Jeg lovet i går at dere skal få ta del i prosessen med preparering av hodene. Men først skal vi selvsagt ha ekte (og sterkt) vossabrygg fra gamle drikkekar.
Drikkekaret kalles for ei “Kjengje”.
Det ble oss fortalt at man spurte aldri om prosentstyrken på ølet. Her var det andre målekriteria som galdt. Ølet var først sterkt nok da det ble tre slagsmål på flaska.
Her svis hodet på gamlemåten, over en varm grill. Formålet med sviinga var først og fremst å svi og børste bort ulla/pelsen.
Her er svieprosessen automatisert. Dere kan se hodet inne i gassflammen. Denne maskinen er den eneste i verden som er produsert til formålet. Et hode blir ferdigsvidd på 7 minutter.
Så blir hodene vasket, renset og pakket.
Bare 4 timers koking gjenstår før det kan serveres med någå attåt.
Smalahåvefest er ikke et måltid for matpyser.
Min kones tidligere arbeidsgiver har en aktiv seniorklubb som som årlig arrangerer flere turer til såvel utland som innland.
I går gikk turen til Voss og til Ivar Lønes produksjonsbedrift for smalahåver. 90.000 hoder blir produsert på gården der, i tillegg til at der fins en restaurant eller gildehall hvor vertskapet serverer solide smalahåvemiddager.
En flott turbuss tok 62 smalahåvehungrige pensjonister til Voss til Ivar Løne.
Veien er lett å finne, for stedet er skiltet ved riksveien. Som man ser så beiter råvarebeholdningen i bakkene ovenfor bedriften.
Vi ønskes velkommen av en steinstatue som angir hvorfor vi er på stedet, nemlig, smalahåvet.
Alle får seg en sup heimabrygg til velkomst, også fruen.
Ivar Løne himself er både servitør og kjøgmester. Han orienterte om gamle bruksgjenstander på gården og fylte orienteringen med saftige historier.
Så kom delikatessene på bordet, ikke sant ?
Med poteter, kålrabistappe, akevitt og heimabrygg til ble dette etterhvert et livlig selskap.
Som dere kan se er også bestikket designet spesielt for matretten. Det samme galdt drikkeredskapen.
Til kaffen var det “verdens beste” og konjakk, og alle synest at det hadde vært et godt måltid. Og merk dere, bare tre av 62 valgte bort smalahåvet og tok heller pinnekjøtt.
Selvsagt fikk alle sin diplom ved måltidets slutt.
Overrask din bedre halvdel med et malahåve.
I morgen kommer litt om prosessen fram til middagsbordet.
Solskinn i regnet og i stormen..
Nå som regnet har høljet ned i ukes – for ikke å si månedsvis, hvor det delvis har kommet vannrett ettersom høststormene har stått i kø langs kysten vår, kan det være på sin plass å nevne en positiv hendelse i gråværet.
Jeg hadde nær sagt, på grunn av gråværet bestilte vi for en stund siden en tur til varmere strøk, og vi tok i den anledning fram reisekofferten vår for inspeksjon. Vi hadde nemlig registrert at et av de fire hjulene gikk litt treigt. Det viste seg da at hjulet var utslitt og at hjulfestet hadde løsnet.
Hva gjør vi nå?
Jo vi dro til butikkjeden hvor kofferten var kjøpt og lurte på om skaden lot seg reparere. Det viste seg dessverre at det ikke lot seg gjøre, men ettersom fruen, som har orden i våre sysaker, også hadde oppbevart garantiseddelen for kofferten tok vi den med til butikken.
I stedet for å å legge skylden på flytransportørene, og samtidig på dette grunnlaget fraskrive seg garantiansvar, fikk vi bytte ut kofferten med en ny. Det den nye kofferten kostet mer enn vår “gamle” måtte vi rimeligvis betale.
Reiseeffektkjeden MORRIS skal ha honnør for å løse saken på en smidig og kostnadsfritt for oss. Nå pakker vi straks den nye kofferten og drar mot solen!
Her står nyerværvelsen klar til bruk.
Ferie!?!?!?
I den lokale andedammen, dvs kommunen er det nå satt igang en diskusjon mellom skoleadministrasjonen og de lokale FAU-ene (foreldreutvalgene) om man skal ta ut elevene på ferie utenom de ordinære ferietidsrommene, som i dag dekker vel 12 uker pr år.
Skoleadministrasjonen mener at skolerutene er overordnet foreldre og elevers ønsker og behov. De unntar da godt begrunnede behov for ekstra ferie. Bak det standpunktet ligger at en billigtur til syden ikke er argument godt nok for en ekstra ferie.
FAU-ene på sin side hevder at foreldrene har hovedansvar for ungenes undervisning, og de hevder da at de kan avgjøre om ungene har behov for ferie utenom de ordinære skoleferiene.
Jeg må innrømme at jeg selv unntaksvis har hatt ungene med på en ferie utenom den ordinære ferien, men det var etter samtale med den aktuelle skolen. I ettertid, og etter å ha praktisert som leksehjelper i fem år, innser jeg at ungene har behov for den skoletiden de kan få, og jeg ville ikke ha gjort det samme i dag.
Mitt standpunkt i dag er således at familiene må forholde seg til skolerutens fritidsordninger og ta feriene i ungenes ferier. Helt unntaksvis, og ved spesielle, og godt begrunnede behov, bør skolene kunne innvilge ekstra ferie.
Forskjellige bekvemmelighetshensyn må ikke gis prioritet foran ungenes behov for, og rett til læring.
Bachalao….
Bachalaomiddag.
Kjøp litt utsøkt tørka fisk.
Vatna han så over natta.
Legg han på din kjøkkendisk
og hald han unna katta.
Reinska fisken, ta ut beina,
kutt han opp i mindre deler.
Lite duger han åleina,
ulike er bachalaokjeler.
Du må kutta opp poteter,
nytt så ymse sorter løk.
Tomatmix og spansk pepper,
snart klar for ditt besøk.
Blanda dette i ei gryte.
Ein times koking rett og slett.
Ta det av, så kan de nyte
ein fyrsteklasses middagsrett.
Tilbehør, det vel de sjølv,
men kvitlausbrød er must.
Brus, eller akevitt og øl,
til bachalaomiddagen i høst.
16.10.2011.M-m.
Byvandring…
Her kommer noen få bilder fra min korte byvandring forrige uke.
Et skråblikk på det flotte teateret vårt, Den Nationale Scene. Som man kan se setters Ibsens Gjengangere opp der snart. Da blir det nok et teaterbesøk.
Henrik Ibsen har vært en av de tidligere teatersjefene ved teateret. I dag er det Bjarte Hjelmeland som, etter min mening har gjort en flott jobb både som sjef og som skuespiller.
Denne statuen av Ibsen er ikke helt etter min smak, det ser nesten ut til at hodet står på en tønne – men smak og behag……
Nordahl Grieg har også fått sin statue i teaterlunden. Han har også gitt navnet til byens mest moderne videregående skole. Den har jeg omtalt i et tidligere blogginnlegg.
Vi går videre og kommer til regionen med fisketorg og restauranter. Dette er Zachariasbryggen som er restaurert og fylt med utesteder, ikke fisk!
Skal du en rask tur til Sogn eller til Sunnfjord er dette kjøretøyet.
Dette er ikke den kjente delen av Bryggen, men likevel karakteristiske bygninger fra forrige hundreårsskifte. Hanseatisk museum ligger i det lave bygget til høyre. I billedfronten ser dere en gammel mine fra første verdenskrig hvor man kunne/kan putte penger til etterlatte etter sjømenn fra krigen. Minen tjener vel mest som et monument i dag.
Kjøttbasaren er en kjent bygning i bybildet. Som navnet tilsier har den hatt med slakting og kjøttomsetning å gjøre. I dag fins her forskjellige butikker som omsetter delikatesser, kjøtt, fisk, brødmat etc. Øverst midt på bildet kan man skimte Fløien.
For å minne om julen som nå nærmer seg med stormskritt kan det opplyses om at det fins en permanent julebutikk på Bryggen. Det ser også ut til at de omsetter Oleana-produkter i den butikken. Så – løp og kjøp!
Ha en fin week-end.
Skolefri…
Nå som det er skolefri har vi i dag besøk av to flotte “fjortiser”, Magnus jr og Andrea. En ting de ønsket å gjøre her var å besøke lekeplassen de tilbragte timer for endel år siden.
Første kommentaren var at den var mindre enn den de husket å ha lekt på, men apparatene var intakt og de ble prøvd i tur og orden alle sammen.
Husken var populær, nå som da.
Det samme kan seies om dissen, men jr ville prøve den som enmannsleketøy.
Den “fønka” best som to-manns.
Rutsjebanen var helst ett nr for liten.
Vel , det gikk jo å prøve en gang!
Joda, det er bra å være her.
Det her var jo ordentlig morro!
Hold deg fast Andrea.
Dette ble en riktig nostalgisk lekestund både for Moffen og fjortisene.
Maja, katta vår..
Maja, den flotte skogkatta vår er nå snart 15 år, og hun er vel i kattealder vel så gammel som gubben. Da vi idag skulle gi henne den årlige vaksinen fikk vi dårlige meldinger fra dyrlegen. Tannkjøttbetennelse og mulig spredning til kjeven. I så fall var det full fart mot siste reis.
Vi valgte å ta røntgenbilde av katta for å konstantere riktig diagnose, og den gav et gledelig resultat. Kjeven var intakt, og betennelsen, som var forårsaket av tannstein, kunne lett kureres. Så nå sjangler Maja litt ørsken rundt i stua, lykkelig uvitende om skjebnen som var antydet for henne tidligere i dag.
Ha en fin kveld.
Bilhandel…
Lurer du på ny bil, ja, så er du på kjøret før du veit ordet av det. Her er ei oppskrift på korleis det kan skje.
Bilhandel.
Bilkjøp plar vera ei underleg øving.
Den startar fyrst med gransking og prøving.
Ein glattsleikt seljar i Armanidress
overtyder deg om at hans tilbod er best.
Lakken er blank og lukta er ny,
og bilen kan visast til bygd og by.
Knappar til alle slags tekniske triks.
Har du problem så, ?trykk og fiks?.
Her er lyklar til å ordna starten,
knapp til å halda rette farten.
No kan kjerringa halda stilt,
elektronikken hindrar deg å fara vilt.
Seljaren kliner på store ord,
han vil også imponera mor.
Fargar, form og enkel betjening,
farkosten styrer du godt utan trening.
Så skal doningen sjølvsagt prøvast.
Alt det nye skal også øvast.
Du ved rattet og kjerringa ved sida,
på motorvegar og krøtterstia.
Alt må prøvast, kvar knapp og pedal,
Du køyrer så kjerringa vert mest hovudgal.
Men finn snart ut at du køyrer eit vidunder,
frå null til hundre på få sekunder.
Jau, dette var då noko til vogn,
du køyrer på timen heilt opp til Sogn.
Men så var det dette med prisen då.
Er banken klar til å gje deg eit “gå”.
Du luskar deg til seljaren med “tvekan sinn”.
Skal tru kva du får for gamlebilen din.
Han er nærast verdsett som skrap,
fram til den nye, eit prismessig gap.
Du fer heimatt med gamlebilen
etter å ha turka bort kjøpesmilen,
Skal, skal ikkje, er spørsmålet no.
Ynskjet om nybil nører som glo.
Og gloa nører seg opp til ein eld.
Du tek deg ein drink og besluttar i kveld
å gå for ein verkjeleg dårleg deal.
Du sel ein fullt brukande, for ein ny dyr bil.
11.03.2009.M-m.
Tre bilder..
I dag er det litt tomt for bloggideer i toppetasjen. Imidlertid opplevde vi en dels stormfull helg ute i havgapet. Nå det i tillegg høljet ned det meste av tiden var det ikke lett å få tatt presentable bilder. Likevel, her er tre stk som ble tatt fredag 07.10.11.
Som dere ser, det er ikke håp om behagelig fisketur denne dagen. Likevel, der var et par hummerfiskere ute og såg etter teinene sine, men dem fikk jeg ikke festet til linsen. Ha en god dag.