I dag ble julegrana i Bergen tent og gubben hadde smått tenkt seg å overvære den seansen sammen med barn og barnebarn. Men dere vet at når vi har både Vårherre og Fylkesmann (Sponheim) mot oss måtte det bli regnfullt og surt så byturen ble heller kort.
Men noen aktiviteter var der så det ble tatt noen bilder.
Regatta for miniseilere nede i Vågen.
Bra fart på båtene, men det kan dere ikke se.
Nattklubben ligger ikke under vann, men vannet var høyt i dag.
Gråværsbilde opp mot Kjøttbasaren.
Så er det jul på Torgalmenningen til tross for regnværet.
Ha en rolig og regnfattig kveld.
Kakedugnad…
Denne gubben ligger vel på snittet mht assistanse i heimen, eller kanskje litt under,men når hjortetakken skal produseres deler vi på jobben. Fruen ruller ut deigen og gubben står for stekingen eller kokingen – alt etter som.
I dag gikk det for seg slik.:
Dett var dett!!
Den avlange kaken er verken et forsøk på å kopiere Nerdrum eller en grillpølse som har sneket seg med.
Hvis våre døtre får se dette må vi kanskje forberede oss på å sette i gang med enda en porsjon.
Ellers har Berit ettehvert blitt litt nærgående så det blir spennende hva dagen bringer.
Ha en fin dag alle lesere.
Avslutning…
Det er på tide å avslutte Lanzaroteturen, men jeg vil først gi dere litt av blomsterprakten der nede 15. november,
Men først……
En Manrique-hummer i en rundkjøring nord på øya.
Her låg ørkendrosjene og ventet på tur. Vi ble ikke kunde denne gangen.
Så over ti blomstene.
Dette får være de siste bildene fra turen, men som dere vil se satte vi spor etter oss.
Ha en fin kveld.
Matvrak eller?????
Hva fenger i sydlandske byer.
Jo, store og prangende menyer.
Men, magen mettes fort før øyet.
Ikke alt kan vi fordøye.
Men litt mat må fanten ha,
og start med vin kan passe bra.
Til lunch skal inntas noe lett,
så hvorfor ikke omelett ?
Til middag en eksotisk rett,
kinamiddag rett og slett.
Maten her var bedre enn bildet.
Dette ble et etegilde.
Kylling får man over alt,
også noe vi har valgt.
Til ettermat i tropisk bris,
Er svaret ofte is.
Vi prøver den lokale fisken.
Den låg så delikat på disken.
Men dette var en beinfull sak.
Dorado faller mer i smak.
Japansk meny må også prøves.
Denne smak må og innøves.
Men oppgaven ble ganske lett,
en herlig rett på vår asjett.
Paella er er “must”
på sydenturen hver høst.
Sangria må vi også ha,
og middagen blir kjempebra.
Det var litt av vår mat på turen.
Ikke akkurat slankekuren.
Men vi inntar det som frister,
som matfornøyde sydenturister.
23.11.2011.M-m.
Cesar Manrique…
Cesar Manrique (1919 – 1992) var en multikunstner fra Lanzarote som også hadde spesiell interresse for, og innflytelse på utvikling av byggekulturen på øya. Til ex fins det bare ett høyhus der, ellers er bygningshøyden stort sett begrenset til 4 etg og de aller fleste hus og hoteller er hvite eller sandfarvede.
En spesiell sak er at fargene på inngangsdørene og har gjennomført sin spesielle fargesymbolikk. Grønne dører på huset angir at beboeren har tilknytning til jordbruk, blå dører knyttes til hav og fiskeri og brune dører til håndverk.
Noe av de spesielle av Manriques kunst på øya er alle hans vindskulpturer. Denne ligger utenfor hans meget spesielle hjem som nå har blitt museum.
Dette er bygget dels nede i jorden i fem lavabobler. Dette bør dere besøke om dere kommer til Lanzarote.
Først fra inngangspartiet. Her er mye rart å se.
Denne sto også utenfor inngangspartet.
Så er vi nede i en av “boblene”. Her er det et lite badebasseng, skulpturer og et lite dansegolv.
Mellom “rommene” var det små ganger, alt hvitmalt og vakkert.
Dette er et litt dårlig bilde fra et oppholdsrom.
Et eksempel på kunsten i boligen.
Tilslutt et lite utsiktsbilde ned mot “Hagen” og nedover mot kysten. Her ser vi at Manrique har lagd noen eksempler på
Murene som skjermer drueplantene på øya.
Vel, dette ble en kort reise i Manriques verden
Natur og naturkrefter på Lanzarote…
I dag vil jeg presentere noen bilder fra den spesielle naturen på og rundt Lanzarote samt la dere få en liten utfordring.
Først noen bilder fra sjøsiden.
Så noen bilder fra nordøstsiden av øya.
Sjøen gir også grunnlag for utvinning av forskjellige produkter. Hva er dette?
Så over til landjorda. Her har Manrique bygd en del av huset sitt rundt den størknede lavasterømmen fra produsenten dere ser i bakgrunnen.
Til slutt to bilder av det vi kan kalle noe av øyas jordbruksproduksjon. Hva tror dere blir dyrket her?
Et oversiktsbilde av samme “jordbruksområde”.
Vel dette var dagens lille fotobidrag fra Lanzarote. Ha en fin dag.
Morgenstemning…
Morgenstemning over Bergen 20.11.2011. kl 08.15.
Overraskende…
I går hadde jeg et innlegg, “Alice Asplunds” mareritt, der jeg med tydelighet uttrykte min holdning til hendelsen Alice ble utsatt for under millitærøvelsen tidligere i høst. Jeg prøvde også å uttrykke noe om forsvarets forbedringspotensiale.
Det kom kun en kommentar til innlegget, den synes jeg til gjengjeld var meget god, og den manglende responsen må jeg si overrasket meg. Jeg undret om leserne synes at hendelsen var OK slik at kommentar var overflødig, eller om at innlegget var offer for “den-som-tier-den samtykker”-syndromet.
Jeg må skynde meg å presisere at jeg er slett ingen kommentarjeger, men jeg forstår at sosiale media blir lest og holdninger registrert av offentligheten, og av og til tatt til følge av rette vedkommende. I dette tilfellet Forsvaret.
Derfor var noe av hensikten med innlegget at jo flere kommentarer, ville det kunne bidra som et lite press mot en forsvarsledelse hvor merkevaren Forsvaret har fått en, etter min mening, stygg ripe i lakken.
Jeg har imidlertid registrert at et par av mine kvinnelige bloggvenner har uttrykt noe av det samme som meg, og disse har jeg selvsagt støttet. Det er viktig at mange røster høres, for forsvaret er en tung skute å snu.
Alice Asplunds mareritt…
Bilde fra Google.
Alice Asplunds mareritt.
Jeg vil ta opp og si min mening om den ulykksalige hendelsen som Alice Asplund var utsatt på under en millitærøvelse tidligere i høst da hun måtte kle seg naken og bade og foreta intimvask sammen med 30 mannlige medsoldater.La meg med en gang si det. Jeg ville hatt de samme reaksjonene dersom jeg hadde blitt beordret til samme behandlingen som Alice som eneste mann sammen med 30 jenter.Dette har noe med å overstige verdighets ? og imtimgrenser, og det har ikke minst med respekt for andres verdier å gjøre. Da skal en trø meget varsomt selv om man er i opptrening for kamp og forsvar.
Jeg tror for øvrig at de aller fleste tar ansvar for egen intimhygiene selv i vanskelige situasjoner.En forsker avdekker det som vi alle vet, at det fremdeles finnes en machokultur i forsvaret, hvor muskler og røffe uttrykksformer er toneangivende. Den samme forskeren mener at denne kulturen er sterkt medvirkende til at forsvaret sliter med å nå målet sitt om 20% kvinner i uniform.Tiden med total underkastelse for befalets machoistiske påfunn og beordringer bør definitivt være forbi, og befal med slike ideer bør lukes ut før de gis personellansvar.Nå ser det heldigvis ut til at forsvarsledelsen tar saken alvorlig, men jeg ønsker å se resultater på kort sikt og ikke bare prat. Det er da ikke betryggende at angjeldende befalingsmann er tilbake på sin jobb, han bør suspenderes og senere fritas for personellansvar i forsvaret.
Tilslutt vil jeg si at Alice er en tøff og oppegående jente som fortjener all honnør for at hun fikk satt fokus på og avdekket denne ukulturen som dessverre fortsatt råder i enkelte av våre miljøer i forsvaret.
Beklageligvis, men høyst forståelig, avslutter hun sin karriere i forsvaret. Kvinner som henne har vi absolutt bruk for der.
Ymse statuer og landemerker…
Cesar Manrique (1919 – 1992) var vel en av de sentrale skaperne av det Lanzarote vi kjenner i dag. Han kan vel betegnes som en multikunstner. Startet opp som malekunstner og utviklet seg etterhvert til til å bli en multikunstner som har utsmykket de fleste sentrale deler av øya, og mange “statuer” og landemerker er senere utformet i hans ånd.
De følgende bilder viser endel av “landemerkene”.
Her er en figur som ligger på Matagorda og som roterer sakte i vinden. Som dere kan se er badeflagget gult. Altså OK å bade i dag. En dag da det var maxvær hadde strendene rødt flagg, og da er det absolutt frarådt å bade. Vi skjønte ikke hva som var årsaken, men fant ut at kysten hadde besøk av Portugisiske krigsskip (en meget giftig manetsort).
Her står det en litt ubestemmelig sak på strandpromenaden. På toppen ser det ut til å være en fiskespor. Han som står og lurer på hva det kan være er en homo sapiens som ser ut til å ha proppet i seg litt for mye middag.
Denne finnes også på vår strandpromenade.
Slike utsiktstårn kan man se med jevne mellomrom langs hele strandpromenaden. Oppe i disse har man god utsikt over hav og strand.
Lavastein er nok et takknemlig materiale når man skal hogge til utsmykninger langs promenade. Gubben tar en pust i bakken.
Så over til Manriques verden. Her er en skulptur som ligger rett utenfor hans meget spesielle hjem som jeg vil komme tilbake til med et eget innlegg.
Her er også et av kunstnerens verker. Ofte er de plassert i. eller i forbindelse med rundkjøringer.
Dette er plassert litt nord på øya. Stilig, ikke sant!
Jeg måtte ta med dette bildet fra båthavna i Calero. Her såg det ganske eksklusivt ut. Her var ingen “billige” båter å se. Se bare på de blankpussede messingpollertene.
Vel, dette var dagens vandring blant noen få av øyas utsmykninger.
Ha en fin kveld.