Da jeg våknet i dag og såg opp mot himmelen såg jeg til min glede en blå himmel med en sterkt avtakende måne, og da jeg flyttet blikket ned mot fjorden fløt tåkehavet under meg. Et litt dårlig fokusert kamera viser den optimistiske himmelen over hustakene. Som sagt, ingen fjord og by å få øye på der nede i tåkehavet. Her stikker Ulriken, som en øy, opp av tåkehavet. Men det var kl 08.00. Hvordan det nå ser ut vil, eller kan jeg ikke feste på kameraet – tett tåke på alle høydenivå og dagens trimtur ble gjennomført med ca 100m sikt!
Nå vil vel noen si at samme sikten finnes inne i hodet til gubben også, og av og til kan det dessuten føles slik. Da blir det også så som så med blogginnsatsen, noe mine “lesere” sikkert har merket. Siden jeg er av den formening at det meste av min gjøren og laden ikke har interesse ut over hjem og familie blir det lite å skrive om i stille perioder. Derfor kan den vel hende at mine innlegg blir mer irregulære i tiden framover. Men, jeg skal nok følge med i samfunnsdebattene i tiden framover, og politiske magaplask og “lure” løsninger kommer til å bli behørig kommentert.
I gårsdagens blogg etterlyste jeg tørr asfalt og fikk noen ganske få kommentarer hvorav en av mine bloggvenner hadde en utetemperatur på over 13 grader uten at hun dristet seg ut i fjorden. Jeg skrev dessuten at der var paraplyvrak å se i alle gater og streder. Dersom dere trodde at det var en overdrivelse kan dere bare se vedlagte bilde som er klippet fra dagens BT. Vel, i disse dager hvor det sultestreikes og marsjeres mot alle vedestyggeligheter i vårt samfunn har jeg nå gått til barberingsstreik og vil først ta skjegget etter å ha sett en times sol. Håper at de høyere makter tar trusselen alvorlig og kommer med sola raskt. Ellers risikerer jeg at fruen gir meg alternativ soveplass i garasjen. Skulle det drøye med sola en stund framover er her vel kanskje noen julenissejobber nå før jul. Så tilbake til asfalten, i dag er den ikke våt, den er bare fuktig. Ha en solfylt dag på Grand Canaria!
Har noen her på Vestlandet sett noe slikt de siste 3 – 4 ukene??? Jeg tenker selvsagt på et solgløtt og tørr asfalt. Godt at SAS ser ut til å overleve, så kan vi i alle fall for noen hundrelapper ta en liten tur opp i lufta og forhåpentligvis se sola der. Her nede på landjorda regner det stort sett vannrett og paraplyvrakene ligger strødd rundt i gatene. Altså etterlysningen går på om noen her vestpå har sett tørr asfalt i det siste. Vi kan vel ikke skylde på denne avdanka presidenten heller, selv om han antakelig ikke var noen lykke for verken vårt klima eller vår klode. Hva skal en så finne på når en både har dårlig vær og dårlige klær. Jo, da er kinobesøk tingen. Som tenkt så gjort. I går kveld rigget fruen og jeg på oss det mest vann – og – vindtette vi har og bega oss på et sjeldent kinobesøk. James Bond, en av våre ungdoms favoritter som overlever alt fra laserdisseksjon til direkte bombetreff, skuffet heller ikke denne gangen. På sitt farefulle oppdrag fra Istambul til det skotske høylandet satt vi i over to timer neglebitende og etterhvert nokså døve etter de øredøvende detonnasjoner fra alskens eksplosiver. Det eneste en savnet litt fra de tidligere Bond-filmerne måtte være hans store appetitt på kvinner. Men vi skjønte etterhvert at selv en James Bond hadde begynt å merke årene, også på den fronten. Vi fikk, som sagt, godt og vel to timers spennende avbrekk fra storm og regn. Ettersom asfalten fremdeles er våt fant gubben at han ville fylle en liten bit av dagen med dette litt ustrukturerte og sikkert helt uforståelige boggginnelegget for dere som lever i solskinn på tørr asfalt! Ha en solrik dag!
Etter en høyst variabel værdag bestemte Vårherre seg ut på kveldinga. Noen skikkelig kraftfulle regnbyger med tilhørende tordenvær. Glimtene var så intense at jordfeilbryteren gikk nærmest amok i sikringsskapet. Her kan dere sikkert mer enn ane intensiteten i uværet Så gjernstår det bare å ønske en litt tørrere dag uten for mye bråk fra Tor med hammeren.
I dag er det minnedagen til Gregorius I (den første) som ble født ca år 540, og som ble en av de store pavene i Roma. Han er regnet som en av de betydelige pavene som bl a fremmet helgendyrkelse, utviklet læren om skjærsilden og organiserte den eksisterende kirkesangen (den gregorianske). Jaja! I mange bøker er han gitt æren for innføring av vår kalender, den gregorianske, men den var Gregor det XIII, som levde 1000 år senere som skal ha æren for.
Værvarsler fra Gregoriusmesse. Hvis du ser ei kråke denne dagen så skal det bli tidlig vår. Her er det bare å løpe ut og lete!
På vestlandet skal det bli en fin og god sommer om dagen i dag er mild og fin, og aller helst med sol. Ser jeg ut vinduet nå lover ikke dette godt. Men dere har ennå en sjanse. Dersom været dagen etter Gregormesse er fint vil våren bli fin og mild. I motsatt fall blir det en dårlig vår.
Ellers bør dere finne fram sopelimen og kaste den ut på trammen, ellers risikererr dere mye lopper og lus i huset til sommeren. God sommer.
Har ikke annet å meddele enn at denne morgenen ser ut til å bære bud om en stålende søndag. Som dere kan se ligger morgentåka nede over fjorden, og vi øyner toppen av byfjellene ovenfor. Men, sola er der og den fjerner nok tåka om en time eller to. Foreløpig er her -1, men det snur nok snart. Et lite stemningsbilde til slutt.
Jeg vet ikke om det er senvinterdepresjonen som har slått inn nå, men inspirasjonen til å skrive på bloggen viser, for mitt vedkommende, en nedadgående kurve. I alle fall er det så som så med funderiene for tiden, men jeg venter på vårløsningen.
Jeg nevnte før helga at min kone hadde, på vegne av sin mann, kjøpt en blomsterbukett til morsdagen. Her er den – ganske vakker vil jeg si…
En gammel gubbe som var på en konsultasjon hos sin fastlege spurte..: “Hvor syk er jeg egentlig?” Legen ga han dette oppmuntrende svaret.: “Jeg vil si det slik, hvis du skal fylle bensin på bilen din så holder det antakelig med halv tank.”
Dere, derimot kan gjerne fylle tanken helt. Ha en flott dag.
Fins det noen som kan være sykere enn en gammel gubbe (eller kanskje en yngre) som er nedsylta og forkjølt. Nei vi er nok adskillig mye sykere enn våre bedre halvdeler i samme situasjonen. Godt det da fins effektive medisiner, som t ex cognac. Det sies å være den mest velsmakende medisinen mot forkjølelse som ikke virker.
Google har faktisk fanget meg opp i min elendighet.
Stort mer er det ikke å si om min tilstand bortsett fra at det kommer til å bli så som så med bloggingen til snørr og tårer er borte. I morgen hadde jeg forresten tenkt å skrive om Thomasmesse eller Thomas Fulltønne – vi får se hva det kan bli til.
I dag er det min tur. Nå har vi såvidt fordøyd Berit med bulder og brak, så kommer det fordundre meg noen etterkommere av henne. Visstnok ikke så sinte men det er jaggu ille nok med lavtrykk, storm og regn som ligger som et perlekjede utover i Nordsjøen. Det er sannelig ikke edle perler i dette kjedet som blir tredd nedover de sønderrevne paraplyene våre i denne førjulsmåneden. Jeg som hadde tenkt å besvære meg over vårt aksellererende kav og mas for å få kommersialisert jula så godt som mulig må nå justere kursen inn mot uværsriene som, i disse tider blir kystbefolkningen til del.
Men jeg har, som de fleste av dere funnet ut at klagesang over saker vi ikke kan påvirke er ganske fåfengt, og bare til indremedisinsk bruk, så jeg tenker heller på årets fisketurer og på timene da fisken slett ikke ville bite på agnet mitt. Av og til ble neste alt prøvd, røde fluer, sorte fluer, glitrende fluer, men ingentig nyttet. Så gjensto det bare en ting å prøve, nemlig Pariserloff. Og vips, fisken satt på kroken!!
En annen sak jeg funderer på når jeg druknende lever med mine deprissive regntanker er, om vi har så stor grunn til å klage. Hva med dem som må leve med tørke og varme og en uttørret og utarmet jord mens avlinger og husdyr tørker inn og dør. Nei, vi er ikke alene, og vi har ressurser til å holde hodet over vannmassene som kommer.
Kjenner dere noen som ikke er lei seg for disse fuktige førjulstidene? Jo. NVE, for nå fylles alle vannmagasin til NVE’s store glede, og fyller eiernes allerede sprekkeferdige lommebøker. Billigere strøm, seier du. Nei, vet du hva. Vi er da integrert i et europeisk kraftmarked og da må prisene settes etter det markedet, må vite.
I dag henger tåka tett ned over byfjellene og det er såpass fuktig ute at jeg må utsette maleraktivitetene til senere på dagen. Da blir det litt tid til blogging og noen betraktninger om aktiviteter fra sist helg. Vi hadde garn i sjøen, men fangsten på garnet var ikke all verden. Det ble en lyr, i tillegg til et par berggylter. Det er broderen som står for garntrekkingen.
Ellers registrerer vi at de ytterste strendene er ganske svarte denne våren. Er det kanskje resultat av oljeforsøpling og forurensing. Vi hører som regel etter oljeutslipp at oljen løser seg opp. Det er nok en sannhet med meget store modifikasjoner. Vi som ferdes i skjærgården opplever oljeklumper langs strendene og nymalte oljerender langs de ytterste øyene! Tro ikke alt hva ekspertene forteller dere!!
Men alt er ikke svarte strender. Der fins også fargerike flekker i naturen som disse leirfiveldene jeg fant på min kveldstur langs en tursti i området rundt landsstedet.
