Skriblerier og Funderier

Etter at me fekk mobiltelefonen kan ein dagleg oppleve folk på gata eller vegen som tilsynelatande går og pratar med seg sjølv. Det kan jamvel ha vore slik at du har lurt på om nokon snakka til deg.
Det kan absolutt ha sine humørfylte sider. Sjå berre her…

Google

Digital forvirring.

På rusletur langsetter vegen,
ein gamal og krokut kall.
Etter gransking hjå fastlegen,
attende til sin heimlege stall.
Då høyrde han brått nokon bak,
det var ei ung og spenstig dame.
Kva høyrde han, gjekk ho rett på sak?
Blodtrykkjet steig med det same.
Høyrde.: «Eg hentar deg klokka seks,
for no er eg så klar for ein fest».
«Seier du det?» svara han perpleks.
Brått ungfolekåt, klar for Wild-West.
Så vende han rundt i situasjonen
Kva kom for dagen då?
Jau, jenta prata i mobiltelefonen,
og festkvelden svann fort i det blå.
Nei, gamle gubbar i den digitale verda
lyt sjå seg nøye bakover herda.
Nokre tilbod er for gode til å vera sanne.
Gå heller heim og nyt fruas pytt-i panne!
03.03.2014.M-m.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Google

Ha ein spanande dag i den mobile verda…

For mange år siden arvet jeg en hobby fra mitt opphav, det er filatelien jeg tenker på.
Frimerkesamling har nok vært en større eller mindre hobby i de tusen hjem, men hvordan går det med den hobbyen i dag.
Hvor ofte får du brev i posten med frimerke på. Brever med frimerke er i dag stort sett ikke stemplet. For noen blir det da en hobby å bløte av merket og bruke det på nytt.
Posten gir forresten ut flere titalls frimerker hvert år. Hvor brukes de når de ikke settes på brev?
Jeg tok konsekvensen av at hobbyen min nå forsvinner og fom 2005 avsluttet jeg samlingen.

Men så dukker det, som dere kjenner til, opp en regnværsdag eller to på våre kanter av landet, og i dag fant jeg tiden inne til å bla gjennom samlingen min.
Her er noen eksempel.

I dag er man i miljøet nøye med at stemplene skal være synlige og gode, og her er noen eksempel på det.

Her har vi noen eksempler fra OL-merkene fra Lillehammer-OL i 1994.

Nei dette blir nok en hobby for spesielt interesserte etterhvert, og jeg tror at det først og fremst blir interesse for den klassiske filatelien , altså de riktig gamle frimerkene og frankeringsmetodene. Men da blir det en kostbar hobby.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som jeg tidligere skrev kunne, og kan frimerkehobbyen være en aktivitet på stormfulle høst – og – vinterdager.

Når været er bra kan man legge innehobbyene til side og ta en tur til byen. Da dukker det ofte fram fargeklatter som denne taggetegningen som står på veggen til byens sentralbad.

..og denne figuren sitter og ønsker kundene velkommen til å anskaffe materiell til andre hobbyer enn filateli…

Nyt regværet, ta fram hobbyen din…

En hel verden er i dag bekymret for utviklingen i Ukraina, og da spesielt på Krimhalvøya, som har en meget spesiell status i forholdet til Russland, idet den største befolkningsgruppen er russisk, og Putin har den russiske svartehavsflåten i Sevastopol.
At Russland kan være bekymret for utvilingen i Ukraina, kan en, med tanke på historien forstå.
Men å trampe over krimhalvøya med slike elefantføtter som Putin nå bruker, er hinsides både folkerett og verdensborgernes rettferdighetssans.
Vi har stor sympati for det ukrainske folket og håper at konflikten etterhvert løser seg på diplomatisk måte. Om den får eskalere, kan lett hele verdensfreden stå i fare.

I fjor var vi på cruise og besøkte bl a Odessa og Jalta, og det vi såg av krimhalvøya framstod som spennede, både historisk og kulturelt.
Jeg vil i dag vise noen bilder fra Jalta som har en sentral plass i krigshistorien fra siste verdenskrig.

Innseilingen til Jalta kunne fremvise, bl a en vakker og vedlikeholdt kirke.

Her ligger Livadiapalasset hvor Russlands siste tsar, Nikolay bodde med sin familie.
Jaltakonferansen på slutten av siste verdenskrig fant også sted i denne bygningen.
Konferansen fant sted 4 – 11 februar 1945.

Dette er tsarens skrivebord.

og her er det runde bordet Stalin, Churchill og Roosevert fremforhandlet jaltaavtalen.

Jaltaavtalen ble underskrevet her.
Den inneholdt inndelingen av Tyskland i fire okkupasjonssoner, Og den skisserte opp hvordan krigsskadeerstatningen fra Tyskland skulle håndteres.

Svalereiret er en helt spesiell bygning. Bygget av en eksentrisk engelskmann, tror jeg. Nå en eksklusiv restaurant.

Tilslutt en vakker venetiansk lysekrone fra Livadiapalasset.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nei, det er ikke en slik mandag jeg tenker på selv om det er mandag i dag.

Nei, dagen i dag er en blåmandag som har sammenheng med påskehøytiden.
I går var det Fastelavenssøndag hvor Ola Nordmann satte til livs sin kvote med fastelavensboller. De er jo litt klissete å spise, man må bruke samme spiseteknikk som med Napoleonskaka.

I dag er det så blåmandag, og nå innledes fasten. Hvorfor fargen på dagen har blitt blå strides de lærde om. En av forklaringene er at prestene benyttet blå duk på alteret den dagen.
I Tyskland var det tradisjon for at arbeiderne skulle jobbe mindre den dagen.
I Danmark var det dagen etter komfirmasjon – en fridag.
Her på berget benevnes vel dager etter litt overdrevne alkoholinntak for blåmandag.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I morgen er det Fetetirsdag og da gjelder det å få i seg så mye næring som mulig.

Så kommer Askeonsdag og da er fasten i gang for fullt.

Ha en deilig Blåmandag.

…og denne måneden har stort sett vært preget av OL-prestasjoner og pamper.
Men noen “rariteter” har jo forekommet innimerllom…

Til eksempel har denne nå blitt “fysj og fy”!

Februar 2014.

Dei fekk eit problem borte i jødeland,
med ei heilnorsk, kristen jente,
kjærast med ein rettruande jødemann,
ein relasjon jødane ikkje anerkjente.
I Israel slo forholdet sterke gnister,
for guten var son til landets statsminister.

Stakkars jøder, har dei ikkje vanskar nok,
med muslimar og andre vantru individer.
om ikkje ei norsk jente skulle gjeva dei sjokk
i desse jødeturbulente tider.
Nei, takka meg til ei meir avslappa tru,
der kristne og heidningar saman kan bu.

Så les me om årets sluttpakkefest;
ein toppsjef laut reise med hatten og frakken.
Over 30 millioner frå Sparebanken Vest
gav han råd til den dyraste konjakken.
Medan me sat og kjende grådigheitsstanken
glisa den avsette heile vegen frå banken.

No er det endeleg OL på nytt.
Å, så me har venta i fire år.
300 milliarder er berre, pytt-pytt
når Putin oppe på sigerspallen står.
Med skogane fulle av krutt og missil
slepp han å sjå ein einaste homofil.

Så nokre ord om den Heibergske skandale.
Skijentene ville syna medkjensle og sympati.
Eit syrgjeband rundt armen kom ikkje på tale,
for her synte OL-pampar liten empati.
OL er?kje staden for medkjendsle eller sorg,
som aktiv er du fange i IOC?s heilage borg.

No er brunosten «Queso non grata».
Han inneheld mykje sukker og fett.
Då lyt han bort frå frukostfata
ein gamal usunn yndlingsrett.
Men pytt, me har snopet og brusen,
med Grandiosaen attåt, gjer det susen.

Så er OL-fakkelen sløkt.
Slutten på den store vinterfesten.
Dei fleste tevla med iver og kløkt.
Nokre rakk toppen, og andre nesten.
Takk for innsatsen, menn og kvinner.
Leiken er viktig, om ikkje alle vinner.

Så er me attende til normalen.
AP vil svartmåla dei blå.
I den politiske jammerdalen
vert spådd kor gale det no vil gå.
Sjølv om Siv og Martin har funne tonen,
er dei hund og katt i den politiske diskusjonen.
28.02.2014.M-m.

Eg kom på ei strofe av Jakob Sande då eg skulle til med dette blogginnlegget
For sanneleg har det storma, blese og regna her ute på øyane den siste tida.
Då kan det vera godt at nokon trassar vergudane og dreg ut og hentar opp god rogntorsk som me kan trøysta oss med mellom uversriene.

Dette vart såleis middagen i går. Godt å ha gode vener og gamle klassekameratar som hentar opp godsakene for oss…
Det einaste som manglar her er vel raudvinen, men det får vera måte på ein onsdags middag.
Middagsluren vart heller lang…

Ja, så var det denne karen då som hjelper oss å halda varmen i huset.

I går var det her igjen, myrtrollet. Det dukket opp da Andrea og jeg gikk en tur i veien.
Myra rundt oss var vasstung og guffen, men plutselig dukket det opp et kjent hode der ute i tåkeheimen.

Han har i alle fall fått gluggene opp. Da får vi bare håpe at han ikke har våknet for tidlig, for vi kan kanskje ennå vente snø og kulde før våren gjør sitt inntog for fullt, og snø liker myrtrollet slett ikke..

Det var Andrea som oppdaget han først, og det ser ut for at han likte litt menneskelig nærhet.
Han er foreløpig den første vi har oppdaget, men det dukker kanskje opp flere etterhvert.

Ha en “troillat” dag!

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siste uke har vært fylt med storm og regn, og dette været har dels fortsatt inn i skoleferien.
Amanda tok en tur ned til sjøen, men turen ble ganske kort.

Stormvind og regn gjorde turen inn igjen i bilen kort.

Se bare nedenfor. Sjøen og havet frister ikke akkurat idag selv om det kan være fascinerende å betrakte fra den trygge landjorda.

Jeg tror at vi avventer litt roligere vær før vi reiser ut med trollgarna…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ha en fin og rolig dag…

Så er det endeleg over og me kan kvila ut i fire år..
.Likevel, ei lita oppsummering kan vera på sin plass…

Festen over.

Fjorten dagar framfor TV-ruta,
utstyrt med både tørt og vått.
Ein trøystetår om dei velta skuta,
to sigersdrammar når det gjekk godt.
Så er sikringslageret tømt,
alt før dei OL-byen har rømt.

På isen fekk me oss ein i skallen.
Me sleit og hadde det ille.
Hollendarar tapetserte pallen,
Dei fekk det nett som dei ville.
Formen lyt hevast, og skeisejarn kvessast
om me med OL-medaljar skal dressast.

På snøen gjekk det stødig og godt,
i brattbakken fekk me fleire medaljar.
Alpinistane takla bakkane rått,
og smilande vann dei sine bataljar.
Takk for mykje spaning og fart.
Me ventar på neste olympiske start.

Skijentene lyste opp i stova.
Dei hausta mykje gull og ros.
Prestasjonar nesten større enn lova,
førde til mang ein TV-kos.
Ei ekstra helsing til skidronninga vår,
til Marit som jamnast på pallen står.

Gutane var ikkje heilt på topp.
Dei fekk ikkje fart på langrennsskia.
Etter nokre kilometer var det stopp,
slitsamt gjekk det oppetter lia.
Men dei er nok betre enn som så,
neste gong bør dei på pallen stå.

Kombinertgutane overraska oss,
med medaljar i alle slags metall.
I løypene for dei fram som ein foss
og hoppbakken takla dei utan fall.
Mange glade gutar på pallen,
gratulerer heile «kombinertstallen».

Skiskyting gjorde det også flott,
dei hausta mykje medaljar og æra.
Den eldste og yngste gjorde det godt
i løypene med våpenet på herda.
Ei stor hylling til gamlefar sjølv,
Ole Einar har bøttevis med gull og sølv.

Me hadde atletar på fleire scener
utan at alle nådde heilt opp.
Likevel vart dei våre TV-vener,
og her vart kunstløparjenta topp.
Blant ekspertar på hopp og piruettar
hevda ho seg godt med sine isballettar.

Så er vinteridrottsfesten over.
og me kan trygt forlata TV-ruta.
Utan bakrus eller «hangover»
ber det om bord att i kvardagsskuta.
Attende til venting på sol og vår
medan ulande vindkast rundt novene slår.
24.02.2014.M-m.

Rett før dei tapetserer pallen…

Det var mottoet for skøyteløperer på 60 – 70 – tallet. Det var visst den tida våre skøytelopere hadde “hår på brøstet”. Da var 10.000 meteren selve mannddomsprøven for våre skøyteatleter.
For de som husker Reidar Liaklev, Hjallis, Kupper’n, Maier, Koss og ikke minst vår “lokale” Kjell Storelid fra Stord som tok to sølv under OL på Lillehammer må det være en stor følelse av nederlag når vi i årets OL ikke stiller med en eneste deltaker på maratondistansen på skøyter.

Her er Jaap Eden, første skøytemester.

Tilbake til det jeg mener er årests norske skøyteskandale, nemlig at vi ikke stiller deltakere på 10.000 meteren i OL.
Unnskyldningen er at våre to deltakere skal hvile til lagtempoøvelsen. Ja, og så ser man ikke vitsen med å stille når vinnersjansene er så små.
Nå vet vi at det fins en dyktig skøyteløper som sitter hjemme og gjerne ville ha gått maratondistansen. Han kvalifiserte seg for sent sies det.
Hallo, han ble norsk mester på distansen!
Nå kan vi registrere at det etterhvert kommet skøytenasjoner som har overtatt hegemoniene mens vi sakte men sikkert har rykket bakover i medaljekøen.
Da spør jeg meg selv og mine lesere.: Har vi nå kommet til et punkt hvor vi aner “to indre og ut” med skøytesporten i Norge?
Årets OL styrker meg ikke akkurat i troen på at vi makter å henge med…
Ha en fin dag med gode rundetider!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå