Ikke for å strø salt i såret,….

…men byens stolthet Brann ser nå ut til å ha en ganske så stø kurs mot nedrykk.

Google.
Her speiler ansiktet til fotballklubbens store velgjører,Trond Moen, fortvilelsen “hele byen” sikkert føler over nok en tapt fotballkamp, og enda et steg mot avgrunnen.

Google.
I fjor høst hentet klubben inn en ny trener fra allsvenskan, Richard Nordling, og han proklamerte mer eller mindre på timen gullsuksess med laget. Nå ser det imidlertid ut til at laget først må ta en tur nedover i divisjonene før gullet kan hentes.
I stedet for gull må Norling (med ryggen) til forklare eller bortforklare branns fiaskosesong for fansen.

Nå er ikke alt håp om spill i vår øverste divisjon neste år ute ennå, men sannelig blir tråden tynnere og tynnere. Det samme må vel også sies om vår tillit til spillere og ledelse i klubben.
Men kanskje er det slik at spillermateriellet ikke holder mål for eliteserien, i så fall vil kanskje en tur ned en divisjon ikke være så dumt. Men jeg tror ikke at spillerne er eneste årsaken til miseren i år, jeg tror at mye skyldes måten spillerne er brukt på, spillestil, taktikk under kamp etc.
Sikkert mye å ta tak i for alle ansvarlige i Brann.
Jeg håper at man klarer å holde skuta flytende, og at vi får se laget i en annen “spilledrakt” i vår øverste divisjon også neste år.
Stå på Brann!!!

 

Pampane greier seg under sjakk-OL også

Som mine bloggkontaktar sikkert kjenner til er eg ein sterk motstandar av OL i Oslo i 2022. Det er fleire grunnar til det, men den viktigaste er det kostbare pampeveldet rundt heile arrangementet.
Eg trudde, som den naivisten eg er, at sjakk-OL i Tromsø skulle vera fritt for pampekrav. Men nei, Bergens tidende i dag kunne lista opp krava til denne karen.

Google
Dette er sjakkpresident Iljumzjinov, angiveleg ein mangemilliardær.
Krava som er stilt rundt han i dette OL skal vera følgjande.:

– 6000 sveitsarfranc (ca 41.500,- NOK) i stipend (stakkars arme mann).
– Flyreiser på første klasse (må vite).
– Egen suite på valgfritt hotell (mannen må jo ha ein stad å bu)
– Bil med sjåfør til fri disp. (Jaja).
– Fritt val på hotellets restaurantar og romservice (Gjesten skal då ikkje svelte).
– Gratis lekjarkonsultasjonar og medisinar (det skulle berre mangle).
– Gratis tilgang, utan ventetid til generelle sportsaktivitetar (greitt nok).

BT skriv at mannen ofte spaserer rundt i gatene og skal visstnok ikkje han hatt noko luksusforbruk så langt.
Vel, kva og korleis han ter seg under OL i Tromsø vil eg ikkje ha noko meining om.

Det eg reagerer på er undertonen av pampane sitt luksusforbruk, og dette gjer seg ikke minst gjeldande i dei Heibergske komitear.
Der er det ikkje berre ein pamp som skal forast og underhaldast i 14 dagar men ei heil rad med “vippar”, og krava deira vil vera med på å binda store budsjettmidlar til så vel investering som til drift i år framover.

Vil me verkjeleg vera med på dette?

Det blir ikke…

…mye blogging om sommeren. Har gubben mer å gjøre da, blir han latere i sommersola, eller tar godværet og utelivet fokus bort fra bloggingen. Ikke vet jeg, men slik har det blitt hver sommer.
Imidlertid ligger ikke fruen på latsiden med hagearbeidet.

Et par bilder fra terrassen viser at arbeidet gir resultater. Selv Maia ligger og ser fornøyd ut.

Vakkert, ikke sant.

Tid til gode venner har vi, og når været tillater at vi flytter stua ut på terrassen blir det jo ekstra hyggelig.

Til dessertisen hører årets jordbær fra egen hage. Unnskyld Hege, vi kunne ikke dy oss, men tyvlånte bær fra din hage.

Nå som vi er midt inne i et fotball-VM og ballen spretter over TV-skjermene hele kvelden til fornøyelse for mange, og sikkert til ergrelse for andre. Gubben må medgi at han får med seg minst en kamp for kvelden. Jada, det er sikkert i overkant, så ikke mas med det.
På siden av selve fotballkampene sitter det et kommentarteam i studio og gir sine analyser og kommentarer etter kampene. I år har vi fått en ny kommentator som jeg synes gjør en utmerket jobb.

Denne jenta kan virkelig forklare fortballfinessene på en enkel og klar måte. Hun bruker enkle og lettforståelige formuleringer, og jeg føler meg sikker på at mange som strever med å skjønne hvorfor fotball er så fengende vil kunne finne spennende sider ved balleken etter å ha lyttet til Lises kommentarer.
Lise Klveness er selv mangeårig landslagsspiller i fotball og er en dame som absolutt vet hva hun snakker om.
Stå på Lise, du er et friskt pust i det mannsdominerte kommentatorbildet.

Har det rabla for meg no???

For eit par dagar sidan var fotballandslaget vårt nede i Paris og spelte landskamp mot Frankrike.
Korleis det gjekk ? Jau endå lengre enn ei høne kan sparke – me tapte 0 – 4 !


Google.

Trenaren vår hadde jo lovd at me skulle gå på bana og “eiga” kampen, og det gjorde me til gangs – i alle fall nederlaget.
Var det den franske raudvinsskodda som gjorde at me ikkje kom oss ut frå eigen 16 – meter, eller var det av rein høfligheit andsynes vertskapet at me krosspelte på eigen halvdel til franskmennene på tribunane peip oss ut ? Det likna mest på korleis Brann spelar på sine heimekampar.
Var me kort og godt ikkje gode nok, eller var det trenaren vår som ikkje var klar over at me spelte ein landskamp, for etter kampen uttalte han at dette var ein del av treninga. Det forklarar heile tapet. Det var Høgmo som trudde at landslaget hadde ei treningsøkt.
Det var visst mange som hadde fått i overkant mykje raudvin til lunchen den dagen!

Så er det over…


Så er det endeleg over og me kan kvila ut i fire år..
.Likevel, ei lita oppsummering kan vera på sin plass…

Festen over.

Fjorten dagar framfor TV-ruta,
utstyrt med både tørt og vått.
Ein trøystetår om dei velta skuta,
to sigersdrammar når det gjekk godt.
Så er sikringslageret tømt,
alt før dei OL-byen har rømt.

På isen fekk me oss ein i skallen.
Me sleit og hadde det ille.
Hollendarar tapetserte pallen,
Dei fekk det nett som dei ville.
Formen lyt hevast, og skeisejarn kvessast
om me med OL-medaljar skal dressast.

På snøen gjekk det stødig og godt,
i brattbakken fekk me fleire medaljar.
Alpinistane takla bakkane rått,
og smilande vann dei sine bataljar.
Takk for mykje spaning og fart.
Me ventar på neste olympiske start.

Skijentene lyste opp i stova.
Dei hausta mykje gull og ros.
Prestasjonar nesten større enn lova,
førde til mang ein TV-kos.
Ei ekstra helsing til skidronninga vår,
til Marit som jamnast på pallen står.

Gutane var ikkje heilt på topp.
Dei fekk ikkje fart på langrennsskia.
Etter nokre kilometer var det stopp,
slitsamt gjekk det oppetter lia.
Men dei er nok betre enn som så,
neste gong bør dei på pallen stå.

Kombinertgutane overraska oss,
med medaljar i alle slags metall.
I løypene for dei fram som ein foss
og hoppbakken takla dei utan fall.
Mange glade gutar på pallen,
gratulerer heile «kombinertstallen».

Skiskyting gjorde det også flott,
dei hausta mykje medaljar og æra.
Den eldste og yngste gjorde det godt
i løypene med våpenet på herda.
Ei stor hylling til gamlefar sjølv,
Ole Einar har bøttevis med gull og sølv.

Me hadde atletar på fleire scener
utan at alle nådde heilt opp.
Likevel vart dei våre TV-vener,
og her vart kunstløparjenta topp.
Blant ekspertar på hopp og piruettar
hevda ho seg godt med sine isballettar.

Så er vinteridrottsfesten over.
og me kan trygt forlata TV-ruta.
Utan bakrus eller «hangover»
ber det om bord att i kvardagsskuta.
Attende til venting på sol og vår
medan ulande vindkast rundt novene slår.
24.02.2014.M-m.


Rett før dei tapetserer pallen…

To indre og vekk med han…

Det var mottoet for skøyteløperer på 60 – 70 – tallet. Det var visst den tida våre skøytelopere hadde “hår på brøstet”. Da var 10.000 meteren selve mannddomsprøven for våre skøyteatleter.
For de som husker Reidar Liaklev, Hjallis, Kupper’n, Maier, Koss og ikke minst vår “lokale” Kjell Storelid fra Stord som tok to sølv under OL på Lillehammer må det være en stor følelse av nederlag når vi i årets OL ikke stiller med en eneste deltaker på maratondistansen på skøyter.

Her er Jaap Eden, første skøytemester.

Tilbake til det jeg mener er årests norske skøyteskandale, nemlig at vi ikke stiller deltakere på 10.000 meteren i OL.
Unnskyldningen er at våre to deltakere skal hvile til lagtempoøvelsen. Ja, og så ser man ikke vitsen med å stille når vinnersjansene er så små.
Nå vet vi at det fins en dyktig skøyteløper som sitter hjemme og gjerne ville ha gått maratondistansen. Han kvalifiserte seg for sent sies det.
Hallo, han ble norsk mester på distansen!
Nå kan vi registrere at det etterhvert kommet skøytenasjoner som har overtatt hegemoniene mens vi sakte men sikkert har rykket bakover i medaljekøen.
Da spør jeg meg selv og mine lesere.: Har vi nå kommet til et punkt hvor vi aner “to indre og ut” med skøytesporten i Norge?
Årets OL styrker meg ikke akkurat i troen på at vi makter å henge med…
Ha en fin dag med gode rundetider!

Til og med slegen av svensken…

 

15 km klassisk.

I dag vakna me i fyr og flamme
til heile nasjonens paradegrein.
15 km klassisk på programmet,
Vegen til pallen var kort og bein.

Me er jo best i klassiskdisiplinen,
slik har det vore i alle dager.
Frå kjellaren kom den beste vinen;
og snart våre idolar i løypene jagar.

Me hadde så vidt opna fyrste flaska,
då kom dei fyrste skremeskot.
For rundt i løypene gjekk dei og baska,
i snøen som var både treg og våt.

Med glepptak, tungpust og stive bein,
kom idolane våre omsider til mål.
Men alle som ein vart alt for sein.
Det vart ingen sigersskål.

Våre gudar gjorde det dei kunne,
men i dag vart overmakta for stor.
Utan utlendingar ville me ha vunne,
men i dag gjorde andre reint bord.

Slegen ned i skoa av søta bror.
det smaka oss ikkje særleg godt.
Ei ekstra flaske laut opp på vårt bord,
slik vart fornedringa overstått.
14.02.2014.M-m.

Dei fekk det til til slutt…

Dersom de såg opningssermonien i Sotsji var det ein av dei olympiske ringane som ikkje ville bretta seg ut. Men russarane sparar visst ikkje på nokon ting for ordna opp i sysakene.
Her ser de resultatet. Kanskje dei vil syna det fram på avslutningssermonien. Vonar i alle fall at ringen til høgre vil opna seg då.

Dette biletet fann eg hjå ein facebookkontakt i USA, og tykte at det var så bra at eg ville dela det med mine blogglesarar.
No får eg vel IOC på nakken skulda for misbruk av dei heilage ringane, men skitt la gå!!

Ha ein fin dag utan homofobi.

Stakkars IOC…

Norge fikk IOC-reprimande etter sørgebånd-markering

Jaja, IOC lever i si eiga verd med sine eigne lover og regelverk, og kva som foregår i verda rundt palasset deira i Laussanne ser ikkje ut til å estimera dei mykje.
Prestisje og pengar er kanhende leidestjerna der.
Eit godt døme på det er at dei no gjev Noreg ein reprimande avdi langrennsjentene bar sørgjeband då dei gjekk 15 kilometeren i går. Dei ville visa sympati og medkjensle med ei lagvenninne som dagen i førevegen hadde mista broren sin.
Er IOC berre ein empatilaus organisasjon som solar seg i pomp og prakt løynd bak eit bilete av ei frisk sjel i ein frisk kropp i form av topptrente idrottsfolk.
Vil me verkjeleg vera med å støtta at ein så kald og kynisk organisasjon skal få arrangera eit OL i Oslo i 2022?
Ei landsomfattande folkeavstemming burde ha avgjort det spørsmålet…Her er mi stemme.: NEI!!!

 

 

Dagens kjepphest…

I dag rir jeg på en av kjepphestene mine, nemlig søknaden om OL til Oslo i 2022.
Hallo! Dette er en folkefest som varer  14 dager til en kostnad på sikkert over 30 milliarder kroner (30.000millioner).
Hva pengene skal gå til. Jo det skal bygges idrettsanlegg, veier, deltakerlandsby etc. Jeg ser vel ikke helt bort fra at Holmenkollbakken også da må pusses opp for en ny milliard. Håper at de også da kan fjerne den evinnelige tåka som har en tendens til å dukke opp under de årlige holmenkolldagene.

Som man ser er søknaden om statsgaranti allerede ganske voluminøs. Lurer på om Tadja Hajik orker å bære den med seg tilbake til kontoret, og den skal jo leses også. Stakkars minister.

Vel, tilbake til milliardene. Min oppriktige mening er at de kunne vært brukt på utbygging av infrastruktur for idretten rundt i hele landet. Folkefesten vinter-OL mener jeg vi klarer oss godt uten, og foring av pampeklubben i Lausanne burde være et utdatert kapittel.
Vi har da NM, EM og VM i alle vinterdisipliner i tillegg til World-Cup som går over hele vinteren.

Nei, gjør som disse karene. Bær OL-ringene ut.

Apropos pampene. Nå skal Norge anskaffe ei smørebu til 12 mill. i Sotsji. Her skal det ikke smøres ski, men OL-pampene skal smøres med laks og champagne. Dette skal så være med å danne grobunn for et JA til OL I Oslo.

Tilslutt har jeg lagd et lite apropos til den nye smørebua.

Eit Oslo-OL skal me ha på liv og død
og då vert inga utgift for stor.
Her nyttar det ikkje å lokka med barkebrød.
Nei pampane skal smørjast på veldekka bord.
I smørjebua i Sotsji gøymer dei silda og brusen.
Her skal laks og champagne gjera susen.

Ha ein god dag.