denne sommeren såg det i går ut for at det skulle “lage” seg for en grillaften på terrassen. Alt tegnet bra helt til grillspydene kom på grillen. Da trakk tåkeskyene innover land, og dette, i kombinasjon med nordavinden jagde “brødrene Brothers” i hus.
Så sitter vi her, tre gamle striler og skal nyte vår grillmat med god rødvin til.
At vind og tåke jagde oss inn dempet ikke på stemningen, og gamle historier og episoder dukket opp i løpet av kvelden
Dette siste bildet var et første forsøk på å teste tegneprogrammet på denne vidundermaskinen min.
Ha en fin sommerdag…
Kvar vart han av…?
Kvar vart han av??
Kvar vart han av,
sumaren?
Ein ser ut glaset,
berre gråe skodderøyken.
Landet som spegla seg
i vassflata i går,
er borte.
Den klåre sumardagen
er historie.
Sola er borte,
varmen er borte.
No sit me vår lit til
at meteorologane
og Vårherre
kan leita fram att
sumardagen for oss.
Medan me venter
har katten og eg
funne oss ein god stol.
08.07.2015.M-m.
Årets seniorblogger???
Alle bildene der hentet fra Google.
Jeg har visst skrevet det før, men er av den formening at når en ikke har noe å blogge om da bør man heller la det være. Men, så var det det å holde seg unna bloggen da. Ikke lett for en gammel gubbe, men det har kanskje også noe med alderen å gjøre.
Så fant jeg i en surfing gjennom en Google-mappe en tegning som skulle forestille årets seniorblogger. Bortsett fra håret, strikketøyet og kjolen kan bildet godt illustrere undertegnede. Seniorblogger er jeg, gyngestol har jeg, og katt hadde jeg inntil nylig. Mye passer inn så da er det bare å håpe at en i alle fall kommer blant de nominerte neste år.
Å bli senior medfører for mange regelmessige besøk til pillehuset for å få frokostblandingen i hus. Dersom du er av de heldige som har trukket vinnerloddet med blå resept trenger du ikke bekymre deg, men tilhører du taperne på reseptmarkedet kan overstående kommentar være på sin plass.
Her tror jeg at kommentar er ganske overflødig. En får kanskje driste seg til å si som avdøde Kjell Bondevik da han på sekstitallet prøvde å stable en borgerlig regjering på beina.: “Det er von i hangande snøre”!
Jeg tror at en bør avslutte sin digitale hverdag før denne situasjonen inntrer.
Ha en fin seniordag…
Den lunefulle våren…
Sist helg i Øygarden skinte sola og optimistene tok fatt på våronna.
Blikkstille og klar himmel. Ikke rart at vårfornemmelsene dukket opp. Men OBS, legg merke til rimet på bakken…
Apropos vårfornemmelser. Her svømmer fire stokkender etter ei hoand, så det feminine underskuddet ser ut til å være stort i andeflokken denne våren.
Gubben fant fram greinkverna og tok sin del av hageryddinga. Legg merke til at vernebrillene er på plass. For seint dessverre, for gubben går fremdeles med et øye på rød bunn. Jaja, noen lærer visst aldri.
Så var det kontrasten, denne helga. Den startet forsåvidt OK på lørdag, men….
…i dag sto bilen og speilet seg på den våte asfalten.
I går fikk Baste, vår datters katt, en god porsjon med kokt sei så han hadde nok en av sine store gourmetdager.
Til tross for litt av-og-på vårvær er blomstringen i veikantene på gang…
Kalde bein…?
Nei, ikkje når ein har ei strikkeglad og strikkeflink datter som veit kva ein gamal far må ha på føtene kalde vinterdagar.
Denne julegåva kom til god nytte i jula ettersom her kom både kulde og snø.
Skal eg mimra litt over julegåvene så var nok dei harde pakkane meir populære enn dei mjuke før i tida. I dag er det beint motsett, bortsett frå om det skulle liggja noko som klukka under treet då…Men hysj, det hender vel ikkje ?
Jula har elles vore av det rolege slaget med familie, god mat og dagbladkryssordet….!
Ha ei fin romjul…
Jula og kjerringa…
Her kom visst jula før kjerringa kom seg ut or sengekvitlane.
Dette var kva som møtte meg i dag då eg kom ut for å henta avisa. Fyrst lurde eg på om eg hadde vore for hard på kvitvinen til krabben i går kveld, så laut eg pussa brillene. Men, nei – tomtegubben sto der framleis og vifta med armane i vinddraget.
Sjølvsagt laut eg ut og digitalisera julebodskapen. Så no er det sagt. Jula er straks over oss, så set i gong med førebuingane.
GOOOOOD JUUUUUUL!!!!!!
Åran går…
Google
Når ingen andre gjør det, kan jeg vel like godt utnevne meg sjøl – i dag som alderen blir lik, samme hvor jeg snur og vender på tallet.
Jeg må med en gang innrømme at noen strikkeekspert er jeg nok ikke, men katten finner stadig sin plass på fanget.
Jeg har nok ikke passert den alderen Solan Gundersen antyder her, men Il Tempo Gigante/Skodaen trakterer jeg ennå med min kones årvåkne blikk på speedometeret som fartsholder, eller cruise-control, som det heter på fagspråket.
Ellers begynner jo denne gymnastikken å bli en utfordrende morgenaktivitet.
Men etter oppstandelsen og opptellingen av noenlunde fungerende legemsdeler kan dagen så smått starte opp, om ikke med et brak, så med en en stokk.
Ja, så må man huske på å få i seg dagens frokostblanding, og den rasjonen har også en tendens til å øke med årene.
Dagens første økt sammen med avis og kaffi er PC-en. Må stadig innom for å sjekke bloggkontaktenes aktvivteter.
Sammen med den tidligere omtalte frokostblandingen får jeg stadig vekk inspirerende helsealternativer av min fastlege.
…Og da er turer i terrenget absolutt et bra alternativ, hadde det ikke bare vært for at en stadig vekk glemmer høreapparatet.
Men, endelig opprinner kvelden og da kan jo en gammel nordmann bevilge seg en gammel dansk.
Her behøves ingen kommentar.
Til slutt vil jeg si at min blogghverdag er inspirerende, og jeg føler at den holder tankevirksomheten i gang. Den er også med på å få meg til å observere hva som foregår rundt meg, og hendelser som blir fanget opp i landet og verden rundt.
Til mine bloggkontakter vil jeg si at dere er til stor inspirasjon for en gammel gubbe som , når alt kommer til alt er noe rettere i ryggen enn noen av illustrasjonene skulle gi uttrykk for.
Og så var det…
prøvesmaking av plommer…
Foto.: Gro.
I den anledningen fikk gubben låne noe av fruens nyervervede afrikanske antrekk.
Til evt “plommeslanger” kan opplyses at frukten trenger enda en uke eller to på seg før den er fullmoden.
Ha tolmodighet…
Til fruen kan opplyses at antrekket var i trangeste laget for gubben, så det blir nok med dette ene “lånet”.
Kom mai…
Mai 2014.
Kom mai du skjønne milde,
men opplevde du det slik?
Dei fyrste dagane var ikkje gilde.
Starten var helst vinterlik.
Me lengta attende til april,
til solskin på brunande stril.
Men så kom varmen
og sola skein dagen lang.
Borte vart styggversharmen,
Er sumaren alt på gang ?
Me plantar og steller i hagen,
førebur den store grunnlovsdagen.
Revidert statsbudsjett,
ein vårviss politisk prosess.
Vinkvoten vart tilgodesett,
i staden for røyk, eit velgaress?
Så får me billegare påhengsmotor,
så no vert vel farten på sjøen stor.
Lønsoppgjera er i gong
med sinte bønder og mjølk i gata.
Lærarar som syng sin klagesong.
Listhaug er «persona non grata».
Har me gløymt gullskjeia i munnen,
alt frå den gongen olja vart funnen?
Landslagsfotballen er i gong,
mot Frankrike tapte me med glans.
På tribunen song dei sigersong
medan måla rann inn utan stans.
Trenaren sa at det var ei treningsøkt,
og for spelarane var visst ljoset sløkt.
Men fotballen er trillande rund
Mot «russen» gjekk det tålleg bra.
Det vart ei spanade ettermiddagsstund.
Uavgjort.: Takk skal spelarane ha.
Augnar pressa no eit meisterlag
i jaget etter salsfremjande presseoppslag?
26.05.2014.M-
Fræddan…
Google
Vaskedag i heimen.
Kjerringa førebur gjestebod i huset,
gubben virrar forvirra ikring.
Øren av støvsugarsuset,
katta vetskremd mot døra spring.
Det vert tørka, strigla og vaska,
hybelkaninene rømer.
Kjerringa tømmer såpeflaska,
ingen krok ho forsømer.
Gubben løyner seg så godt han kan
nede blant skåpa i verkstadsbua.
Men trur du ikkje at ho han fann
gøymt blant verktøy og skrua.
Finporselenen kom på bordet,
med nystroken bordduk på plass.
Før gubben heilt visste ordet,
fram kom husets raudvinsglass.
No roar det seg litt etter kvart,
katten remja og ville inn.
Gubben fekk råd om å stussa sin bart
og samstundes raka sitt sandpapirkinn.
Så var dei klar både katten og kallen,
alle kledd i sin finaste stas.
Stivpynta sto dei i mottakshallen,
til og med kjerringa var på plass.
Snart sat gjestene rundt bordet,
og alle tykte vel om huset sin mat.
Katta danna einaste hylekoret
til ho fekk whiskas på sitt fat.
05.03.2014.M-m.