Kulturuke, rulukuke etc etc…

Dette ble vår kulturuke til tross for oppstarten av årets influensa (virket ikke vaksinen i år?).
Først ble det en hyggelig konsert i Nygård kirke hvor en klasse på musikklinjen ved Langhaugen videregående skole underholdt med sang og musikk i julens regi.Flinke musikere fikk vist oss både musikkglede og dyktighet i flere sjangre.

Viser DSC_0378.JPG
Amanda trakterte kontrabassen med sikkre hender. Bildet ble som det ble i en litt mørk kirke, tatt av en fotograf med lett skjelvende hender.
I konsertpausen fikk vi kjøpt hjemmelagde og velsmakende kaker og kaffi. 
Et vellykket arrangement som ga oss en fin kveldsstund i adventstiden. En varm takk til flinke og entusiastiske elever!


I går kveld var det så musikalen Hellemyrsfolket, bearbeidet fra Amalie Skrams roman med samme navn. Det er en dyster historie fra 1800-tallet (tror jeg) som beskriver forskjeller og utfordringer mellom fattig og rik, mellom by og land – ganske så gripende til sine tider.
Jeg var spent på om man kunne få historien godt fortalt i musikal form, men det var intet problem, godt hjulpet av en flott skuespillerstab. 
Sang – og – musikkvolumet satte gamle øreganger på prøve og kunne med fordel ha vært neddempet noe.
Men, i dert hele fikk vi en fin teateropplevelse.

Mannemanko og juletregonge…


Google

For dei som fylgjer med på Dagsnytt 18 vil de sikkert kjenna att Sigrid Sollund, ein dyktig debattstyrar i det programmet. Sist veke då mannetilsetjingane i Telenor sto høgt på dagsordenen kom ho iflg BT med denne treffande replikken.:
“Vi har manko på menn i Dagsnytt 18 i dag, men det går sånn når ingen fra Telenor stiller”.


Google

Jau, no har skuleverket endeleg teke hand om våre juletradisjonar, og dei vil no skilja dei juletretrugne ut frå alle andre. No skal nemleg skulen ha skriftleg samtykkje frå foreldra om poden eller podinna skal få dansa rundt juletreet etter “eg gjekk meg over sjø og land” eller kanskje det var “Eit barn er født i Betlehem”.
Jaja, “Ordnung musst sein” heiter det visst i byråkratiske krinsar. Har me enno ein gong rota oss bort i eit tullete EU-direktiv.
Kan eit slikt byråkrati rundt kuletregonge verkjeleg vera naudsynt?
God betring vil eg seia til skuleverket!

Julemat til pest og plage…


Google

Ja, no ber det mot jul med sjumilsstøvlane på og skal du ha billeg juleribbe no er det berre å springa på krambua. Der høyrer eg at ho enkelte stader går for kr 14,90 for kiloen. Bønder og bondeorganisasjonar raser og tykkjer at denne juledelikatessa er alt for billeg, og at den prisen gjer at me som forbrukara ikkje skjøner kva det kostar å produsera mat.
Hallo! Trur bøndene at me er undermålarar, og dessutan ser me jo dagleg at kjøtprisane heller ligg mellom 200 og 300 kroner kiloen, og det er på det ufyselege raude kjøtet som kjem frå dyr som fis ned verda med metangass som trugar klimaet og framtida vår. Sjølv får me vel også plaga oss med å halda inne den vesle fjerten som vil truga seg ut etter eit godt måltid med kål eller ertestuing, alt produsert av dei fornærma bøndene.
Attende til julematen. Kanskje me med den låge svinesteikprisen ser oss råd til å fora hunden vår med med kjøtbein med litevetta meir kjøt på.

Google

Ja, og så sel dei risgraut til to kroner pakken. Felslege greier det også, men då kan kanskje nissen ta seg råd til å laga seg graut sjølv i staden for å tvinga i seg den kalde og rotteetne grauten me set ut til han på låven på julafta.

Eg kan ikkje fri meg frå å nemna peparkakene heller. For ei stund sidan, det var visst tidleg i oktober, kjøpte eg ein boks peparkaker for å fylgja opp juletradisjonen med å starta opp jula saman med dei fleste andre, nemleg i starten av oktober. Eg opna boksen, og kva dukka opp der? Jau, ein full boks med med peparkakemenn med berre ein fot. Eg har lurt og spurd kva denne feilproduksjonen skulle tyda på, men har rett og slett kome til at det må vera eit sparetiltak. Ein sparar jo mjøl og perar med slike amputerte kaker. Ja kanskje gjev det ein miljøgevinst også, kva veit eg…

Google

Medan eg er i peparkakeland kan eg ikkje unnlata å nemna forsvaret sine peparkakekunster. Her har dei produsert boks etter boks med F35 (dei nye kampflya). Her er dei truleg i stand til å byggja 60 peparkakekampfly til 60 kroner. Kva skal me då med originalane som kostar oss 60 – 70 milliardar. For denne innsparinga kunne me fått 10 – 15 store museum inne i tigerstaden og kanskje til og med strødd ut to .- tre bruer ute i distrikta så dei kunna halda kjeften sin att der ute.

Ja den julestrida, til besvær for bønder, for Forsvaret, for peparkakeprodusentar…og så ikkje minst for gubben som ikkje kan greia å finna på noko vetigt til frua. Førebels har han landa på ein boks F35-peparkaker. Då kan ho i det minste ikkje bomba han til å finna fram støvsugaren…

Post-operativ nattkonsert…


Google

Gubben måtte en tur innom vårt lokale sykehus for å “stake” opp en blodåre i hjertet. Hvordan resultatet ble får vi komme tilbake til senere, etter en ny runde som kommer tidlig på nyåret.
Det han vil drodle litt om i dag  er nattkonserten gubben fikk oppleve under oppholdet. Vanligvis velger man både konsertarena og konserttype når man vil ha med seg et musikkulturelt evenement, og da er et eller annet konsert – eller- kulturhus den valgte arenaen.
Slik ble det ikke på sykehuset natt til i dag. Arenaen her var et fire-manns rom, og etter å ha utvekslet klagesut over våre forskjellige “ondter” kunne konserten omsider starte opp. Tilhørere var det ikke mange av, og på slutten var det bare gubben igjen.

Googlr

Ouvertyren startet ved nitiden med en lett og litt diskret tonerulling fra en av sengene, og etter en times tid døde ouvertyren langsomt hen.
Fra seng nr to kom symfomien endelig i gang ved ellevtiden, og den hadde mange satser hvor hver sats endte i et varierende antall cresendoer. Mellom de fleste satsene tonet noen finurlige improvisasjoner, alt fra  kontratenor til den dypeste bass. Disse kom fra seng nr tre.
I seng nr fire forberedte gubben finalen, men da symfonien kl seks om morgenen ennå ikke viste tegn til avslutning måtte han konstantere at søvn ikke ville være mulig denne natta, og finalen måtte derfor av naturlige grunner utgå.
Konserten ble avsluttet klokka sju med et flammende fyrverkeri av tak – og – vegglys da nattevaktene gjorde sin entre for å klargjøre “musikantene” for dagens program.
Gubben for sin del hadde allerede på et tidlig tidspunkt i nattas løp besluttet at neste overnatting på sykehuset av mentalhygieniske grunner må bli i korridoren…

Også en kjent situasjon – kanskje begge veier…

Forsinkelser…

Jeg bruker å være nokså datopresis med mine “poetiske” månedskommentarer, men denne måneden har det blitt forsinkelser…og her er grunnen – i alle fall delvis.

Fjorten dager i sol og varme har hjemsøkt mine allerede litt ustrukturerte hjerneceller – godt hjulpet av for lite Møllers tran og i meste laget av godstoffet dere ser her. Pga av reklameforbudet nevner jeg ikke ordet øl!
Likevel, jeg fikk med meg svanskekongens utspill om at vi nå må kvitte oss med badekarene i miljøvernets navn. Men kjære, det har jo de fleste av oss allerede gjort. Ja, bortsett fra de nyrike da, som har skiftet sitt gamle badekar ut med gedigne boblebasseng.
Ellers har flyktningproblematikk og flyseteavgift fylt media og politisk agenda. Når det gjelder flyseteavgifta kan vi visst ta den med ro, for her lover EXPERT oss flybilletter dersom vi kjøper noe i deres butikker.
Jaja.

 November 2015.

Inn strøymer flyktningar og asylantar
som søkjer oss frå mange kantar.
Dei fleste kjem frå Syria og Afghanistan.
Me lyt mest husa fleir enn det går an.
Men, kva politisk styring er oss no til del.
Jau, kjeppheststrid og politisk spel.

I FRP er det kaos og krangel.
Her er ikkje luftige meiningar mangel.
Medan flyktningar strøymer inn over oss
sit dei politiske partia og kranglar og sloss.
Og gale kan det verkjeleg gå
når dei gule ikkje tåler lukta av dei blå.

Så har det enno ein gong kome fram
at enkelte land ser inga skam
i å dopa sine atletar til heider og ære.
At juks vert oppdaga vil dei ikkje lære.
No er det Russland som juksar for gullet.
Vonar dei må betala dyrt for dopingtullet.

Dersom du har planar om å fly
til ein eller annan eksotisk by.
Handlar du på Expert får du biletten
til den store himmelspretten.
Ein food-prosessor eller ei kaffimaskin
gjev deg kanskje flytur til Berlin.

Men kjære Expert du må forstå,
det er kvalitet og pris eg tenkjer på
når eg vil ha ein ny komfyr
og ikkje eit eksotisk ferieeventyr.
Eg vil ha den beste pris på kjøpet
I staden for flytur i «same løpet».

Så er han over oss att, budsjettdebatten.
Flyavgift vart den heitaste poteta i år.
Partia krangla i dagsnytt atten
utan at regjeringa får banesår.
Men miljøskatten skal berga oss alle.
Han berga i alle fall Erna frå å falle.

Høyrt knugens siste miljødekret ?
Jau, badekara våre må kastast ut.
Men korleis bløyta ut våre sekret
så me ikkje luktar som båssett stut ?
No lyt nok Silvia under dusjen
om ho kjenner seg sveitt og ruskjen..
30.11.2015.M-m

Kan jeg friste…

med en is I Puerto Calero?

Som hjemme har bekkalokkene fått stedsnavn.
…men blankpolerte “pollerter” har jeg ikke sett i Bergen. Som den dårlige reportasjefotografen jeg er har jeg selvsagt ikke fått med meg bra bilder av alle de ekskluswive båtene som ligger i havna der
. Skal huske på det ved en annen anledning.
Derimot fikk jeg foreviget at Hege likte isen den serverte der.

Mange “vitaminer” her.

…og her!

Tilslutt en liten hilsen til mine blomsterelskende bloggvenner. Utrolig hvor mange farger man kan få fram i en ørliten hage hvor grunnlaget er lavasand.

I natt regna det…

…og jeg sto opp til de bangeste anelser hva dagen i dag ville bringe. Men, hva såg jeg da jeg tittet ut gardinen? Jo, en skyfri himmel med en gryende morgensol. Bare å komme seg i fillene og nyte de to siste dagene før steinrøysa, med kuling og regn kaller.
I stedet for å grave seg ned i tanker om hva som måtte ligge foran oss nyter vi dagen i dag, og rekapitulerer gårdagens tur langs strandpromenaden.

Som det ofte gjør her på Lanzarote blåste det heftig i går, og det gule varselflagget sto rett ut i vinden.

…men her var folk på stranda, og noen badende var her også. For oss var det roligere i, og ved bassengkanten.

Strandpromenaden er over en mil lang, så det meste er tilrettelagt for lange eller korte, raske eller treige morgenturer…

Gubben under palmesusen.

Etter strandturen er det en kald som gjelder. Hadde dessverre glemt å ta på “hold-in”-en i dag.

Imens renner det stadig inn fly med nye solhungrige, selv om skyene hang over oss den dagen dette bildet ble tatt.
…og turistbåtene cruiser forbi…

Måtte også få med meg Ivars Bananasplit….mange “vitaminer” her.

Charterivan…

Jeg får dessverre ennå ikke skrevet kommentarer til dere. I det hele tatt oppfører bloggen seg litt underlig her nede i «varmen», men det gjør kanskje gubben også. Håper på bedring når vi kommer hjem igjen.
Ellers kan jeg skjønne det om dere lurer på hvorfor jeg blandet sandediktet «Kallen og katten» inn i skribleriene mine. Jo, jeg tenkte litt på det diktet da jeg såg hvordan Ivan fortvilt prøvde å berge hatten i viunden.
Jaja, dere får ellers ta poesien som den er.

Google

Ivan på chartertur.

No må du koma deg ut or din stol
var bodskapen kjerringa kom med ein dag.
Eg er lei alt regnet, eg vil ha litt sol,
og eg tykkjer at familien kan reisa i lag.

Bilettar vart tinga hjå turspesialisten.
Gubben betalte, og turen var i boks.
Tre veker etter for charterturisten
bort frå regnvær, og turgleda voks.

På flyplassen var den vanlege sjekken
og gubben laut løyse beltereima.
Men han var visst open, buksesmekken
så buksa hamna nede ved beina.

Kjerringa rømde staden som ei kule
Ho ville ikkje kjenna den stakkars kallen.
Men skamma let seg ikkje «skjule»
for buksa var allereide fallen.

«Steinrøysa» kvarv i regn og storm
og snart sat dei oppe i 30.000 fot.
Dei nippa til glaset i stigande form,
og gløymt var uveret dei «forlot».

På siste sete vert ein vitne til mangt
utan at det forundra gubben.
Eit par for inn på toalettet som var trangt
ute etter medlemsskap i 10.000-meter klubben?

Korleis det gjekk, og om dei nådde målet
skal me ikkje bry oss mykje om.
Men jaggu skal det litt ved på bålet
og akrobatikk på slike tronge rom.

Eg mintes visa om kallen og katten
langt oppe på ein vindfull topp.
Der tok vindkasta feriehatten,
og cruiseivan fanga han med lystige hopp.

Kjerringa hans tykte det var ovleg løye
då hatten hans Ivan reiv seg laus.
Men Ivan fanga han med ei ablegøye
til ålmenn og stor applaus.

Jau, ferien starta sanneleg flott
med buksefall og hatteakrobatikk.
Kanskje mel lyt skjerpa oss ekstra godt
om me skal unngå meir komikk.
24.11.2015.M.m.

Si det med en kaktus…

…men her i kaktushagen på Lanzarote er kaktusene så vakre at en kaktusgave herfra er slett ingen fornærmelse. Derfor viser jeg noen av plantene. Det må bli uten kommentarer, for navnene er latinske og vanskelige, så dere får nyte estetikken.




Hva slags dyr er nå dette?





Skulle du ha behov for et avtrede på turen er vel denne veiviseren klar nok.

Omar Sharif…

…fikk i sin tid anlagt et fantasihjem dels i fjellhuler og dels på utsiden av et vulkansk “massiv” i landsbyen Nazareth her på Lanzarote. Kort fortalt greidde han etter kort tid å spille hele eiendommen fra seg i en bridgeturnering…Nå er stedet museum og en liten reswtaurant.
Hvem Omar Sharif var ? Spør kvinnelige bloggere over førti!!
Stedet er imidlertid, med eller uten Omar, vel verd å besøke om dere er på disse kanter…

Utsikt mot restauranten, eller Sharifs gjestestue, vil jeg tro…

Her er utsikten fra den samme gjestestuen mot fjellsiden hvor det meste av leiligheten er plassert. Utrolig konstruksjon.

Litt av Hagen/parken,

Gubben poserer ute ved dammen i parken.


Oppe fra et av rommene i fjellsiden,

En slags skulptur. Her var en del av liknende.

Et nytt bilde inn mot fjellanlegget.
Jeg føler ikke at jeg fikk fram det stedet har å framvise, men om dere er på Lanzarote noen gang er stedet vel verd et besøk