Skriblerier og Funderier

Etter litt ommøblering ute på landsstedet fant vi (min kone) ut at vi manglet et garderobeskap. Utrolig hvor fort våre klesplagg går av moten, og verken vi eller FRETEX vil ha dem. Da kommer de i kategorien “kjekt å ha” og denne kategorien stiller store krav til oppbevaringsplass. Jeg kan i den forbindelse henvise til gubbens verksted og til utvalget av verktøydubbedittene der.
Etter grundig gjennomgang av IKEAS voluminøse katalog og med konsulentbistand fra barn og barnebarn ble beslutning fattet og vi dro ut for å foreta anskaffelsen.
Etter tidligere tiders monteringsutfordringer var gubben skeptisk til jobben som låg foran ham, og han såg for seg et slikt scenario.

Skapet var stort tungt og uhåndterlig, og det besto av greitt innpakkede deler som ble pakket i og på to biler.
Neste dag startet så utpakkingen og til gubbens forskrekkelse hadde vi, av fem ganske like kolli, fått utlevert to feil. Da var det å pakke inn det feilleverte og returnere til IKEA, hvor vi etter først å få kjeft for ikke å ha kontrollert det utleverte, noe vi nok burde ha gjort, fikk utlevert riktig vare.
Lesson learned, det du plukker selv blir som regel riktig, men kontroller det firmaet selv plukker for deg!

Så var det oppskriften, eller tegneserien som jeg vil kalle det. Den skal IKEA ha “cred” for. Utrolig hvor bra en sammelstillingsanvisning kan bli uten ord. Dette var bra.

Her blir dørene sammenskrudd på terrassen.

Så er skroget ferdig.

Dørskinner monteres.

og skapet er klar til å benyttes.

Skal jeg oppsummere litt etter egen erfaring må konklusjonen bli;
Kontroller alt det du får utlevert og selv henter ut fra IKEAS hyller.
Følg tegneserien til punkt og prikke.
Steng sarte sjeler ute fra monteringsrommet så lenge montering pågår (her faller som regel mange ramsalte uttrykk).
Monteringspersonell over 70 år må sørge for redskap som muliggjør at en kommer seg opp etter arbeidsoppgaver nede på golvet.
Regn aldri monteringstiden med i kostnadsoverslaget over IKEA-anskaffelsen, da vil du heller gå inn for anskaffelse av ferdigmonterte møbler i framtiden.

Likevel, alt i alt, når skapet nå står der må vi si oss fornøyd med anskaffelsen.

En må tenke over hva man sier så man ikke plutselig sier det man tenker. Dette sto på min brors russekort for mange år siden, og  de tankene kan være like gyldige i dag i visse sammenhenger.
Her er en ev dem som kanskje burde tenke over dette ordspillet.

I et innlegg i BT idag ble ordvalget.: “Å gå hjemme” definert som nedlatende idet det antyder noe om at da har man liten samfunnsnyttig verdi. I innlegget ble det henvist til Inga Marte Torkildsen sin bruk av begrepet i et innlegg i Aftenposten den 8.Mars. Riktignok var hennes budskap da at det ville få konsekvenser for fremtidig pensjon og dermed frihet til å velge, men uttrykket “Å gå hjemme”  burde hun avholdt seg fra å bruke. Det har en alt for stor undertone av inaktivitet.
I den forbindelse spør jeg meg, har ikke innsatsen til dem som av ulike grunner velger å tilbringe en periode av livet ute av arbeidslivet, for å utføre sosiale eller fysiske arbeidsoppgaver for familie eller lokalsamfunn noen verdi. Den er til alt overmål GRATIS!
Jeg må skynde meg å presisere at jeg ikke vil beskyldes for å ville jage kvinnene tilbake til kjøkkenet, det er ikke min intensjon med dette innlegget. Her må alle få velge livsform ut fra behov og interesser. Det jeg mener er at alt ærlig arbeide må vedsettes, enten det er på en lønnet arbeidsplass eller om det er gratisarbeide i hjem eller nærmiljø.

Altså, tenk over hva du sier så du ikke plutselig sier det du tenker!!!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Menykjeden slo sist uke til med tilbud på skalldyr og rekeprisen var kr 99,- for ferskvare. Da var det bare å kjøpe reker til fredagskosen.
Vel ute på landsstedet kom den yngre delen av familen med Sushi, og dermed slo vi oss sammen og delte norsk og japansk sjømat som kveldsmat denne fredagen.
Bordet ble dekket..

og

Halvard hadde kostet på seg kraftig brygg som også morfar fikk smake.

Så ble det en hyggestund med sjømat for en del av familien

Et siste innlegg fra Øygarden for denne gangen. Da rasker jeg sammen noen random bilder fra vårt opphold der ute i forrige uke, og tar først og fremst for meg de flotte svanene som låg og beitet nedenfor huset vårt der ute.

De er på väkt så snart bilen stopper utenfor huset.

Her er matauken i full gang og den varer dag etter dag, helt til gjengen er trøtte

– og tar en pause på det nesten helt islagte vannet.

Her ble vi visst litt for nærgående så de fant det tryggest å fortrekke til et sikrere sted.

Så var det Alvin som har funnet sin yndlingsplass.

Trollkrabben er ikke pen, men egentlig en ganske snill kar.

Geitingen fyr i solnedgang får markere slutten på vinterferiebildene.

Men det ble ikke mange fisker denne gangen. I det flotte været forrige uke var det vanskelig å holde seg på landjorda. Mye sild var blitt observert i sunda og da skulle det også finnes torsk i nærheten. Det var bare å få garna i sjøen og her kommer en billedserie som viser garntrekket m m.

Her står gubben i full mundur og venter på sin fiskerkollega

som kommer sigende den flotte morgenen.

Så bærer det ut på “feltet” til garntrekkingen.

Oi, der var en torsk.

Litt kom det da i kassen da garna var oppe.

Mye stygt i sjøen sa gubben…(resten egner seg ikke på trykk). Denne skapningen kaller vi for en trollkrabbe på våre trakter.

Så gjøres fangsten opp.

Noen flatfisk, lomrer fikk vi også. Det er en delikatesse som er best steikt.

Når fisken er renset og kaia spylt ligger havna atter fredelig mens vi drar hjem og preparerer dagens middag. Det er vel ikke vanskelig å gjette dagens meny.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ja, her ligger de begge to, kallen og katten. Katten er opptatt med sitt mens gubben antakelig er opptatt med ski-VM.
Katten er forresten en som er i pensjon nå i venterferien.

Husets dronning, Maia (16 år) passer på omgivelsene mens det hvite lynet raser rundt og irriterer gamla.

Lynet er bare vel ett år og han er høyt og lavt.

Til slutt utsikt fra stuevinduet en solnedgang i vinterferien. Vakkert, ikke sant?

En av mine klassekamerater fra folkeskolen driver småfiske i nærområdet og på denne tiden er det torskefiske som gjelder.  Torsken er på denne tiden feit og fin , og er man heldig er den full av rogn.

Fiskesugen som jeg var måtte jeg avgårde og se om jeg kunne få tak i en fisk eller to. Disse to ser da flotte ut og…

jeg var heldig, den ene var full av rogn.

Prosessen fram til middagsbordet består i rensing og deretter plasering under rennende vann to – tre timer før koking. Her ser dere tydelig strukturen i fiskekjøttet. Dette er kvalitet!

Så gjelder forsiktig koking, tilbereding av lever og rogn (rogna ble dessverre ikke med på bildet). Eggesmør, gode poteter og gulrøtter hører selvsagt også med.
Med god drikke til er det bare å si,:  Bonne appetitte!

Når no februar ebber ut og vi ser fram til en gryende vår i mars kan det være på sin plass å vende skråblikket mot noen av hendelsene i februar som har satt farge på hverdagen min både til frustrajon, glede og undring.

Google

Et av temaene er åpningen av festspillene i Bergen som tradisjonelt har blitt åpnet av kongen vår. Nå er han visst lei av å måtte synge “Nystemten” ved hver åpningsseremoni, og mitt forslag som erstatning må da bli en klovneopptreden av godgutten Ari.
Jaja, her er noen av sakene i februar.

Februar 2013.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tek du eit bilete av ungen din
som du vil at alle skal sjå.
Då må han vera strigla og fin,
Med englevengjer og utan ein tråd.
Så må han spreiast på internettet
til åtgaum for alle på lesebrettet.

Kvar vart det av firedagars veka,
ein gamal raudgrøn visjon?
For no har han Jens teke til å tveka
om dette var rett politisk misjon.
Livslangt arbeid er dagens mantra,
og vips, har 4-dagars veka kantra.

Ein bondepolitikar er ute på banen
med ein kostesam og genial ide.
Høyr berre på den glupe planen,
eg veit ikkje om eg skal grina eller le.
Han forkynner skinande som ei sol,
«Flytt taxfreesalet til vårt vinmonopol».

Men kva har det til konsekvens.
Jau, polet får større overskot,
og meir pengar går i lomma til Jens.
Frå Avinor høyres jammer og gråt.
Dei lyt ta inn tapet rett og slett.
Kven betalar? Jau du, med dyrare flybillett.

Det stundar mot festspel i byen vår att
vanlegvis opna av sjølvaste kongen.
Byens notabilitetar i festskrud og hatt
syngjande på den gamle Ulriksongen.
Men kva no, når kongen ikkje kjem?
Ja, då lyt dei visst spørja Ari Behn.

Høgre vil ha bort formueskatten.
No er det valkamp, tjo og hei!
Dei raudgrøne fresar som gamlekatten,
når rivalane kjem i hans leid.
Dei rikaste må?kje få skattelette.
Den bågule sida må skjøna dette.

Så skal det visst søkjast om OL att,
om osloleikar denne gongen.
Tromsø freista, men snåva og datt,
dei fann ikkje tonen til pampesongen.
Nei, Oslo veit råd i pengejakta.
Provinsen betalar, gjøkalven vert slakta.
28.02.2013.M-m.

Lykke til med mars!

Først et bilde som viser utsikten fra stuevinduet her ute på landsstedet vårt i dag morges. Fire flotte svaner ligger og hviler etter morgenens beitint i den åpne delen av vannet utenfor huset.
Det var vel ikke akkurat dem jeg tenkte på da jeg skriblet ned disse versene. Svanene får heller få seg et eget innlegg ved en senere anledning.

312. Vårteikn.

Så var han der endeleg att;
morgonfuglesongen.
trillande etter ei seinvinternatt;
kjekt å høyra den fyrste gongen.

Eg venta lenge på teikna i år,
at snø og kulde vart  turka bort.
Så brått i dag, på trappa eg står.
Høyrer fuglesongen, det er stort.

Songen gjev livsmot og initiativ,
ut frå ein nedfrosen vinter;
kor mark og busker står utan liv,
gøymt i mørkrets labyrinter.

Morgonkaffien fekk tonefylgje,
småfuglane har vakna att.
Vinter skal drukna i vårens si bylgje,
snart spirer natura i busk og kratt.
18.02.2013.M-m.

Det var vel heller ein slik eg tenkte på.

 
 

Google.

Eg antar at dette ikkje er rette staden til å lufta ein liten frustrasjon på “provinsen” sine vegner.
Men eg har i det siste tenkt mykje på alt kavet dei har inne i Oslo for å få fram ein søknad til den heilage olympiske komiteen med tanke på å få lagt dei olympiske vinterleikane til Oslo i 2022.
Kva denne leiken, orsak desse leikane, skal kosta er visst ikkje klårt enno, og det er kanskje like greitt, for når dei siste tala eg har sett frå Russland sine OL-førebuingar er oppe i 200 Mrd er det vel greitt å halda kostandstala tett til bringa.
Men roa dykk borgarar (av Oslo). De skal no visstnok  få ta del i ei lokal folkeavstemming om de skal tyngja skattebetalarane i heile landet med kostnadene til vinterleikane. Det er demokrati det!!!

For to – tre år sidan vart det lagt ned mykje arbeid i å prøva å få send ein søknad om olympiske vinterleikar  i Trømsø i 2018. Her kom fram ein kostnadskalkyle på omlag 15 Mrd, men det tykte visst alle nede i hovudstaden var alt for dyrt samstundes som dei stilte seg tvilande til at Tromsø ville makta oppgåva. Det meiner dei som kalkulerte ein ny holmenkollbakke til 500 Mill, og som greidde å svi av godt og vel 1 Mrd før den modige Romøren fekk setja utføre i det fyrste hoppet som var tiltenkt Anette Sagen. Men ho er jente og attpåtil frå Nord Noreg og det var nok ikkje gjevt nok nede i oslogryta.

Kva er så mi meining om dette. Jau, Tromsø skulle fått høve til å arrangera leikane i 2018 og på det viset gjeve høve til å visa at det er mogeleg å få til ein fredeleg kappeleik utan gigantomanien me no er vitne til på dei stadene leikane har vore arrangert dei siste gongene. Byen og landsdelen ville sikkert hatt meir nytte av den utbyggjinga av infrastruktur i form av kommunikasjon og idrottsanlegg enn Osloområdet som allereie er godt utbygd.
Ein lyt etterkvart spørja seg kor mange stader/land som vil få råd til ein slik 14-dagars festrus, og kva det skal gå på kostnad av når det gjeld andre samfunnsnyttige tiltak.
Eg er ikkje i mot olympiske leiker, men gigantomanien og resultatet av den, sentraliseringa, likar eg ikkje.

Til sist reknar eg med at Heiberg, om han ser dette vil sakssøkja meg for misbruk av dei heilage ringane.  Jaja, eg får leva med det.