Krabbelag..





Etter å ha anskaffet to nye teiner i går måtte de testes. Med berggylte som agn ble det 7 fine krabber, til tross for 4 rømmingshull i hver teine.

 



Den kokte fangsten holder fin kvalitet, så vi gleder oss til kveldens krabbelag.

 

Agurken modnes...

..til tross for den stadige mangel på sol her på våre kanter, men kanskje nedbørsmengdene vi er forsynt med kompenserer for manglende sol..

Google
Denne karen her må ha prøvd å snu seg etter de korte soløyeblikkene vi har hatt. Men stakkars, den slipper nok ikke gjennom EU's kontrollregime, men det er kanskje like godt.
Som det gikk fram av forrige blogginnlegg hadde gubben en saltomortale med stigen i handa. Han kan meddele at hekken hans nå er ferdigklippet, og gubben selv er ferdigbehandla på legevakta. Noen slitte leddbånd i høyrehanda (godt at han er venstrehendt) og brukket ribbein gjorde livet surt en ukes tid, Men når feriegjestene kommer er det bare å stille, men når sant skal sies har det meste gått seg til nå.

Gro fikk prøve fiskestanga, men fisken var ikke i bitemodus den dagen så vi måtte ta til takke med Menys fiskekaker.
Men vi gir oss ikke så lett. Derfor ble det satt ut garn, kanskje mest for å fiske teinemat til krabbeteinene. Berggylte som er foretrukket teinemat fikk vi rikelig av. I tillegg ble det to fine torsk og to lyr.

Resultatet av lyrefangsten ser dere her, ca 40 fiskekaker. Dette er "the real thing", da får Menykakene ha oss unnskyldt, de når ikke disse kakene til "ankelen" en gang.
Vel, nå gjenstår bare å få krabbeteinene i sjøen, men det må vente til nordavinden finner det for godt å legge seg.
I mellomtiden får vi gnage på de agurkene som blir presentert oss i media. Ha en god sommer videre, og send litt sommervarme vestover til oss...

 

 

Hei hvor det går...



Google

Knall og fall.


No sit han i stolen verkande og bleik,
ein gamal, giktbroten kall.
Klipping av hekk var berre ein leik
heilt til det enda med knall og fall.

Fram med hekksaks og stige;
med frua som skeptisk støtte.
No skulle han med gamlehekken krige,
eit piggfylt utyske der han møtte.

Stigen var sikra og støtta av frua,
og alt gjekk heilt etter planen.
Stussa hekk pryda sommarstua,
jobben skulle nytast frå «altanen».

Etter jobben skulle stigen på plass,
og gubben slutta utan ripe i lakken.
Men då var det at alt gjekk rett i dass
då gubben snåva og for rett i bakken.

Gubbe, stige, armar og bein
tok vegar han slett ikkje ville.
Han skjøna i fallet at dagen vart klein,
men vona at skytsenglane var snille.

Handa under stigen, gubben på topp,
der stogga den halslause ferda.
Armar og rygg fekk ein smertefull stopp,
slutten på idyllen i sumarverda.

Doktor vart oppsøkt, men ikkje prest,
og gubben vart målt og granska.
Ribbein med både bråt og brest,
handa innvevd i støttehanska.

Ikkje kan han sitje og lite kan han gå,
men klaga kan han, gamle kroppen.
Pillar er einaste trøysta då,
og kjerringa som ilar til med kaffikoppen.

Trøysta til lekjaren var klokkeklar,
fyrst vesnar det fire - fem dagar.
Så vert du litt om litt arbeidskar,
om fem - seks veker om det seg lagar.

Og gubben sit her og rimar si sorg,
over sjølvpåført verk og skade.
Klagar og ber seg i heim og på torg,
til kjerringa kjem med varm sjokolade.

02.07.2017.M-m.

Junihymne 2017


Google

Juni 2017.


Ein stortingsmann med for liten bil,
var på IKEA og handla stort.
Han stapla opp på bilen med eit smil,
lasta langt over ripa og køyrde bort.
Men borte i svingen sto onkel politi,
og brått var førarkortets tid forbi.

No skal LO-pampen ha etterløn,
dei har lært av sjefane i banken.
Likskap er fagrørslas motto og bøn,
det er slutt å sitja og syga på "skanken".
Nei, er ein sjef må også likskapen rå,
om ein er raud, gul eller blå.

Ho Erna har vore på barnefestival,
godt rusta med vepna politi.
Nei, det var slett ikkje eit karneval;
ho var visst førebudd på terrorstrid.
Om ho lyt forsvarast  med vepna eskorte
er det kanskje best at ho heldt seg borte.

I sumar lyt me visst binda oss fast i stolen,
for denne valkampen kan verta stygg.
Skamlaus retorikk frå talarstolen,
svir verre enn stikka frå sumarleg mygg.
Har Trumpen lagt lista for oss her i landet,
for der er det mykje skit på tungebandet.


Her vest fins mange attraksjonar
for ein opplevingssjuk turist.
Trolltunga har ført til bergingsaksjonar
for mang ein lettskodd og tunnkledd optimist.
Men no er det visst Trollpikken som gjeld,
sjølv om den førre veka gjekk på ein smell.

Etter ein kald og utriveleg vår
bar det til solvarme for gubben og frua.
De veit der sola dagleg over hovudet står,
og varmar alle som hadde mista trua.
Forfrosen nordbu med soltur på blå resept,
men det fins ikkje i helseverkets konsept.


30.06.2017.M-m.

Fallosen som ramla...



Trollpikken.

Her vest fins mange attraksjonar
for ein opplevingssjuk turist.
Trolltunga har ført til bergingsaksjonar,
men dei fleste kom uskadde ned til sist.

Så er Preikestolen populær,
tusentals vil opp på dette «fluget».
Er du fjellgeit bør du ha vore der,
og kikka ned og kjenna magasuget.

Kjerag ligg der om du er tøff og trygg,
og vil utfordra helse og liv.
Hoppa utføre med skjerm på rygg,
adrenalinstinn du utføre deg hiv.

Som ikke alt dette var nok
laut vestlendingen ty til erotikken.
Dei venta at forvitne skulle koma i flokk
for åvundsjuk å beundra Trollpikken.

Men han fekk ikkje lenge stå i fred.
I går var han borte, den fyrrige stav.
Trollpikken hadde ramla ned,
vart dette hans endelege grav?

Nei, Trollpikken skal visst oppatt å stå,
det er innsamling til reisning att.
Viagrakuren duger slett ikkje nå.
Her lyt ein med tyngre verktøy ta fatt.

Skal ein så få opp ein turiststraum
når fallosen atter er på plass.
Eller vert det berre ein våt draum
som vart sabotert i dass.


Triste greier...
 

En regnfull morgen, 10,3 grader.

Kontrasten fra forrige blogginnlegg i 28 grader er påtakelig, for å si det meget forsiktig. Vi står nå i ferd med å slå en 65 år gammel junirekord. Nei det er ingen gamle idrettsprestasjoner som står for fall i disse dager, det er rett og slett en ny nedbørsrekord vi opplever - 24 dager i juni med nedbør hver dag, og juni har ikke slutt ennå! Det har heller ikke nedbøren!
I går måtte vi til og med utsette st. hans feiringen pga regnskyllene...

Som dere ser er byvåpenet plassert på hagemøblene mens Rhododendroen driver og blomstrer av i bakgrunnen. At den i det hele tatt har giddet å blomstre i år kan vel nesten karakteriseres som et under. Men undrenes tid er tydeligvis ikke forbi, for...

...mens jeg skriver dette innlegget og titter ut på terrassen ser jeg skyggen fra solen som har lurt seg fram mellom regntunge skyer, men det er nok bare luremus, for det neste kvarteret kommer det styrtregnet igjen.
"Dei vil alltid klaga og kyta" skreiv salige Ivar Aasen, han hadde vel opplevd ei regnbyge eller to han også. Forresten er det kanskje like greitt å tru på like salige Grannemann som i si tid song "Jeg tror, jeg tror på sommeren".
Vi venter mens gamle regnrekorder slås daglig!
 

En rolig kveld, 28 grader kl 22.00...


Hva gjør man når temperaturen når de store høyder for en litt vinter og vårfrossen "nording". Jo, man setter seg først ned og tenker over dagens gjenvordigheter. Og sannelig min hatt så ringte de fra resepsjonen og fortalte at en nabo hadde levert inn lommeboka jeg fikk frastjålet i forgårs. Joda, det var mi lommebok med kredittkort og taxiregninger, men uten Euroene som låg i den da den forsvant. Vel, noe kom da tilbake, i tillegg til Visa-kortet, nemlig kobberslantene som låg i lommeboka da den forsvant. Tyvene var nok godt fornøyd med papiret.
Ellers må jeg rose Apollos representant her på Alcudia. Hun assisterte med politianmeldelse og skjemautfylling, noe som stort sett foregikk telefonisk. Uten den hjelpen hadde jeg nok vært temmelig "lost.

...men uten mat og drikke, spesielt det siste en tropekveld med 30 grader, duger i alle fall ikke denne gubben. I kveld skulle maten i alle fall være kald, og hva passet da bedre enn en Gazpachosuppe, en kald krydret tomatsuppe, visstnok av portugisisk opprinnelse.

Suppa var kald, kremet, og passe krydret så den gikk ned på høykant.

Så var det desserten, og det måtte selvsagt bli en slags jordbæris med friske jordbær og frem på. Riktig noe for gubben og frua. Spanjolene kan dette med is.

Hjemturen til hotellet g8ikk langs samme strandpromenade hvor lommetjuvene slo til,,,men i dag kunne vi nyte

kunstverkene formet i sanden.
Konklusjon på dagen, mye sol og i overkant mye varme for gubben (air-condition reddet situasjonen), en lun spasertur langs strandpromenaden, og en akkurat passe middag, varmen tatt i betraktning...Dagen ble flott den...

Advarsel...

...om du skal til Alcudia i sommer og om du skal gå en tur på strandpromenaden om kvelden. Her fins utspekulerte lommetyver også her.
Dette er så gubbens historie fra kl 22.00 i går kveld. Gubben og fruen hadde vært på en av stedets bra restauranter og inntatt hhv grillet sjøtunge og entrecote, begge deler smakte fortreffelig.
Vi valgte strandpromenaden på veien tilbake til hotellet , en tur på ca 15 min.

Som dere ser kan det være ganske folksomt her om kvelden.

...store muligheter til å ta stemningsbeilder og det benyttet vi anledningen til. Her ser vi innover mot Alcudia havn og stranda ligger foran oss.

...Gubben ville ta et bilde inn mot et flott hotell, en bygning som hadde en litt spesiell belysning. Som man ser, bildet er helt mislykket, både motiv - og - belysningsmessig. Men, det var her det skjedde. Etter å ha tatt bildet og gubben snudde seg for å gå videre støtte han nesten bokstavelig talt på et par som tilsynelatende også var på bildejakt. En liten stund senere viste det seg at det var en helt annen jakt de hadde vært på. For da gubben skulle ta fram lommeboka (en billig en) var den borte...Det var åpenbart paret som hadde forsynt seg mens gubben var opptatt med fotograferingen - smart...
Etter forespørsel et par steder vi hadde vært tidligere om kvelden med negativt resultat ble konklusjonen at vi hadde beriket paret med noen kroner pluss kredittkortet.
En rask telefon til banken, og kortet var sperret uten skade...Pengene i lommeboka er nok "gone", men det var langt fra hele reisekassa vår. Vi deler nemlig midlene opp og tar stort sett ikke med oss ut mer enn vi planlegger å bryke om kvelden.
La dette være en advarsel om at en ikke kan føle seg trygg for langfingra og smarte lommetyver, heller ikke på det vanligvis så trygge stedet som Alcudiapromenaden.
Altså skal du til ALCUDIA i sommer, hold fast på lommebok og andre lommebårne verdisaker.
DETTE INNLEGGET BØR I ALLE FALL DELES...

I solstikkets tegn...

En tur på stranda i dag der hadde vært sandslottbyggere i nattens løp.

Det er ikke alle bygningsfolkene som er så avansert at de tar betaling for kunstveriket. Dette var et gratiskunstverk, og det bærer kanskje preg av det, eller?
Så over til et helt annet tema nå om dagen, nemlig redningstjeneste og helsevesen.

Tutler man seg for langt ut på "bayen" her er redningsvesenet på pletten med fallskjerm, og pytt - er du løftet på land.
Gubben slipper antakelig slike redningsaksjoner da han forrige dagen hadde et ublidt møte med en dørkarm i leiligheten. Det var armen det gikk ut over, og takket være rik tilgang på blodfortynnende midler i den daglige medisineringen fløt blodet i rikt monn. Her hjalp ikke et lite ferieplaster, men hva gjør man når krisen inntrer?
Jo, et truseinnlegg ble redningen, og det skal sies at gubben vakte en viss humoristisk oppsikt  blant personellet på det lokale apoteket da han presenterte
armen med innpakningen som totalt besto av innlegget i tillegg til en kvart rull dopapir. Blodstrømmen tolmet seg, og det var det vesentlige.

Gubben skal spare leserne for innleggs og sårbilder, men slik fremtoner armen etter at det lokale helsevesenet hadde blitt redningen. Det må sies at her var det ingen ventetider på fastlege., i venterom etc. Man kom til med en gang, og etter ti minutter var såret desinfisert, medisinert og bandasjert.
Så gjenstår bare å erfare hva reiseforsikringen sier om behandlingen. For egen del vil jeg si at den var meget bra, og uhellet har ikke satt stor demper på oppholdet her på Alcudia.

 

En positiv dag i "syden"


Google
Siden jeg i går var så negativ mot to toneangivende personer som i varierende grad opptar vår hverdag, den ene som vår tids store murbygger og den andre med kikkertsikte ned i pengebingen sin, vil jeg i dag vri om til positiv omtale av noe vi alle er opptatt av, nemlig været..
Det startet allerede i går kveld etter at vi lykkeligvis var kommet oss trygt hjem etter dagens middag. Da banket det kraftig på vinduet vårt. Det var Tor som kom, han med hammeren - dere vet. Hadde bannskap stått i forhold til lysingene han kom med ville vel både kirker og moskeer ha falt i staver av bare sjokket.
Vi satt ute på terrassen og lyttet til Tors tordentale inntil det hele ble så intens at vi måtte trekke innendørs.
Natta kom, men Tor hadde mer på hjertet så vi fikk endelig tid til å lese ferdig boka vi har slitt med så lenge.
Etter natta kommer det heldigvis alltid en morgen, og denne minnet mistenkelig om de mange vi opplever hjemme, styrtregn og vind.
I stedet for å sluke en kopp kaffe og ei blingse med brunost som vanlig, ble det i dag tid til speilegg og bacon (mye bacon), croissant med honning, småkake til to dugelige kopper med "kafe con leche". Sikkert en fryd for magen , men en skrekk for kolesteronivået.
Regnet skal vissnok vare hele dagen så vi får heldigvis til til å ta oss litt inn igjen etter den ungdomsuvettige solingen i går.
Jaja, aldri så galt at det ikke er godt for noe.

PS. Jeg glemte nesten å nevne det, men i dag er strandmadrassene helt gratis.

Om parisavtale og sånn...


Siste uken har media vært fylt av skjebnen til parisavtalen etter det trumpske mageplasket ved å si nei til den.

BT har publisert noen uttalelser fra noen av aktørene som tydeligvis mener at de har sett miljølyset.



Trump skal ha sagt.:
"Som en som bryr seg dypt om miljøet, slik jeg gjør, kan jeg ikke støtte en avtale som straffer USA".
Jeg seier.: La ham grave seg ned i "kølet" sitt og gjør "USA great again" uten Trump.

Så skal Spetalen ha uttalt.: "Parisavtalen om klimaet er ikke laget av forretningsmenn, den er laget av drømmere".
Jeg seier.: La oss for guds skyld håpe at det er mer visjonære krefter som står bak avtalen enn bare økonomiske muskler.

Eksperimentet.

Første forsøk på ny PC.

Vi kom til Alcudia i

dag på en 14_dagers pensjonistferie.

Sol og 28 grader møtte oss, så nå bli det News in shorts.


Gazpacho til forrett gjorde susen.


Gubben synes visst at suppa smaker.


Lammekoteletter var av den meget veltilberedte sorten,og en Cortado til avslutning bidro til terningkast 6!

E4

 

Eg lyt nok plaga dykk...

...med eit maihymne denne månaden også. Politikarane lurer seg, stort sett, under radaren og pennen min i mai, men eg tenkjer at dei kjem sterkare att no når valkampen stundar til. Trumpen fortset sin presidentakrobatikk som stort sett går ut på breial framferd og sparking av medarbeidarar, og verda undrar stadig på om han kan rota det endå meir til når han no gjer "America great again". Store ord og fleskefeitt (i alle høve for meiningsfellene hans) er det nok av frå den kanten. Me sit utafor og lydar til galskapen, og kan ikkje stort anna gjera.

Google

Mai 2017.

Ein kval med magen full av plast
laut avlivast i sjøen her vest.
Resultat av vårt liv i bruk og kast
gjer hav og hamn til søppelpest.
Men no har dugnadsånda sigra
frå nord til sør, og vest til Vigra.

Men, kor lenge levde miljøtanken?
Jau, 17. mai tok den slutt.
Då tømde me heile heliumtanken.
i plastballongar for å gje dagen futt.
Så slepte me ut tusenar av ballongar
frå gater, parker og pynta balkongar.

Så er ho Erna ute og køyra,
ho kalla søppel for søppel i TV-ruta.
Slikt ville fiffen slett ikkje høyra,
ikkje av skipparen på regjeringsskuta.
Nei, søppel skal kallas avfall eller boss,
I alle fall i stova  hjå «fisefine oss».

"Å herregud så smart æ e",
tenkte Reitan då han laga sin app.
For Rema vert det heile lukka det,
når dei sine dårlege leverandører slepp.
Men me ville ha Lerum syltetøy og Hansa øl;
så no dropper me Rema og bryggjer sjølv.

Så er det landsmøtefest i MDG,
og der lanserer dei vårt nye land.
All olje skal snart få liggja i fred,
og 30 timars veke til alle mann.
Tax-freeoverskotet skal gå til trikk og buss,
men mindre flytrafikk kan vel ikkje gje pluss..

Og Trump har vore på europavistt.
Her har han markert som ein vårgra katt.
NATO og parisavtale er berre noko skit,
for no skal Amerika verta mektig att.
I Russland sit vel han Putin og gliser
over Trump og Europas politiske maliser.

31.05.2017.M-m.

Google

 

Noen hendelser...

...i en pensjonists hverdag.
Etter en fantastisk tur sammen med medelever fra tidligere Øystese Statsrealskole til Ytre Solund med stopp på Ytterøya, Nautøya mfl i forrige uke var det i går dags for en ny tur, denne gangen i litt mer "innlandsorienterte" omgivelser.
Denne gangen gikk turen i regi av pensjonistklubben til fruens tidligere arbeidplass, Sparebanken Vest, og gubben fikk bli med på den turen.
Her kommer en liten billedreportasje fra noen høydepunkter...

Første stopp var Tønnegården ute ved Eikelandsosen. Her besøkte vi en av de gamle tønnefabrikkene som fremdels har overlevd plasttønnerevolusjonen. Bedriften hadde flere bein å stå på idet men også bl a arrangerte forskjellige sammenkomster for familie, bedrifter etc.
Vi fikk en grei omvisning og demonstrasjon på det gamle bøkkeryrket.

Her er bøkkeren i gang med produksjon av en tønne. Det er fremdeles bedrifter som benytter tretønner til oppbevaring av råstoff og produkter. Et eksempel er at svenskene bruker tønner i produksjonen av kaviar i det de lagrer råstoffet i tretønne. Gubben er overbevist om at tretønnene gir gunstig smak til sluttproduktet.

Så noen eksempler på gamle arbeidsredskaper i tønne produksjonen samt eksempler på dagens produkter.

Her er noen ytterligere eksempler på hva man kan få tak i fra denne bedriften.
I tillegg til bøkkervirksomheten arrangerer stedet også små og større evenementer, alt fra familiesammenkomster til bedriftsbesøk.

Så bar turen innom en lokal sparebank hvor gubben fordypet seg litt i gamle sparebørser. Det har vel gått samme veien med disse som med nye av bøkkervirksomheten. Hvem sparer på sparebørse i dag?
Uten mat og drikke...

...Og hva var da mer naturlig enn at vi stoppet i Hålandsdalen hos vår store skiskytterfamilie som har bygd opp et fantastisk kurs, konferanse og samlingssted.

En er ikke i tvil om at det har vært konkurrert på høyt nivå i denne familien.

...og trofefangsten er imponerende!
Her fikk vi servert en flott to-retters lunch. Det var svinefilet og creme brulet på absolutt øverste hylle.

Ikke rart at gubben ble "star-struck" da han ble servert av selveste skiskytterdronninga som var en dyktig vertinne.

Jeg måtte ta med enda et bilde av dette flotte stedet.

Til slutt fikk vi en omvisning i Holdhus gamle kirke, hvor noe er bygd i stav og noe er tømret.
Som man forstår ble det en begivenhetsrik dag, og når vårværet spilte på lag må turen sies å være helt vellykket.

Tømd og kasta..

Fann nokre gamle skriblerier som kanskje kan høva no i denne plastsøppeldebatten. Kanskje eg har utsendt det tidlegare, men ha tolmod med eingamal mann!

Slit og sleng.

Du låg der i vegkanten,
rusta, tom
og kald.

Kunne ikkje brukast lenger.
Tømd for varme
og energi
vart du kasta.

Du gav av din eld,
gav livsnyting,
alltid til teneste
for kroppslege,
og sjelelege behov.

Men no er det slutt.
Du greidde ikkje
å kveika elden lenger.
Du var berre ein
tom sigarettennar.

17.02,2010.M-m.

17. mai i heimen...

I området hvor vi bor våknet vi av 17.mai-salutten til et nydelig forsommervær. Gubben tok livet litt med ro først på dagen, men så begynte ting å skje i omgivelsene.

Barnetoget passerte mens vi sto som kongen og dronninga på terrassen og vinket. Mange feststemte mennesker og bunader i de fleste varianter. Et flott syn i den vakre vårdagen.

Bordet ble dekket til hele familien, og fruens heemmelagde kransekake kom på plass. Gubbens bidrag til kakeproduksjonen begrenset seg til oppmaling av mandler. Menyen ellers var rømmegrøt, spekemat og is til dessert.

Flotte jenter i flotte bunader på terrassen.
Mormor i Vestlandsdrakt, Andrea i Hardangerbunad, og Amanda gledet mormor med å ønske seg Trønderbunad til komfirmasjonen.

Halvard og morfar nyter sin Pavlova og kaffe på terrassen.
Oppsummert ble det er rolig, men hyggelig 17.mai for gammel og ung, og dagen ble som vanlig avsluttet med å bivåne fyrverkeriet ved 23-tiden.

Praha?

Joda, vi var der i fire dager sammen med en gruppe på 20 hyggelige reisefeller og en meget kunnskapsrik og serviceinstilt guide. Været på turen varierte fra vinter, ca 2 grader til sommer 23 grader så de som hadde lagt vinter og stillongs igjen hjemme sleit nok litt de to første dagene. Gubben var nok en av sliterne, men ble ettertrykkelig oppvarma de to siste dagene.
Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om Praha for der har jeg inntrykk av at de fleste har vært. Jeg vil konsentrere dette innlegget om en dagstur vi hadde til en gammel sølvgruveby, Kutna Hora. Denne ligger ca 70 km utenfor Praha og deler av byen er bygd over de gamle gruvene. Det har bl a resultert at deler av et lite torg har sunket litt og er til dels ustabilt. Dette fordi at man ikke har sikker informasjon om hvordan gruvene under byen ser ut pga en brann som har ødelagt info om dem...
MEN, den gamle katedralen står der. 

... og gubben står trygt plassert i forgrunnen.


Nydelige glassmalerier, dette er bilder malt direkte på glasset.

Gruvearbeideren hadde fått sin plass i katedralen iført arbeidsantrekk, verktøy og lampe.

Statuene ved katedralen vitner om en rik tid for kirke og distrikt.

Treretters lunch hørte med på turen. Gubben og guiden smaker på det lokale brygget.

Inngangspartiet til restauranten vitner om hvordan det kan gå om men overskrider måtehold med noen promille.

Dette var desserten. Den glei lett ned!

Gubben stabbet seg god og mett ut etter måltidet...

Jo Nesbø var representert hos den lokale bokhandleren.

Så over til siste besøket i byen. Det var meget spesielt og sikkert helt på siden av det mange av oss tenker når det gjelder verdighet og respekt for de døde. Vi besøkte to kapell, det ene bygget over det andre, og over et gammelt gravsted. Ca 30.000 var begravd der ifm en epidemi på 1300-tallet. Kunne det ha vært svartedauden?. Jeg vet ikke.
Det ene kapellet representerte livet og optimismen. Det var lyst og hadde en lett armosfære.
Det andre kapellet som låg under det første representerte døden og her var det mørkt og dystert. Men det dystreste var at vegger og tak var dekket me gamle knokler og hodeskaller. En følte seg litt henført til bildene fra Pol Pots gravkamre.
Et par bilder som visen noe av det som befant seg i dødens kapell. Jeg skylder å nevne at det var katolske kapell vi besøkte.

Det er vel ikke vanskelig å se hva denne lysekronen er lagd av...

Her vel et slags byvåpen av samme materiale.

Det var godt å komme ut igjen i det fri, reise tilbake til Praha  og riste av seg den dystre opplevelsen...

...og avslutte dagen med en smakfull potetsuppe med brød som suppebolle.

Alvheim...



Bygda mi.

Frå havet ser du inn mot land
og sjøen lugnt seg krusa.
Små viker, øyar og ei og anna strand,
og innafor augnar du husa.

Skarven i flokk på ytste skjær,
breier og turkar sin veng.
Ærfuglen dukkar og held seg nær
si tangbygde brureseng.

I Alvheimssundet terna skrik
og dukkar etter si føde.
Stormåsen slest så fjørene fyk
fiskeslog er hans brøde.

Alvheim har ei vakker hamn,
skjerma frå storm og stråk.
Her ligg båtane stavn ved stavn,
trygge frå uverets åk.

Raudmåla naust dei ligg på rad,
her var det liv og røre.
Kvar morgon fiskaren for avstad,
med garn og fiskesnøre.

Ei tid var her også krambuer to
Det var Snyggen og Svinten.
At begge kunne leva eg aldri forsto
for folk her laut snu på mynten.

Om vinteren var det sildefiske
og fangstane kom til lands.
Jamvel dei gamle vart spreke og friske,
i glede over ein fangst.

Frå sjøen går du Vardebrekka opp,
eit gudshus på høgre hand.
kvardagsslitet fekk her ein stopp
hit kom kvar kvinne og mann.

Oppover garden ligg husa på rad
kransa av karrige hagar.
Her møttes gode naboar glad,
på varme sumardagar.

Alvheimsvatnet ligg vakkert og stilt.
nedunder Stølhøytoppen.
Men i nordavindsriene ryk det vilt
og mergkulda slit i kroppen.

Når stormen sler inn med salt på ruta.
og havmarmen durar stygt.
Då ser kvar mann etter si skuta
at ho vert liggjande trygt.

Garden er vakker på godversdagar,
karrig - men likevel rik.
Om livet er strevsamt, dei sjeldan klagar,
eg trur dei godtek det slik.

Bygda er mi, og her vil eg bu
med stille og fred i sinnet.
Du forma mitt liv, gav von og tru,
og mange herlege minne.

05.06.2009.M-m.


 

 

Aprilhymne 2017...



April 2017.

Vert det for keisamt i løvehola
fer dei ut i verda for å læra.
At det kostar er 26 mill får me tåla,
kostnad for lærdommen deira får me bera.
Eit stormøte med Statoil i Tanzania
er betre enn dagstur til vestlandssida.

Så har han Jonas fått kjeft,
han tenkjer for lite på distrikta våre.
Men her har SP-Trygve verkjeleg teft,
dei fyk fram på ei meinigsmålingsbåre.
Jonas sler attende med det same,
«Distrikta ligg løynt i heile programmet».

Bokstavar er no vorten politikk,
denne gongen gjeld striden ein «K».
Hareiden er sint så han «sprikk»,
medan han Jonas lest ikkje forstå
at K-en er ein heilag bokstav i KRLE,
så Krf vender samarbeidstommelen ned.

Det er ikkje berre Jonas som vert vraka
av Hareiden frå sin landsmøtetalarstol.
Nei, Erna og Siv må også vondord smaka
dei fylgjer nok heller ikkje hans store idol.
Vondord vert spreidd med syrleg galde.
Ynskjer han no under sperregrensa falle?

Ho Erna har no vore på tur til Kina,
dei har visst vorte vener att.
Då fredsprisen gjekk på ei mina,
vart Noreg og Kina hund og katt.
Etter seks år sigra vit og forstand,
og me kan te oss som siviliserte land.

Sykkel-VM er visst svære greier,
heile 200 millionar er den stive prisen.
Her skal stengjast både gater og veier,
i heile 14 dagar ? Fyttigrisen!
Men 200 millionar er mykje penger,
bruk dei heller på eldrestell og sjukesenger.

30.04.2017.M-m.
 

Det skulle ha vorte...


Google

...aprilhymne her i dag, men den digitale verda speler meg eit puss så eg lyt ta den prosaiske teksten, eller kva det no heiter, i eige innlegg.
Den kinesiske muren er med avdi Erna var visst observert der oppe. Etter ein naudsynt "handshake" med den kinesiske presidenten fekk ho visst lov å ta dagens trimtur der oppe.
Elles tykkjer eg synd på politikarane våre som lyt posera i allslags framtoningar no i desse gryande valkamptider...Jonas, til dømes, laut dansa med Madcom på partiet sitt landsmøte hi helga - stakkars mann.
Så har Krf's Knut Arild bekrefta at han ikkje veit om han er venstrehendt eller retthendt. Ap er lite aktuell som samarbeidspartnar no etter at dei klussar med bokstavane i KRLE-faget, og høgresida med Frp er reine pesten
Han styrer vel mot eit samarbeid med ho Trine under sperregrensa, tenkjer eg.
Elles har april månad mest vore plaga av ein forventa vår som aldri kom. Ja, og så er arrangørane av sykkel-VM som skal gå av stabelen i Bergen no i sumar plaga av sponsortørke.
Takka for det, seier eg. Dei vil jo stengja store delar av byen både for tilreisande og bebuarar i 14 dagar., og då er det vel ikkje meir å forventa.

På det personlege planet fekk eg ei påminning frå Apollo om at dei venta betaling for ei feriereise eg hadde bestelt tidlegare. Forfallet for betaling av reisa var same dagen påminninga kom. Reisa var lagt inn på forfall og betalinga var gjort, likevel presterte Apollo å truga med å annulera reisa. Ein telefon og ei beklaging frå Apollo si side avklara saka. Men som eg melde til selskapet.: Takk for meg Apollo, slik kundebehandling finn eg meg ikkje i!

Den kom...

...Våren. Til alle tvilere, den er på vei.

Foto.: Fruen.
Her er det meste på plass. Solen, varmen, grillen, Heineken og gubben. Det kan ikke bli stort bedre  da, i alle fall for denne gamle gubben.
Ha en fin vårdag.
 

Nå får den jaggu komme...

...våren...
Vi har venta - en hel vinter på litt snø og kulde - i alle fall noen av oss, men ingen snø på disse kanter denne vinteren. Nå i april har vi så venta igjen - denne gangen på våren, men da kom snøen!
Noen av oss investerte tusener på hagemøbler og bekvemmeligheter før påske, i klippefast tro på at den sene påsken ville gi oss noen solrike ettermiddager på terrassen. Men nei, værgudene lurte oss der.
Vel, gubben har vært gjennom hele anskaffelsesritualet og påfølgende monteringsjobb, og møblene står helt klar til å ønske vår og varme velkommen.

I dag ble så putene plassert i påvente av noen varmegrader og litt sol.
MEN!

Et gløtt på termometeret viser bare 5,5 grader, heldigvis på plussiden, men har man først fått vårmøblene på plass så skal de jammen prøvesittes også!

Altså, på med stillongs, fullt vinterutstyr, og kom deg på plass i sofaen, det er bare toddyen som mangler, men den kommer nok på bordet i ettermiddag. For har man først rigget seg til på terrassen, så skal den også prøvekjøres, værpyser er vi jo ikke, eller ?.
NB. Værmeldingene spår sol i ettermiddag så vi får vente og se. Fortsettelse følger... 

Spleiselaget...

Eit underleg, men kjent uttrykk som er brukt og misbrukt både i politikk og organisasjonsliv...Det skal få oss til å opna lommebøkene for saker eller tiltak me sikkert kan einast om.
Dei seinare år har me fått ein ny måte å krevja inn skatt på sidan politikarane ikkje vågar å ta inn nok skatt over skattesetelen til å løyse alle samfunnsoppgåvene. For å få bygd ut vegar, bruer, baner etc har dei no innførd ein ny og meir direkte skattleggjing, og denne skatten er kalla bompengar. Meininga med desse er at inntektene skal gå direkte til konkrete vegprosjekt, og dei vert ofte kalt for eit spleiselag.
Opp i alt dette skal me køyra mindre bil. Det er ikkje lett å få til. Difor vil staten no at me kvittar oss med dei mest forureinande bilane (fossilbilane) og går over til bilar med batteridrift. Som eit tiltak for å få dette til har staten sagt at El-bilane bl a skal fritakast for bompengeskatten.
Det er greitt nok så lenge fritaksformålet er å minska forureining. Men der bompengeskatten er innførd for å byggja og vedlikahalda vegar kan ein ikkje kalla bomavgiftene eit spleiselag, då det berre er fossilbilane som bidreg til oppgradering av vegnettet.
Her på Askøy har me nett eit slikt prosjekt som tek sikte på å auka vegstandarden med hjelp frå bompengeinnkrevjing. Resultatet har vorte at over 30% av bilparken er no EL-bilar, og denne andelen aukar dag for dag. Dette fører til at bominntektene går ned, og vert kompensert med høgare avgifter på fossilbilane. Litt av eit speiselag vil eg seie! Til oppgradering av vegnettet må sjølvsagt også EL-bilane vera med på spleiselaget.
Eg prøvde å sende eit innlegg om dette på rim inn til lokalavisa, men dei likte det visst ikkje. 
Om bloggen "likar" det veit eg ikkje, men her vert det i alle høve publisert.
Om nokon på Askøy eller andre stader er einig i synspunktet kan dei gjerne dela det med andre.

Altså...:::



Bom-bom.

Det er mest ikkje til å tru.
Fyrst finansierte me vår eiga bru.
Brua er betalt og me køyrer fri og frank,
og lommeboka fekk ein bompengeskavank.

No treng askøyfolket altså nye vegar,
men statskassa sparar og «knegar».
Kva vert finansieringsløysinga då.
Jau, ein ny dose bompengar, må de forstå.

Trur de at skatten skal krevjast frå kvar bil.
Nei, den gjeld berre dei som køyrer «fossil».
Kven kan fritt passera kvar bompengebu.
Jau, EL-bilen har vorte vår heilage ku.

Dei fossilslukande, giftspyande skal få svi.
medan EL-bilane for all del går fri.
Men gode og trygge vegar vil dei ha,
berre dei slepp å betale er det bra.

Kor dumme kan me fossilsvina vera
som heile vegkostnaden lyt bera.
Nei, EL-bildrift må vera planen
og vips, høyrer du til den rette klanen.

Men du kan ha eit fossilsvin på si?
og du auker køyrelengda di.
Så slepp du også rekkeviddeskrekk,
redsla for ufriviljug batterisprekk.

Så no resignerer eg, ingen tvil.
Det vert ein bompengefri elektrisk bil.
Fossilsvina får betala for vegane her
medan eg slepp unna med min «ampere».

29.03.2017.M-m..
 

Frå ukultur til kultur...

Bloggen min er som denne våren. Emner og stemningar skifter like fort som vårværet utafor stoveglaset.
Medan eg i går balanserte litt på utsida av kanten får eg skunda meg å skriva at dagen slutta mykje meir seriøst enn den starta. 

Foto.: Gro

Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester hadde konsert i en nesten fullsatt Grieghall, kor det musikalske temaet var "norske fjorder og franske bølger". Det vart ein flott kveld kor unge musikarar gav oss "bakoversveis" med den vakre framføringa.
Musikkstykka handla om sjø og vatn frå Arne Nordheims "Floating" via fjordane til Geirr Tveitt og Claude Debussy "Mer" til "Bolero" av Maurisse Ravel.
Gubben, som stort sett nøyer seg med to - tre klassiske konsertar i året skal heller ikke agera musikkanmeldar no. Men, Arne Norheim sitt atonale verk "Floating" gav verkjeleg kjensla for variasjonene i sjønaturen - kort veg frå storm til stille.
Avslutninga "Bolero" var mektig og flott. I det heile ein kveld rik på musikkoppleving og sosialt samvær med familie og vener. Kvelden vart avslutta med eit glas vin i Grieghallens foaje kor nokre av orkesterets musikantar gav oss ein liten musikalsk dessert.

Foto.: Gro
Amanda, vårt barnebarn trakterer smilende en av kontrabassene i orkesteret. Flink Ungdom...

Gløymd ungdomstid...


Google

Handhelsing med forviklingar.

To 40-åringar møttest ein gong på fest,
den eine advokat, den andre prest.
Advokaten gav presten si hand,
han var då ein sosial og høfleg mann.

Han presenterte seg medan han spør,
«Har me ikkje handhelsa ein gong før?»
Nei, presten kunne ikkje hugsa det,
og bad advokaten vera meir konkret.

«I ungdomstida, ein kveld på ein bar
møtte eg ein gild og feststemd kar.
Vil du vita korleis kvelden endte ?
Jau, begge vart med heim til same jente.

Etter å ha festa til langt på natt
vart det for seint å ta heimvegen fatt.
Me hamna alle i same tronge seng,
Jenta i midten, på kvar side ein dreng.

Men ungdom og kåtskap fornekta seg ikkje,
Eg laut prøva meg, når det kom til stykkjet.
Så prøvde eg meg varsamt med handa,
og gissa så kvar ho endeleg landa.

Jau, handa mi møtte ei anna hand,
du var der allereide, min gode mann.
Så hendene våre har nok møttest før,
Hugsar du ikkje det, eg berre spør?»

21.04.2017.M-m.

 

Ei sein påskeoppdatering.

Kva årsaka kan vera har eg tenkt litt på. Er det rein giddeløyse, eller det at påskeveret her vest mest framsto som midtvinterver, eller har det kanskje si årsak i at gubben er såpass tilårskomen og skral at vegen til PC-en vart i lengste laget. Ikkje veit eg.

Som de ser vart løysinga å fylla kjipa med ved og fyra opp i ovnen, og ullsokkane laut hjelpa på fotevarmen. Den gamle rokken fekk kvila seg.

Jaja, ikkje for det. Eit og anna solgløttet vart det. Her ordnar Amanda til russeutstyret sitt på terrassen medan katten spring og gøymer seg. Gubben sit og hutrar med noko varmande i glaset.
Så over til påskematen. Påskelammet lar me liggja i dag, men desse ingrediensene sette eg ut på "fjesboka" slik at lesarane kunne gissa kva gubben hadde tenkt å røra i hop til middag.

Her var altså utgangspunktet, men kva vart resultatet?

Nei, dette vart nok for lett. Sjølv om det ikkje er typisk påskemat smakte bachalaoen godt, ifølgje gjestene. Men dei var kanskje berre høflege?
Eg har slite litt med å får potetene kokt utan at fisken løyser seg heilt opp i gryta. Eit tips kan vera å halvkoka dei før ein legg alle ingrediensene i gryta, det gjer koketida kortare.

Om pizza er påskemat eller ikkje kan sikkert diskuterast, men Andrea sin produksjon gjekk i alle fall ned på høgkant.

Her sit ein som korkje liker pizza eller bachalao, men i godstolen på terrassen kan han godt like å væra. 
Etter all versytinga i starten av dette innlegget skal eg vedgå at av dei ti påskedagane me hadde ute på "hytta" var det to gode soldagar ute på terrassen, så då må me vel seia oss nøgde.

Navneskilter etc...


Google/Bergens Tidende.

Så skjedde det hyggelige, men som vi nesten ikke trodde ville komme til å skje. Skiltet som vakte så mye forargelse i byen vår ble demontert og togstasjonen får beholde sitt gamle navn, Jernbanestasjonen i Bergen.
En takk til Bane NOR som hørte på "folkerøsten".

Navneskifter, identitet og sånn...


Google,
Har dere registrert dette snåle fenomenet?Nå skal  de aller fleste fimanavn krypteres (gjøres helt uforståelige) og så tillegges et ettall (1) i bakkant. Det kan nevnes, Fjord1,  Apotek1 , etc. Sparebank1 er jo på sett og vis et unntak, for her skjønner vi at navnet har med bank å gjøre, men hva ett-tallet skal si oss må noen være vennlig å forklare oss.

Google
Mens vi er i gaten for navneendringer kan jeg foreslå et annet navneskifte som fremkaller en viss form for logikk. Her i Bergen har vi et yndet turistmål som heter/kalles Fløyen. Her bør rette myndighet gripe gud i foten og døpe stedet om til Fløy1.

Google
En annen bane til besvær her i byen er Bane NOR (hva nå enn det måtte være).  Den har nå tillatt seg det overgrepet å døpe Jernbanestasjonen i Bergen om til Bergen Stasjon og dertil ødelagt fasaden med skrifttegn som slett ikke passer inn på en  hundreårgammel  stilbygning. Nei, togstasjonen i Bergen heter.: Jernbanestasjonen i Bergen, og det skal den i framtiden også hete...Basta!

Google.
Mens vi er inne på navneskifter har vi flere steder i byen som kunne trengt en oppshining av navnet, og her peker en av UNESCO's stoltheter, Bryggen seg ut. Det ble før kalt Tyskebryggen, men det måtte en verdenskrig til for å få endret det navnet til Bryggen.
I samsvar med tidens navnetendenser bør nå, etter min mening denne turistfellen døpes om til Brygg1 (men da kan det kanskje forveksles med alkoholreklame).  I  Bane NOR's ånd kunne man kanskje kalle stedet  Bergen Brygge. Jeg tør nesten ikke tenke på hvilken krig som måtte igangsettes for å få gjennomført et slikt navneskifte.
Som man ser er mulighetene for  fantasifulle navneendringer store.  Det er bare å sette et østlandsfirma i gang så blir nok navneuniformeringen gjennomført til bergensernes hoderystende ergrelse, men i fellesskapets byråkratiske  ånd.
Nei, vi vil beholde våre gamle navn på steder og streder, det har med  vår identitet,  vår nærhet  og kjærlighet til byen vår å gjøre.
Mvh
Magnus1 eller Strilamagnus.

Marshymne 2017...


Google. Dei ser ikkje så løgne ut her!

Denne månaden har eg stor sett lete politikarane fått kvile, men løgnasfaktene rundt oss blømer likevel.
Løgnaslaget i Stavanger fekk rettens medhald i at det var greitt at ein frisør på Bryne kunne omtalas som Nazifrisør i revyen deira...Huff!
Ja, og så har ein kome fram til at kvinner veg mindre enn mannen og fylgjeleg bør få ha meir bagasje med på flyet for å vega opp mot husbondens hengjemage. Men hallo, slik har det da vore her i huset i mange år allereide.
No er det visst naudsynt at 12-åringar hyrer seg personleg fotballtrenar om dei skal koma opp i Messi-klassen. Nei, løkkefotballen er nok ikkje godt nok som rekrutteringsgrunnlag lenger.
Elles finn de sikkert ut av det meste ved å lesa rimet mitt nedanfor.

Mars 2017.

No har dei endeleg funne det ut,
at kvinna er lettare enn mannen.
Så har det lenge vore ei kvinnesut,
at det kostar å fylle kofferten til randen.
Konsekvensen om de skal ut og fly.
kvinna lyt få fylla meir i reisekista si.

Ho treng meir av klede og sko
samt ein velfylt sminkepung.
Det vart meir enn gubben forsto.
Ikkje rart at kofferten vert tung.
Kva får du med deg om du er kar?
Jau, tannbørste, sko og eit sokkepar.

Retten forkynner for land og by;
Me har ein Nazifrisør på Bryne.
Ei dame vart stempla i ein revy
utan at Løgnasslaget fekk på trynet.
Har dei gløymt at Nazi er eit belasta ord
som framleis sit djupe og krenkjande spor.

Eigendomsskatt er på moten no.
Sume kommuner skattar alle bygg.
Har du hundehus eller utedo
kan du slettes ikkje kjenna deg trygg.
Eit hundehus vart oppmålt oppe i nord;
to kroner skattekrav kom på eigarens bord!

Bergensbana skal forkortast no
det har me høyrt i minst femti år.
Prosjektstart vart forkynt av Erna & co
men framleis ser det ut til at tida går.
For no forkynner ho Erna glatt og blid.:
Planlegging er viktig og lyt ta meir tid!

Personleg trenar er no visst tingen,
om fotballproff er ambisjonen.
Det held ikkje lenger med ballbingen,
om du skal lukkast i øvste divisjonen.
Pengar må ikkje stoppa poden
på vegen til stjernestatus på kloden.

Det stundar mot val, kampen er i gong,
og SP fyk fram i ledig galopp.
Der syng dei klårt distrikta sin song,
og då lyt dei andre partia sjå opp.
For Noreg er meir enn innafor Ring-tre,
Politikken gjer lurt i å merka seg det.

31.03.2017.M-m.

 

Fra matkultur til musikk...

Det svinger rundt pensjonistene for tiden. Mens vi forrige dagen var på Bakstehuset og prøvde oss på velsmakende fersk gjærbakst gikk turen i dag til Langhaugen Vg skole hvor Amanda går tredje året på musikklinjen. Skolen feiret sitt 30-års jubileum med musikklinje, og mange av de landskjente bergensmusikerne ha vært elever her
I går feiret skolen med komserter hele dagen og vi var selvsagt oppom og lyttet til noe av den flotte sangen og musikken som ble framført  - alt fra Pop/rock til opera og klassisk.
Amanda spiller bassgitar og kontrabass...

...og her håndterer hun bassgitaren iført mormors komfimasjonskjole...Den ble vel passe sjokkert etter denne opptredenen nesten 60 år etter debuten i Bakkekirka i Trondheim.

Her står hun i bakgrunnen (bak flygelet) og trakterer sin kontrabass.
En flott kveld med mange dyktige musikanter!

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
funderier

funderier

79, Askøy

Jeg skriver av og til litt "poesi". Spør meg først dersom du ønsker å bruke det jeg har skrevet. Mange av bildene som illustrerer diktene er tatt fra Kvasir billedarkiv. Jeg er penjonist og morfar til fire, har en flott kone og trives med livet

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits