Skriblerier og Funderier

I dag tar vi en kort rundtur i hovedstaden på Madeira, Funchal hvor det bor ca 130.000 innbyggere. For oss som er vant til topografien i Bergen er Funchal lett å navigere i med de høye fjellene på den ene siden og sjøen på den andre.
Dessuten var vi utstyrt med en meget kunnskapsrik svensk guide som hadde bodd 20 år på Madeira.

Da er det bare å komme i gang med turen til F. og komme seg inn på bussen, litt morratunge, men også forventningsfulle.

Første stopp var en breoderifabrikk – ikke mitt favorittområde – men de laget mye fint der. Her kopierer de mønstre før råmaterialet sendes ut til lokale brodører for produksjon.

Så et lite eksempel på ferdigproduktet. Jeg tror at salget gikk relativt strykende etter omvisningen.

Fortauene var meget spesielle, ikke mye asfalt der nei..

Så bar det inn i markedhallen hvor det ble solgt produkter fra primærnæringene, fiskeri og jordbruk.
Her var vakre blomster i alle farger og fasonger.

Litt mer blomsterprakt.

Frukt og grønt overalt.

Så et oversiktsbilde av det store fiskemarkedet hvor det myldret av ulike fiskeslag. Makrellen var den eneste jeg gjenkjnte.

Espadaen er en dypvannsfisk som bare fiskes utenfor Madeira og Taiwan. Den dras opp fra ca 700 m, og den ser lite pen ut for å si den mildt. Men, fisken er en delikatesse så kommer dere til Madeira en et måtid espada i en eller annen form et must!!!

Her er eksempel på fiskesorter jeg ikke kjenner.

En slags karpe, kanskje,

Gubben foreviget ved inngangen til markedet.

..og utenfor blomstret flere av tulipantrærne jeg viste dere i går.

Selvsagt var her folk som ville avbilde oss med ulike typer fugl, dette er sagt å være en kongeørn. Jeg liker ikke denne formen for dyrfangeskap, men tok bildetfor å vise at virksomheten fins i mange land. Vi møtte samme tilbudet på vår tur til Ukraina i fjor.

Her er et bilde fra den sore katedralen i byen. Det trenger kanskje litt restaurering…

Skriftestolen var tom for anledningen…

Denne banken overlever vel finanskrisen som også har rammet Madeira. Mer om det senere.

Her ligger Madeiravinen trygt i sine eiketønner. Denne holder 15-års målet!

Jeg avslutter dagens tur foran justispalasset hvor fru Justisia troner.
I morgen vil jeg ta dere med en liten tur i gamlebuen og bl a se på fargerike dører.
Ha en fin dag. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gubben var slett ikke flink til å ta bilder av hotellfasilitetene som inngangsparti, resepsjon, lobbyer etc, men det såg ut som på hoteller flest. Det spesielle med dette hotellet var vel rommet, og da spesielt kjøkkenet.
For det første ligger hotell Golden Residence ca 4,5 km utenfor Funchal, hovedstaden på Madeira. Bussforbindelsen inn til byen var helt tilfredsstillende, og den hadde der et elektronisk biletteringssystem som var enkelt og det virket.

Først litt av utsikten fra hotellets balkong, stort sett var det bare hav vi såg. Som dere ser var der paraglidere i aksjon utenfor. Sannsynligvis var der gode termiske forhold nedenfor fjellene så de kunne holde seg i lufta i timesvis.

Litt fra hovedrommet med et gløtt inn til soverommet. Renholdet var perfekt med daglig vask og rydding.

Kjøkkenävdelingen var nok den mest spesielle. Da vi kom inn på rommet fant vi bare skapdører, intet kjøkken. Imidlertid ved åpning av dører på en av veggene ble kjøkkenavdelingen avdekket. Men her fant vi verken koke – eller – vaskeplass!!!

Joda, disse fasilitetene var det bare å trekke fram så var kjøkkenet komplett!!!
Det må imidlertid innrømmes at det var lite vi brukte kjøkkenet, kun til en enkel lunchrett om dagene.

Bananer var tidligere en stor artikkel på Madeira, og spiller fremdeles en rolle i landets næringsliv.
Dette fant vi rett utenfor hotellet.

I morgen drar vi på rundtur i Funchal. Da får dere kanskje se mer til dette tulipantreet og annen blomsterprakt i byen.

Ha en fin dag.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var det Bjørnstjerne Bjørnson som gjorde i sitt dikt, og jeg tillater meg å referere det første verset;

Jeg velger meg april.
I det den gamle faller,
I den det ny får feste.
Det volder litt rabalder,
dog fred er ei det beste,
men at man noget vil.

Google.

Nogen har villet noe også i denne april måned, og jeg har som vanlig notert meg noen av episodene/hendelsene og prøvd å sette mine ord på dem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

 April 2013.

Skal du hogga og lø opp ved
og leggja den under eit lite tak.
Du kan slett ikkje gjera det,
utan at det vert ei byggjesak.
Titusen i gebyr  og ingen harme.
For pytt, veden gjev deg då varme.

No skal talet på sjukehussengjer ned,
medan ventelistene aukar kvar dag.
Helseministeren bortforklårer det,
han er så høg, mørk og ordhag.
Han har kontroll med sjukehusdrifta,
me lyt visst innsjå at tidene har skifta.

Vår oljeminister tøyer strikken
og tek opp arven etter bestefaren.
Medan den gamle poserte i undikken
syner ungdommen rumpa og veslekaren.
Ein skrivekåt journalist var på staden.
Og då starta den politiske balladen.

Dei raudgrøne har rista på valflesket att.
Fem hundre milliarder til nye vegar.
Alt skal sjølvsagt gjerast utan høgre skatt,
og me vert kvitt våre krøtterstegar.
Men til deg som feirer og trur på fleskefeita.
Bompengar skal valflesket heita.

Så fekk me ei finurleg sak på tampen,
ei ullen blanding av politikk og butikk.
Langt framme i vegbyggjingskampen
slumsa han det til med tvilsam etikk.
Forfordeling og tvilsam lobbyisme,
ordet for det er nepotisme.

Eg har ikkje så mykje frå vår heimlege strand
etter to veker under sumar og sol.
Medan eg nyt livet i sol og lavasand
registrerer eg utan å stikka under stol,
at gater er fulle av halvferdige hus.
Truleg etter politikkens eurorus.

Trass i krangel og kiv i andedammen
lever me i vår sutalause velstandsverd.
Langt frå den havarerte fattigprammen,
men brått kan me også sjølv vera der.
Me lyt audmjukt her oppe på øvste dekk
visa nøysemd så ikkje bobla sprekk.
30.04.2013.M-m.

Dere har kanskje hørt Martin Ljung framføre sketsjen om Fingal Olsson hvor følgende replikker forekommer.: 
” Men er det inte Fingal Olsson ? Han er død. Men han rør ju på seg!”
Vel, gubben og frua har nå vært og rørt på seg i 14 dager, og her kommer en litt ustrukturert billedreportasje som skal gi en liten pekepinn på hvor ferden har gått. Så er det opp til leserne å gi tilbakemelding på hvor turen gikk. Passelig oppgave en mandags morgen.

På blomstermarkedet bugnet det på bord og i hyller.

Flotte turmuligheter langs sjøen.

Ikke lenge siden folk bodde slik.

Dette er dagens bolig for enkelte.

Fiskerhavna låg idyllisk til og båtene var fargerike. Som dere ser i bakgrunnen ligger sjørøverskuta der ute og lurer.

Dere kan lure litt på hvor vi befinner oss mens vi venter på dette. Mer fra turen etterhvert.

Ha en fin dag kjære bloggvenner.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter en lang periode med kjølig, men strålende vær visste vi alle at det måtte komme et væromslag, og da helst til mer vårlige toner.
I gårkveld og i natt kom omslaget, og det bragte først sludd (valleslette), siden hagl, og tilslutt snø.
April kan være lunefull, og her er noen øyeblikksbilder fra i morges.

Først et gløtt ut gjennom vinduet. Her lyser påskefloraen inne, og snøen ute.

I går grillet vi mørbrad borte i kroken der, i dag må nok grillen fryse i sin ensomhet.

og ettermiddagskaffen må vi nok finne en annen arena for i dag.

Ha en fin week-end gode bloggkontakter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Lånt fra Google.

At det er in med badestamp gikk omsider opp for gubben også, og han skred til verket med stor entusiasme.
Her er så historien og gubben og stampen.

Stampen til gubben.

Her er gubben sin våte draum.
Han ville ha seg ein badestamp,
ein som vart varma opp utan straum,
kor han kunne sitja i eimen av damp.

Då kveldane mørkna skreid han til verket.
Stampen vart kjøpt og sett på plass.
Vatn vart fylt opp til plimsollmerket,
og oppfyring starta ved gubbens palass.

Å få opp varmen var ikkje lett.
Det gjekk med innpå tre sekker ved,
til badeklart vatn frå neglesprett,
og skrotten til gubben i vatnet gleid ned.

Champagnen vart spretta, og glasa fylt opp,
og innvigningsfesten var i gong.
Heile slekta fekk dynka sin kropp,
i blitzregn og til julbelsong.

Festen vara til langt på natt,
der ute under stjernefloga.
Frå stampen høyrdes skjemt og skratt,
og mang ei ljosskremd soga.

Til sist vart gjestene varme og trøtte,
og månen smilte skjeivt frå si høgd.
Han flira av alla syner han møtte,
og gubben fann senga si blid og nøgd.
29.03.2013.M-m.

…så er det også den siste datoen i måneden og tid for en liten oppsummering av noen utvalgte begivenheter.
Først vil jeg benytte anledningen til å ønske alle mine kontakter og lesere en riktig god påske, selv om den nå snart synger på det siste verset.
Her på Vestlandet har vi antakelig har vi antakelig hatt den beste værpåsken i manns minne, hvor langt det måtte være.

Så over til noen av månedens begivenheter.

Mars 2013.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så har to superkjendisar skilt lag,
Men sei meg, er det noko nytt ?
At kjendiseri og karrierejag
har endt i ein gedigen tårepytt.
Men, kva når kjærleiken tar kvelden?
Jau, då endar  etterraksteren hjå Elden.

Så feirer me alle våre skiatletar.
Dei har ført heim ære og gull.
Utlendingen får berre småbetar
medan Ola lastar gullkista full.
Me må ikkje verta for høge på pæra;
Ingen veit kor lenge båten vil bera.

Så er valkampen i emning,
og partia høgg på kvarandre.
Samferdslekrangel skaper stemning
vegstubbar vil dei no forandre.
Med uløyste vegprosjekt heilt til ripa
seier eg berre: Kom med den gule stripa

Går du heime med ungar og steller,
då lyt du lyda på din minister.
Heimen har ikkje arbeid som «teller»,
det er for livets gratisturister.
Nei, finn deg no ein sømeleg yrke,
kor stresset rår, der finn du din styrke.

Fotballtrenar treng psykolog
for å skapa eit vinnarlag;
for å jaga bort sitt tapartankeflog
så sjølvkjensla kjem for ein dag.
Krevjande å springa etter ei kule,
anten laga er blå eller gule.

Så lyt eg vitja han Giske att
Han er travel på mobiltelefonen.
Han må visst ringja dag og natt,
for no er han oppe i kvarte millionen.
Men veneflokken er visst ganske stor,
Då er det?kje rart at rekninga gror.
31.03.2013.M-m.

 No har eg vore snill lenge nok så i dag vil eg slå eit slag for dei såkalla tåkefyrstene våre. Dei sit både i løvehola og i regjeringa, og årets tåkefyrste er utnemd, og det er sjølvaste justisministeren.
Frå den kanten kjem det mange og rare ord samasett på måtar i alle fall mitt treige hovud ikkje finn noko meining i. Forresten er dei fleste politikarane flinke på dette ordgyteriet. Har de til dømes følgd med på ein debatt eller den munntlege spørjetimen, og vart de klokare av det. Sjølvsagt vart de det.
De fann snart ut at dette ikkje var noko å høyra på.
Ikkje for det me kan vel tåketala nokon og einkvar når me ikkje vil konkretisera meiningane våre. Men hugs at ofte er det uttrykkjet; Tåkete tanke – tåkete tale som gjeld.

Så over til biomassen.

Me har høyrt så mykje om biobrensel og bruk av det ifm betring av miljøet vårt, men kva las eg ikke hin dagen.
Jau då hadde visst byråkratane funne ut at eit godt samleuttrykk for folk på venteliste til sjukehusa våre kunne få nemninga biomasse. Høyrt slikt??
Kvar har det vorte av respekten for enkeltindivida i dette offentlege ordgyteriet. Er det rart at me dett av lasset dersom me høyrer ein politisk debatt eller les eit eller anna offentleg dokument??

No har det nett kome ut ei bok som tek føre seg dei fleste tåkeorda i den offentlege debatten. Boka heiter kort og greitt.: Ordbok for underklassen.
Når eg får tak i boka kan eg neste lova mine lesarar nokre morosame og tankevekkjande innlegg.
Ha ein tag utan mørkeskodde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag stråler solen, jeg hadde nær sagt, som vanlig her vestpå. Litt kjølig kanskje, men absolutt en dag for tur, og da er Herdla ikke noe dårlig alternativ.
Her var flyplass og stor tysk aktivitet under krigsårene og rester fra den tiden finnes i rikelige mengder rundt i terrenget. En liten telefonrunde bragte tre pensjonister på en liten tur rundt på Herdla

Denne venter bare på vår og knopping.

Her ligger et krigshavari, deler av en motor og propell fra et tysk jagerfly.

Her var mange fly som ble destruert etter krigen.

Ut på tur, sjelden sur. Her er antakelig et ammunisjonsdepot sprengt inn i fjellet.

Tore har påtatt seg vaktholdet utenfor den gamle kanonstillingen, kanonen er dessverre fjernet.

Kanonen dekket innløpet fra Nordsjøen mot Bergen. I dag ligger oljeterminalen på Sture på andre siden av fjorden.

På vei ned fra kanonstillingen.

Her kommer Erling på delvis gjengrodde stier fra krigens dager.

Gamle hydranter var også plassert ut i terrenget, i nærheten av brakkebyggene. Tysk sikkehetstenking og grundighet fornekter seg ikke.
Kanskje ikke så spennende for dere, men en flott tur for oss.

Det går mot vår, og det viser seg også ute i dyrelivet.
Søndag morgen ble vi nærmest vekket av svanesang ute på isen utenfor hytta vår.
Da vi såg ut vinduet ble vi vitne til en fanstastisk svanedans hvor to av våre svanenaboer hadde funnet hverandre i en våryr seanse.
Da ble det hektisk i huset; Hvor er fotoapparatet ? Så, forsiktig i vinduet så man ikke skremmer svanene. Tilslutt glemte jeg selvsagt å bruke fotoapparatet som video.
Jaja, våren, eller skal jeg heller si, alderdommen kan gjøre noe med  noen og enhver.
Siden både svanene og den snødekte isen er hvit er det dårlig med kontrast på bildene, men dere får forhpentligvis en ide om seansen vi ble vitne til.

Ha en fin dag…