i rekkene av aktive bloggvenner. Kanskje spesielt det siste halvåret har endel falt fra uten at det har kommet så mange nye til. Selv er jeg nok ikke like aktiv som før, noe som delvis kan skyldes lavere aktivitet rundt meg. Så er det også slik at en bør ha noe å skrive om som føles greitt å meddele andre, og høsten (i alle fall den mørkeste) er jo ikke den mest hendelsesrike.
Forresten, denne høsten har utgjort et brutalt unntak ettersom den Islamske Staten (IS) stadig utmerker seg med brutale og groteske angrep på sakesløse mennesker både i sitt eget nærmiljø og i verden forøvrig. En kan bare nevne Beirut, Russisk fly, Paris, gisselmishandling og drap. De skaper sikkert en tiltenkt frykt i en verden de hevder å ville erobre etter at alle vantro er nedslaktet.
Hva gjør verden for å nedkjempe denne terrororganisasjonen. Jo, vi bomber og bomber, men treffer vi målene, nemlig kjernen til organisasjen. Ikke vet jeg. Men det kan nå se ut for at verden rundt IS nå etterhvert ser ut til å finne sammen i bekjempingsforsøkene, og det kan være et positivt signal.
Professor Thomas Hylland Eriksen heller litt kaldt vann i blodet vårt med utsagn som “Kampen mot terror kan produsere mer terrorisme, ikke mindre”. Sitatet er nok tatt ut av en sammenheng, men skal vi sitte stille og la den øvrige verden forvitre i terrorens vold? Vi har nok gjort, og vil nok fortsette å gjøre tabber underveis i terrorbekjempelsen, men vi må prøve, ellers risikerer vi at verdensuret skrus over tusen år tilbake til de første kalifater og sharialover reinnføres.
Nei, dette ble vel en pessimistisk start på bloggdagen. Likevel tror jeg på at våre samfunnsstrukturer og at vår vilje til å se framover vil gi oss og våre politikere i den frie verden samhold, vilje og kraft til å ta ut de destruktive mørkekreftene vi utsettes for i disse dager.
I går, da IS-kreftene igjen viste sine muskler ble penn og papir brukt til nedenforstående betraktninger…
Kvar fôr inspirasjonen.
Kva kan ein gjera når inspirasjonen er vekk,
då nyttar korkje PC, penn eller blekk.
Ein greier ikkje vri fram eit einaste ord.
Ein stirrer ned på eit blankt skrivebord.
Medan verda går sin konfliktfylte gong
og franskmenn syng sin såre syrgjesong,
sit gubben her makteslaus og sint
og undres kvifor nokon hatar så blindt.
Er det vår velstand, eller er det religionen
som avlar denne avsindige situasjonen.
Er vesten og velstand eit trugsmål for verda
som sender ungdom ut på mordarferda?
Lite veit eg, og lite veit politikken
korleis ein kan stogga terrortrafikken.
Hat og fanatisme kan møtast med makt.
Vesten må?kje sitja som passivt slakt.
Samstundes lyt ein gje ungdommen von
om framtid og demokratisk organisasjon.
Ufred i fanatismens og religionens namn
leider ikkje båt mot ei fredeleg hamn.
Så sit eg her og stirrer på skrivebordsplata
og undrest, korleis stoggar ein hatet i kalifata.
Å kjenne maktesløyse er ein vond situasjon.
Den knekkjer framdrift og inspirasjon.
17.11.2015.M-m.
Du skriver i alle fall knakende gode vers på rim. Sjøl må jeg innrømme at jeg ikke følger så godt med på nyhetene. Snakket med min mor(85) i går. Hun uttrykte frykt over det som skjer, for hun følger veldig godt med. Så ble vi enige om at vi ikke skulle snakke så mye om det…..Vi får prøve å holde fred med våre nærmeste, og samtidig innse hvor lett det er å bygge opp hat og fanatisme hos mennesker. Hvorfor dette skjer, vet jeg ikke, men jeg blir “Primitiv” og “Sint” i tankegangen……”Hvorfor kan de ikke bare slutte med galskapen”…? Men det bor mange rare mekanismer i oss mennesker…..
karidansen:Takk for hyggelig kommentar. Det er kjekt å skrive og det føler jeg at også du synes, ettersom jeg nå følger det du skriver, og så liker jeg godt temavalgene dine.
Ja,primitivitet, sinne, og ikke minst maktesløshet kjenner jeg i forhold til de aktuelle hendelsene, men vi får håpe og stole på at de destruktive kreftene vil tape terreng etterhvert.
Ha en fin dag.
Besteforeldra eller foreldra til dagens terroristar kom frå dei gamle koloniane med draumen om det gode liv i Europa. Men dei ville også ha med seg sitt gamle liv heimanfrå. Som kjent er det umogeleg å rida to hester, og dei vart aldri fullt integrerte borgarar Europa. Dei lever sine parallelle liv i getthoane. Godt hjelpte av ekstreme mullahar drøymer dei seg tilbake tida då muslimane hadde kalifat og styrte områda sine med hard hand. Denne draumen er drivkrafta til dagens terroristar.
Det er fare for at Kipling hadde rett: ?East is east, and west is west, and never the twain shall meet.? Me kan freista med bomber, men det er vel berre ei mellombels løysing.
Pedro: Her er ikkje mykje å leggja til dei kloke orda dine, godt hjelpt av Kipling. Kultur – og -religionsblanding er ikkje enkelt, spesielt ikkje det siste.
Ha rin god kveld i stova.
Herlige vers. Dette kan du. Ikke vet jeg hva man skal gjøre med terrorister, man kan aldri sikre alt så de ikke slipper til, men å overse dem det er jo bare dumt å si.
Siv Svanem: Takk. Nei dette ser ut til å være en gordisk knute, men jeg håper at verdens ansvarlige politikere finner veier ut av uførtet.
Sitter forresten i fly på vei til Lanzarote, over England for øyeblikket.
Ha en fin dag.