Google Har julestria teke deg i år. Prøv å finna litt tid til deg sjølv og dine næraste, også i førjula. Og hugs, det er ikkje alltid dei dyraste gåvene som er dei viktigaste.
Adventstid, mas og strid. Alt skal bli på stell. Året er på hell. Hus og hjem skal skinne. En mor som står på pinne. Og far, han roer ned, med godstolen som julefred. Julegavestress, årvisst slit og press. Førjulsfester, bråk og slitne gjester. Pyntet juletre, men fant du julefred? Fred og ro i adventstiden, eller offer for julestriden. Hellig julekveld. Julebuskapets appell. Et hellig barndomsminne, gav deg kanskje fred i sinnet. Eller ble julen bare lys og fest, uten tanke på en nyfødt gjest. 29.11.2011.M-m.
Frå Karoline/USA fann eg dette på Facebook. Eg tykte det var eit tankekors for nokon og einkvar. Med visse begrensingar kan vel dette vera greitt. God helg,
Jeg registrerer at mange av mine bloggkontakter har vært innom med meldinger allerede. Ettersom jeg var svært så aktiv i går blir det en roligere bloggdag for pensjonisten i dag. Det har, etter forholdene, vært ganske kaldt her på vestlandet nå noen dager, og da måtte vi ta en tur ut til landsstedet for å stenge vann og sette på litt varme. En kan tydelig se at både hus og båt kjenner kulda. – og istappene hang på samme sted som tidligere år… På veien utover stoppet vi på et utsiktspunkt og kikket ut over havet. Langt der ute går det et stort tankskip som dere sikkert ikke kan se, men med litt zooming er det lettere å få øye på. Ute på holmen/Oksen har det vært drevet restaurant i sommermånedene. Stedet har vært mye brukt til såkalte blåturer for firmaer og grupper. og Solsviksbygda ligger der og venter på formiddagssola.
Ettersom eg jamnast vaknar tidleg, har eg på lokalradioen medan eg ligg og halvsøv til musikk og meldingar. Men i dag bråvakna eg då den eine programleiaren melde at dette var siste frist til å få bollar i ovnen dersom ein ville ha barnehageplass innan rimeleg tid. For born som er fødde etter 1. august lyt venta eit heilt år på ein slik plass. Eg slo av radoen med ein gong, for dette måtte ikkje kjerringa få høyre, for då kunne det verta ein heller travel føremiddag. Men då eg, etter å ha tenkt meg om, fann ut at me ikkje er i målgruppa lenger, kom radioen på att, og eg kunne halda fram morgondøsen min i tryggleik om at dette vart ein roleg morgon likevel. No har det altså vorte slik at sjølve forplantningsprosessen har vorte byråkratisert. Medan det tidlegare var slik at ein kunne planleggje familieauken i fred og ro har no Løvehola fastsett at skal du ha ungar, er det best å få dei rett før 1. august. Som tidlegare nevnt er det søknadsfrister for barnehageplass som vert førande for kva tid bolledeigen lyt i ovnen, og siste frist er i fylgje lokalradioen vår den 6. desember.. Eg som trudde at full barnehagedekning tydde nett det – full barnehagedekning. I mitt enkle hovud er det då slik at det skulle vera nett det same kva tid på året ungen min vart fødd, barnehageplassen skulle vera sikra. Kor er vi då no? Jau samfunnet styrer oss gjennom heile livet, frå unnfanging til grav i beste sosialdemokratiske ånd. Eg får likevel seie som salige ordførar Harry Hansen i Bergen sa det då Trondheim på 60-talet truga med å gå forbi Bergen i folketal, og gå opp på andreplassen av byane i Noreg. : “Legg dokker sammen og gjørr nåkke for byen vår”!
I dag er det to saker som dreier seg om born. Først han som fant opp nissefanteriet, nemleg St. Niklas. Han døde den 6. des. år 345, men det er ikkje det han er kjent for. Google. Legenden forteller at Niklas var en ekstremt gavmild person som reddet hele sogn fra hungersnød. Ja, han betalte til og med hele medgiften for tre jomfruer som ville gifte seg. Nederlandske protestanter tok legenden om Sinte Klaas med seg til USA hvor han ble kalt Santa Claus og her ble legenden smeltet sammen med nordiske folkretradisjoner om nissen som hadde gaver til snille barn og straffet slemme ved ikke å gi gaver til dem. Her ble legenden også blandet sammen med guden Tors vogn som ble trukket av geitebukker, senere reinsdyr.
St Niklas er dessuten skytshelgen for landene Russland og Hellas (for det sistnevnte land har han visst gjort en dårlig jobb) og for barn, unge, ugifte jenter, advokater kjøpmenn, fiskere, apotekere, matroser, bakere, brannvesenet, fanger, og for godt ekteskap, mot havsnød og falske anklager. Litt av ei regle!!!
Her er utallige spådommer og varsler for dagen og jeg vil bare ta med et par. Hvis ungen er uheldig å få magesyke denne dagen skal du endevende ungen tre ganger, da er syka kurert. Er du så uheldig at du møter et kvinnfolk når du skal ut på jakt kan du bare gå hjem med en gang, for da blir jakta mislykket. Skal du gå tur i ukjent terreng må du ta lua på med vrangsida ut. Dersom du da går deg vill snur du bare lua, og du vil kjenne deg igjen.
Har du ønsket deg ny I-pad til jul. Den er visst anvendbar til ganske mange ting. Her er et anvendelsesområde. Hvis du trykker på linken håper jeg at du får fram en liten videosnutt som illustrerer et av dem.
Etter øredøvende respons på mine innlegg de to siste dagene drister jeg meg i dag til å skifte emne. I går var vi nemlig på TEATER. Forsiden av programheftet.
Stykket vi såg var skrevet av Morten Lorentsen i samarbeide med hovedrolleinnehaveren (eneste rolle) Helge Jordal.
Det handler om en meget ung gutt som rømmer fra et belastet guttehjem og tar hyre på en båt i utenriksfart. Vi får følge guttens vei gjennom verden og havnekneiper og hans forskjelligartede opplevelser på vondt og godt. Vi følger ham gjennom livet fram til alderdommen uten at jeg vil røpe mer av stykket.
Historien er til dels ganske saftig, men også følsom og engasjerende, og jeg tror at mange førstereisgutter ville nikke gjenkjennende mange ganger i løpet av forestillingen. Helge Jordal spiller slik bare han kan det som eneste aktør i stykket. Han bringer fram smilet og latteren i lange perioder av forestillingen, samtidig som ha vet å spille på de mer følsomme strengene.
Jeg vil påstå at samtlige tilskuere hadde en max-kveld i teateret, det ble understreket med stående applaus etter forestillingen.
Altså, er dere i Bergen nå før jul eller tidlig på nyåret vil et besøk på teateret for å se “Førstereisgutt” garantert bli en god teateropplevelse.
Etter et heller heftig julebordsengasjement i et par blogger får vi roe oss litt ned før Luciafesten overtar om en ukes tid. Dagen i dag er til minne om den hellige St Barbara som skal ha levd på 300 – tallet. Det bestrides visst om hun i det hele tatt har eksistert, men legenden lever, og da får vi forholde oss til det. Google En av legendene er at hun var så vakker at faren stengte henne inn i et tårn slik at hun kunne få fred fra frierne. Senere skal hun ha blitt torturert og myrdet pga sin kristne tro.
Det var vanlig at man gjorde i stand juleklærne på denne dagen, og her er noen gode råd i den forbindelse. I Kvikne måtte man ha en treflis i munnen dersom man reparerte klærne mens de var på kroppen. I Mandal skulle man slett ikke ha klærne på når man reparerte dem. Det høres mer logisk ut. I Helgeland må du holde en kniv eller en saks i munnen dersom du må reparere klærne mens de er på barna. Hvis ikke, lærer de aldri å lese. Apropos det, kanskje vi har glemt noe i dag ettesom ungene strever så mye med norsken. Hvis en skredder på Lista misser en synål på gulvet ser han etter hvilken vei den peker. Lykken vil nemlig vende samme vei som spissen peker. Til slutt det viktigste varslet nå i disse juletider. Dere damer må ikke spinne når gubben er på bytur for det kan bringe ulykke over ham, og da kan det bli en klein julaften hva angår presang til dere.
Jaja, god Barbromesse, og kutt ut spinningen dersom gubben er på bytur i dag.
Ettersom nesten alle min bloggkontakter er opptatt med førjulssysler som baking, pynting, gevesjau, etc vil jeg ennå en gang ta opp andre førjulssysler som ofte kan manifestere seg i forbindelse med julebordfeiringene. At aktivitetene finnes i relativt høy alder er nok et faktum. Men, det kan være lurt å ta en tur innom tannlegen og sjekke tannstatus før en strekker julebordets gleder så langt som dette.
God morgen. Med kamera i hånden var jeg nettopp ute og hentet dagen avis. Ute var det kjølig og klart og et tynt snølag på bakken. Det tegner til å bli en fin dag i Hordaland. Her er det en som har vært tidligere ute enn meg. Det har nok vært reviroppgang. Julestemning. Blir det slik til jul, mon tro? Byen vår ligger og våkner opp i bakgrunnen. Med avisa i hus og kaffekoppen full ønskes mine bloggkontakter en god dag.
