Google
Gubben måtte en tur innom vårt lokale sykehus for å “stake” opp en blodåre i hjertet. Hvordan resultatet ble får vi komme tilbake til senere, etter en ny runde som kommer tidlig på nyåret.
Det han vil drodle litt om i dag er nattkonserten gubben fikk oppleve under oppholdet. Vanligvis velger man både konsertarena og konserttype når man vil ha med seg et musikkulturelt evenement, og da er et eller annet konsert – eller- kulturhus den valgte arenaen.
Slik ble det ikke på sykehuset natt til i dag. Arenaen her var et fire-manns rom, og etter å ha utvekslet klagesut over våre forskjellige “ondter” kunne konserten omsider starte opp. Tilhørere var det ikke mange av, og på slutten var det bare gubben igjen.
Googlr
Ouvertyren startet ved nitiden med en lett og litt diskret tonerulling fra en av sengene, og etter en times tid døde ouvertyren langsomt hen.
Fra seng nr to kom symfomien endelig i gang ved ellevtiden, og den hadde mange satser hvor hver sats endte i et varierende antall cresendoer. Mellom de fleste satsene tonet noen finurlige improvisasjoner, alt fra kontratenor til den dypeste bass. Disse kom fra seng nr tre.
I seng nr fire forberedte gubben finalen, men da symfonien kl seks om morgenen ennå ikke viste tegn til avslutning måtte han konstantere at søvn ikke ville være mulig denne natta, og finalen måtte derfor av naturlige grunner utgå.
Konserten ble avsluttet klokka sju med et flammende fyrverkeri av tak – og – vegglys da nattevaktene gjorde sin entre for å klargjøre “musikantene” for dagens program.
Gubben for sin del hadde allerede på et tidlig tidspunkt i nattas løp besluttet at neste overnatting på sykehuset av mentalhygieniske grunner må bli i korridoren…
Også en kjent situasjon – kanskje begge veier…
Fornøyelig å lese, men sikkert ikke underveis i konserten.
Jeg bidrar visst ofte selv med eget instrument. Min bedre halvdel klager på musikaliteten iblant.
uff dette hørtes ikke noe hyggelig ut,ille nok å måtte opperere ,så burde en iallefall fått litt nattero.God bedring ,så får vi håpe att du får en lang og god søvn i natt ))
Bra du har humor på det, oppi alvoret med å være på sykehuset :)) Snorking fra en kan være mer enn plagsomt nok…kanskje jeg skal begynne å tenke på det som en enmannskonsert ..hehe..
God helg videre og god bedring :))
fruensvilje: Ja, i natt sov jeg ut så det holder…tør neste ikke si hvor lenge, men det var ikke over ti timer. Selv om inngrepet var delvis mislykket får jeg en ny sjanse over nyttår.
Ha en fin helg…
Broder’n i øst: Det ble en lang natt, som du skjønner, men jeg tok den tapte søvnen igjen i natt. Ellers ser jeg ut som en selvmordskandidat med plaster på begge håndleddene.
God helg…
annebe: Takk…Det ble dessverre ikke full klaff, men jeg får en ny sjanse på nyåret. Da får vi håpe på klaff med behandlingen. Sikkert ikke lett å rense opp i tette årer.
Mht snorkingen så er det mer enn nok med en om gangen, hehe…
Ha en fin week-end.
Ha, ha, morosam lesing, men sikkert ikkje morosamt for deg som måtte høyre på spetakkelet. Det er som om ein kunne få lyst til å gå bort til senga til vedkomande snorkar og bruke vald for å få slutt på rabalderet. Eg har høyrt og delvis prøvd det ut sjøl og, at litt smatting med tunga får snorkinga til å slutte, men diverre berre så lenge ein smattar og det kan ein ikkje gjere i det uendelege heller. Slik oppstaking av blodåra har vore vanleg i mi slekt, men eg har vore skånt for den slags.
Masse god bedring, selv om inngrepet var mislykket. Og lykke til på nyåret, når den tid kommer.
Snorking er ikke noe særlig å måtte høre på, selv om det ganske tydelig gir tegn til tilhørerne om at man i det minste puster. Det kan jo være betryggende, hvis det skulle være noe tvil.
(Og du får gi beskjed hvis du skulle slumpe til å treffe på meg på nyåret, så kan vi hilse sånn på ordentlig.)
Oldemorbloggen: Haha, for å få nokon til å smatta lyt ein vel til med drops eller noko liknande, og det er vel ingen tilrådeleg medisin i sovande tilstand. Jaja, natta etterpå vart i alle høve god.
Eg trur at neste forsøket på å opna den tette åra vil gå betre. Det er sikkert ikkje lett for lekjarane heller, eg er imponert over kor flinke dei er…
Ha ei fin førjulstid…
A: Takk for hyggelig kommentar. Det med pustingen tenkte jeg ikke på der og da, men det er et poeng.
Selv om “inngrepet” ikke var helt vellykket var det jo betryggende at det lot seg gjøre å åpne tette årer. Bare synd at en gammel stent, tror jeg, sto i veien for suksessen. Jeg ser fram til neste “inngrep”.
Ja, kanskje jeg ser deg det oppe. Kunne vært hyggelig med en liten prat.
Ha en fin førjulstid.