Flaks – eller???


Dagens selfie, det er ikke reinen altså. Ta på de sterkeste brillene du har så kan du kanskje oppdage tilfeldighetens lykketreff. Jeg ble gjort oppmerksom på selfien av en FB-venn. Kan du finne den?
Dette var den andre flaksepisoden i dag, for fruen gjorde meg oppmerksom på en større politikontroll på veien til kjøpesenteret – i en 40-sone. Så seint går nesten ikke bilen min.

Det strie pensjonistlivet…

Google

Et nytt forsøk på den nye bloggvarianten.

Pensjonistferien.

Pensjonistferie er ikke latmannsliv,
halsende etter guider og fotostativ.
Fulle og glovarme busser,
snart sitter jeg og stusser;
Var dette den store feriedrømmen,
jagende i turiststrømmen?
Inn og ut av store katedraler,
opp og nedover trange daler.
Så en og annen tissepausen,
unngikk således gammelmannsflausen.
Så litt smaking av vin og kaker,
Fra den lokale brygger og baker.
Broderiprodukter og souvenirer.
Sitter på hotellet utmattet og flirer.
Jeg er utslitt og turen er over,
legger meg bent fram ned og sover.
I morgen er det fridag i ferien min,
da skal jeg brune mitt gamle skinn.
Deretter venter nye turer,
nå er det visst ulltilbud som lurer.
Men, hvem tenker på ull i en sådan stund
mens man sliter i varmen med en blund.
Jeg hoppet av lasset og inntok stranda,
på solseng med kalde drinker i handa.
Ja, slik endte ferien min til sist.
Det er slitsomt å være feriepensjonist.
21.04.2013.M-m.

Det skal ikke være enkelt…

google.

Dette blir det første haltende innlegget etter at gubben fikk flyttet bloggen over til nytt format.
Fingertrøbbel er bare forbokstaven, på utfordringen, men nå håper gubben at læringskurven er stigende.
Bildet gubben har tatt ut fra Google beskriver nokså presis hvordan prosessen med overflyttingen har vært, men nå vil jeg si, eller i alle fall håpe som Willoch, at “ny går alt så mye bedre”.
Gubben er spent på om innlegget når ut i den digitale verden…

Gale va’ da verre og før e’ da no, eller ??


Google

Eg veit ikkje om de har høyrt om det, men seinhaustes forliste Sjøforsvaret ein av sine fregattar. Det var i svartestilla ei mørk natt at dei ikkje var klår over kvar dei var, og at ljosa dei styrde mot var ein stor tankbåt, ikkje land slik dei trudde. Og rett på land, orsak tankbåten, bar det. Nokre timar seinare var sjøforsvaret eit krigsfartøy til 5 mrd kroner fattigare, og etter 500 mill i bergingsinnsats ligg fregatten framleis der den stranda.
Nå lurer visst både sjøforsvar, politikarar, kommisjonar og folk flest på kva som hende på fregattbroen den fatale natta, sikkert med god grunn.
Så då er det kome framlegg om å rekonstruere hendinga som førde til forliset. Men då lyt eg spørja. Har sjøforsvaret verkjeleg fleire fregattar å tapa.
Forresten vil eg foreslå at dei legg ein evt rekonstuksjon til dagsljos og svartestille slik at aktørane i det minste veit kvar dei er,kvar dei fer, og kva som møter dei. Me har ikkje råd til å forlisa enno ein fregatt.
Då får me kan hende Trumpen på oss med klagar og trugsmål over at me ikkje fyller våre forpliktelsar i NATO.

Morgenen smiler..

…og det kan saktens gubben også gjøre når morgensolen løfter seg opp bar Ulriken, et av byens syv stolte fjell.

Dagen starter med kaffikoppen, en brødskive og avisa, alt dette er “morgenmust” for gubben.
En sak som fenger i dag er omtalen av stortingsmannen som på truende texasmaner viftet med våpen foran en “relatert” person. Den samme stortingsrepresentanten har allerede en stor svindelsak hengende over seg…
Gubben tenker da, hvordan i alle dager kan det gå til at partiene og velgerne sender slike folk inn i våre høyeste tillitsverv. Riktignok er omkvedet at vår nasjonalforsamling skal representere hele folket, men det får da være måte på.
Dessverre er ikke denne personen den eneste med lange fingre og stort temperament som representerer våre folkevalgte. Det siste året har enkelte representanters fingre vært både her og der, og mange har ramla ned fra pidestallene sine.
Det synes gubben er helt på sin plass, og han har stor sympati for enkelte røster som nå stiller spørsmål om hva det gjør med tilliten til vår høyeste forsamling at det er nærmest umulig å frata representanten stortingsplassen. Det er sikkert flere synspunkt på dette, men å kategorisk si nei til å sette saken på dagsorden synes jeg er meningsløst. Det er for lettvint å si at de er våre valgte tillitsmenn og kan derfor ikke kastes. Men enkelte har på eklatant måte misbrukt tilliten, og har man ikke tillit lenger er det bare en vei, etter min mening.
Vi må tåle en diskusjon om saken, for saker som de vi har vært vitne til sist år er ikke med å fremme tilliten til politkk og politikere. 
Tilbake til morgenkaffien og bildet over innlegget. Selvsagt er ikke himmelen alltid solfylt og blå. Noen skyer kommer ofte, og av og til er det helt overskyet. Men er himmelen beksvart er det best å trekke i hus. 

Dette bildet av Bergen indre havn har min venn Pedro sammenstilt av to bilder jeg presenterte på bloggen for noen dager siden..Godt å ha redigeringsekspertise i bakhånd.
Takk skal du ha Pedro.

Te by’dn ein vinterdag.


Her er to bilder av havna, skulle ha overlappet bedre, men det ble som det ble…

Te bydn.

Alltid kjekt med ein tur te bydn,
ein solfylt vinterdag.
Kjeringjæ vil bruka nokre gryn,
så  då fer dei, ho og gubben i lag.

Snøggbåtreise er fyrste etappe,
gubben oppdressa, hatten på «snai».
Snøggbåtar er alltid kjappe,
etter 15 minuttar ligg båten ved kai.

På kaia med tak i staven og hatten,
no gjeld å få skrotten i gong.
Så lyt ein passa seg for glatten,
elles kan byturen verta ein syrgjesong.

Dei stavrar seg bortetter gata.
Gubben ser långt etter Børskafe.
Brunkaffeen, elska og hata;
Her fekk ølhunden sitja i fred.

I staden vart det kaffi og bolle
på hansabyens Galleri.
Men kva spelar det for rolle
når kjeringjæ berre var blid.

Dagen var kald og turen kort
og gubben vart kald i bolen.
Han ville heim, og det litt fort
og finna gubbegodstolen.

Han vedgår det gjerne,
kjekt å møta andre folk
om gata er glatt og dagen kald,
og skrotten er ein gamal holk.
03,02.2019.M-m.


Amanda prøver å selge en bunad til morfaren sin.

En gladmelding…

Etter å ha registrert store endringer i bloggkonseptet, og at gamlegubben (antakelig en av de eldste bloggerne) ikke var overført til det nye konseptet forberedte han seg på en sorti fra de fleste av sine bloggkontakter. Litt vemodig etter 9 år og godt over 2000 blogginnlegg, og med planer om å fortsette med bloggen videre. 
Etter søknad ble han så vurdert som kapabel til å fortsette, og den hyggelige meldingen kom i dag. Oldingen vil bli overført til det nye konseptet.
Så da bli det kanskje noen funderier og hymner i tiden som kommer, og gubben får fortsette med sin hyggelige hobby, funderier og rimsmedarbeide.


Her sitter han på “kontoret” og funderer sammen med PC-en. Dagsrevyen i bakgrunnen er ofte inspirasjonen hans.

Etter en såpass gledelig melding som at hans blogghobby skal få fortsette burde han vel ha vist fram et stort smil, men her er det konsentrasjon som gjelder. Så får heller gledesutbruddet komme når kameraet er slått av.
Ha en god bloggdag…

Januarhymne 2019…

Eg som trudde at januar ville verta ein lite hendingsrik månad, men der tok gubben skammeleg feil.
Fyrst fekk me eit NM i skiskyting utan nokon av toppane. For lite premiepengar kanskje? Så fekk ein Frp-topp pes for reiserkningane sine. Vidare kan visst statuar krenka folk, og ungar får reglar om kva som kan vera på matpakka. Som om ikkje dette er nok har Erna fornærma trønderane ved, ikkje å finna plass til ein trønder i den nye regjeringa. Ja, og så lyt visst pappvinen slaktast.
Då har eg korkje funne plass til alt styret med å danna ny regjering. Heller ikkje vart det plass til stakkars Sandbergen som no meiner han må på NAV når han har stelt seg slik at etterløna hans kanskje vert avkorta. Dei vel 600.000 kronene han får i etterløn i februar for statsrådplassen rekk ikkje langt, må vite.


Google.

Januarhymne 2019.

Skiskyting er fengjande og stort,
og NM-tittelen var eit gjevt trofe.
Men har sporten no gjort seg bort
for eliten let den tevlinga få fred?
No er det verdskup og pengar som gjeld
og medaljedryss under olympisk eld.

Går idrotten seg no heilt bort,
vert det for mange konkurransar?
Er ikkje NM-gull lenger stort.
Vert det for mange gullkalvdansar?
Me har fått ein ny underhaldningsindustri.
Og tida, sunn lekam i sunn sjel er forbi.

Vil du ta familien med på tur,
sit pengane i løvehola då laust ?
Påske på Geilo eller noko i den dur
reisereglementet er kanskje  litt raust ?
Skal me ikkje unna ein andsam stortingsmann,
at han møter slekta si når han kan ?

Her trur eg mediaulven var på jakt,
for reisene kombinerte jobb og familieliv.
Var pressa berre ute etter å syna makt
då dei var ute med sin kvassaste kniv.
Var det slik at ulveflokken i Akersgata
ville gjera Frp-aren «persona non grata» ?

Å verta krenka er visst lett som så.
Ulvestatua ved Hunderfossen vart fjerna.
Krenker me rikets veganarar då
om elgstatua ved Elverum vert verna?
Som ulven vert også elgen skoten.
Og ulvevener og veganarar tek då til gråten..

Kjære pode,  kva inneheld matpakka di
Det kan vera forbod mot nøtter og fisk.
Nokon i klassa kan ha allergi
og då tek skulen slett ingen risk.
Me skal ikkje spøka med alvorleg allergi,
men kor risikabel er eigentleg matpakka di ?

Dei vil ha slutt på pappvinfylla
me tåler visst ikkje la pappdunken stå.
Men kva med sukker og snopehylla,
er ho eit betre alternativ då?
Greier me ikkje å føra det sunne livet
lyt flaskefylla bli alternativet.

 Så er kroppshår visst på moten att.
Influensarane våre har gjeve sine råd.
No vert det buskut der det før var glatt.
Ein fleinskalla gubbe veit’kje si arme råd.
Gubben som gjekk hårlaus frå navlen og ned,
kan no la   buskaset få veksa i fred.

Trønderane grev fram stridsøksene sine,
krev fleire trønderar rundt kongens bord.
Men hjelpe og trøyste, dei har då Trine
og ho er ei dame med kraftfulle ord.
Ho greier å spissa tydelege  poeng,
så sjølv  Abid Radja vart skremd i seng.
31.01.2019.M-m.
 

Vinter i vest…

Dette er et innlegg for å sjekke om noen fremdeles har tilgang til denne nærmest “tvangsnedlagte” bloggen.

Vi har endelig fått noen dager med noe som ligner vinter. Det varierer mellom snø, slaps og litt kulde og glatte veier innimellom.
Det har stabilisert seg nå, og gubben har benyttet dagen til, bl a, ta en tur i skogen. Da det nå fra kompentent hold har blitt konstantert at en tur på 30 min er bedre enn å forbli sofavarmer hele dagen, og da kan en gjennomføre kortere turer med god samvittighet.  Tidligere måtte en både svette og pese for å ha noe utbytte av utelivet – ja, og så var kortere turer nærmest definert som nytteløse.
Jaja, tidens trenerguruer kommer til nye tanker, og jeg hiver meg på 30-minutters trenden.

Når skogsveiene er så flotte som dette, og stillheten rår, er det godt å komme ut og “tømme” hodet  og nettopp nyte stillheten.

Noen blir gamle og krokete i planteverden også, så der er gubben i godt selskap godt hjulpet av turstaver.

Når man våkner til en slik morgen er det lett å komme seg ut av loppekassa.
I kveld har gubben planer om å høre på et kåseri om en flyulykke ute i Øygarden i 1941 da to kampfly kolliderte og falt ned i et lite vann. Kåseriet skal foregå på museet der ute.
Ha en fin dag…