I går hadde jeg et innlegg fra en bispevisitas i vårt bispedømme som skapte mye, og etter min mening berettiget brudulje i den religiøse andedammen. I en samtale med min gode venn Pedro diskutertete vi forskjellen på visitas og besøk.
Pedro kom da med følgende episode som skulle belyse temaet ganske greitt.: En liten gutt gikk til sin far og ville ha forklaring på de to begrepene, besøk og visitas. Faren svarte da.: Dersom vi reiser til din mormor noen dager, da reiser vi på besøk, men dersom morrmor kommer til oss, da er det visitas!
No har Biskop Nordhaug endeleg fått vist si bispale makt ved å nekta ein hundreårig tradisjon ute i distrikta, nemleg ved å nekta prestar å utføra begravelsessermoniar rundt i bedehusa. Bedehusa er vigsla og burde då vera fullverdige gudshus, men det gjeld kanskje å visa at ein er ein dugande og mektig leiar. Så får det vera som det kan med etikken og kjenslene til folket han er sett til å vera åndeleg leiar for. Han er redd for at desse lausslepte gravferdssermoniane skal gå ut over verdigheita. For meg står dette berre som maktmisbruk i Herrens namn. Han burde vel heller då sjå litt på brurevigslene som i dag går føre seg på alle tenkjelege og utenkjelege stader. T.d. i polhavet , på fjelltoppar og andre eksotiske stader. For meg er slike beslutningar berre eigna til endå større forakt for den gudstrua mange prelatar står for, og det gjer meg sterkt tvilande til å la eigen avskilssermoni få gå føre seg i kyrkja.
Eg vil vona at Bispen snur, ellers vil eg bruka ei omskriving av eit kjend bibelord. “Fader forlat han, Han veit ikkje kva han gjer!”
No bryggjer det opp til strid her vest. Ein bisp vil syna sitt store mynde. Rettar guds harme mot lekmann og prest. Gud nåde den som mot harmen vil synde.
Og saka hans er grei og banal. Ei gravferd skal haldast på kyrkjeleg grunn, og ikkje i ein skarve bedehussal. Der får ein inga heilag og verdig stund.
Men bedehuset er ein vigsla stad. Ein gamal bygdeleg institusjon, kor bygdefolk samlast, song og bad, og fann sin åndelege restitusjon.
Nei, her må bispen ta til vetet, og spara på si kyrkjelege makt. Han må trekkja dette bispale dekretet som berre gjev kyrkjeleg harme og forakt. 24.04.2012.M-m.
Etter ei vårleg øygardshelg med jobbing i hage og med båt er eg no attende i den digitaliserte verda. Som de skjøner var det vakkert vårver og eg laut ta eit bilete om kvelden då sola sa takk for seg bak haugar og sitkagran. Ei naturoppleving eg ikkje fekk festa i kameraet var ein oter som kom ruslande gjennom hagen vår. Han auka nok tempoet då han oppdaga meg på terrassen, og då vart det ikkje tid til å henta kameraet. Eg skal prøva å halda høgare kameraberedsskap seinare slik at eg kan få dyret inn i kameraet om det sdkulle dukka opp att.
Ettersom værgudene nå ser ut for å velsigne oss med litt mer vårlig vær, og ettersom pensjonistene, gubben og hans venn Tore, hadde slik ubendig lyst på fiskesuppe og fiskekaker hos Søstrene Hagelin ble det en bytur i dag. Selvsagt ble kameraet med. Noen av motivene har jeg nok vist fra andre vinkler tidligere, men det må mine bloggvenner bære over med. Først et bilde fra Vågsalmenningen som viser to ganske spesielle hus, om ikke så vakre så har de livlige fasader og er en fargeklatt der de står. Som man ser, om enn litt utydelig, har Ludvig Holberg snudd seg mot havnen som dere ikke ser. Hit er det Holberg skuer, og huset dere ser er et restaurantkompleks hvor man kan oppleve og nyte det meste. Også en kontinuerlig krangel mellom eiere og leietakere. Bryggen (Tyskebryggen) har dere nok sett på mange bilder. I dag var skyformasjonene et fint bakteppe for bildene, synes jeg. Øverst på Torgalmenningen ligger denne vakre bygningen, også her restauranter i dag. Det har blitt slik i byene i dag; folk handler i handlesentra rundt byen, men reiser til byen for å spise og feste. Nede til venstre ser dere “Den Blå Steinen”. Dette er byens nye treffsted for folk som skal møtes. Tilslutt et bilde av Ole Bull som spiller for Nøkken (under). Bygningen jeg omtalte på bilder over ser dere i bakgrunnen.
Etter å ha hørt og lest så mye om en etterlengtet vår representert med hageforberedelser, presentasjon av tidligblomster etc oppdaget jeg et annet et sikkert vårtegn her vest. Hyggelige vårtegn, alle sammen, men i dag kom et vårtegn jeg har ventet på, og som kommer inn til byen nesten hver dag hele sommeren. Det var sesongens første turistskip, Aidacara som seg inn i havnen. Skipet, som kan ta 1260 passasjerer kommer fra Kiel og skal videre til Oslo iht havnemeldingen. Evt turister kommer i alle fall inn til en vakker, om enn litt kjølig by hvor solen strot sett er framme hele tiden. Tenkte at jeg ville formidle dette vårtegnet, en aprilmorgen hvor temperaturen er alt annet enn vårlig. Ha en fin dag.
Jeg hadde atten flasker med Whisky i kjelleren da min søster ga meg beskjed om å tømme innholdet fra alle flaskene i vasken, ellers…… Jeg sa jeg at jeg skulle gjøre det og gikk den tunge vei ned for å ta fatt på den ubehagelige oppgaven. Jeg trakk korken av den første flasken og helte innholdet i vasken med unntak av et glass, som jeg drakk. Så tok jeg korken av flaske nummer 2 og gjorde det samme med den, med unntak av et glass, som jeg drakk.
Så tok jeg korken av den tredje flasken og helte innholdet ned i vasken, som jeg drakk. Jeg tok korken fra flaske nummer fire ned i vasken og helte flasken ned i glasset, som jeg drakk. Jeg trakk vasken av det neste glasset og helte korken ned i flasken. Så korket jeg vasken med glasset, flasket drinken og drakk hellingen. Når jeg hadde tømt alt støttet jeg huset med en hånd, talte glass, korker, flasker og vasker med hverandre, og kom til tjueni, og da huset kom tilbake talte jeg dem igjen og til slutt hadde jeg alle husene i en flaske, som jeg drakk. Jeg er ikke under alkoflytelse av innohol som troen nor at jeg er. Jeg er ikke fullparten så halv som du tror. Jeg tåper meg så følisk at jeg vet hvem jeg er, og jo fullere jeg står her jo lengre blir jeg.
Siden dagen i dag er den første sommerdagen skal staven snus med sommersiden ut, Sommertiden varer iht gammel tradisjon fra 14 apr til 14 okt. Dersom du har en primstav og ikke vet hva som er sommersiden vil du se et tre helt til venstre på denne detaljen. Siden med treet er sommersiden, så nå vet du det.
Ellers kan du få et værvarsel for ifm denne dagen. Dersom det faller snø denne dagen vil det komme snø syv ganger til denne våren!!
Så et par råd som det kan være greitt å forholde seg til!?!? Dette er ikke dagen å sy på. Gjør du det, kommer det mark i osten. OBS Grete!
Er du bonde må du heller ikke arbeide med noe som går rundt, som rokk, tein, slipestein eller hjul. Da vil buskapen gå rundt og surre og ikke få i seg nok mat.
Vel, dette var bare noen gode råd til bloggvenner og lesere. Ha en god dag.
Dette er karakteristikken som omtaler min brors katt som kom bort fra hjemmet i flere uker og ble funnet halvdød i en veikant 25 km borte fra hjemmet. Foto.: Askøyværingen.
Jeg har skrevet om MAX tidligere. Han var kun 2,2 kg da han ble funnet. Hans normalvekt var 4,8 kg. Takket være godt veterinærarbeide og godt stell i ettertid er MAX nå full fart på vei tilbake til livet. Han løper i trapper og hopper opp i godstolen sin, noe som var utenkelig bare for 2 uker siden. Vår lokalavis, Askøyværingen presenterte idag denne solskinnshistorien i en hverdag med mye elendighet i de fleste medierg. Ha en fin dag.
Basert på tidligere påskeerfaringer ville en av mine svigersønner være litt proaktiv mht å få tatt sitt påskebad i år. Når vannet på landsstedet viser 5 grader er det bare hardhauser som utfordrer den temperaturen. Derfor ble det gått til anskaffelse av en vedoppfyrt badestamp, og første del av påsken gikk med til grunnarbeidet. Så skulle monsteret på plass og til det trengtes muskler. Men endelig stod stampen klar til prøvekjøring. Den kan jeg dessverre ikke vise dere, men lover et bilde av vidunderet i bruk når gubben tar turen oppi en gang ut på sommeren, hehe.
Jeg kan ellers fortelle at den unge garde først tok en runde i stampen for så å avkjøle seg i vannet (5 grader) dere ser i bakgrunnen. Deretter opp til nye runder i stampen (35 – 40 grader). Lufttemperaturen på badetidspunktet var -1 grad, så dette var for drøyt for gubben. Men familien ellers såg ut til å ha det helt topp i stampen.
Som man kan se gjenstår en del før anlegget er helt ferdig, men det kommer nok etter hvert.
