I kveld, kvelden før lille julaften, hvor vi som bor sønnafor Stadt venter på stormen samtidig som vi gjør de siste forberedelsene til den store høytiden.
Da kan det kanskje passe å minne meg selv om andre tider og et helt annet klima tidligere i høst.
I Bari var det såvisst ingen stormer, i alle fall ikke da vi var der i september.
Nå er det andre tider, så dere må ha fortsatt gode juleforberedelser.
Nå durer støvsugeren…
Denne er nå i full gang inne på stua, og jeg burde vel ha dårlig samvittighet som ikke opererer den.
Men så er det slik at støvsuging bedriver jeg bare med en revolver i nakken, så da ber min snille kone om at jeg forlater arenaen når støvsuging pågår.
Men det var ikke støvsuging jeg ville fortelle om i dag som det er vintersolhverv. Nå snur sola, og vi kan etterhvert skimte en vår og en sommer i det fjerne.
I tillegg er det Thomasmesse etter apostelen Thomas (tvileren). Han tvilte vel stort sett på det samme som mange av oss andre.
Dato for feiringen av Thomas har vært flyttet flere ganger, men jeg holder meg til dagen i dag.
Jeg tar ikke for meg den religiøse delen av denne dagen, som forøvrig også kalles Thomas fulltønne. Dette henspeiler seg selvsagt på ølbrygging og ølsmaking, og her holder vi i alle fall tradisjonen ved like, i alle fall hva gjelder drikkingen.
Jeg vil som legenden slå et slag for kjærligheten denne dagen, og da skal dagen være gunstig for søking etter ektemake. Det er en ganske omstendelig affære iflg mine gamle kilder.
Først skal du si.:
“Jeg underlegger meg St. Thomas
og han skal la meg få vite
Hvem jeg skal leve i lag med”.
Deretter skal du lese fadervåret tre ganger og så legge deg på høyre side og si.:
“Er det noen som er bestemt for meg
så kom og gi meg vin”.
Så skal du lese Ave Maria tre ganger og trosartikkelen tre ganger. Er du da heldig vil din fremtidige ektemake da komme inn døra.
Har noen av mine bloggkontakter fulgt den prosedyren ?
I så fall tviler jeg på at dere har funnet noen ektemake, men hvem vet ?
Matbørsen…
En hektisk førjulsdag kan brukes til så mangt. I dag tok vi fri og dro med venner til Matbørsen, en relativt ny restaurant her i byen. Her serveres mye, god og relativt billig mat. En lunchrett blir fort en solid middag. 
Dette er en biffsalat som våre fruer forsikret var meget velsmakende. Det ser kanskje lite ut, men tallerken/skålen rommet mer enn nok.
Men, det var ikke bare mat som opptok oss. Da vi ruslet rundt og følte på julestemningen fant vi en eldgammel attraksjon i en av de gamle stormagasinene her i byen, nemlig Sundt.
Her har de fra da jeg var liten gutt (Det er en gooood stuuund siden) hatt opptreden av to nisser i et av sine utstillingsvindu.
Selvsagt måtte gamlingen gå litt tilbake til barndommen og gjenoppfriske opptredenen til Sundtnissen.
Morro både for barn og voksne.
Ha en rolig førjulskveld.
Deilig er jorden…eller ?
Google
Er det noen av mine lesere som ikke har hørt, eller kanskje sunget denne flotte julesangen. Ikke mange, vil jeg tro.
Så har de altså greidd det, Human Etisk Forbund eller noen i den kretsen, nemlig å lage en såkalt avkristnet versjon av vår kjæreste julesang, nemlig. “Deilig er jorden”.
Egentlig burde jeg vel la omtale og evt frustrasjoner over dette nye påfunnet ligge for til slutt havne i glemselens kiste hvor det helt sikkert vi havne ganske snart.
Men jeg oppfatter den avkristnede versonen av “Deilig er jorden” som en provokasjon og litt av et hån mot mot våre kristne kulturverdier og det julen står for.
Jeg innrømmer at, selv om jeg står nær HE forbunds livsanskuleser, vil jeg ta avstand fra dette julesangprosjektet. For meg vitner det om en eneste ting, nemlig fantasiløshet og mangel på kreativitet og respekt..
Jeg mener at de kristne bør få beholde de tradisjonelle sangene sine uten profane dobbeltgjengere. Så får de som bekjenner seg til andre livsformer bygge opp sine egne tradisjoner.
Hva mener dere?
Tankespinn eller hjulspinn…?
Google
Hjulspinn.
Millionar av hjul
trillar på
verdas vegar.
Kvar skal dei?
Nokre hjul
aukar stadig farten.
Kjem ut or kontroll,
endar i grøfta.
Andre hjul
kjem ut på glatten.
Tapar grepet
endar i grøfta.
Så er det dei
som brukar rå kraft.
Dei spinn,
kjem ingen veg.
Dei når måla sine
som trillar roleg,
velstyrd,
og med omtanke.
13.12.2012.M-m.
Google.
Ha ein avslappande og roleg dag.
Så var det…
Ja, så var det smalahåvefest att. Denne årlege desembertradisjonen er alltid eit velsmakande brot på den såkalte julestrida saman med gode vener både på (akevitten) og rundt bordet – ikkje under.
I år var det ikkje noko unntak, smalahåvet smakte og stemninga rundt bordet kunne ein heller ikkje klaga på.
Dette biletet er frå sjølve produsenten sin gildehall på Voss. Det er Ivar Løne som står og legg ut om det populære produktet sitt. Han produserer/svir innpå 100.000 smalahovud kvar haust.
Biletet her er frå eit arrangement eg var med på i fjor, og de kan sjå håvene liggja på rekkje og rad på bordkanten.
Dagens… for ikke å si gårsdagens…
Om sommeren fisker vi endel lyr ute i havgapet. Lyren er av mange en undervurdert fisk. Bl a egner den seg meget godt til fiskemat. Har dere smakt steikte lyrefileter, det er også svært godt!
Den kan også saltes og tørkes, og senere vannes ut og kokes eller brukes som råstoff til bacchalao. Nå vil nok innbitte bacchalaotilhengere rynke på nesen og si at her er det bare torsk som gjelder, men de har da sikkert ikke smakt retten med tørka lyr som råstoff.
Vi samler familien en dag om høsten til et godt bacchalaomåltid, og da går prosessen slik for seg.
Vi starter opp med disse ingrediensene. Her mangler visst chilipepperet og olje.
Så er gryta klar til koking.
Etter ca 1,5 time lett koking er retten klar for servering.
Og da er det bare å si bonne appetitte!
Hjelp…
Google
Er det flere som sliter med bloggen, eller er det bare jeg som har uregelmessigheter.
Det er nemlig slik at jeg har oppjustert PC-en for noen dager siden, men jeg har sendt blogginnlegg hele tiden og de ser ut til å ha gått ut som normalt. Det unormale er at jeg ikke har fått noen respons på mine innlegg. Det pleier å komme tre . fire koomentarer.
Dessuten ser jeg at mitt bilde ikke kommer fram på mine responser på andres innlegg. Nå er det ikke noe stort poeng om et bilde av en gammel gubbe fremkommer på mine kommentarer, men det bør jo fungere.
Har noen andre merket uregelmessigheter med bloggen siste døgnet, det kunne ha vært interessant å få greie på.
Mannen uten ansikt…
Er dette en kriminalroman, lurer dere kanskje på. Etter å ha lest boka sitter jeg nesten igjen med følelsen av uvirkelighet og må stadig stille meg spørsmålet om det faktisk er på denne måten dagens Russland styres.
Boken handler nemlig om Vladimir Putin, om hvordan han kom til makten og hvordan han har beholdt den nå snart gjennom tiår.
Boken, som er skrevet av Narsha Gessen, som jeg vil karakterisere som en meget dyktig journalist og en slags dissident til det russiske styresettet. Hun har innehatt redaktørjobber såvel i russisk som i utenlansdsk presse. Hun hadde forresten en opptreden i Skavlands siste program nå før jul.
Hva skriver hun så om?
Boken starter med en vurdering av Jeltsins siste år som en syk og litt alkoholisert president hvor det meste fikk flyte.
Den anonyme eks-KGB byråkraten fra St. Petersburg ble utpekt av Jeltsin som hans etterfølger, og valget av ham samt de etterfølgende valg som var preget av omfattende valgfusk er godt beskrevet.
I presidentembedet beskrives Putin som en tilbaketrukket bakspiller som bl a nedkjemper de rike oligarkene en etter en og får flere av dem fengslet uten redelige rettsprosesser. Dette resulterte bl a at Putin nå er en av verdens rikeste menn med en formue på ca 40 mrd dollars, iflg boken
Vi får en relativt veldokumentert beskrivelse av presidentens involvering under såvel skolemassakren i Tsjetsjenia som massakren i moskvateateret. Det er ikke pen lesning.
Dette er bare en liten del av beskrivelsen av russlands president.
Vi skal imidlertid ha i tankene at boken er skrevet av en kritisk journalist, som også sannsynliggjør at Putin hadde en finger med i spillet på mordene av flere andre dissidernde journalister. Imidlertid inneholder boken mange troverdige kildehenvisninger.
Jeg vil anbefale dere boken som er skrevet i en dokumentarisk tone, og dere skal ikke se bort fra at dere etter lesingen sitter igjen med noen “deja vue”- tanker fra USSR-tiden.
God lesing.
Vinterløypa mi…
Vinterløypa mi er den samme som sommerløypa, men det fine med å gå denne turen er stillheten og roen fra trafikk og andre forsyrrelser.
Her ligger skogsveiene klar for den mer eller mindre ivrige turgåer.
Et gammelt båthus eller noe liknende ligger ved et lite men ganske langt vann.
Her er det diskusjon om navnet på vannet som fra gammelt av er kalt Lonevatrnet, men som på nye kart blir kalt Langavatnet. Slike problemstillinger øker temperaturen i bygdene. Jeg holder imidletid på gamlenavnet, Lonevatnet.
Her er gubben på vei innover i løypa.
Apropos jul. Her er vel litt julestemning vil jeg tro.
Her står mye bra tømmer.
og naturen står selv for pynting av trærne.
Våre firbeinte venner bruker også denne skogsløypa.
Isen var visst trygg nok for denne tobeinte.
En fin tur på en fin vinterdag på Askøy.