I dette litt spesielle året ble det litt nødvendig å komme seg bort noen dager, og når sydenferien gikk fløyten ble det ekstra viktig å finne et alternativ.
Hva skulle gamlegubben finne på å invitere frua med på? Jo, en kort tur i regionen ble løsningen. Så var det bare å finne en sprekk i skydekket slik at vi kunne komme oss tørrskodd fra bilen til overnattingsstedet – og det fant vi, i forrige uke..
Geilo ble da valgt som første overnatting, og hotellplass ble behørig bestilt. Kofferten ble pakket , men akk – så ringte telefonen. Det var vårt hotell som meddelte at de var overbooket, men de tilbød et alternativt hotell for overnatting.
Men før vi entret Harangervidda måtte bilen lades for kraftprøven over fjellet. og en hurtiglading i Eidfjord gjorde susen. En slik tre-kvarters pause for beinstrekk og en kopp kaffe passet oss godt – og turen over fjellet ble en behagelig måte å oppleve norske fjell og vidder.
Geilo bød på sol, og fint vær da vi kom fram, så litt av ettermiddagen ble benyttet til en tur i nærområdet.
Et lite apropos for oss med El-bil var at BARDØLA Hotell bød på rimelig lading og neste morgen va ekvipasjen klar for nye 250 km.
Blåturen gikk videre ned til Sogn og Stalheim neste dag i fint sommervær. Men årets sommer hadde ikke klart å ta knekken på snøen i fjellet så overgangen Hol – Aurland bød på snø helt inntil veien. Nede i Flåm savnet man cruisetrafikken, men full campingplass og mange norske ferierende kompenserte antakelig for litt av turistmangelen. Det var i alle fall vanskelig å finne sitteplasser på de lokale kafeene. Vi hørte forresten låten av noen dansker som hadde våget seg nordover til oss. Veien videre gikk via Gudvangen og vikinglandsbyen til Stalheim hotell. Her fikk vi et rom med helt spektakulær utsikt nedover dalen, og bilde over viser utsikten fra hotellet. Ikke rart at Per Sivle som vokste opp i området her ble en dikter, selv om det også hadde sammenheng med hans vanskelige oppvekst.
Hotell og utsikt var det ikke noe å klage på, og
..frokosten holdt absolutt god standard. Nå var forrresten buffeten gjenåpnet etter koronarestriksjonene, og utvalget der var rikholdig. Det går nok ikke fram av gubbens tallerken, men frokosten er heller ikke han hovemåltid.
Etter frokosten grugnet det til på himmelen og vindusviskerne fikk seg en intens “tørn” på veien hjem.
MEN er liten break fra koronahverdagen hadde disse to blåturdagene gitt oss to gamle – og takk for det.
Fortsatt god sommer til mine bloggkontakter.
Koseleg reiseskildring denne spesielle sommaren!
Ser ut som en fin tur..Har vært på Geilo for mange år siden..Godt det blei er rå med overnattinga..ligge i bilen er jo ikke så komfortabelt..hehe.. Kos med hotellfrokost ..og god utsikt er jo alltid et pluss..God sommer videre til deg og dine også 😊
Nei, overnatting i bil hørte ungdommen til, hehe. Nå er gode varme senger i støtet. Det var godt å komme litt bort fra hverdagen etter denne spesielle våren og forsommeren, og når været også var på vår side de tre dagene ble turen en flott opplevelse.
Den inspirerte til en høsttur også, så vi får se…
God sommer i fortsettelsen.
Ja, vi fant ut at det var behov for en “break” denne sommeren. Eller var det kjedelig at det gikk skeis med kullingturen, men forhåpentligvis kan vi gjenoppta turplanene senere. Ha en fortsatt god sommer.
Jeg skulle bare innom for å titte etter julikvadet, og så fant jeg at skribenten og fruen hadde tatt turen i Norges indrefilet av natur. I 1956 var jeg på Stalheim; en uforglemmelig tur, men det var før hotellet brant i 1959. I.C. Dahls flotte maleri «Fra Stalheim» minner oss også om dette flotte landskapet.
Nå har jeg byttet fra tjukk til tynnere genser, men jeg venter på å kunne gå uten.
Takk for reisebeskrivelse, skitt fiske og god sommer!