Skriblerier og Funderier

En ny dag åpenbarer seg gjennom koøyet på MF Stavangerfjord 29.12.2017. Nå, tre dager senere fødes det nye året som sikkert vil gi både opp – og – nedturer i 2018. Jeg satser på oppturene og vil med dette ønske alle mine blogg – og – FB-venner et godt nytt år…

Så over til desemberhymnet for 2017. Som det er hver måned var det også i desember nok av emner å ta fatt i. Jeg valgte ut noen, men utelot trøbbelet som vårt største politiske parti har rotet seg inn i. Uhøvisk oppførsel må de rydde opp i selv, og det er nødvendig om partiet skal komme seg videre på en anstendig måte. Om varslene som er meldt inn til partiledelsen har en reell bakgrunn, og det synes ikke å være tvil om det, bør løsningen være enkel.

Så over til mine månedlige skråblikk på ting og tang rundt meg. Tiden går, og det er en tid for alt, også for disse, mine små spark til maktpersoners “gjøren og landen” både politisk og administrativt. Jeg tror nok at det kommer ferre av disse hymnene i fremtiden, inspirasjonen avtar med alderen, men et og annet blogginnlegg blir det nok fremdeles.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Desemberhymne 2017.

Dei vil slett ikkje ha han inn,
fyrst var det som stortingspresident.
Nobelkomiteen vart heller ikkje eit krypinn.
Hagens kandidatur er nok alt for betent.
Men Jagland får sitja i ro og fred.
som det høver seg ein gamal partikoryfe!

No er ho Trine i farta att.
No gjeld det regjeringsmakt.
Lyt ho skaffa seg ein lyseblå hatt,
eller får ho behalda si grøne drakt?
Skal det verta kamelsluking med FrP?
Nyåret vil gje oss svaret på det.

Ein haust med traurig politikk,
AP slit med å finna seg sjølv.
Krf vil gjerne ta alle stikk,
SP masar om bygd, ost og mjøl.
Når dei andre ikkje lyser og skin
troner Erna på toppen klår og fin.

Så er skisesongen i gong att no
og me har fått ein ny fartskomet.
Northugen er visst «dotten i do».
Klæbo er vår nye skiatlet.
Jentene kompletterer olympiatroppen
For dei tronar framleis på toppen.

Vår idrottspresident og hans hoff
er ikkje snaue når dei er ute på tur.
Her heldt ikkje niste med brunost og loff.
Nei, raudvin og festmat er deira kultur.
Og medan pampeveldet festar og «gaflar»,
vert gilda finanisert med dugnad og vaflar.

Når åttitalet no er passert
med krefter og motivasjon på retur,
og kanskje er gubben litt utdatert
med gamle tankar på sykkeltur.
Best å gje seg medan leiken er god,
Men det er tvilsamt om pennen finn ro.
31.12.2017.M-m.

Dette blir en beretning om en hyggelig julaften pepret med overraskende utfordringer.

Google.

Det hele startet så flott. Gubben og frua (mest frua) rydda og dekket et fint julemiddagbord. Deretter gjennomførte gubben sitt vanlige, og litt oppskrytte julerituale med å produsere kålrabistappa til pinnekjøtt middagen. Alt går etter planen, og følelsen av, alt under kontroll, var absolutt tilstede. Gjestene var ventet om fire timer og pinnekjøttet blir ferdigkokt på snaut tre.

Når pinnekjøttet skal kokes starter festlighetene:
Gubben slår på familiens flotte nye induksjonskomfyr og ferdigstillelse av “årets måltid” skal starte. Men hva skjer? Jo, den avanserte drittkomfyren blinker med alle varsellamper som finnes gubben kjenner enn lett panisk angst for julemiddagen, for gjestene kommer om tre timer!
Hva gjør man på en julaftens ettermiddag kl 16.30? Hvem står da klar til å rykke ut for å reparere en havarert induksjonskomfyr.. Etter en febrilsk gjennomgang av komfyrens driftsmanual med diverse kryptiske feilmeldingskoder finner man ut at det er en elektronisk feil som har oppstått, og at man bør kople komfyren fra strømnettet. Men hvor er nå den kontakten? Jo, langt inne under kjøkkenbenken, nærmest utilgjengelig for en giktbrudden 80-åring.
Da kommer naboen med det forløsende tipset! Slå av og på sikringen – og vipps – den djevelske komfyren virker igjen og pinnekjøttet putrer snart i kjelen, men nå er det bare to timer til gjestene kommer. Likevel, forvirringen senker seg, og ro og orden på kjøkkenet gjenopprettes snart.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så glir vi over i fase to. Gubben skal ut på familiegrava med lys, slik tradisjonen er. Han tar med seg lys og lykt og putter oppfyringsstaven i lomma og setter seg i bilen. KNEKK, hører han da. Staven brekker, og andre fyrtøy finnes ikke i huset. Bensinstasjonen bør være redningen, og kursen settes dit. Joda, der har de sigarettennere så da skulle vel lyset i gravlampa være i havn. Jeg spurte forresten hvor lenge de hadde åpent på julaften, og fikk da melding om at de stengte om fem minutter. Jaja, det var dagens flaksøyeblikk. Gravene fikk sin belysning og julefreden og minnene strømmet på der ute på den oppolyste gravlunden.

Nå må vel resten av kvelden gå på skinner.
Gjestene kommer, og vi kommer i gang med julemiddagen godt en time forsinket, og det ble en hyggelig julekveld med gaveåpning, litt oppsummering av året, planer for det neste året. En hyggelig familiesammenkomst, med andre ord. Gode og mette og litt utslitt legger vi oss ved 34-tiden og søvnen kommer straks.

Men hvor lenge var Adam i paradiset, og gubben og frua i senga – for den del?
Jo, omtrent nøyaktig i to timer. Da brøt he…. løs med piping og blinking og gubben spratt opp (så fort en 80-åring kan sprette) av senga. Hadde vi glemt å slukke et julelys? Nei alt ser normalt ut i leiligheten. På med klær og ute i gangen står mer eller mindre resten av beboerne og lurer på hvor det brenner. Kontrollpanelet viser at det er sprinkleutløsning i det tekniske rommet (vi kan høre vannsuset), med fornemmer ingen tegn til brann. Antakelig en teknisk feil.
Men hvem kan kontaktes, og hvem svarer på telefoner kl 03.00 natt til første juledag. Vaktmester,vedlikeholdspersonell kommer vi omsider i kontakt med, og etter vel en time kommer redningen i form av en blid tekniker som har avbrutt julenattsøvnen og kjørt 5 mil for å redde vår nattesøvn.
Vannlekkasje ble stoppet og alarmer deaktivert, og vi kunne etterhvert finne tilbake til den varme senga ved femtiden om morgenen i lykkelig forvissning om at vi nå hadde blitt godt kjent med alle naboene som hadde tilbragt julenatten sammen i en gang mens alarmlysene blinket rundt dem.

Forresten hadde jeg nesten glemt det det hele startet med. Da jeg skulle ta gløgglassene opp fra boden og bar oppbevaringskofferten forsiktig i hånda åpnet den seg selvsagt over flisegulvet, og resultatet trenger jeg vel ikke å opplyse om. Det var i alle fall ikke julevangeliet som ble lest der ute i gangen da det hendte.

GOD JUL!!!

De kulturelle begivenhetene står i kø i disse førjulstider. Jeg hører ikke til dem som sverger til julekonsertene i kirker og kulturhus. Derimot, når en har barnebarn som er over gjennomsnittet engasjert i musikk, og når denne musikken fenger en gammel gubbe er veien til Grieghallen ikke lang når Nøtteknekkeren skal framføres. Ikke hele, men en 1,5 times versjon.
Aktørene, BFUng og dansere med dans som fordypning ved Bergen Kulturskole gav oss en flott forestilling.

  
Nøtteknekkeren er egentllig en julehistorie etter inspirasjon fra Hoffmanns eventyr “Nøtteknekkeren og Musekongen”. Musikken er Peter Tsjaikovskijs. Flott og fengende musikk og fartsfylt dans som bandt sammen historien.


Noen bilder fra forestillingen, man skimter såvidt orkesteret i orkestergraven. Selv om Amandas bass er stor kan man ikke se den på bildet.

…men etter forestillingen møtte vi henne i foajeen…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Google

…til våre flotte og dyktige håndballsjenter som fylte noen av våre førjulstimer foran TV-en med brilliant håndballspill. Ikke til forkleinelse av alskens julekalendere på ørten TV-kanaler.
Dere var utrolig dyktige og utførte tryllerier med den runde kula og et håndballspill ut av en annen verden.
Selvsagt skapte dere samtidig forventinger om at dette skulle gå hele veien til gullstolen, men slik gikk det ikke. Alle kan ha en dårlig dag på jobben og at dere fikk den på finaledagen skuffet nok mest dere selv, og sølv er slett ikke noe nederlag – dere var nest best, selv på en kollektivt dårlig dag!
Nei, dere er – samlet sett –  de beste, det beviste dere med alle brakseierene på veien fram mot finalen. Denne gubben, som egentlig ikke har håndballsporten som sin favoritt TV-sportsgren, har etter alle de fine forestillingene dere gjorde i mesterskapet endret litt mening i den saken.
Gratulerer med sølvet jenter – håndballivet deres kommer nok til å by på flere gullsjanser!

Det er noen dager siden jeg sist la inn ett blogginnlegg, og da daler “hitene” fort til et minimum. Men så plutselig i forgårs hoppet hitstatistikken opp til høyder jeg sjelden opplever. Hva i alle dager hender, tenkte jeg. er det en virussnoker som er på ferde, eller er det en eller annen som har funnet ut at hen vil lese mine innlegg fra A til Å, dvs fra 2010 og fram til dato. Ikke vet jeg. Har noen av mine venner hatt liknende opplevelser?

Gubben opplevelse i går var et møte med deler av “flokken” med formål å besøke byens julemarked.

Lettere julestemning var fint innrammet av byens, for anledningen sju sødekte fjell, Ulriken i bakgrunnen. Salgsbodene var inne i store telt og utbudet av julemat fra kaker til pinnekjøtt etc var stort.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var absolutt flere mennesker inne i teltene enn ute.

Her forberedes smaksprøven av den grillede julegrisen.

En miniatyrversjon av en pepperkakeby kunne man også finne.
“Flokken” fant omsider fram til Wesselstuen, en av byens gamle og velkjente restauranter, og her inntok man en god julelunch før man måtte hjem og fortsette førjulssyslene i heimen.

Tegning.: Magnus

Ja den Trump.

Eg har all mi tid, på ein eller annan måte, hatt det føre meg at Amerika er eit stort land og at amerikanarar har vore, og er særs dugande folk, både innanfor forsking, industri, økonomi, forsvar.
Ja, innafor det siste feltet har dei vore gode støttespelarar for, og berga Europa frå store katastrofer. Dei har på mange vis agert som eit verdspoliti og prøvd å gå inn i det dei definerer som vrangstyrte statar med leidarar og ismer dei ikkje liker. Kampen mot  “The Evil” og «The Rocketman» er døme på det.
Men no har dei fått konkurranse. I syriakonflikta konkurrerer dei med russarar, i økonomisk politikk seglar Kina opp som verdsleiarar og industrien rundt i verda greier også å laga brukande bilar og fly no.
Eg føler at amerikanarane no er litt på vikande front på fleire område, dei har ikkje den same definisjonsmakta lenger.
Men, det var før Trump. Likevel, eg trur ikkje at hans store slagord «America first» skremer vatnet av mange, og hans innreiseforbod for folk han ikkje liker endrar vel ikkje maktjamvekta i verda, i alle fall ikkje til amerikansk føremun.
Det har han vel innsett sjølv også. Difor ser han seg no nøydd til å gå litt meir konkret til verks når det gjeld maktordningane i verda så no flyttar han Israels hovudstad frå Tel Aviv til Jerusalem ved å flytta ambassaden sin dit , det har vel sjølv vårherre ingenting imot. Det står att å sjå kva nabolanda og verda seier.
Men dette stuntet til Trump får meg til å lura på om eg ikkje skulle ta kontakt med kvithuset og spørja om ham ikkje kunne hjelpa oss vestlendingar å få flytta hovudstaden frå Oslo til Bergen att, for det er nokon som vil ha det til at det var slik i gamletida.
Men har verda i grunnen bruk for denne Trumpiaden med hersketeknisk twitring, pressehets, store ord og fleskefeitt mot statar, befolkningsgrupper og enkeltpersoner? Ville ikkje verda kunne ha vore ein betre stad å vera om me brydde oss meir om dei næraste, enn å bruka kaloriar på konspirasjon og krangel med heile omverda? Eg berre spør.
06.12.2017.M-m.

at det vert for mykje mas om turer me er på, men kanhende dei då gløymer at nokre ord om turen på blogg eller FB kan vera ei grei erstatning for postkortet me tidlegare sende slekt og vener. I det minste kjem turinformasjonen fram medan me framleis ferierer, ikkje 14 dagar etter at me var heimkomne, slik postkortet av og til gjorde – om det då i det heile teke kom fram. Jaja, nok om det.
Er du i “syden”  er det vel sol og sand som er målet – i alle fall ei solfylt sandstrand.
Under mottoet: Spor i sand.:

Slike fine bilder lager bølgene i denne lavasanden noen steder.

Andre steder setter vi selv våre spor i sanden.

Eller lokale kunstnere setter sine egne spor med sand som råmateriele.

En bil trenger man når man skal bevege seg litt rundt på Lanzaeote.

…og da er ikke en Opel Mokka noe dårlig valg.

Må jo markere hvor man har vært….

…og hva man spiste på turen. Dette fiskemåltidet med kanariske poteter til var nok en høydare.

Etter en sushi bestilte vi is innbakt i en pannekake…

…slik ble den retten behandlet, men den smakte godt da ildhavet hadde lagt seg.

Litt jul får en vel unne seg også…

…og da er vel juletreet et must, for ikke å si alt som måtte befinne seg under det.

…Her stå to julenisser med en nyskjerrig Rudolf som tilskuer.

Julekrybben hører også med.

…og enda en nisse, men nå er det nok jul for denne gang.

Jeg avslutter med en vakker Oleander.

Flotte blomster, ikke sant.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

…mot gamlelandet. Som kjend har me hatt litt førjulstid på Lanzarote, og fredag bar vegen heimover. Den turen skulle ta omlag 5 timar på flyet, og me skulle vera heime kl 22.00, men turen enda på Flesland fyrst kl 01.00.

Årsaka? Jau, på Lanzarote bles det så kraftig at flyet laut letta med for lite drivstoff til å nå Bergen, så me laut nedom København for å etterfylla. Samstundes laut me få nytt flymannskap frå Oslo, då dei me hadde på fyrste delen av turen hadde nådd si maksimale arbeidsøkt. Det vart nok ein formidabel logistisk utfordring for Norwegian å få puslespelet til å gå i hop for at me skulle koma heim utan å måtta overnatta i København.
Ettersom Norwegian har fått så mykje pes for sine forsinkelsar, kanselleringar og dårleg handtering av desse synes eg at dei må få ros for korleis dei takla denne kompliserte flyturen.
Sjølvsagt er det ikkje kjekt med ei firetimars forsinking på heimturen, men selskapet gjorde sikkert det dei kunne – og me kom heim litt trøyttare enn planlagt.
Då tykkjer Gubben at det var svært upassande at ein av passasjerane gav seg til å skjella ut ein pursar for dårleg handtering av flyturen. Han fekk klår melding frå gubben om at den kritikken var heilt på jordet.
Nei, Norwegian takla ein, sikkert for dei, vanskeleg driftsstiuasjon på ein god måte.
Takk for turen heim!

Google.

Novemberhymne.

No skulle gubben elektrifiserast
med ny og sprek elektrisk bil.
Men doningen kunne  ikkje leverast
og attende sat ein vonbråten stril.
Eg trudde at USA kunne laga bilar,
men no er eg gjort til tvilar.

Christine, høvdingen i SSB
ville omorganisera byrået.
Ho Siv likte visst ikkje det,
og då vart det bråk på dette nivået
Ho møtte ein advokat med hersketeknikk.
Eg lurer på kven som tek siste stikk.

No lyt du passa på kva du seier
Fyrst var neger eit banneord.
No er du snart på ville vegar
nemner du indianer, er synda di stor.
Kva då med oss, kalla bysludd og stril?
Skal me døypast om, eg er i tvil.

Så er skisirkuset endeleg i gong,
Men Northug manglar i troppen.
Då syng pressa sin syrgjesong
for å få han med i skigaloppen.
Men han var sjuk i starten av sesongen
så då lyt han få kvila denne gongen.

No har dei vore i budsjettkrangel att.
I år er det sukkerskatten som gjeld.
Dei kranglar trottig natt etter natt,
Og til sist taper vår godteposekveld.
Men vert me eit sukkerfritt, sunnare folk?
Fylg med, du kan få svaret i neste bolk.

            Gubben var lei novemberskodda
            Lanzarote lokka der sør.
            Bort frå både piggdekk og brodda,
            bort frå skodderegn utom dør.
            No skulle han lunka sjel og kropp
            difor vart Lanzarote neste stopp.
            30.11.2017.M-m.
 

Cesar Manrique var en viktig person for Lanzarote, kunstner, arkitekt og samfunnsbygger. Han var en drivende kraft mht utforming av bygningsmiljøene. Han fikk bl a gjennomført at ingen bygninger skal være over 4 etg. Mange av rundkjøringene på Lanzarote er prydet med Manriques, til dels fargerike kunstverk, og her er ett av dem.

Dette fikk ikke Manrique  satt regler for og disse kjerlighetserklæringene finnes i tusentall, på benker, på rekkverk og over alt. Ikke akkurat noen forskjønnelse for strandpromenadene. Jeg lurer vel egentlig på hvor mange som egentlig kunne kommet tilbake og nedmontert sine kjærlighetslås etter at sommerens hetetokter har kjølnet

Strand og sandkunstneren har også vært i aksjon.,

Noen planter greier å blomstre uten at det finnes et eneste blad på greinene. Dette er visst kalt en trillingblomst.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gubben måtte ha en pust i bakken etter en laaang tur på strandpromenaden. Hjemveien var like laaaaang, kan han forsikre.

Med en god  entrecote om kvelden reddet han dagen.
Deet ble et heller kort innlegg, men problemer med det tekniske utstyret får ta skylden for det.