøene. Han fikk bl a gjennomført at ingen bygninger skal være over 4 etg. Mange av rundkjøringene på Lanzarote er prydet med Manriques, til dels fargerike kunstverk, og her er ett av dem.

Dette fikk ikke Manrique  satt regler for og disse kjerlighetserklæringene finnes i tusentall, på benker, på rekkverk og over alt. Ikke akkurat noen forskjønnelse for strandpromenadene. Jeg lurer vel egentlig på hvor mange som egentlig kunne kommet tilbake og nedmontert sine kjærlighetslås etter at sommerens hetetokter har kjølnet


Strand og sandkunstneren har også vært i aksjon.,


Noen planter greier å blomstre uten at det finnes et eneste blad på greinene. Dette er visst kalt en trillingblomst.


Gubben måtte ha en pust i bakken etter en laaang tur på strandpromenaden. Hjemveien var like laaaaang, kan han forsikre.


Med en god  entrecote om kvelden reddet han dagen.
Deet ble et heller kort innlegg, men problemer med det tekniske utstyret får ta skylden for det.

Ut på tur 2....


Joda, han sto i ankomsthallen og ventet på oss, litt mer eksotisk enn de vi er vant med hjemme. Men, som man ser, er sekken hans ganske slunken. Han står vel og passer på Lanzarotes "ressurs", lavastein.


Tradisjonelt er det grillet sjøtunge som står på menyen første kvelden, og denne var en ev de bedre. En god start på "ferien", med andre ord.

Ut på tur.....

Jaja. Så sitter gubben på Flesland med biletten på fanget.  Hvor går turen.? I alle fall bort fra senhøsten en stakkers stund. Så slipper vi noe av førjulsstrida.

Snipp snapp snute...

...så var mitt Ampera-eventyr ute.

Google

Denne flotte EL-bilen bestilte jeg i sommer. Det skulle være en EL-bil i midtsegmentet med lang rekkevidde (500km). Allerede da bilen ble bestilt var det usikkerhet rundt leveringstidspunktet, men en fikk forståelse av at man snakket ultimo 2018-levering.
Nå har det så trukket ut, og rykter om produksjonsproblemer og ytterligere leveringsforsinkelser har stadig dukket opp i media, mens importøren stort sett har forholdt seg taus.
Helt til i går. Da kom bomben.
Prisen på bilen er satt opp med kr 45.000,- og leveringstidspunkt kan, for mitt vedkommende ennå ikke bekreftes, men ligger antydningsvis i nærheten av 2020.
Hva gjør man da? Jo, man sier opp kontrakten, og det er herved gjort.
Men EL-bilplanen er ikke lagt på hylla. Nå kommer nok gubben til å konsentrere seg om å finne en leveringsdyktig leverandør. Fortsettelse følger.

Dagens trimtur...


Google.

Skoddeburet.

Fyrst vaknar du klokka fem,
og gardina står litt på klem.
Ute er himmelen rein og blå,
ein vakker dag, skal du sjå.

Etter ein ørliten attpålur
gler du deg til dagens trimtur.
Kva ser du utafor glaset då
Jau, ein himmel skoddegrå.

Skulle du ut i skoddeeimen,
ei kvie å forlata heimen.
Motviljug på med turhabitten
utan den store turappetitten.

Litt råsur start på turen,
gubben både lei og sturen.
Men då han kom i gong
gjekk det som ein song.

For brått skein sola opp
og varme kom i kropp.
Det gråe vart til ljos,
og turen vart berre kos.

Moralen er enkel og grei,
ligg skodda,  legg likevel i vei.
Det går oftast betre enn du trur.
La ikkje skodda verta ditt bur.

06.11.2017.M-m.

Google.

Hausttankar...


Google

Mørketid.

No står lauvtrea nakne.
Året stundar mot haust.
Det er på tida å vakne,
og berga alt som er laust.
Haustar det også i sinnet,
kjennes det vindfullt og kaldt?
Slit du med skrantande minne ?
Tek vintertankane deg alt ?

Men mist ikkje motet bror.
Det lysnar snart mot vår.
Sjølv om stormen vert stor
kjem tida att då du sår.
Du sår ikkje berre i hagen.
Finn fram nye tankefrø,
og gle deg stort til dagen
du nygrodde tankar kan strø.

Hausten er ei underleg tid,
frå fargeprakt til uver og mørkre.
Dess lenger ut over året det lir,
kjem sinnet si sjeletørke.
Eit ljosglimt er julestjerna.
Ho lyser opp i mørketida.
Tankemørkret ditt kan ho fjerna,
og mana fram di ljose sida.

16.11.2009.M-m.

Fredsprisens paradokser...

Harry S Truman ? ble overtalt til å bruke bomben i kampen mot Japan. 6. aug 1945: Hiroshima. 9. aug 1945: Nagasaki. Japan kapitulerte. 50 mill mennesker drept i løpet av 2vk.
Google.

Nobelprisens paradokser.

Da Berit Reiss-Andersen, den norske nobelkomiteens leder den 6. oktober trådte gjennom den tunge eikedøren på nobelinstituttet, steg opp på talerstolen, og meddelte at årets nobelpris var tildelt Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen/ICAN,
var vi mange som tenkte at dette var da en fredspristildeling som kunne bli akseptert i så vel inn ? som i utland. Slik har det vel også blitt, ingen store protester, men paradoksene har ikke uteblitt.

For det første, hvor kommer prispengene, ca 8 mill kroner fra? Jo, de kommer fra et fond hvis avkastning finansierer de forskjellige prisene. Det er imidlertid kjent at deler av denne avkastningen kommer fra bedrifter som utvikler både konvensjonelle og atomvåpen.
Hva tenker mon mottakerne av prisen når dette er kjent ? fins der ikke en liten bismak?

Et annet paradoks er den norske regjerings lunkne applaus til tildelingen og spesielt vår utenriksministers reaksjon på den.
Han kunne ikke tiltre FN?s beslutning om å mane til et forbud mot atomvåpen, her må vi som NATO-medlem stå brast og bram med atommaktene. Dermed ble også regjeringens gratulasjon til prisvinnerne heller flau.
Men for noen år siden hadde utenriksministeren en annen hatt på, nemlig Røde Kors hatten. Da hadde pipen en annen låt. Nå måtte atomvåpnene bannlyses og fjernes.
Når nå ministeren tiltrer som sjef for det europeiske økonomiske forum blir det en ny hatt, og jeg er spent på hvilke kaniner som skal se dagens lys da.
Vel,  Børge Brende er nok en meget dyktig mann, men det må være et problem med disse hatteskiftene ? I alle fall føler jeg at det blir et troverdighetsproblem for meg vis a vis myndighetspersoner og hatteskifter. Hva mener de egentlig? Det kunne det vært interessant å vite.

Lykke til med en fortjent fredspris i alle fall?

Oktoberhymne 2017.


Google

Oktoberhymne 2017.

Så har Nobelkomiteen tala,
det vart pris til atomnedrusting i år.
Det fekk regjeringa til å bala
dei som saman med atommaktene står.
Dette var skammeleg Erna.
Vil du verkejeleg atombomba verna?

Vanskeleg å skjøna Brende sin vei
Vil han eller vil han ikkje atomvåpen ha?
I Raude Krossen seier han nei;
men ministeren Brende seier ja
Ikkje greitt med mange hattar på
å velja, på kva fot ein skal stå.

På Vestlandet var Jonas på friarfot,
men fekk seg eit spark på leggen.
Han fekk ikkje fisk i si snurpenot,
han møtte visst velgjarveggen.
No har han så sagt, takk for sist
Ingen toppverv vart oss tilvist.

No vil Trumpen IQ-testa seg
men kunne han ikkje gjort det før?
På høg tid at han tar dette steg,
kunne spard oss for mykje tøv og rør.
Han kjempar mot sin utanriksminister
Eg skjøner ikkje at han seg drister.

Ho Siv sto fram i Pocahontasdrakt
etterfylgt av mediahylekoret
og landsomfattande Instagramforakt
som tevla om det mest kritiske ordet.
Har me gått frå forstand og vett?
Vart dette større enn vårt statsbudsjett?

Brækhus har no boksa att,
ho møtte ei svenske i ringen.
Fem runder gjekk før svenska datt,
ho tolde ikkje Brækhussvingen.
The First Lady er enno på toppen
i ein sport som er farleg for kroppen.

No trekkjer gubben på åra,
enno ikkje på veggen, i hornet.
Om han stundom må dra seg etter håra
tek han gjerne «verda» på «kornet».
Om skrotten av og til ikkje er med,
gjev ikkje hovudet «pennen» fred.

31.10.2017.M-m.
 

Når milepeler passeres...

...vil mange synes at det er greitt å markere begivenheten. Gubben passerte en slik milepel sist helg og tenkte da å ha en stille feiring sammen med nær familie. Noe ut over det hadde han ikke tenkt seg, men så har han to døtre som er eksperter på sosiale media - og da var vi i gang. Det resulterte i hilsener fra fjern og nær - mange hilsener, og hyggelige hilsener! Jeg vil på denne måten få takke dere alle som, for meg, helt overraskende lyste opp dagen litt ekstra.

Selve familiebegivenheten ble feiret på Bekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll. Det er et flott sted innen kjeden av "De Historiske Hoteller", og maten besørges der av Bocus d'or vinneren Ørjan Johannesen.

Jubilanten foran inngangen

Stilige rom, som man ser.

...og utsikten er, som seg hør og bør, maritim.

Bocus d'or-antrekket var behørig innrammet.

Nærbilde av antrekket.

...og selvsagt verdensmestertrofeet.

Her er så min flotte familie benket til den fem-retters festmiddagen hvor...

Helstekt kalveentrecote var en av rettene, som ellers strakte seg over grillet kamskjell, lettrøkt hyse, grillet kveite med Creme Catalane som avslutning.
Et utsøkt måltid.

...jubilanten kunne ikke dy seg. Han måtte posere med den nye lua si...

Stundom...


Google

Stundom.

Stundom ser eg du er trøytt og lei.
Stundom ser eg at du er glad.
Stundom ser eg tårene dine.
Stundom ser eg at livet er bra.

Stundom sler regnet mot ruta.
Stundom skin sola inn.
Stundom bles stormen mot skuta.
Stundom finn stilla ditt sinn.

Stundom går verda i mot.
Stundom er dagen god og ljos.
Stundom slit du med tankeskrot.
Stundom finns livsgnist og kos.

Stundom vert det meste feil.
Stundom meistrar du nesten alt.
Stundom er motbakken seig og steil.
Stundom lukkast du der du har «balt».

Tilværet har sine underlege former,
men du lyt vera vaken og budd.
Hugs, om det stundom haglar og stormer,
går det oftast betre enn du ville trudd.

19.10.2017.M-m.

 

Det måtte vel skje en gang...


Det er stadig stor oppmerksomhet rundt temaet kredittkortsvindel, men det er stort sett noe som hender andre - ikke meg, tenker vi vel.
Men så - i dag morges - tikket det inn en melding på telefonen min fra mitt kredittkortselskap om at det var trukket en mistenksom transaksjon på kortet mitt, og at jeg måtte ta kontakt med kredittkortselskapet.
Jeg ringte med en gang og fikk informasjon om at det var trukket kr 5.500,- på kortet og betalingen galdt en AIRBNB-regning, som jeg selvsagt ikke kjente til.
Kortet mitt ble sperret, og nytt kort lovet i løpet av en uke.
Så langt, så godt. Nå blir det skriving av reklamasjon etc og samhandling med kredittkortselskapet for å komme skadesløs ut av svindelen, men det stoler jeg på vil ordne seg.
Jeg må si at jeg er positivt overrasket over at Santander oppdaget svindelen før jeg selv gjorde det, det er jo i seg selv en trygghet. Men likevel sitter jeg tilbake med en erkjennelse av hvor lett det kan være for svindlere å raide våre kontoer uten at vi kjenner til det selv. En formastelig tanke.

PS. I det jeg skriver dette innlegget får jeg info fra venner om at de også har vært ute for samme type svindel, med samme beløp utbetalt til AIRBNB.
Her gjelder det å passe på.

Spille kan jeg heller ikke...

Ja, bortsett da fra litt filing på et trekkspill i yngre dager. Jeg drev det vel til "Draumen om Elin" og et par tre andre "stev". Da jeg fant min "Elin" ble det slutt på musikkkarrieren, og godt var det - i alle fall for omverden.
Men, musikk liker jeg, og jeg er stort sett altetende, og når så barnebarnet har gitt seg inn på musikkveien er det kjekt å følge hennes vei i musikkens verden.
Nå har hun vel ikke valgt det enkleste instrumentet å håndtere - i alle fall fysisk, en bass har nok sine utfordringer..

Bassen er nesten større enn jenta, men hun håndterer både det fysiske og det musikalske flott. I tillegg til studiene spiller hun i Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester, og i går var vi på en flott konsert i Grieghallen.

Det var fremføresle av Johan Svendsens Fest-Polonaise og en urframføresle av lokal kunstner.
Hovedverket denne kvelden var, Carmina Burana..., en mektig komposisjon fra 1930-tallet,  fremført av orkesteret, et kor med rundt 150 sangere, et lite barnekor og solister.
En STOR opplevelse i en fullsatt Grieghall.

Her er en oversikt over både orkester og kor.

Men dette var bare slutten på dagen.
Ettersom det var en vakker høstdag i går ble det en fin tur ut til en av turområdene rundt Bergen, ute ved Alvøen.

Her fins stier og grusveier for såvel to - og - firbeinte.

Som man ser byr naturen også på noen godbiter.

...og linselusa stakk seg selvsagt fram igjen.
Vel, kom ikke å si at det ikke skjer så mye i pensjonistlivet - i alle fall ikke for mange av oss.

Morgonstund og fiskelukke...

Me skal ikkje alltid klaga, eller kanskje skal vi det. Kva veit eg, men i går morgon - og i dag, for den saks skuld - såg det slik ut når eg såg ut glaset i solrenninga. Sola dukkar straks opp bak Ulriken og lover ein fin dag. Det regnar ikkje alltid her i Bergen!
Den ekstra sola som er på biletet er nok ein refleks av ei taklampe. Skuld på fotografen.



Så var det tegnekunsten til Magnus då. Her har han karikert morfaren sin på ein smart måte. Kanskje han tykkjer at fiskeskrytet til morfaren lyt visast fram, og denne fisken har vel ikkje kom over ripa til morfaren sin båt. 

 

Dagens gubbis?


Er dagen litt laber for gubben - det hender, spesielt når han leser om, i hvilken retning USA styres av sin storkjeftede og egosentriske leder. Våre allierte  "over there" ser ut til å isolere seg mer og mer. De går jo i strupen på de fleste - både venner og fiender, og møysommelig oppbygde traktater  og allianser blir feid bort som bullshit.
I slike mørke lesestunder finnes det alltid noe som kan løfte stemningen, og da tenker jeg på noen av Googles vitsesider. Her er et par saker som lyser opp gubbens litt vankelmodige morgenstund. Svenskene får ha han unnskyldt.

Ha en Trumpfri dag, hvis mulig...

Jeg kan heller ikke tegne,,,,

,,,men Magnus, mitt barnebarn er en kløpper med blyanten og tegneblokka, og her kommer noen eksempler på tegneferdigheten hans

Denne bolde vikingen er ferdig med en kamp, og han klargjør våpenet sitt til neste batalje.

Dette er vel ikke fleinsopp, men den ser litt giftig ut med det underskjegget.

En skadet plastikkhval? Nei, denne karen ser farligere ut.

Nei, dette er ikke en skisse av morfaren din Magnus.

Ikke dumt dette heller...Har du vært på Ullersmo etter denne modellen?

Fantasidama fra tusen og en natt? Hun har det tydeligvis hett.
Ikke dårlig Magnus!.
 

Jeg kan ikke strikke, men...

en flokk på 574 damer har vært flittige, og de har strikket hele Peer Gynt fordelt på nesten 600 gensere.

BT søndag 15.10.2017.
Disse damene ikledde seg sine strikkekunstverk og marsjerte gjennom byen i går. Jeg er sikker på at gamle Ibsen låg og humret i sin grav over dette kreative påfunnet. Vel blåst damer.
Gubben og frua hadde en liten familiesamling på...

...italiensk inspirert restaurant miidt i bysentrum i en av museumsbygningene:

Noe av porselenskunsten står i montre og utgjør en av veggene i lokalet.

En liten smakebit  på kunsten som er utstilt der.

Tre generasjoner venter på servering, og Hege viser fram nyervervelsen, et flott bunadsbelte til hardangerbunaden.

Og hva inntar man på en italiensk restaurant. Jo det må bli en pizza - etter sigende stekt på italiensk vis, hvordan det da måtte være.
Den smakte i alle fall godt, ikke akkurat som en grandiosa...

Det smaker med en kaffekopp etterpå, men  hva er det Gro undrer seg over når hun ser på faren sin. Er han ute med en spesialreplikk kanskje?

I dag er det godt....

å være pensjonist. Det er forresten godt hver dag, men i dag følte jeg det litt spesielt da jeg tittet ut på veien og såg bilkøen som sto bom stille utenfor huset vårt. Det er køen inn til sentrum, og det er fremdeles over 15 km til bysentrum,

Stakkars folk!!
Årsaken? Jo det er visst reparasjon i en tunell som forårsaker det hele, og tunellen blir visst stengt hele dagen.
Shit happens, men slike hendelser påminner oss om hvor sårbar hverdagen vår er, og hvor lite som skal til før folk og samfunn er i store problemer.
Tenk bare om naturkatastrofer, sabotasje eller andre hendelsel tar ut telefonforbindelsen vår.
Jeg tror at det vil være en svært viktig oppgave for politikerne og ansvarlige myndigheter å sørge for å holde samfunnskritisk infrastruktur igang, og etablere funksjonelle reserveløsninger. Dette vil jeg hevde det tas for lett på i dag.

Bilde fra BT.
Tilbake til dagens trafikkork så fins det en reserveløsning, men kapasiteten her er nok alt for liten.
Så kjære pendlere, dere har min fulle medlidenhet.

Museumstur...

Herdla er et sted som er tilkyttet Askøy med bruforbindelse. et sted kjent fra såvel gammel som ny historie. Det har vært kongsgård, gammelt kommunesenter, men mest kjent er vel stedet nå for sin krigshistorie. Bl a bygde, og driftet tyskerne en av sine største flyplasser i Norge under krigen på Herdla. Det meste av krigsminnene er nå borte, men en god del av kanonstillinger. fjellhuler, brakker og rester av flyhangarer etc står ennå igjen.
Stedet har nettopp fått bygd et nytt museum, og her står vel det mest konkrete objektet fra virksomheten der under krigen, nemlig en Focke Wulf.

Dette flyet tok av fra Herdla, men fikk motortrøbbel og måtte gå ned på sjøen. Flyveren ble reddet (han ble senere skutt ned i Normandie), men flyet sank og ble først tatt opp igjen av sjøen ca 50 år senere. Likevel er det i beundringsverdig god stand og står selvsagt sentralt i museet.

Av halerorsdekorasjonen går det klart fram hvem det tilhørte.
I tillegg til utstillingen kan man, etter avtale få omvisning  på stedet, og på torpedobatteriet som ble nedlagt for endel år siden.

Museet stiller ellers ut billedkunst i form malerier og fotografier, vel verd å ta en titt på - og kanskje kjøpe. Jeg har ingen bilder fra den utstillingen

Derimot danner denne fargerike "matten", som er lagd av gjenvunnet plast fra rydding i naturen, grunnlag for mange artige og praktiske gjenstander som ble utstilt på museet.






Fargerike og artige objekter for vegg, bord og golv.

Man kan avslutte museumsbesøket med vaffel og kaffe og nyte utsikten fra kafeteriane.

Fruen nyter godvær og utsikt ut over stedet hvor den gamle flystripen var anlagt:

Fin utsikt, ikke sant? Et besøk på stedet kan anbefales (uten sponsorstøtte).

Fasadepynt...

 
På byturen i går var me innom Media City, eit topp moderne bygg kor det meste av media i landet er samla, aviser (BT og BA), kringkasting (TV-2 og NRK), programutviklingsfirma, og sist, men ikkje minst, universitetet sine medialiner. Nytt og topp moderne, det var nesten som pensjonisten kunne tenkja seg attende på jobb.
Men denne gongen vart det ein lunch i ei topp moderne kantine med eit stort utval på menyen, frå grillmat til vegetar og pastarettar. Gubben valde seg ein pastarett.
På eit nabohus ute i gata var det "tagga" eller tegna eit fargerikt kunstverk, det lyste verkeleg opp i gaterommet.
Kom ikkje å sei at pensjonistlivet ikkje kan vera fargerikt.

Pass på lommeboka!


Her min dagen då eg bladde litt på nettet hamna eg inn på sida til rorbua, og der var alle humoreskene frå rorbuprogramma. Ein av vitsane, "lommeboka", lo eg godt av og prøvde å leggja den om til rim. Originalen var nok betre, men her kjem rimet.

Lommeboka.

Jenta møtte opp hjå politi
ho var fråstolen lommeboka si.
Mykje pengar hadde ho mist,
men forklåringa var enkel til sist.

Eg hadde mykje pengar i boka
som eg gøymde i inste broka.
Det skulle vera trygt nok der
under så mykje klær.

Så hamna eg på dansefest
og eg dansa visst mest
med ein storflott dansekar.
Etter ei stund det heimover bar.

Så hamna me snart i same seng,
det er gjerne slik det gjeng
når dansefesten tek slutt
og kvelden tykkjes for stutt.

Han jobba seg ned i trusa mi
eg vona lommeboka fekk bli.
men då han for, var boka vekk.
Og so han som var så kjekk!

Lensmannen undrast då,
skjøna ho ikkje at det slik kunne gå.
Å ta med frå dansen ein ukjend mann
då kunne vel det meste gå an.

Nei, han var jo så kul og grei
og eg er då eit ansvarleg kjei.
Men her er det tanken min svikter
eg trudde han hadde ærlege hensikter.
04.10.2017.M-m.

 

Hauststorm...



.
I dag som den fyrste hauststormen vitjar oss her vest, og vindkasta har flytta sameiget sine hagemøbler ut på den haustlege plenen, kjennes det godt for gamlegubben å sitja i godstolen og nyta den varme stova medan han prøver å finna ut kva han skal ri seg ut på i dag.

Helga, som så vidt er over, minna han på at alderdomen hadde nådd han, for då var det feiring av dotteras 50-års dag. Forresten, han reflekterte meir over kor gildt det var å vera med på festen og kor heldig han var som som fekk nyta fellesskapet med slekt og vener, gumlande på velsmakande tapas og eit etterfylgjande kakebord.
Den giktbrotne skrotten tillet ikkje akrobatikk på dansegolvet, og dei nye danseformene var heller ikkje hans heimebane, men festen var fin - 50-åringen også.

Attende til hausten, ei ulukke kjem ikkje åleine, seiest det.
I går då gubben skulle ta heisen ned til garasjen nekta heisen å sleppa han ut. Dama i høgtalaren forkynte at gubben no var i garasjen og kunne gå ut. Det visste han, men kva hjelper det når heisdøra ikkje vil det same som dama i høgtalaren.
Då var det å trykkja på knappane til det endeleg kom ei røyst som undrest på kva som var i vegen. Etter litt godsnakk og prøving og feiling greidde gubben å pressa seg ut dørsprekka med lovnad om at no skulle reparatøren snart vera på plass. Forresten var det visst godt at gubben kom seg ut, elles kunne det kanskje ha vorte overnatting i heisen, for heisen står framleis og kviler seg.

For å oppsummera.
1. Hausten er her, det er berre å sjå ut glaset.
2. Når ungane fyller femti begynner du sjølv å trekkja på åra.
3. Du må ikkje lita på dama i heisen.
4. Livet kan vera bra om hausten også.

Ha ein fin haustdag. Så sant du ikkje bur i Nordnoreg då. Der har dei visst sumar enno.


 

Septembersong..


Google.

Ja, så står dei der framfor løvehola og gliser, både sigrarane og taparane. Nå kan altså krangelen om makt og posisjonar ta til. Me får berre vona at dei folkevalde også tenkjer på folket dei er sett til å tena, og ikkje berre eigne snevre interesser og maktposisjoner...Det som har kome fram til no lover ikkje det beste, korkje på den raude eller den blå sida.
Elles kunne eg ikkje dy meg, måtte ha med meg tyskaren som sette snoppen fast i treningsapparatet. Brannmenn, narkose og vinkleslipar vart medisinen.

Septemberhymne 2017.

Over er krangel, valvake og val,
endeleg kan dei pusta ut.
Dei tømmer sin politiske gral
nokon med glede, andre med sut.
Dei raude lyt kanskje sleikje sine sår
medan dei blå øvst på sigerpallen står.

Men sjølv om sigeren er blå,
vart den kanskje litt for vag.
For dei vil ikkje samla stå,
då Knut er vonbråten, og vil skilja lag.
Nei, ho Erna lyt syna statsmannskunst
om ho skal verta han Knut til gunst.

Men Knut han strir den tunge striden
med eit parti på gravas rand.
Har ikkje Krf fylgd med tiden
sidan ynskjedraumen rann ut i sand.
Det vart inga sentrumsregjeringsmakt
så då tok han på seg opposisjonens drakt.

Kan ein vera statsministerkandidat
når ein er mangemillionær?
Dette klær visst ikkje ein sosialdemokrat,
han bør visst gå i slitne arbeidsklær.
Men Jonas gjorde så godt han kunne,
mindre pengar, og han hadde truleg vunne.

Det vert visst også uro i Jonas sin leir
for Espen og Trond vil ha nye posisjoner.
Dei vil ha Marianne og Anniken ut or sine reir,
lyt kvinner vika for manneambisjoner.?
Jau, Jonas har fått eit delikat problem.
Vil han gjeninnføra eit mannedominert system?

I Tyskland trimmar dei heile kroppen
slik at toppformen kan verta nådd.
Ein gubbe greidde å låsa snoppen
i holet på eit vektløftarlodd!
Vinkelslipar og narkose laut på banen
for å frigjera snoppen til den stolte «hanen».

30.09.2017.M-m.
 

Gratulerer!!!


Gubben vil bare få gratulere med avvikling av den 100 år gamle luksus/årsavgiften på eierskap av bil. Avgiften var midlertidig, og midlertidigheten har vart i 100 år. Nå har politikerne funnet ut at det får være nok så nå avvikler de avgiften - eller - gjør de egentlig det.
Nei, den skal fortsette, i ny innpakning, og navnet skal endres til trafikkavgift. Mon tro om omdøpingen er gjort for å unngå mobbingen om midlertidigheten som ble permanent - i alle fall nesten!
Nei, jeg vil mye heller fest blikket på de to flotte svanene som besøkte det lille vannet utenfor terrassen vår i dag. De er kanskje på vei nordover og har tatt seg en pause her hos oss - avgiftsfritt!


På byturen i dag, førerkortet måtte fornyes, bivånet jeg oppryddingen etter sykkel-VM. Fremdeles står musikkpavilliongen i blomsterflor. Vakkert, ikke sant.
Ha en fin dag.

Kor lenge skal galskapen få rå?


Google

I fjor var det valkamp og val på ny hovding «over there». Eit av hovdingemnene var oveleg storkjefta. Han skulle reversera alle dei viktige reformene forgjengaren hadde innført. I tillegg ville han stengja grensene mot Mexico, kutta banda til NATO, kasta gamle handelsavtalar på skrothaugen, og så skulle «over-there-landet» verta størst att.
Vel, han vart den nye hovdingen og sette straks igong med å innfri lovnadene sine.
Kva hende. Jau, han stonga hovudet i veggen med ein gong.
Fekk ikkje gravlagd Obama-care.
Grensenegjerdene mot Mexico er framleies i det blå,
og NATO er inne i varmen att.
Kva gjer ein storkjefta hentesveisoperatør då?
Jau, han vender kjeften mot utlandet, fyrst mot Nordkorea og krydrar retorikken med millitærøvingar utafor stoveglaset til «babyface» som i lange tider har nappa dei i pelsen «over there».
Denne, på si side let seg ikkje draga etter nasehåra, og han svarar straks med å fyra av rakettar med helsing om at han ser fram til å landa dei i hagen til hovdingen. Så krydrar han det heile med nokre drustelege atomsmell.
No har hovdingen også vendt seg mot eit anna land som han har ei avtale med og forkynt at den avtalen kan dei kasta på bålet, og kva gjer så presteskapet i det landet. Jau dei svarar med åfyra av ein rakett som rekk godt fram til ein av hovdingvenene, og då har me det vel gåande også der.
Men alt dette godtfolk, er alvorlege greier, og eg kjenner meg ikkje sikker på at vetige krefter elles i verda greier å roa ned desse galningane. Diplomati har visst vorte eit framadord i dei krinsane.
Om ikkje verda greier å roa ned potensen til desse krigshissarane kan me frykta eit ragnarokk som verda ikkje har sett før. La oss vona at vetet vinn over galskapen til sist, at diplomatiet får koma på banen, og at verda kan verta spard for slike styrlause hovdingar i framtida.

Google

A-moll konserten.

Jeg må innrømme at jeg ikke frekventerer konsertene til Bergen Filharmoniske Orkester så ofte jeg burde, men da jeg såg at Griegs A-mollkonsert, komponert i København i 1868, sto på programmet i går kveld, måtte jeg stille opp. Den konserten er det nærmeste jeg føler at jeg kommer norsk natur i den musikksjangeren. Fra en mektig åpning tryller Grieg fram fjell, daler og dans. Jo dette måtte jeg få med meg, og solisten Marina Kan Selvik løftet opplevelsen til et høyt nivå.


En fin bonus ble også Sjostakovitsj's symfoni i D-moll.
Sjostakovitsj var et produkt av stalintiden og i kraftig opposisjon til despoten Stalin. Han var ute i kulden i flere år før han begynte å arbeide igjen, og i 1937 ble D-moll symfonien skapt på tre - fire måneder.
Om symfonien uttrykker en protest mot Stalins tyranni eller om den, som makthaverne uttrykte det når suksessen var et faktum, viser at komponisten hadde underkastet seg, strides de lærde. Jeg gjorde meg mine tanker mens symfoniens forskjellige tonenyanser nådde ører og sinn.
Takk for en fin musikkopplevelse...


Jeg skal heller ikke unnlate å nevne åpningsnummeret Troll,en moderne bearbeiding av et av Griegs lyriske stykker, en artig, delvis (a)tonal oppstart på den flotte konsertkvelden.
 

 

På'an igjen...

Har en først gitt seg sykkel-VM i vold er det bare å ta han helt ut. Derfor gikk turen til byen i går. Den offisielle unnskyldningen var en Pushwagner-utstilling vi ville ha med oss. Den var fin - skulle gjerne hatt et eksemplar eller to fra denne kunstneren, han har farger og uttrykksform som fenger meg, men prisen ligger noen hakk over innholdet i min lommebok. 

Etter som været var av det paraplyløse slaget tok vi en tur i havna, og der låg dronninga Statsraad Lemkuhl  flaggsmykket for den store sykkelfesten. 


Gatelangs slet temposyklistene seg fram, over brostein, asfalt,bakketopper  og rundt krappe gatehjørner. Bergenserne hadde funnet sin plass langs løypene og syklistene fikk sine behørige heiarop da de passerte.
Gubben og fruen deltok i heiagjengen en stakket stund for deretter å innta en enkel fiskesuppe før vi vendte nesen hjemover.

Ja, så er det over oss...


Google

..sykkel-VM. Gubben må innrømme at han var litt skeptisk til at man legger et så stort arrangement til en "liten og trang" by, og at man mer eller mindre stenger byen over en uke...
MEN, vårherre var tydeligvis ikke enig med gubben og sendte bredvillig sine stråler, og sin flotte sensommer over regionen vår allerede på åpningsdagen, og den gamle grineknarken lot seg rive med sammen med utallige askøyværinger. For det var på øya vår, Askøy det hele startet , må vite.

Her hadde vi rigget oss til med en vikingleir, og som dere ser har en av de bolde vikingkvinner nettopp stått opp og holder på å forberede seg til dagen.

Gubben fant det tryggest å parkere i nærheten av noen skjold, for senere på dagen viste det seg at det skulle avholdes et slag på vannet i bakgrunnen.

Vikingskipet ligger klar til innsats.

Som man ser er her dårlig med vind i selene, men de bolde vikinger visste selvsagt råd. En liten Mercury ordnet med framdriften og krigen kunne bryte ut.  Da krigen startet fant gubben det sikrest å trekke seg tilbake, men den ble behørig vist på TV senere på dagen.

Så tilbake til sykkelfesten. Her står gubbens residens flaggsmykket klar til å ta i mot syklistene som skal passere like framfor terrassen.

Løypen står klar. Det er like før det braker løs...

Først kommer politiet og klarerer løypene. Og så er de her...

...temposyklistene.

De fyker forbi oss i sitt fargerike utstyr. Sykkel-VM 2017 er i gang. Lykke til!

Valg 2017


Dagens høstbilde.

Valg 2017.
Stortingsvalet er endelig over
og Erna står øvst på pallen.
Jonas fekk ingen velgjargåver,
dårlig stemning i vandrehallen.

I Bergen rota dei det til
Her laut gatene asfalterast.
til sykkel-VM?s løypeprofil.
Stemmeteljing kunne ikkje prioriterast.

Så står dei der, i TV-ruta.
medan nokon sleikjer sine sår
etter at nokon forliste skuta,
smiler andre der dei står.

Jonas stakkar har det ille
draumen hans slokna i natt.
Veljarane var ikkje særleg snille,
til statsministerstolen vert vegen bratt.

Audun og Trygve gliste rått,
dei hadde vore på stemmerov.
Stemmer frå Jonas hadde dei fått
Vart han rana medan han sov?

Dei lova å verta plage og pest
for ho Erna dei neste år.
Nei, ho får heller ingen styringsfest
med dei som ved sida hennar står.

Han Knut er heilt forvirra,
han er heilt nede i spagaten.
Til kva for side skal han stirra,
raudpølse eller blåmugg på maten?

Ho Trine er klar for ministerpost,
no vil ho ha ei hand på rattet.
Men det kan verta fattigmannskost
med luskande Siv i regjeringskrattet.

Det vert nok spanande fire år,
greier ho Erna å styre skuta?
Når fleirfarga pålar i vegen står
lyt ho kanskje ryggen luta?

Eg vil ynskja henne lukke til,
for ho er både dyktig og glatt.
Ho har ein mild og folkeleg stil
men heldt det ei kald vinternatt?

13.09.2017.M-m.

 

Eldretur, Del 2...

Eg får avslutte Ålesundsbesøket med ennå et bilder av en av oterene i Atlanterhavsparken.

Oteren er et flott dyr, men den har en stygg tendens til å stjele fiske fra merdene, og det liker vi ikke..
Vel, turen til Molde gikk ganske kvikt, godt en times kjøring, og så tre kvarter med ferje, og vipps - var vi i Molde sentrum i strålende solskinn.
Vi tok inn på Aleksandra hotell og fikk et fliott rom med utsikt over fjorden.

Utsikten fra terrassen var helt perfekt...

...det var også sensommersola som kunne nytes i fulle drag.

Aktiviteten var stort sett en rusletur i gatene i det flotte været avbrutt av en softispause - Faktisk sommerens første, og antakelig siste softis.
Vi må bare konstatere at Molde er en vakker og oversiktelig by, den dagen med musikalske gateaktiviteter.

Men, uten mat og drikke etc. Valget falt på Amalie, en flott restaurant like i nærheten av hotellet.

Et flott sted, men vi var der så tidlig på kvelden at der var relativt lite gjester.

I dag valgte vi en klippfiskrett med bacon og smakfull rotstappe til. Dette smakte fortreffelig.

Tilbake på hotellterrassen la hurtigruta til rett nedenfor oss. Dette ble det siste bildet fra turen. Dagen etter reiste vi hjem via Åndalsnes, Trollstigen og Jølster.
Det ble en kort, hektisk, men en flott tur for to pensjonister.

Eldretur, del 1

I mange år har vi ønsket oss en tur oppover vestlandskysten, men av en eller annen grunn har det stadig blitt utsatt. Kanskje det er de mange ferjeturene som har vært bremsekloss i hodene våre. For en som har dagpendlet med ferje til og fra jobben i 30 år kom det antakelig til et metningspunkt en gang.
Men la meg med en gang si ferje før og nå er to forskjellige ting. I dag ferjene store,og de går på de fleste veistrekninger med hyppig frekvens, så ventetidene er normalt ikke lange.
Skulle en reise nordover vestlandskysten lokket lukten av nystekt svele gubben til kafeteriaen så snart han kom ombord i ferja. I dag er denne gode lukta borte, men masseproduserte sveler ligger godt innpakket i plast i kafeteriaen. Men når sant skal sies så smakte den moderne svela også godt. Nok om det.
Det første målet vårt var Ålesund, og den første ferja var Ampere fra Oppedal til Lavik. Dette er den første helelektriske freja av noen størrelse i landet, og kanskje i hele verden. Apropos ferje og svele er det sagt at når denne ferja ble satt i drift var det ikke strøm nok til svelesteiking!

Her er vi igang med første ferjeturen.

Vi var ikke den eneste ferja på fjorden.

Tuneller var der også på veien nordover - i hopetall, men breie, opplyste og fine.

Utpå ettermiddagen kom vi fram til Ålesund, en vakker by bygget opp i jugendstil etter den store bybrannen i 1904. Nesten hele den sentrale byen gikk tapt i brannen som lenge ble ansett påsatt, men som egentlig ikke er oppklart.


Et par bilder fra sentral bydel. På øverste bilde kan man se Utsiktspunktet på Aksla. 418 trappetrinn må man bestige for å komme opp på utsiktspunktet, så det ble litt for stritt for gubben å gi seg ut på.

Derimot i matfatet greier han seg godt, og når det står bachalao på menyen er det bare å "go for it". Dette kan ålesunderne - bachalaoen smakte fortreffelig...

...og stedet som sto for delikatessen het ANNO.

Men når vi ikke kom oss opp på Aksla valgte vi å dra ut til Ålesunds maritime attraksjon Atlanterhavsparken. Det vil gubben med en gang si bør være et "must" å besøke når man først er i Ålesund.
Her er bygd et akvarium med plass for fisk, pingviner og sel. Ja, til og med noen otere boltret seg i strandkanten.

Et av våre pelagiske fiskeslag som går i stim.

Et stort basseng hvor kveite, lange , torsk etc, og ikke minst storseien boltrer seg.

Her er en som sikrer at sikten inn i bassengene er på topp!


Så et par bilder fra den mer eksotiske delen av akvariet, utrolig fargerikt.

Skaten og mange andre fiskeslag i et stort åpent basseng. Enkelte av fiskeslagene var såpass nysjerrige at de kom opp til overflaten og kikket på oss.

Så kommer noen bilder fra utsiden av anlegget, helt ned mot sjøen.

Her ute holder et tyvetalls pingviner til, og de har godt med rom å boltre seg i.

Selene, som det var endel av, holdt seg unna kameraet, men her har en av oterene nettop kommet på land..

Flott utsikt ut over sjøen og landsskapet.

Et fyrtårn kompletterer det maritime miljøet i Atlanterhavsparken.
Konklusjon.: En interessant og flott dag i Ålesund.

Les mer i arkivet » November 2017 » Oktober 2017 » September 2017
funderier

funderier

80, Askøy

Jeg skriver av og til litt "poesi". Spør meg først dersom du ønsker å bruke det jeg har skrevet. Mange av bildene som illustrerer diktene er tatt fra Kvasir billedarkiv. Jeg er penjonist og morfar til fire, har en flott kone og trives med livet

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker