På en litt grå dag her på øya vår var vi litt i villrede hva vi skulle finne på lørdagskvelden. Så såg vi i BT at det var satt opp ekstraforestillinger på en populær revy i byen, faktisk oppsatt med terningkast fem i alle aviser. Vi heiv oss på krykkene og fikk heldigvis tak i to avbestiltde biletter til revyen “Margot på besøk”.
Det ble en latteropplevelse fra start til slutt og hvor Margot/Ina Breivik var godt assistert av Ørjan Liavåg, bl a kjent som Leiv Per (Hildegun Moltubakk). Hun spilte en eldre dame som stresser og prøver å holde seg unna daghjem og sykehjem. Revyen kan absolutt anbefales for alle som kommer i nærheten av steder hvor den spilles. Her sitter Margot og koser seg med kaffekoppen og studerer dagens aviser. Se det flotte retrointeriøret.
Liver er ikkje alltid lett å leva, og ord er heller ikkje alltid lett å skjøna, i alle høve når der er mange av dei, og dei er samansette på departementalt vis. Google
Ofte vert eg sitjande eller ståande og lura på kva bodbringaren eigentleg meinte med bodskapen. Dagens eksempel tek eg frå vår utmerkte lokalavis BT som trekkjer fram at no føresler vårt mobbeombod at ordet mobbing skal ut av bruk, og at me heller skal bruka ordet krenkjing. Grunngjevinga hennar er enkel og kjem her. “Oppleving av krenkelse er en midlertidig tilstand, som gjennom å forstå opplevelsen lar seg løse med riktige ord, begreper og metoder. Mobbebegrepet er stiigmatiserende og gjør at konflikter ofte vedvarer uten løsning”. Jaja, då har denne åtferda i det minste hatt tre navn i mi tid, erting, mobbing og no krenkjing. Så må ein spørja, har åtferda vorte endra frametter i tida. Nei statistikk og presseomtale tyder ikkje på det. Då er det kanskje lettare å kle åtferda inn i eit nytt ord og vona på at mirakelet skjer og at åtferda vert endra. Eg trur ikkje det. Eg trur vel at ein i tillegg til å prøva førebyggjingsvegen lyt løysa mobbeproblematikken sak for sak, så får mobbarane, orsak krenkjarane, få kjenne på konsekvensen av si åtferd. La dei nye finn-på-orda vika for konkret handling, kjære mobbeombod. Lukke til.
No har dei foke i tottane på kvarandre Davy Watne og Ari Behn, og skjellsorda sit laust i avisspaltene. Google Her startar Ari opp med å karakterisera Davy som ein klovn, og får karakteristikken narr i retur. Personleg vil eg heller høyra på “klovnen” Davy enn på narren Ari. Skal tru kva kongen vår tenkjer. Skal er gissa, trur eg han seier.: “Trist som faen!” Det same seier eg.
Gratulerer med dagen kjære kvinnelige bloggvenner og andre som måtte se dette innlegget. Håper at gubben i det minste har husket dagen, og at buketten har komme t på bordet. Her på Vestlandet er det en fin vinter/tidligvårdag som innbyr til en tur i nabolaget eller i skog og mark. En slik tur vil utgjøre et bra underlag for fastelavensbollen senere i dag. Lykke til alle sammen.
Ikke alle ser ut til å kunne nyte vinterværet på samme måte som oss. Her er en karrikatur fra en FB-kontakt fra bostonområdet. Vi får takke høyere makter for at vi ikke har slike ettervinterforhold!! Ha en fin dag.
Ikke mye å skrive om bortsett fra det flotte vinterværet Vestlandet er velsignet med for tiden. Turværet er altså optimalt, og da er det bare å sko gampen. Ja, så er man da på tur. Hvorhen? Joda, til Alvøen, utenfor Bergen, og til området rundt den gamle nedlagte papirfabrikken. Her ble papiret til våre pengesedler produsert under meget streng kontroll og bevoktning. I dag benyttes bygningene til småbedrifter og av kunstnere. Her er interiør – og – brukskunsktbutikk bl a. Her avholdes av og til utekonserter i sommerhalvåret, bl a har Vamp vært her et par ganger. I nærheten ligger også et ganske unikt bygningsmiljø hvor endel av arbeiderne bodde i nærheten av fabrikken. Her er husene sett fra en litt annen vinkel. Fabrikken sees i bakgrunnen. Det er ikke ofte at disse husene er til salgs, men prisen er ganske høy. Ettersom vi kjente at solen varmet litt fant fruen ut at hun ville ta en pause i solveggen. Gubben var ute på kaia og betraktet sportsfiskere som dro opp flott pale (småsei). Har dessverre ikke bilde av den fangsten. Ha en fin dag.
Tja, noen tror visst det, i alle fall deler av vår kongefamilie som driver og kurser den uvitende almuen om engletroens fortreffelighet. Ja, nå har til og med vår kongelige skald, Ari Behn visst ikledd seg engledrakt og opptrådt på et eller annet show. Bra at han støtter sin kone. Jeg trenger vel ikke si det, men min engletro begrenser seg til søndagsskolens forkynninger en og annen søndag for 60 – 70 år siden. Nå tror jeg vel også at mange finner trøst og trygghet i engletroen og det er helt greitt. Men så over til dagens engletema. Google. Det handler om babyfotografering og publisering gjennom bloggen. Dersom en titter i bloggen og på babybilder der finner en utrolig mange rare babypositurer. Alt er sikkert publisert i beste hensikt og av stolthet og kjærlighet til sin unge. Men, jeg tenker av og til på hvordan jeg selv ville ha reagert dersom jeg som voksen ble konfrontert med enkelte av de babybildene jeg finner på nettet. Det siste utskuddet i denne babymotefotograferingen ser ut til å bestå i at enkelte monterer englevinger på avkommet og publiserer bilder som likner ovenstående. Dette er etter min mening litt grotesk, for mennesker med englevinger assosierer jeg med død og oppstandelse og det kan da ikke være meningen med disse bildene. Nei, vis litt omtanke og forsiktighet med virkemidlene. Det er slett ikke sikkert at verden behøver å gjøres klar over alle våre eksponeringsbehov. Ha en dag din tanke får vinger, ikke dine nærmeste.
FINN.no selvsagt. I forbindelse med tidligere ommøblering ute på landsstedet fikk vi en gammel, men velholdt og vakker skjenk til overs. Som dere ser er ikke dette et møbel som passer inn i dagens moderne hjem. Likevel syntes vi at det ville være synd å skrote skjenken. Kanskje noen der ute med retrointeriør kunne ha interesse av møbelet. I vår bekjentskapskrets var det ingen interesse, men så dukket det opp et forslag om å prøve å selge gjennom FINN.no. Søm tenkt så gjort. Bilde, tekst og en symbolsk pris ble satt inn i annonsen for ca 14 dager siden. Mange var innom annonsen, ca 400, og vi fikk tilslutt tre interessenter, og da lot vi tilbudet gå etter “først til mølla”-prinsippet. Søndag kom så kjøperen og lastet skjenken i bilen, og var tilfreds med handelen. Vi fikk frigjort plass til et klesskap på vårt nye soverom der ute. En vinn-vinn-situasjon med andre ord.
Og eg som trudde at dette skulle vera ein månad utan dei store kalamitetane, men her vart etter kvart nok å fundera over denne månaden også. Sjå berre her.
Januar 2013. Baking og brasing i desember og matfesten fyller heile jula. Vekta flyg over alle render, magefeitt let seg?kje lenger skjula. I januar gjeld lågkaloridietten, då vert det stusseleg på asjetten.
Ansvar er eit underleg ord, udefinerbart vil nokon seia. Særleg på politikkens bord vert det ei samansausa greia. Vanlegvis har ansvar konsekvens, men slik er det ikkje hjå han Jens.
No er sjukehusa under lupa, her er det visst lite på stell. Tillit frå folket tek til å stupa, problemnyhende kvar einaste kveld. Verst er det visst på A-hus og Aker, for her er det mange traurige saker.
Ei flytting skal vera årsak til rotet, folk lyt venta eller liggja på gongen. Politikarane driv med nedroingsknotet, er du kjend med denne Støresongen? Korleis trur de dei løyser problema; Jau, nye utval vert sikkert tema!
Så har me endeleg fått det på bordet, og me tek det til etterretning. «Fellesskap» det magiske valkampordet, du høyrer det mest i kvar setning. Eit raudgrønt mantra vil nokon seie, så no kan dei blågule berre teie!
Blågul politikk er no i vinden, Her peiker alle pilene opp. Snart står vel Erna oppe på «tinden». undrar, er popularitetsbølgja på topp? Berre nokre månader til neste val, og Jens, han lir vel valgets kval.
Så var det godsaka siste veka, all hårklipp til same pris. Likestilte skallar og nett som reka kjønnskifte også på rekas vis ? Er det målet til vår likskapskontrollør? Eg seier det ikkje, eg berre spør.
Eg har mest gløymt den store saka, kyrkja skal tapa vigselsretten. Vonar me får behalda bryllupskaka, brudgomstalen og brurebuketten. Giftarmål vert vel til byråkrati, slik det høver eit moderne demokrati. 29.01.2013.M-m.
…å bo i bynært strøk og kunne få med seg noen kulturopplevelser. Imidlertid har slike en tendens til å klumpe seg sammen for vårt vedkommende, men man får ta tilbudet når det er tilgjengelig. Denne gangen var det en lunchkonsert med tittelen “Grieg og mannen fra Hardangervidden”. Konserten var ved Bergen Filharmoniske Orkester, og var en gjennomgang av et program de skal bruke på en tur til England. Kan vi kalle det en førpremiere? Ettesom det heter en lunchkonsert var det en enkel lunch i Grieghallens foaje rett før konserten. Her kunne man velge mellom flotte rundstykker eller fiskesuppe (vi er da i Bergen) med drikke etter ganens behov til. Først fikk vi fire flotte stykker av Grieg med med “Dovregubbens hall” som et cresendo og en overgang til to andre komopister, Frederick Delius og Prokofiev. Alt var lette og enkle stykker som dere kan se av programmet under. En skal være en ganske innbitt motstander av seriøs musikk for ikke å føle stemning og glede av Griegs hyllest til norsk natur og kultur gjengitt av et så stort og flott orkester. Forøvrig er de fire Griegstykkene noe av musikken til ibsenstykket Peer Gynt. Her er konsertprogrammet hvor de to bildene i innlegget er klippet fra.
I går kom denne illustrasjonen fram på FB. Som kjend er det stor forvirring hjå folk om korleis framtidig pensjon vil verta, og ikkje minst handlar det om kor lenge ein lyt stå i arbeidslivet før ein kan ta ut pensjonen. Me får berre vona at dei som har konstruert pensjonsreformen har kontrollen, og at me ikkje vil koma til å oppleva tilstander som dette. Ha ein god søndag.
