…av halvgode sommertemperaturer, regnfuktige dager og netter,,,og,,,ikke minst våt asfalt hver eneste dag. Det eneste som ser ut til å trives i mine omgivelser er plenen. Den vokser og vokser, men så er det at pga alt det våte som kommer ovenfra komplisert å få slått.
Jaja, det var litt ev dagens “edder og galde”.
Hva gjør en når jekslene står under vann og plenen rekker til knes, jo en pakker i bilen og rømmer fra åstedet i håp om å finne edens hage ett eller annet sted. I det minste håper en å kunne finne et sted med tørr asfalt.
Vi vestlendinger er oftest henvist til et eller annet ferjeleie før den egentlige bilturen kan starte, men men ferjetur, ei “svele” og en kopp kaffi kan være en fin start på turen.
Altså ferja Sandvikvåg – Halhjem ble første etappe.
Turen til Sandnes gikk fort unna, men regnet forfulgte oss dessverre. Skulle dette likevel ikke bli et opphold i vår regntunge vestlandssommer. Turen videre sørover gikk unna på flotte veier med broer og tuneller i hopetall. Vi fikk sannelig sett Norge fra innsiden på turen.
…men GPS-en ledet oss trygt fram, og mellom tunellene øynet vi etterhvert TØRR asfalt.
Ja, og så ble det en stopp i Mandal. Her ble vi møtt av et svanepar med seks unger. De kom imot oss etter mat, men snudde fort ryggen til da de registrerte at vi kun var nyskjerrige og matgnitne vestlendinger. En vakker fuglefamilie!
Kristiansand ble vårt første delmål – og – store under, her kunne gubben faktisk sitte ute på en fortauskafe og nyte en kopp kaffe uten å få den uttynnet av regnvann. Kristiansands kvadratur var forøvrig en utfordrende by å kjøre i. Gågater og enveiskjøringer forvirret både GPS-en og gubben, men Thonhotellet ble funnet tilslutt, og med bedre vær og temperatur lysnet livet betraktelig.
I morgen skal jeg ta dere med videre på jakten av sommeren, det er bare å følge med.
