Hobby, utgått på dato…?

For mange år siden arvet jeg en hobby fra mitt opphav, det er filatelien jeg tenker på.
Frimerkesamling har nok vært en større eller mindre hobby i de tusen hjem, men hvordan går det med den hobbyen i dag.
Hvor ofte får du brev i posten med frimerke på. Brever med frimerke er i dag stort sett ikke stemplet. For noen blir det da en hobby å bløte av merket og bruke det på nytt.
Posten gir forresten ut flere titalls frimerker hvert år. Hvor brukes de når de ikke settes på brev?
Jeg tok konsekvensen av at hobbyen min nå forsvinner og fom 2005 avsluttet jeg samlingen.

Men så dukker det, som dere kjenner til, opp en regnværsdag eller to på våre kanter av landet, og i dag fant jeg tiden inne til å bla gjennom samlingen min.
Her er noen eksempel.

I dag er man i miljøet nøye med at stemplene skal være synlige og gode, og her er noen eksempel på det.

Her har vi noen eksempler fra OL-merkene fra Lillehammer-OL i 1994.

Nei dette blir nok en hobby for spesielt interesserte etterhvert, og jeg tror at det først og fremst blir interesse for den klassiske filatelien , altså de riktig gamle frimerkene og frankeringsmetodene. Men da blir det en kostbar hobby.

Som jeg tidligere skrev kunne, og kan frimerkehobbyen være en aktivitet på stormfulle høst – og – vinterdager.

Når været er bra kan man legge innehobbyene til side og ta en tur til byen. Da dukker det ofte fram fargeklatter som denne taggetegningen som står på veggen til byens sentralbad.

..og denne figuren sitter og ønsker kundene velkommen til å anskaffe materiell til andre hobbyer enn filateli…

Nyt regværet, ta fram hobbyen din…

Jaja, så er ho over…


Det er ikkje mange dagar sidan dette var biletet heime i stova hjå mange. Eg nytta ein av juledagane til eit lite skråblikk på desse travle, men vonleg for dei fleste, hyggelege dagane.

Jule(s)t(r)id.

Er du endeleg ferdig med adventstida,
ei tid du har vaska, baka og strida.
Har jula endeleg kome i stova,
og trøytt etter kavet; vil du helst sova?

Men trudde du at innkjøpa no var slutt?
Nei, du laut innom bua i siste minutt.
Måtte sikra at alt var på stell,
og at ingenting mangla ein julekveld.

Haugevis av gåver ligg  under juletre.
Vert det no endeleg julefred?
Julemiddagen er snart klar,
og ungane ventar på nissefar.

Men nissefar balar med sitt,
å få på drakta vert heller stritt.
Den som alltid har vore for stor,
kan den ha krympa frå i fjor?

Vesle Ola gløtta skremt på nissen,
medan han granska han frå foten til issen.
Så spurde han mora medan han lo,
Har nissen stole pappa sine sko?

Tida gjekk med utdeling av gåver,
og i godstolen sit gamlefar og sover.
Sokker og skjorte fekk den gamle krok,
i år vart han spard for «ondebrok».

Så er juleblotet endeleg slutt,
ungane i huset er tomme for futt.
Dei vaksne ser slutten på ei travel tid.
Godt det er ei stund til neste julestrid!

Men, har jula vorte borte i alt maset,
Skein ikkje julestjerna inn gjennom glaset.
Vart bodskapen borte i styr og stell,
og gløymde du den fyrste julekveld.
23.12.2013.M-m.

Så var det jul igjen…

Så var det tid for pynting av juletre. Det blir vanligvis pyntet lille julaften, men i dag passet det på alle måter å bringe julen inn i stua. Jentene våre, Andrea og Amanda, kom på besøk og ville så gjerne hjelpe oss med pyntinga, og Maja, som er skogkatt, har i flere dager vært ute på verandaen og snust på treet.

Treet kom greitt på foten så da var vi klar for neste etappe.

Det var gubbens jobb å få belysningen på plass, og her er de nye lysslyngene en utfordring for de går i sirkel, ikke som før i en lengde. Da var det enklere å montere lysene.

Andrea og Amanda pynter med sikker hånd, og–

Maja har nettopp inspisert og godkjent resultatet. Hun har med tilfredshet registrert at noen av kulene henger i lekehøyde..

Så gjenstår bare å ønske mine bloggvenner en riktig god jul.

Gråblogger…

Her på denne bloggen hvor en finner såkalte rosabloggere i hopetall kan det være greitt å få en tittel som betegner hverdagsbloggere. Gråblogger har da blitt et av årets nye ord og det skal visstnok beskrive dem som ikke er rosabloggere. Jeg er ikke sikker på om dette ordet bør dekke alle ikkerosa-bloggerne for sannelig er det ikke bare gråtoner som farver disse bloggene.
Her er blogger i alle regnbuens farver, så kanskje kunne benevnelsen regnbueblogger beskrive alle oss som skriver om våre livserfaringer på godt og vondt…

Maia (16) bryr seg katta i hva bloggen hun fremstår i skal hete.


Mitt trofaste Fujifilmkamera som har tjent meg i fem år nå, og som har vært mitt reisefølge som har dokumentert alle mine sprell i inn – og – utland ser nå ut til å ville legge årene inn.
Det har blitt problemer med blitzen, den må nærmest håndaktiviseres nå. Reparasjonen blir såpass dyr at nytt kamera ble alternativet.


Valget falt på et Samsung “lommekamera” med ørten faciliteter. Det er såvidt prøvekjørt og godkjent. Her er Wi-fi tilkopling og bildeframvising med valgfri musikk til så utfordringen blir å holde styr på de teknologiske facilitetene.

Jaja, denne bloggen ble visst i en lysegrå blåtone.
Ha en fin dag i varme farger.

Det hender da noe…

i en pensjonists hverdag.
I dag låg dette brevet i postkassa vår.

Skumle greier. Vi klarte ikke å tyde hvor det kom fra og var skeptisk til å åpne det. Brevet var mykt og hadde en liten tykkelse så fysj – hva kunne ligge inni.
Vel under til dels ekstreme sikkerhetstiltak ble brevet åpnet ute på verandaen, og hva låg inni der ???

Jo, denne flotte duken, og dertil en forklaring på det hele på en liten lapp ved siden av.

Avsenderen var Norsk Nødhjelp som befinner seg i Åsgårdstrand. Etter litt nettsøk kunne jeg ikke finne noe annet enn at denne organisasjonen driver helt etisk greit, og de 195 kronene de ba om skal vi sende omgående.
Kom så ikke og si at en pensjonists hvedag er helt uten spenning.

Margot på impuls…


Programforside.

På en litt grå dag her på øya vår var vi litt i villrede hva vi skulle finne på lørdagskvelden. Så såg vi i BT at det var satt opp ekstraforestillinger på en populær revy i byen, faktisk oppsatt med terningkast fem i alle aviser. Vi heiv oss på krykkene og fikk heldigvis tak i to avbestiltde biletter til revyen “Margot på besøk”.

Det ble en latteropplevelse fra start til slutt og hvor Margot/Ina Breivik var godt assistert av Ørjan Liavåg, bl a kjent som Leiv Per (Hildegun Moltubakk). Hun spilte en eldre dame som stresser og prøver å holde seg unna daghjem og sykehjem.
Revyen kan absolutt anbefales for alle som kommer i nærheten av steder hvor den spilles.

Her sitter Margot og koser seg med kaffekoppen og studerer dagens aviser. Se det flotte retrointeriøret.
 

Gratulerer…


Gratulerer med dagen kjære kvinnelige bloggvenner og andre som måtte se dette innlegget.
Håper at gubben i det minste har husket dagen, og at buketten har komme t på bordet. Her på Vestlandet er det en fin vinter/tidligvårdag som innbyr til en tur i nabolaget eller i skog og mark.
En slik tur vil utgjøre et bra underlag for fastelavensbollen senere i dag.
Lykke til alle sammen.

Ikke alle ser ut til å kunne nyte vinterværet på samme måte som oss. Her er en karrikatur fra en FB-kontakt fra bostonområdet.

Vi får takke høyere makter for at vi ikke har slike ettervinterforhold!!
Ha en fin dag.

Å nyte dagen og stunden…

Ikke mye å skrive om bortsett fra det flotte vinterværet Vestlandet er velsignet med for tiden. Turværet er altså optimalt, og da er det bare å sko gampen.

Ja, så er man da på tur. Hvorhen?

Joda, til Alvøen, utenfor Bergen, og til området rundt den gamle nedlagte papirfabrikken. Her ble papiret til våre pengesedler produsert under meget streng kontroll og bevoktning. I dag benyttes bygningene til småbedrifter og av kunstnere. Her er interiør – og – brukskunsktbutikk bl a.
Her avholdes av og til utekonserter i sommerhalvåret, bl a har Vamp vært her et par ganger.

I nærheten ligger også et ganske unikt bygningsmiljø hvor endel av arbeiderne bodde i nærheten av fabrikken.

Her er husene sett fra en litt annen vinkel. Fabrikken sees i bakgrunnen.

Det er ikke ofte at disse husene er til salgs, men prisen er ganske høy.

Ettersom vi kjente at solen varmet litt fant fruen ut at hun ville ta en pause i solveggen.
Gubben var ute på kaia og betraktet sportsfiskere som dro opp flott pale (småsei). Har dessverre ikke bilde av den fangsten.
Ha en fin dag.

Så fikk jeg prøvd det også…

FINN.no selvsagt.
I forbindelse med tidligere ommøblering ute på landsstedet fikk vi en gammel, men velholdt og vakker skjenk til overs.

Som dere ser er ikke dette et møbel som passer inn i dagens moderne hjem. Likevel syntes vi at det ville være synd å skrote skjenken. Kanskje noen der ute med retrointeriør kunne ha interesse av møbelet.
I vår bekjentskapskrets var det ingen interesse, men så dukket det opp et forslag om å prøve å selge gjennom FINN.no.
Søm tenkt så gjort. Bilde, tekst og en symbolsk pris ble satt inn i annonsen for ca 14 dager siden.
Mange var innom annonsen, ca 400, og vi fikk tilslutt tre interessenter, og da lot vi tilbudet gå etter “først til mølla”-prinsippet.
Søndag kom så kjøperen og lastet skjenken i bilen, og var tilfreds med handelen. Vi fikk frigjort plass til et klesskap på vårt nye soverom der ute.
En vinn-vinn-situasjon med andre ord.

Hva skjedde…?


Google.
På årets siste dag er det visst nødvendig å lage en liten oversikt over året som ebber ut. Min gjøren og laden føler jeg ikke er så viktig for meg å rekapitulere. Imidlertid har jeg valgt å plukke ut enkeltepisoder av mine månedlige betraktninger, mest for å minne meg selv på at året har bydd på sine utfordxringer og gleder.
Jeg vil også få benytte anledningen til å takke mine følgere for mange gode kommentarer samtidig som jeg ønsker dere et godt nytt år.

Årskavalkade 2012.

Januar.
Jule ? og ? nyttårsståket er over,
fleire kilo er lagt til vekta.
Etter å ha tømt alle bordets gåver,
vert det lågkarbo på heile slekta.
Straks skin februarmånen gul.
Det er berre 11 månader til neste jul.

Februar.
Så har ein politikar greidd det att,
å voldta ei gjente ei årsmøtenatt.
Sprengkåte gubbar i laddevinsrus,
Vara dykk for slike i politiske hus.
Kåtekallar lyt ut av politikken,
til dei skyr unna trusestrikken.

Mars.
Så bura dei endeleg Mullahen inn,
eit krav frå mange med oppøste sinn.
Han livstruga menig og minister,
med dødsstraff frå radikale islamistar.
Hans skræmsle er at sharialover
skal inn og verka i norske  stover.

April.
Kommentarpause.

Mai.
Så har me ei motekåt kronprinsesse.
Ho likar å ta seg ut i vår presse.
Norsk design i USA skulle visast fram.
I fronten for dette vår royale madam.
Då vart det italiensk som gjorde susen;
ein kjole til over hundretusen!

Juni.
Endeleg kunne ei vever dame oss vitje,
me venta på henne i tjue år.
Men ho laut lenge i husarrest sitje,
ho kjem frå eit land der millitærmakta rår.
Men no er det rom for meir demokrati,
og folket lit på Aung San Suu Kyi.

Juli.
Men ein ting opptek dei no i slåtten,
eit lite, merkjeleg, men fårleg dyr.
Dei fyller sidene sine med flåtten,
og dramasoger om den dei spyr.
Me må skremast, skal me ha det godt.
I fjor var det sneglar, i år er det flått.

August.
Så har Rimi-Hagen shoppa,
han har kjøpt seg supa og saus.
Rieber i seng med dei rike har hoppa,
han tykte at Hagen var ofseleg raus.
Og du kjøper supa i sekker og poser,
gumlande nøgd på Hagens «grandioser».

September.
Så vart det  uro i ulveflokken,
fleire ministrar laut skifte stolar.
Ei laut dra med hatten og stokken,
ei anna fann fram ministerkjolar.
Og om Jonas ikkje verda kan frelse,
då får han heller styra vår helse.

Oktober.
No har dei lagt ut fjorårsskatten
så då kan du snoka på grannen din.
Har han lurt unna båten og katten
og kvar tok han pengar til nybilen sin?
Bra at du er ærlegdomen sjølv
som korkje har lurt unna gull eller sølv.

November.
No har visst LO-sjefen for lite løn,
Ein ekstrajobb laut lagast for han.
Ministeren svara straks på hans bøn,
med jobb som styrevaramann.
Om han møter på jobb er ikkje nøye,
men pengar i posen er grueleg løye.

Desember 2012.
Ministeren kom på steikjepanna,
jobbhjelp til venenett var saka.
Ikkje å venta noko anna,
andre ville og ha ein bit av kaka 
Men Giske takla motstanden lett,
med sitt ekvilibristiske talesett.
31.12.2012.M-m.