Historien gjentar seg…

Etter å ha bladd litt i GOOGLE dukket det opp to bilder som talte for seg.
Bakgrunnen for denne bladingen var at jeg, da jeg i morges skulle ut og hente dagens avis som selvsagt ikke var kommet, ble møtt av snøskya i døråpningen. Det hvite infernoet blåste selvsagt inn i yttergangen som et resultat av den heftige stormen som herjer her ute ved kysten.
At stormen var heftig både her og i hele nordeuropa visste jeg, for den yngre delen av familien fikk kansellert sin København week-end pga at Kastrup var stengt i går kveld. Surt, men de prøver igjen neste helg.

Som sagt, snøfonna utenfor inngangsdøra mi, samt manglede avis inspirerte meg til å bla litt i GOOGLE, og hva fant jeg der?  Jo, det årvisse underholdningsshowet på våre veier med bilier i grøfta, bilister med skufler og spader, tilsynelatende helt uten erindring fra samme situasjonen sist år, året før, og året før det igjen etc.
Etter som det snart er jul kan det være greitt å minne om julafta som kom på kjerringa – slik er det også med det første snøfallet og bilistene. Jeg har selv vært der og stått og bannet over snøskufla.

Jaja, her er altså påminnelsen

Jeg vet ikke årstallet, men etter bilmodellen å dømme kan det være på 30-tallet eller deromkring. Den snøen har vel smeltet noen ganger siden den tid.

Så er vi nærmere vår egen tid. Han har nok en jobb fremfor seg den karen.

God måkejobb kjære bloggvenner.

Ikke helt St Lucia…

Nei, dagen i dag er tilegnet Den hellige Barbara, angivelig født i Tyrkia rundt år 300…

Det er ikke enighet om dama har eksistert, likevel eksisterer legendene.
Hun skal ha vært svært vakker og faren hennes stengte henne derfor inne i et tårn for å avskjære henne fra fyrige firere.
(I våre dager engasjerer enkelte av disse vakre damene seg som “glamour-girls”) Jaja, tidene skifter.

Barbara skal ha fått en grusom endeligt ved å ha blitt halshugget av sin egen far som ikke tolererte hennes kristne tro.

Så over til et par tegn og varsler som har oppstått etter St Barbara.

1. Hvis du bor i Helgeland og må reparere ungenes klær mens de har dem på må du holde en kniv eller saks i munnen, ellers lærer de aldri å lese.
(Noe å tenke på i disse PISA-tider, kanskje et tips til undervisningsministeren).

2. I Gausdal skal konene ikke spinne hvis mannen er på bytur. Det kan bringe ulykke på ham.
(Alså mannfolk i Gausdal..Dere må omgående kaste de gamle rokkene!).

Ha en god dag.

Kakenes Jens…

Etter et artig tilsvar jeg fikk i bloggen i går kunne jeg ikke holde igjen. Dette måtte bare ut…

Julekakejens.

Noen velvalgte, hyggelige ord
fra en meget kreativ oldemor,
anbefalte nyting av kakebord,
hvor julekakene for tiden gror.
Du vet at kakene fra i fjor
raskt i hønene for.
Med kakelyst i overkant stor
og med pondus som gror
hjalp jeg kakene bort fra vår jord,
mens produsenten tryglet og svor.
Men jeg skyldte på en bloggoldemor
og en og annen sulten skjor.
Men svaret var.: Du bare ror!
Heldigvis slapp jeg løgndetektor.

Dette ble en liten kommentar
fra en kakemett bestefar,
vurderer overgang til vegetar.
01.12.2013.M-m.

Vi nærmer oss…

ADVENT og JUL, stå på, og stress i vei!?!!??!!!???
Men, først novemberresymeet.

Noen som har hørt om disse i november?

November 2013.

Denne månaden er mørk og sur,
du anar Kong Vinters iskalde tenner.
Gubben og kjerringa tok ut på tur
til solfylte, varme strender.
Og livet her heime gjekk sin gong
med budsjettkameleting og mediasong.

Krf jubla etter budsjettdiskusjonen;
over alt dei fekk til på fire dagar.
Dei oppfylte visst heile ambisjonen
utan kamelsveljing eller andre plager.
Korleis fekk dei då til alt det?
Jau, det var i samarbeid med Frp.

Så er Obama atter i gong.
No har han telefonen din «på sjekk».
han høyrer dine planar og din klagesong.
Men det er vel takka for prisen han fekk.
Godt at våre vener passar på,
kvardagen vert visst tryggare då.

Obama skal ikkje ha skulda for alt,
no kom brått forsvaret på banen.
Overvaking tykkjer dei ikkje er galt,
dei vil ikkje stengja avlydingskranen.
Godt at me har datatilsynet
som kan gje generalane ein på trynet,

SV vil passa på alle og alt.
Dei vil innføra kjøtfri vekedag.
Me stakkarar kan så lett trø galt,
då er det best me vert styrt i lag.
Godt at nokon som kjenner vårt beste,
vil setja grensestolpar for det meste.

Så var gribbane på farten att.
Ein minister braut eit regelverk.
Nei, han hadde ikkje lurt unna skatt,
heller ikkje anna økonomisk herk.
Han hadde eit lite skur for vinterved
utan at han søkte om løyve til det.

Me har hatt meistrar i båt og kajakk,
for ikkje å snakka om skeiser og ski.
No har me jamvel fått ein i sjakk
ein meister i konsentrasjon og strategi.
Tolmodige framfor sjåarskåpet,
kom sigersgleda i staden for håpet.

Full fart inn i julestria.
Gåvekjør, pynting og kakebaking.
Det beste for meg på denne tida
er ljosfesten og julematsmaking.
Kva er det me stressar og kavar for ?
Det kjennest meir feil kvart einaste år.

Å kor eg ynskjer litt fred og ro,
ei tid eg kan kjenna på adventsfreden.
Om berre eg fekk ein time eller to,
Eg er ikkje kravfull, men heller beskjeden.
Kobla ut ståket og verda ikring,
la tankane føra adventsfreden inn.
30.11.2013.M-m.

Deja vu…

Siden jeg hadde et lite poem om hjerte i sand og i dag tar emnet opp igjen er vel denne overskriften på plass.
Her var imidlertid inspirasjonen et langt kjettinggelender i Puerto del Carmen som var fylt opp med låser av ymse slag.


Hengelåsa i Puerto del Carmen.

Skal du sikra heim og eigedom
er hengelåsen god å ha.
Greitt å ha ein avlåst bom,
då kjenner ein seg trygg og bra.

Men her om dagen fekk eg sjå
langs eit ovlangt kjettinggjerde;
hundretals låsar festa på.
Eg undrast; kva er her på ferde.

På låsane var to bokstavar,
på nokon var to namn.
Kan det vera nymotens klavar
som låser kjerleik til ei hamn?

Då trur eg at lykjelen bør kastast,
kjærleikslåsar opnar lett i våre dagar.
Låsesmedane kan ikkje lastast,
for bomsikre kjærleikslåsar ingen lagar.
10.11.2013.M-m.


Bortkasta tid ?

Eg er vanlegvis ingen stor fan av TV-seriar, mest avdi det bind meg opp til fjernsynsruta til faste tider lengre periodar. Eg likar betre seriar kor enkeltepisodane har ein start og ei avslutning kvar gong.

Så kom krim-serien “Broen” i fjor. Den byrja eg å følgja, og eg tykte at den hadde noko i seg som vakte mi interesse, sjølv om det vart mange rollefigurar og intriger etterkvart. Serien enda likevel opp med ei løysing samstundes som avslutninga gav opning for nye seriar av same slaget.

Då den nye serien av Broen dukka opp i haust vart dette min TV-kveld 10 mandagar denne hausten, og serien held stort sett fram som i fjor med mange roller, mange intriger og eit litt pussig to-spann av etterforskarar. Det bygde seg opp ei spaning og forventing om kven og kvar forbrytaren og løysinga på gåta var.

Men, kom løysinga ? NEI! For meg slutta serien med fleire spørsmål enn då den starta. Det største spørsmålet eg laut stilla var til meg sjølv. Hadde eg verkjeleg brukt tida (10 episodar) på å ei krimhistorie som enda opp i ingenting ?

For meg framstår det i alle høve slik, og ein evt tredje episode av Broen vi i alle fall ha ein sjåar mindre.

Ha ein god dag!

Bare et par høstbilder…

…fra dagens Øygarden.


Først et bilde fra havna. Ikke mye aktivitet på denne tiden.

Noen av båtene er parkert for vinteren.

Det gjelder også landsstedet hvor gardinene er trukket for.

Jeg skrev tidligere om bygging av ei midlertidig reservelinje for strøm til gass – og oljevirksomheten. Nå tar utbyggingen form, og her er noe av resultatet. Ikke særlig miljøvennlig, og tror noen på midlertidighet av slike megakonstruksjoner ?
Denne løsningen var en av flere utbyggingsalternativer.
Jaja, makta og penga rår!

Forøvrig en fin tur i kystlandsskapet i dag.

Smalahåvetid…

Jeg hadde en liten sak i bloggen om smalahåvekulten ifjor.
Det er, som kjent, en matrett som kanskje ikke alle synes er så grei å spise. Selve synet av smalahåvet på tallerken kan vel bringe assosiasjoner bort fra det å ville spise hodet.
Vel, det har vel lagt en stud og ulmet i mitt hode at jeg kunne tenke meg å invitere mine barnebarn på et smalahåvelag.
Og – som sagt så gjort. Jeg ringte rundt og alle fire aksepterte invitasjonen – sikkert med skrekkblandet fryd – og ikke lite spenning.
Håvene ble anskaffet, vannet litt ut og dampkokt i 2 – 3 timer.

Her ligger så kultretten, klar for servering.
Med gode poteter og kålrabistappe til var bordsettingen klar.

Så er vi klar til innsats.
Dere lurer sikkert på hvordan dette gikk. Håvene ble i alle fall spist, og gjestene ga uttrykk for at det smakte. Kanskje de ikke turte annet.
Vel, med iskake som avslutning ble det det et bra gilde.

Tøft gjort av de unge å gå på denne retten!

No får me gje oss, men fyrst…

…må eg plaga dykk med eit par matopplevelsar me hadde på turen.

Me køyrde ein tur heilt nord på øya til ein liten by som heiter Orzola. Der har dei gode fiskerestaurantar, og fisk likar me. Men der oppe heldt dei på med å renovera alle gatene så det meste var stengt. Så laut me dra sørover att, og stoppa då i ein liten by som heiter Arrieta og her fekk me det etterlengta fiskemåltidet. Som de ser er her unøye med mat for oss to og dei Canariske potetene høyrer sjølvsagt med.
Her skal vera to fiskeslag – kva dei heiter veit eg ikkje – men god var fisken.

Gubben tek for seg av godbitane. Eg er glad for at katten ikkje var med.

For my american relatives. This is the fish-restaurant I mentioned at Arrieta.

Så måtte me sjølsagt ha vårt obligatoriske Paella-måltid, her i gamlebyen i Puerto del Carmen.

Denne paellaen var noe av det beste me har smakt av denne retten. Vinen var heller ikke å forakte, sjølv om den er godt løynt i kjølaren.

Heilt til slutt, og reve ut or sin sammenheng, vil eg visa korleis ein tilfører vatning til alt som gror opp av jorda her i det tørre og vulkanske landsskapet.

For oss…

…som ikke fortrekker å ligge på stranda hele er det greit å leie bil og kjøre litt rundt til forskjellige steder på øya. Den er ikke stor så lange kjøreturer blir det ikke.

En liten snerten Ford gjør transportjobben for oss.

..og her er en liten oversikt over Lanzarote.

I dag besøkte vi Marina Rubicon hvor det finnes en bra båthavn og endel bra restauranter.
I dag var vi så heldige at der var marked på stedet.



Som dere ser, mye krimskrams og mest for unge damer. Det ble altså dårlig med handelen for vår del, men artig å kikke på utvalgene.



Småfisk helt oppe til bryggekanten, men..

…vi valgte omelett til lunch denne dagen, og med et glass hvitvin til er dette en favoritt.

Ha en fin dag.