Dette var vel et perfekt eksemplar for 50 – 60 år siden. I dag er vel både pipa og badebuksa, og kanskje til og med gubben selv utdatert.
Vel, så var det løsningen på gårsdagens gåte som det forøvrig har kommet flere forskjellige løsninger på. Min venn Tores løsning er følgende.: Selvsagt var det kvinnen som overlevde. Hun er den eneste som eksisterer i virkeligheten Alle vet at nissen og den perfekte mann ikke eksisterer – og da så?!
Men, så kom det et lite tillegg til løsningen.: Dersom den perfekte mannen og nissen ikke eksisterer, så betyr det at kvinnen kjørte bilen som krasjet!
Ifm løsningsforslagene vil jeg gi Pedro en ekstra oppmerksomhet idet han tydeligvis, etter et forskningstokt på nettet fant løsningen. En Amaryllus til deg Pedro.
Her kommer gåten, løsningen kommer i morgen hvis dere ikke alt løser den i kveld.
Det var en gang en perfekt mann og en perfekt kvinne. De traff hverandre, og siden deres forhold var perfekt, giftet de seg. Bryllupet var perfekt og det samme var deres liv som ektepar.
En julaften da det snødde mye kjørte de på en dårlig og svingete vei. Da såg de noen som sto ved veikanten og hadde punktert. Det var julenissen med sekken full av presanger.
Ettersom de ikke ville skuffe alle barn, tilbød de nissen å sitte på slik at han kunne få delt ut presangene
Dessverre ble været dårligere og de kom ut for en alvorlig ulykke.
Bare en av dem overlevde. Kan dere gjette hvem, og hvorfor ?
Det er visst lett å feiltolke juleønskene, haha. Ellers kan det vel være betimelig å lufte noen tanker rundt denne tiden hvor de fleste av oss strever så godt vi kan for å skape en fin juletid for, og med sine nærmeste. Til tider kan en jo lure på om ikke bestrebelsene av og til overgår, for ikke å si overdøver den freden og kosen en ville oppnå. Mine tanker rundt det har jeg så prøvd å feste på papiret.
Adventstid, mas og strid. Alt skal bli på stell. Året er på hell. Hus og hjem skal skinne. En mor som står på pinne. Og far, han roer ned, med godstolen som julefred. Julegavestress, årvisst slit og press. Førjulsfester, bråk og slitne gjester. Pyntet juletre, men fant du julefred? Fred og ro i adventstiden, eller offer for julestriden. Hellig julekveld. Julebuskapets appell. Et hellig barndomsminne, gav deg kanskje fred i sinnet. Eller ble julen bare lys og fest, uten tanke på en nyfødt gjest. 29.11.2011.M-m.
Et apropos til Gretes flotte himmelbilder. Slik ser det ut innover mot Bergen akkurat nå. Som dere kan se ligger det en snøbyge og skjuler Ulrikken. Dere kan videre se at det har falt noen fjon utover hos oss, men det er håndterbart uten snømåker og snøfreser. I mitt nabolag finnes også en diger “Apeskrekk”. De kan være vakre disse trærne, men ikke gode å komme borti.
Damen var på et kjøpesenter og handlet julegaver, og ekspeditøren spurte.: “Ønsker De å betale kontant, eller med kort?” “Kontant,” svarte damen “Jeg kjøper av prinsipp aldri med kort” Det fikk mannen ved siden av med seg, og han spurte straks.: “Kunne De tenke Dem å bli min kone????”.
Ha en fin kortdag. Måtte det ikke gå seg for varmt.
Ettersom jeg i går kanskje tråkket nonnens bluferdighet og prestens hellighet noe nær vil jeg i dag prøve meg på en historie av det mer jordiske slaget.. Den kan kanskje være aktuell nå i denne julegavetiden. Google billedarkiv.
Fruen i huset var misfornøyd med bilen sin og beklaget seg overfor sin mann. “Kjøp en overraskelse til meg i julegave. Nå jeg setter foten ned skal den aksellerere fra 0 – 100 på mindre enn 4 sekund,” sa hun “Og helst skal den være lyseblå.” Full av forventninger gikk hun julaften i møte. Hun fikk en flott lyseblå badevekt!
I går fikk jeg denne saken fra min venn Tore. Om historien er bibelsk korrekt har jeg ikke fått bekreftet, men den har minst ett poeng anyway. Illustrasjonen er hentet fra Google arkiv.
En prest har tilbudt en nonne skyss. Da hun setter seg inn i bilen krysser hun beina så hun kommer til å vise noe av det som er under kjortelen. Presten blir så overrasket at han holder på å kjøre galt. Etter å ha fått kontroll over bilen igjen legger han sin hånd på hennes ben. Hun seier da.:”Fader, husk salme 129″. Presten fjerner sin hånd, men da han skifter gear legger han hånden igjen på hennes ben. Igjen seier nonnen.: “Fader, husk salme 129”. Presten svarer.: “Unnskyld søster, men jeg er en svak mann”. De kommer til klosteret og nonnen stiger ut av bilen. Da presten ankommer kirken skynder han seg inn og slår opp på salme 129. Der står det.: “Gå fremad og søk høyere opp – og du vil oppleve himmelen”.
Moralen eller rettere umoralen blir da. Hvis du ikke holder deg informert i jobben risikerer du å gå glipp av muligheter. Av og til er det ikke nok å tro, det kan også være en fordel å vite:
Eg vona november vart fri for rot-og-radl, at ingenting øste opp ein gamal kadl. At ministrane roleg førebudde jula. At Marthas englar låg gøymde i skjula. Men skulle du tru at hausten roa med. Trudde du verkjelg på politisk fred.
Nei, fyrst vart det pengeproblem i sør, og greske ministrar vart jaga på dør. Verda sin brunstigste statsminister hadde tømt alle sine pengekister. Men, kva gjer land i økonomisk uføre. Jau, då vert det ropt på Jonas Gahr Støre.
Barneministeren kokar løglege supper. No vil han opna statlege pappagrupper. Pappa i perm må,kje gå på rakadeis. No skal han kjemmast i statleg sveis. Skal du gjera oss til tanketomme idiotar, eller til supersosialistiske kraftpatriotar.
No har me nesten lukta sensasjonen. Sjukehussaka har samla opposisjonen. Tre ferme damer og vesle arildgut, ladde kanoner med kuler og krut. Men , kjære Knut Arild, no må du kje sova. Hugs at du nyleg har vorte trulova.
Ein minister har takka for seg. Jobben hans vart ein kronglut veg. Så vart han hoggestabbe for pressa. Ikkje rart at mannen vart stressa. Det er lett å retta bakar for smed, og aldri fekk han vera i fred.
Så fekk me ei illsint kjerring på besøk; Ei natt med Berit var slett ingen spøk. Me laut passa på kjerring, båt og hus medan Berit herja oss i sin rus. Tora slo til med himlens akkordar, med vatn og flover og nye rekordar. 30.11.2011.M-m.
I dag er det min tur. Nå har vi såvidt fordøyd Berit med bulder og brak, så kommer det fordundre meg noen etterkommere av henne. Visstnok ikke så sinte men det er jaggu ille nok med lavtrykk, storm og regn som ligger som et perlekjede utover i Nordsjøen. Det er sannelig ikke edle perler i dette kjedet som blir tredd nedover de sønderrevne paraplyene våre i denne førjulsmåneden. Jeg som hadde tenkt å besvære meg over vårt aksellererende kav og mas for å få kommersialisert jula så godt som mulig må nå justere kursen inn mot uværsriene som, i disse tider blir kystbefolkningen til del.
Men jeg har, som de fleste av dere funnet ut at klagesang over saker vi ikke kan påvirke er ganske fåfengt, og bare til indremedisinsk bruk, så jeg tenker heller på årets fisketurer og på timene da fisken slett ikke ville bite på agnet mitt. Av og til ble neste alt prøvd, røde fluer, sorte fluer, glitrende fluer, men ingentig nyttet. Så gjensto det bare en ting å prøve, nemlig Pariserloff. Og vips, fisken satt på kroken!!
En annen sak jeg funderer på når jeg druknende lever med mine deprissive regntanker er, om vi har så stor grunn til å klage. Hva med dem som må leve med tørke og varme og en uttørret og utarmet jord mens avlinger og husdyr tørker inn og dør. Nei, vi er ikke alene, og vi har ressurser til å holde hodet over vannmassene som kommer.
Kjenner dere noen som ikke er lei seg for disse fuktige førjulstidene? Jo. NVE, for nå fylles alle vannmagasin til NVE’s store glede, og fyller eiernes allerede sprekkeferdige lommebøker. Billigere strøm, seier du. Nei, vet du hva. Vi er da integrert i et europeisk kraftmarked og da må prisene settes etter det markedet, må vite.
