…i Puerto del Carmen her på Lanzarote serverer risengrynsgrøt hver lørdag, og her er porsjonene krafitge.
Litt på skeive, men fremdeles en kraftig porsjon.
…og grøten smakte…
Ikke alt fungerer…
…som det skal her nede. Vanligvis bruker jeg å gi tilbakemelding på kommentarer som kommer inn på min blogg. Det prøver jeg også å gjøre her, men det ser ikke ut til at mine kommentarer kommer gjennom. Det er altså ikke slik at paraplydrinkene blokkerer for korrekte anslag på tastaturet, tror jeg i det minste.
Susen og dusen vi lever i, er for tiden sterk palmesus pga friske vindkast ispedd noen sporadiske regnbyger, men det pleier å roe seg fort her nede, så shortsen er påmontert allerede.
Dette ble bare noen forklarende ord om hvorfor dere ikke får tilsvar på kommentarer dere sender…
Ein feriebetraktning…
Google
Ferie og Fritid?
Ein feriestad vil alle ha,
kor ein kan kjenna deg nøgd, fri og glad.
Sume likar fjellet med snø og sol,
andre paraplydrink og liggjestol.
Mange elskar bading, sjø og båt.
Andre som katten, vil ikkje bli våt.
Nokon trivs best oppe i skya,
langt borte frå brautande by?a.
Klatring i fjell er også feriesport,
mange vil berre gøyma seg litt bort.
Litt borte frå kavet og kjaset,
borte frå stobystresset og kjaset.
Fri seg frå den moderne fartsfylte verda,
vera seg sjølv på ferieferda.
Få tid til ei stund for seg og sine,
utan å måtta fylgja alle dei hine.
Heilt enkelt, berre gjera det ein vil,
og nyta dagen, og at ein er til.
21.11.2015.M-m.
Det tynnes…
i rekkene av aktive bloggvenner. Kanskje spesielt det siste halvåret har endel falt fra uten at det har kommet så mange nye til. Selv er jeg nok ikke like aktiv som før, noe som delvis kan skyldes lavere aktivitet rundt meg. Så er det også slik at en bør ha noe å skrive om som føles greitt å meddele andre, og høsten (i alle fall den mørkeste) er jo ikke den mest hendelsesrike.
Forresten, denne høsten har utgjort et brutalt unntak ettersom den Islamske Staten (IS) stadig utmerker seg med brutale og groteske angrep på sakesløse mennesker både i sitt eget nærmiljø og i verden forøvrig. En kan bare nevne Beirut, Russisk fly, Paris, gisselmishandling og drap. De skaper sikkert en tiltenkt frykt i en verden de hevder å ville erobre etter at alle vantro er nedslaktet.
Hva gjør verden for å nedkjempe denne terrororganisasjonen. Jo, vi bomber og bomber, men treffer vi målene, nemlig kjernen til organisasjen. Ikke vet jeg. Men det kan nå se ut for at verden rundt IS nå etterhvert ser ut til å finne sammen i bekjempingsforsøkene, og det kan være et positivt signal.
Professor Thomas Hylland Eriksen heller litt kaldt vann i blodet vårt med utsagn som “Kampen mot terror kan produsere mer terrorisme, ikke mindre”. Sitatet er nok tatt ut av en sammenheng, men skal vi sitte stille og la den øvrige verden forvitre i terrorens vold? Vi har nok gjort, og vil nok fortsette å gjøre tabber underveis i terrorbekjempelsen, men vi må prøve, ellers risikerer vi at verdensuret skrus over tusen år tilbake til de første kalifater og sharialover reinnføres.
Nei, dette ble vel en pessimistisk start på bloggdagen. Likevel tror jeg på at våre samfunnsstrukturer og at vår vilje til å se framover vil gi oss og våre politikere i den frie verden samhold, vilje og kraft til å ta ut de destruktive mørkekreftene vi utsettes for i disse dager.
I går, da IS-kreftene igjen viste sine muskler ble penn og papir brukt til nedenforstående betraktninger…
Kvar fôr inspirasjonen.
Kva kan ein gjera når inspirasjonen er vekk,
då nyttar korkje PC, penn eller blekk.
Ein greier ikkje vri fram eit einaste ord.
Ein stirrer ned på eit blankt skrivebord.
Medan verda går sin konfliktfylte gong
og franskmenn syng sin såre syrgjesong,
sit gubben her makteslaus og sint
og undres kvifor nokon hatar så blindt.
Er det vår velstand, eller er det religionen
som avlar denne avsindige situasjonen.
Er vesten og velstand eit trugsmål for verda
som sender ungdom ut på mordarferda?
Lite veit eg, og lite veit politikken
korleis ein kan stogga terrortrafikken.
Hat og fanatisme kan møtast med makt.
Vesten må?kje sitja som passivt slakt.
Samstundes lyt ein gje ungdommen von
om framtid og demokratisk organisasjon.
Ufred i fanatismens og religionens namn
leider ikkje båt mot ei fredeleg hamn.
Så sit eg her og stirrer på skrivebordsplata
og undrest, korleis stoggar ein hatet i kalifata.
Å kjenne maktesløyse er ein vond situasjon.
Den knekkjer framdrift og inspirasjon.
17.11.2015.M-m.
Da Capo…
Når eg ser ut glaset og samstundes tenkjer på året som snart ebbar ut, tenkjer eg at det kan høva å republisera eit rim eg skreiv i 2011. Som de vil sjå er ikkje dei klimamessige endringane så store. Ja sett bort frå vårfrosten i 2011 då.
Så attende til det eg ser gjennom glaset i dag, det kan samanfattast i tre ord.: Vind, regn, skodde. Då er det godt å vera pensjonist og sleppa å tenkja på å gå utom døra, samstundes som ein kan gle seg til 14 dagar i sol og varme.
Veråret 2011.
Dette året har bydd oss så mykje,
men mest av alt, uroleg ver.
Er verlaget no styrt av han Tykje,
og har han i år vore sur og sær?
Det starta med frost og snø.
Me baska lenge med kulde og is.
Ville det aldri spira på vår bø?
Skulle me ikke få kjenna vårleg bris?
Sumaren gjekk med regn og vind,
det surkla i klær og sko.
Me sakna dei ljose sumarsinn,
og sumarhabitten fekk ligga i ro.
Me ynskte oss så ein herleg haust,
med vakre fargar og måneljos.
Men stormane bles bort fast og laust,
og gav oss slett ingen førjulskos.
Me lyder til fredspriskonserten
i vår kveldsfreda stove.
kva glede gjev underhaldningseksperten
når uværsgudane aldri vil sove.
For her flerrar lyna i eitt framfor glaset
og lufta er fylt av torebrak.
Sjølv katten skremest av uverskalaset,
og alle er glad dei er under tak.
Men gå ikkje rundt som ein grå pessimist.
Gløym dette traurige året.
Sats på at neste års godversgnist
vil vara og varma. Du sler ut håret!
12.12.2011.M-m.
I dag…
fant jeg noen godbiter på nettet som vekker tankene til denne gamle gubben. Noen andre som kjenner problemene?
Forøvrig trengs ingen ytterligere kommentarer.
Jaja, alle hjelpemidler er tillatt…
Ha en fin bloggdag…
Kalifatet, hva er det…?
Etter fredagens grufulle hendelser i Paris, og ettersom IS (Den Islamske staten) har påtatt seg ansvaret for utgjerningene har jeg prøvd å finne litt ut av hva deres statsetablissement, Kalifatet står for. Ordet kalif står for etterfølger.
Det er sannelig ikke lett å finne konsistensen i kalifatene, men i de kildene jeg har vært borti ser det ut som om det første kalifatet ble etablert etter profeten Muhammeds død i 632. Han hadde ingen arvinger så det muslimske lederskapet ble da ivaretatt av kalifer fram til 936. Kalifatet skulle være arvelig, og kalifen rådde over det islamske riket.
Senere ble den religiøse delen av styresettet overtatt av emiratene og imamene, mens den politiske delen ble styrt av sultanatene.
Men egentlig lurte kalifatene i bakgrunnen helt til Kemal Atatyrk, en tyrkisk president, avskaffet det offisielt i 1924.
Google
Så har det altså nå dukket opp igjen med utspring i Al Kaida – og terrorvirksomheten i Midtøsten. Denne gangen som et kvasireligiøst terrorvelde, og det synes for meg at IS-bevegelsen verken tjener muslimer eller verden forøvrig. Om bevegelsen er stor eller liten er visst uklart, men ved hjelp av ekstreme terrorhandlinger som paristragediene, nedbombing av fly, halshugginger for åpen scene og andre grusomheter, skaffer de seg en fryktbase of et rekrutteringsgrunnlag blandt forvirra og utilpassede individer i mange land.
Min mening er at verden må samle seg, og utradere dette terrorkalifatet, og her tror jeg ikke at det-andre-kinnet-til er en løsning. Mitt håp er da at verdens ansvarlige politikerer fra både øst og vest, nord og sør kan legge litt av prestisjemaktkamper til side og i fellesskap knekke denne stygge vorten på verdens rumpe.
Midtsommernattsdrømmen…
Fruen kom for noen dager siden hjem med to billetter til operaen “En midtsommernattsdrøm”. Det var Bergen Nasjonale Opera som sammen med Bergen Filharmoniske Orkester som i samarbeide hadde satt opp denne kjente og populære operaen i byens storstue, Grieghallen.
Jeg må med en gang medgi at jeg ikke er den som oftest frekventerer operaforestillinger, men så bor man jo ikke vegg i vegg med de store scenene heller.
En midtsommernatts drøm er skrevet av Benjamin Britten etter Shakespeares skuespill, altså et verk fra 1600-tallet eller deromkring.
Jeg skal ikke gi meg i vei med noen kritikk av stykket, men for meg ble det en opplevelse som vil sitte en stund. Til de som frykter at de ikke forstår noe av det som fremføres kan sies at det nå på de fleste scener finnes godt synlig teksting, i Grieghallen over sceneåpningen.
Jeg og fruen hadde tre flotte timer med “drømmen” og med musikalsk og vokal framførelse av høy klasse.
Nå ser vi fram til den neste operaoppsettingen i Grieghallen over nyttår, Madame Butterfly.
Ha en fin bloggdag…
Frankofil light…
I dag ble jeg trigget av morgenprogrammet i radioen som minnet om at det i dag er Mortensmess. Ettersom jeg betrakter meg som en frankofil light etter en litt frankriketilknyttet ungdomstid med, bl a et lengre opphold der på den tiden fant jeg ut at jeg kan lete fram noen opplysninger rundt Frankrikes nasjonalhelgen, St Martin av Tours, eller Morten som han kalles på våre kanter.
Han var født i Ungarn i år 316 og havnet som millitær i Amiens hvor han møtte en forfrossen tigger. Han delte så kappen sin og gav tiggeren halvparten. Denne hendelsen skal ha ført ham inn i kristendommen og inn i presteutdannelse. Han var nok en populær prest så han ble snart valgt til biskop i Tours (fransk by). Han var kjent for å helbrede syke, ja til og med vekke opp døde skal han visst ha gjort. Han skal, med andre ord ha hatt mirakelkraft.
Google
Han var nok en beskjeden type, for å unngå å bli valgt til biskop sies det at han gjemte seg i en gåseflokk, men at gjessene røpet ham med kaklingen sin. Det synes meg noe underlige valgprosedyrer den gangen, men la gå. Vel, biskop ble han, han døde i 397 og han ble etterhvert Frankrikes nasjonalhelgen.
Det spises fremdeles gås denne dagen (Mortensgås), bl a i Skåne, hvis mine kilder er korrekte.
Dagen har også noen værtegn, og det heter at,
Dersom det regner denne dagen vil det regne de neste femti dagene (så gled dere vestlendinger!).
Skinner derimot solen skal det bli en hard og kald vinter.
Vi andre dødelige får håpe på barmhjertige meteorologer og en gylden middelvei værmessig.
I dagens Dagblad…
…kom jeg over en kronikk av en person jeg respekterer høyt. Han er professor i sosialmedisin, forfatter og kreftpasient. Han seier at vi selvsagt skal bekytte oss i livsprosjektet, men med måte. Vi må tåle passe doser usikkerhet og uhygge for å finne sjelefred.
Her er så deler av livsresepten til Per Fugelli slik han skriver den i Dagbladet
Dagbladet
“Gi litt mer faen og få et bedre liv.
Vi må godta vår smerte,
forandre det vi kan–
og le av resten.
Neste gang Sjefen skal ha en
rapport om produksjon og
effektivitet, send en e-post
hvor det står.:
Det som skjer, det skjer.
Jeg kan ikke si deg mer.
Til Birkebeinerne.:
Hva faen løper dere fra?”
Dette var bare noen få setninger av kronikken. Det hele finnes i dagen Dagblad og er absolutt lesverdig.
Ha en fin kveld…