I dag funderer eg…


Google.

…på korleis det fungerer i samfunnshåvene våre.
Den siste veka har det kome fram at partiet Raudt vil avprivatisera alle skular her i landet, og byrådet i Oslo gjer det same med eldreomsorga, og det siste vil kosta skattebetalarane over 400mill. Kor veldokumentert det er at dei eldre vil få valuta for dei 400 millionane seier “ismane” lite om, men bestemor på anbod var, og er, visst ein styggedom – i alle fall retorisk.
Denne same veka har det så kome fram at på Kvinneklinikken i Bergen rår det til tider nærast kaotiske tilstandar rundt fødselsomsorga. Underbemanning og sjukefråvær fører til utryggleik blant mange av dei fødande, og delar av personellet tyr til tårene når presset vert for stort. Er det slik me vil ha det?
Ein annan institusjon her vest er Sandviken sykehus, og her er det også store manglar ved pasientomsorga. Dette er dokumentert ved ein alvorleg rapport frå Sivilombudsmannen, som bl a seier.:”Dette er en nedverdigende måte å ivareta  mennesker i krise”..
Men dette er då døme på offentlege institusjonar som ikkje gjer jobben sin. Grunnane til at det vert slik er sikkert fleire, men oftast renn løysinga bort i ein politisk krangel om kven som er skuld i vanstyret – dei raude eller dei blå.
Dette er kort og godt  nedverdigande mot dei som har behov for tenestene.
I staden for denne avrettingskampanjen mot dei private støtteinstitusjonane bør ein snarast sjå til å få dei offentlege institusjonane til å fungera.
Det må ikkje gløymast at det var dei private initiativa som i si tid berga regjeringa frå å bryta lovnaden om full barnehagedekning, men dei private barnehagane er vel dei neste som står for nedslakting.

Februarhymne 2019.


Ettersom jeg i siste innlegg omtalte torvtaking som sommerjobb for oss ungene på 1940/50-tallet kan jeg i dette innlegget nevne en annen inntektskilde for oss unge på den tiden. Det var å hente tang og tare, tørke og selge det. Denne aktiviteten finansierte gubbens første sykkel. Bildet viser en fullasta robåt med tørket tang.
MEN,
så over til februar og månedshymnet.
Som dere ser er politikerne viet oppmerksomhet denne måneden, på godt og vondt – mest det siste.
Så er vi i gang med å etablere et nytt fylke her vest, nemlig Vestland fylke. Synd at ikke Rogaland ble med her, men forhåpentligvis kommer de senere.
Jeg har alltid trodd at hensikten med slike sammenslåinger skal være effektivisering og rasjonalisering, men der tok jeg visst feil. For det første fylkespolitikerne i det nye fylket gjorde var å foreslå lønnsøkninger for seg og sine ledere som medfører økning av driftsbudsjettet fra 38 til over 40 mill.
Nå er visst dette forslaget moderert litt i ettertid, men det lover ikke godt for fordeligen av midler framover.
Jaja,Vestland har fått sine egne vers i dette hymnet som forhåpentligvis viser litt av perspektivet.


Februarhymne 2019.

Keshwari  heldt seg ikkje lenge på matta
På pengar har han visst stor apetitt.
Etter underslag vart det svarte natta,
så han truga folk med våpenet sitt.
Har det ikkje vore nok no i løvehola,
Kor mykje kan demokratiet vårt tåla?

I Frp-land gjekk det ei kule heitt.
Fleire tillitsmenn laut gå i skam.
Stortingsmenn har det visst ikkje feitt,
for der turer dei tøyleslaust fram.
Her nytter visst ingen styringsdialog;
det går i fri dressur og ville flog.

Me-too-Trond vil no innatt i varmen,
men Jonas får truleg pes for det.
Knut Arild står rådlaus i dørkarmen
I Krf vert visst ingen borgarfred.
Nokon i venstre vil kasta ho Trine.
Ho slit nok med tillit frå veljarane sine.

Erna og Siv har det tungt om dagen,
slit visst litt regjeringsprosjektet sitt.
Audun og Bjørnar kan slå seg på magen.
På dei har veljarane stor appetitt.
Trygve spring rundt med nasa i sky.
No er han konge i bygd og by.

Årets virus vart gubben sin gjest
og det var slett ingen spøk.
Gjesten heldt sin influensafest
men gubben misliker slike besøk.
Halsen var sår og nasa rann.
Kva er sjukare enn ein influensamann?

Vestland – Velstand.
To fylker skal verta eitt.
Betre tenester og større kraft.
Lønene må  opp, det er greitt,
skal politikken få meir muskelsaft.
Då lyt ein fylkesordførar ha statsrådsløn,
men for pensjonisten er det inga bøn.

Synergi skjøner me oss visst ikkje på.
Så me bør kanskje sitja stilt i båten.
Men det er litt vondt å forstå
at synergien skal fungera på den måten.
At fylkesdrifta vert dyrare enn før
Korleis vert det slik? Eg berre spør.

Ei anstendig løn lyt sjefen ha
Han skal sitja i lønsbastionen.
Men kva nivå er anstendig og bra
Jau det er visst godt over millionen.
Pensjonisten nøyer seg med femteparten,
et sin graut og snurrer på barten.
28.02.2019.M-m.

 

Kjipekjerringa…

Gårsdagen opprant med vårlig temperatur, solskinn og det lille pågangsmotet en gubbe på rekonvalesens kunne fremskaffe. En slik tur gir ikke bare rom for tiltrengt trim, men også visuelle gleder og objekter som innbyr til refleksjon. Da jeg støtte på denne figuren nær et av våre lokale kjøpesenter fikk gubben litt nærkontakt med barndommen, og med en av sommerjobbene fra den tiden.

Her står nemlig en statue av kjipekjerringa utenfor kommunens rådhus. En del av mine lesere har vel knapt sett ei kjipe som var et viktig transportredskap på 1950-tallet og tidligere. I denne kunne man transportere alt fra kolonialvarer til sauemøkk, ikke i sanne kjipa – selvsagt.
Kjipa til denne kjerringa er full av torv som utgjorde en vesentlig del av oppvarmingsbrenselet enkelte steder i landet. Her kommer tidligere tiders sommerjobb inn da spading, tørking og bæring av torv var en jobb for oss ungene.

På dagens tur  kunne gubben registrere at småbåthavna låg stille og delvis forlatt i påvente av vår og oppstart av båtsesongen.

Fra sjøsiden fikk jeg med et bilde av den 850 m lange brua som forbinder øya vår med fastlandet. Da den kom på plass i 1993 medførte det at gubben sparte over en time daglig på reisen til og fra jobben.


Et lite bilde av den arbeidssomme kjipekjerringa tilslutt i dagens innlegg.

Takk for visitten….


Google

 

…eller var det ikke bare en visitt?
Neida, denne gjesten måtte gubben holde ut med i 10 dager. Det sies at en gjest kan sammeliknes med fisk. Fisken begynner å lukte etter tre dager og må innen den tid enten spises eller kastes. En gjest kan vel ikke spises, i alle fall om vi ikke hengir oss til kannibalismen, så den må man kvitte seg med på annet vis.
Det lot seg ikke gjøre med denne ubudne gjesten. Dette viruset var infamt nok til å plage verten over en uke – en uke som bl a førte gubben en tur på legevakta.
Vel, nå ser det ut til at gjesten har forlatt den gamle skrotten uten å ha lagt etter seg andre spor enn at gubben nå står foran en rehabiliteringsprogram som bl a omfatter treningsturer for å bygge opp igjen den giktbrudne skrotten.
Jeg takker med dette på ingen måte den ubudne gjesten, og han er heller ikke på noen måte velkommen tilbake.

Google

Så var den her…


Google.

…årets gubbebegivenhet, influensaen.
Etter å ha blitt impregnert med legevitenskapens universalmiddel mot snørr, tårer og hostekuler om vinteren slo djevelskapen til i helga. Jeg må skynde meg å si at influensaimpregneringen har virket i mange år, så jeg tar årets presang som en påminnelse om at det fremdeles finnes grunner til å ta den årlige vaksinen, selv om den ikke virket dette året.
Som det sies i familien så er det visst ikke mye som er så sykt som en influensasyk gubbe. Det vil jeg selvsagt ikke skrive under på, så jeg prøver å holde en lav lidelsessprofil.
Ellers fikk jeg i dag påmontert sensor for å følge opp at pumpesystemet fungerer, så da skulle jeg være i de aller beste hender.
Innen jeg er helt på banen igjen blir det god tid til å finpusse februarhymnet. Her er nok av stoff. Spesielt når fylkespolitikerene våre tok “synergieffekten” fra fylkessammenslåingen ut i høyere lønninger og administrasjonskostnader. Joda, nytt fylke er på gang!

Valentine…


Google

Valentindagen.

Mot på livet ?
Ikke lett !
Når armene visner og du blir svett.

 En omtenksom kone og god kamerat,
med hjelp og trøst – står alltid parat.
Hun vil alltid gagne andre enn seg selv,
lyser opp en tankemørk kveld.

 Kjærlighet, omtenksomhet og vennskap
er bedre enn et smekkfullt medisinskap.
Hun gir positive og engasjerte dager
og mine negative tanker bort hun jager.

 Hun har gitt langt mer en fortjent,
men selv om det nå er litt sent.:
Ha takk for alle de fine år,
og vit at du stadig mye glede sår.
10.06.2008.M-m.

Vestland – vestland…


Google.

I dag kom det fram at å driva det nye fylket Vestland vert dyrare å driva enn dei to gamle fylkene til saman. Det er vel dette dei vise definerer som synergi, eller kanskje det var omvendt synergi. At det skulle gå den vegen er uskjøneleg for ein gamal gubbe.  Anstendig løn skal alle ha, men har nokon definert anstendigheit i høve til løn? Nei!
Då er det eg vil spørja . Er det ei anstendig løn/pensjon for minstepensjonisten når han får 188.000,- i året medan fylkesordføraren må ha 1.3 mill for å ha ei anstendig løn.
Dette inspirerte til eit lite rim.

Å Vestland, Vestland….

To fylker skal verta eitt.
Betre tenester og større kraft.
Lønene må  opp, det er greitt,
skal politikken få meir muskelsaft
Då lyt ein fylkesordførar ha statsrådsløn,
men for pensjonisten er det inga bøn.

Synergi skjøner me oss visst ikkje på.
Så me bør kanskje sitja stilt i båten.

Men det er litt vondt å forstå
at synergien skal fungera på den måten.
At fylkesdrifta vert dyrare enn før
Korleis vert det slik? Eg berre spør.

Ei anstendig løn lyt sjefen ha
Han skal sitja i lønsbastionen.
Men kva nivå er anstendig og bra
Jau det er visst godt over millionen.
Pensjonisten nøyer seg med femteparten,
et sin graut og snurrer på barten.
13.02.2019.M-m.

 

Flaks – eller???


Dagens selfie, det er ikke reinen altså. Ta på de sterkeste brillene du har så kan du kanskje oppdage tilfeldighetens lykketreff. Jeg ble gjort oppmerksom på selfien av en FB-venn. Kan du finne den?
Dette var den andre flaksepisoden i dag, for fruen gjorde meg oppmerksom på en større politikontroll på veien til kjøpesenteret – i en 40-sone. Så seint går nesten ikke bilen min.

Det strie pensjonistlivet…

Google

Et nytt forsøk på den nye bloggvarianten.

Pensjonistferien.

Pensjonistferie er ikke latmannsliv,
halsende etter guider og fotostativ.
Fulle og glovarme busser,
snart sitter jeg og stusser;
Var dette den store feriedrømmen,
jagende i turiststrømmen?
Inn og ut av store katedraler,
opp og nedover trange daler.
Så en og annen tissepausen,
unngikk således gammelmannsflausen.
Så litt smaking av vin og kaker,
Fra den lokale brygger og baker.
Broderiprodukter og souvenirer.
Sitter på hotellet utmattet og flirer.
Jeg er utslitt og turen er over,
legger meg bent fram ned og sover.
I morgen er det fridag i ferien min,
da skal jeg brune mitt gamle skinn.
Deretter venter nye turer,
nå er det visst ulltilbud som lurer.
Men, hvem tenker på ull i en sådan stund
mens man sliter i varmen med en blund.
Jeg hoppet av lasset og inntok stranda,
på solseng med kalde drinker i handa.
Ja, slik endte ferien min til sist.
Det er slitsomt å være feriepensjonist.
21.04.2013.M-m.

Det skal ikke være enkelt…

google.

Dette blir det første haltende innlegget etter at gubben fikk flyttet bloggen over til nytt format.
Fingertrøbbel er bare forbokstaven, på utfordringen, men nå håper gubben at læringskurven er stigende.
Bildet gubben har tatt ut fra Google beskriver nokså presis hvordan prosessen med overflyttingen har vært, men nå vil jeg si, eller i alle fall håpe som Willoch, at “ny går alt så mye bedre”.
Gubben er spent på om innlegget når ut i den digitale verden…