I dag vil jeg refere til en helt flott teateropplevelse i går kveld, nemlig oppsettingen av Ludvig Holbergs komedie Mascerade på Den Nationale scene i Bergen med toppskuespillerne Bjarte Hjelmeland og Helge Jordal i to av hovedrollene. Alt skuespilleriet var forøvrig flott. Selve stykket er en komedie i Holbergs tidsånd, men her var den oppspritet med steder, hendelser og uttrykk fra vår tid, og fra våre omgivelser, noe som ga oss mer nærhet til både intrigen og til humoren i stykket. Salen kokte stundesvis, og stående applaus etter forestillingen viser at komedien traff publikum midt i hjertet.
Selv vårt trettenårige barnebarn koste seg storlig, og jeg tror at det gav et innblikk i at det finnes andre formidlingsmedia enn de elektroniske. Etter forestillingen forlot vi teateret med et smil om munnen og en takk til teatersjef Bjarte Helmeland som satte opp denne flotte holbergkomedien. Er du i Bergen de nærmeste ukene er Den Nationale Scene stedet du bør tilbringe en aften.
I mangel på nytt stoff fann eg dette i tølene mine. Her sparkar eg både til aust og vest, men når eg tykkjer at verda ikring meg vert for "løgen" må eg få det ut på eit eller anna vis.
Jaja, så har vi greidd detigjen, nemlig å tronisere en notorisk utrokapshingst som samtidig er kanskje den beste golfspilleren i dagens golf ? og ? pengesirkus.
Greitt nok at mannen skal hylles for sine idrettsprestasjoner, men et får da være grenser for de ovasjonsmessige tilstandene vi fikk se fra hans såkalte comeback i går.
Hva slags verdier representerer dette hysteriet. Jeg tillater meg å tvile på at det utelukkende er de idrettsmessige idealer som hylles. På meg virker denne nesegruse og ukritiske hyllesten litt ?syk?.
Jeg mener at mannen først får bevise sine evner til å vinne over sine tidligere sidesprang . Husk at han representerer et stort forbilde for mer eller mindre en hel verden, ikke minst unge mennesker.
Nei, la han få sin hyllest for sine gode idrettsprestasjoner, så får tiden fremover vise om hans menneskelige kvaliteter holder samme nivå.
Etter å ha blogget i ca tre måneder har jeg praktis talt ikke sett en eneste kritisk kommentar til noen innlegg. Alt synes å være bra. Greitt nok å være positiv, det kan nok inspirere – spesielt de som er litt usikre. Men realistisk kritikk kan også være inspirerende. Da kan man kanskje få korrigert kursen eller lagd bedre bilder eller dikt, som jeg holde på med. Altså, la oss få litt mer liv i bloggene, en liten kurskorrigering av medbloggere frisker kanskje opp. Kanskje det til og med er noe å lære av det. Hilsen en gammel, men ikke grinebiter.
Som overskriften antyder vet eg ikke om dette er resultat av et innfall eller et anfall. I alle fall ble det snekret sammen i går. Etterhvert blir det nok pusset og polert litt, men dette er status pr nå. Ellers titter nå solen gjennom tåkehavet og vårdagen er i anmarsj. Hva den måtte bringe av evt lykkeopplevelser gjenstår å erfare.
Håper at sjøfartsstatuen i Lisboa innfrir utfordringen jeg fikk. Dette var en dag av et 14 dagers cruise med MS Nordnorge. Cruiset gikk fra Bergen til Las Palmas med 12 stopp i europeiske havner. En flott turopplevelse!
Ettersom jeg har få bloggvenner kan jeg ikke utfordre noen som ikke allerede er utfordret.
Dette er hva som ønsket oss velkommen da vi arriverte landstedet vårt før påske, En sort hundebesjpose på gjerdestolpen utenfor huset. Hva skal man si til sånt ?
