Jeg har tidligere tatt opp temaet leksehjelp. Det er en aktivitet som jeg har deltatt i over de 6 -7 siste åra. Jeg har deltatt to ganger pr uke og to tre timer hver gang. Aktiviteten går ut på å tilrettelegge et sted å være, samt å kunne assistere med leksearbeide for elever i grunn – og ungdomsskole. Elevene jobber mest i grupper og det medfører at de hjelper hverandre. Vi som er støttepersonell “trør til” når de trenger hjelp. Lekseøkta går over ca to timer, og elevene får også frukt og en matbit. Dette er en gratis aktivitet drevet av Røde Kors og på Askøy har vi ca 250 elever fra 6 skoler inne i opplegget. Røde Kors har samme aktiviteten i flere land og bykommuner.
Jeg måtte dessverre, av helsemessige grunner, kaste inn håndkledet sist høst, men sa meg villig til å gå inn som vikar ved behov. I går fikk jeg så anledning til å delta igjen. Det ble en uhyre positiv opplevelse for meg og forhåpentligvis for de elevene jeg rakk å hjelpe. På den ungdomsskolen jeg var møtte det nesten 60 elever og vi var 8 støttespillere inkl kjøkkenpersonell. Møtet med ungdommen var utelukkende positivt. og jeg opplevde interesserte og takknemlige elever.
En utfordring denne frivillige leksehjelpsordningen har er å rekruttere støttepersonell. Her vil pensjonister kunne være en viktig ressurs. Det synes bare så vanskelig å få dem ut av godstolen – så her har vi en oppgave. Jeg vil imidlertid si til dere, enten dere er pensjonister eller ikke, skulle det flagges behov for støttepersonell til leksehjelpsaktiviteter i ditt distrikt så bør dere vurdere å melde dere til tjeneste, dersom dere har anledning. De unge kommer ofte hjem fra skolen til et tomt hus, og vi gir dem et godt og nyttig alternativ inntil foreldrene kommer hjem fra jobben.
Ellers har PST-sjefen tabba seg ut – igjen! Hun har etter min mening vært en løs kanon på dekk. Det var vel bare et tidsspørsmål når hun måtte gå, for tilliten ovenfra har ikke vært helt patent – for å si det forsiktig.
Ellers har det kommet litt hvitt nedfall her i løpet av natta, og himmelfarven sier meg at vi kan forvente mer av den, for sportsbutikkenes ønskedrøm, SNØEN. Butikkene er vissrtnok fulle av ski i alle fasonger.
Dette var førstesideoppslaget i Bergens Tidende i dag, og det er ikke tvil om at mange av oss reagerer heftig når slike overskrifter dukker opp. Dette galdt en ung mann som ble skutt i magen i fjor, og hvor familien ventet og prøvde å holde liv i han mens ambulansepersonell ventet på utsiden av leiligheten. De ventet på politiet som kom til stedet en halv time etter at hendelsen var meldt. BT listet samtidig opp to andre voldssaker med dødelig resultat hvor ambulanserpersonellet måtte vente på politiet. I den ene saken kjørte politiet feil pga feil på GPS-en. Det andre tilfellet gjelder rovmordet i Os rett før jul på Hilda Feste. Her tok det også 26 minutter før politiet kom og ambulansen måtte vente i 7 min. Det blir nesten utilbørlig å nevne tragedien i sommer hvor det seies at sivile reddet mange liv mens ambulasnsepersonellet ventet på at politiet skulle komme og sikre området.
Dette innlegget er ikkje ment som en kritikk mot ambulansepersonell, de følger sikkert sine rutiner og regler, og de må utvilsomt sikre seg selv i skarpe situasjoner. Det jeg vil rette søkelyset mot, er den til kraftige effektiviseringen som foregår i samfunnet i dag. Den har ikke minst foregått i politiet hvor lensmannsenheter har blitt slått sammen og hvor avstand til politiet og dermed utrykningstiden må ha økt. Det forstemmende i de tilfellene BT i dag har vist til er at ugjerningnene har foregått i by eller i bynært strøk hvor tilgangen til politiressurser skulle være nærmest optimal. Selv der hvor kjøretid kun er minutter tar det politiet en halvtime å rekke fram. Hva utrykningstiden ute i distriktene vil være kan en bare frykte.
Her tror jeg at noen har en jobb å gjøre. Vi kan ikke har det slik i vårt samfunn i dag at tjenester som har liv – og helsekonsekvenser skal rasjonaliseres titalls år tilbake. Jeg utfordrer hermed politikere å gi entydige signaler om at alle effektiviseringskåte etater går gjennom sin organisiasjon og sine rutiner slik at vi i det minste, når det gjelder koordinering ambulanse/politi, kan bli sikret at den livreddende funksjonen ikke uvirksom skal måtte vente på politiet.
Dagens innlegg blir helst av det visuelle slaget. Det inneholder noen flere bilder fra vår lørdagstur til byen. Nå lover jeg at jeg ikke skal “plage” dere med bergensbilder på en stund. I går viste jeg et bilde av byens rådhus i en noe “avdempet” form, men – som dere ser, sett fra den “feile” siden er bygget temmelig dominerende. Måtte få med meg det gamle skiltet til Televerket. Det er litt nostalgi i det. Ellers skimter dere Ulriken i bakgrunnen. Bybanen går inn for landing! Her er et bilde fra de berømte fiskekummene på Torget i Bergen. Denne torsken er garantert ikke av oppdrettstypen. For de spesielt interesserte ligger det en liten historikkplakett i gatelegemet. En stille dag og stille i byvågen. Lite igjen av fordums båttrafikk. Til og med Bryggen er preget av den stille lørdags formiddagen. —og Varg Veum ser etter nye oppdrag utenfor kontoret sitt på Strandkaien.
Ettersom det sist lørdag var helt vindstille og Vårherre hadde skrudd igjen vannkrana fikk fruen mannen sin ut av godstolen og med på en tur til byen. Det første vi såg når vi kom ut av parkeringshuset var et blikkstille Lungegårdssvann, slik har det ikke vært på måneder. Bildet er tatt opp mot Den Nationale Scene som ligger bak trærne, lengst borte. Jeg måtte også ta et bilde av den flotte nye Gulatings Lagmannsrett. Se hvordan den bygningen avdemper det voldsomme inntrykket byens rådhus, i bakgrunnen, ellers ville ha gitt. Dere kan forresten se det hele her i et litt større perspektiv sammen med statuer av to av byens store menn, nemlig Edv. Grieg og Chr. Michelsen (på den høye sokkelen). Jeg måtte også få med meg et bilde av byens gamle rådhus bygget i 1558. Det ligger like ved siden av den gamle brannstasjonen som var i bruk helt til for et par år siden. Den gamle brannstasjonen ble, iht wikipedia bygget i 1888. Her står Edv Grieg foran den gamle telegrafbygningen. Gjett hva den bygningen brukes til nå. Til kjøpesenter selvsagt! Vel, dette var noen glimt fra byens sentrum. Alle disse bygningen ligger innenfor en radius på 2 – 300 meter, altså -lett tilgjengelig.
Det er nok en statue av Olav Kyrre, Bergens grunnlegger, jeg viste dere i går. Flere av dere var i nætheten av løsningen, men det var sisselfish som traff blinken, flott!
Statuen er skapt av kunstneren Knut Steen. Han har bl a laget en statue av kong Olav. Den ville ikke osloborgerne ha, derfor ble den plassert ytterst i Sognefjorden, hvor kong Olav nå kneiser og ser ut over holmer og skjær. Minnesmerket over Olav Kyrre ble også etter vanlige bergenske viderverdigheter og krangel først plassert i 1998.
Olav Kyrre, født ca 1050, regnes som byens grunnlegger, iht wikipedia, i 1070. Han var sønn av Harald Hardråde og ble selv far til Magnus Berrføtt. Han var en fredelig mann, derav navnet Kyrre. Etter den morderiske faren var ver det vel litt fred og ro landet trengte i Olavs periode. Han sto dessuten for en tettere kopling mellom konge og kirke, men han deltok nok også i temmelig løsslupne fester oppe i Nidaros, dersom vi skal tro historien. Olav kyrre døde i 1093.
Tilbake til statuen. Den har nok fått en litt blandet mottakelse, men etter min smak gir den et moderne uttrykk av en enkeltperson fra sagatiden som ble et viktig symbol for byen her vest. Tiden forandrer seg og kunstuttrykkene likeså.
Det er litt dårlig tid i dag, men har rukket en tur til byen. Der står det en artig statue like ved Bystasjonen. På det siste bildet sees byens “nye” rådhus i bakgrunnen. Så kommer utfordringen. Hva skal denne skulpturen forestille ??? Flere bilder fra dagens bytur kommer i morgen. God helg..
Jeg hadde faktisk tenkt å sette inn et litt mer seriøst innlegg i dag, men så kom min venn Tore meg i forkjøpet med et bilde som jeg ikke kan unnlate å videreformidle og kommentere. Selvsagt har det sammenheng med finanskrisa i Europa hvor Tyskland mer eller mindre deler ut finansielle krykker til hele søreuropa. Forresten har også Jens meldt seg på med noen rullatorer. Det er vel snart bare Frankrike som står på egne finansielle føtter der nede, Men, skal vi tolke bildemanipuløren er det kanskje et tidsspørsmål før Merkel må “trø til” der også. Jeg tror forøvrig at de vaklevorne statene i Europas skal være glad for at det fins et livskraftig og seriøst land som er villig til å ta ansvar når deres egen uansvarlighet har bragt landene til konkursens rand. Husk at Tyskland også har tatt de enorme omkostningene med integrering av tidligere Øst-Tyskland. Tilbake til bildet. Jeg funderer på hvordan et manipulert bilde av Merkel og Berlussconi ville ha sett ut.
En godt bedugget mann ringte vinmomopolsjefen midt på natta. “Hei… når er’e Vinmomopolet åpner”, ville han vite. “Ikke før klokken 9 i morgen tidlig,” svarte vinmonopolsjefen irritert. En time senere ringte den samme mannen igjen og sa.: “Schi meg…Når er’e vinmomopolet åpner?” “Ikke før klokka 9 har jeg jo sagt!” Enda en gang ringte mannen, enda mer beruset. “Schi meg… når i helschikke er’e polet åpner?” “I deres tilstand slipper De ikke inn på vinmomopolet”, sa vinmomopolsjefen. Da sa mannen.: “Jeg schka’kke inn…..jeg schka ut!”.
