Jaja, her sitter gubben og nyter sitt opium på en 17. mai formiddag. Han er nok ikke så skeiv som bildet antyder, men teknologien har overgått kompetansen så gubben fikk ikke snudd bildet på rett kjøl.
Været her ute i havgapet er så bra at en 80-åring husker ikke en 17-mai som har passert 23 grader tidligere, men det er ikke så mye han husker lengre.
Gratulerer med dagen kjære blogg – og – FB-venner. Nå venter rømmegrøten.
Aprilhymne 2019.
Den politiske delen av april var partilandsmøter, litt reiseregningsfusk. Så fekk me det årlege flystreiksirkuset. Dette året var det SAS sin tur.
Men for gubben vart brannkatastrofen i Notre Dame i Paris eit trist høgdepunkt. Etter å ha køyrt frammom denne majestetiske kyrkja neste dagleg over eit halvt år kjendes ei slags sorg når detten hende.
Etter all elenda var det godt å oppleva ein eksellent tidlegvår, som fortenter eit eige kapittel i aprilhymnet.
500. Aprilhymne 2019.
Skal du ut på tur, ver aldri sur,
kven kan betala hytteturen din.
Er du folkevald eller noko i den dur,
lat skattebetalarane svi på pungen sin.
Ei reise frå eller til, kva gjer no det
berre di eiga lommebok får fred.
Jonas har hatt møte med flokken sin,
der la dei planar om å jaga ho Erna.
Dei prøver å setja lokkematen inn,
men greier dei dama å fjerna?
Ikkje så greitt når flokken kranglar.
Er det ei leiarstjerne dei manglar?
Å sjå Notre Dame i eit flammehav
var eit utruleg og sørgjeleg «skue».
Ein kristen verdsarv fall mest i grav,
Kan tenkte ho då, Vår Frue?
Anten ein er truande eller ateist
var dette gripande og useieleg trist.
Så er vårens syrgjesong igong,
for lite fritid og for lita løn.
Det er SAS-pilotane sin song,
for passasjerane er det inga bøn.
Millionløner må det nok til
om du skal verta kuska der du vil.
Ei draumepåske er no slutt,
sol og finvær i bøtter og spann.
Helga fortente ein godverssalutt,
eg tenkte snautt at det kunne gå an.
Anten me var på sjø eller fjell
kom me solbrune heim, annandags kveld.
10.04.2019. M-m.
En vårlig bytur…
Reklame |
Den tidlige og flotte våren inspirerte til en bytur. Som dere ser er himmelen blå og “statsråden” ligger og hviler etter et langt vintertokt med kadetter.
Bryggen forbereder seg på årets turistsesong, og til innrykket fra de mange cruiseskipene som kommer til å frekventere Hansastaden denne sesongen. Fiskeutsalgene var også i gang, og noen turister fra østen satt og koste seg med sjømat og sol.
Ellers registrerte jeg at kiloprisen på villaks var godt over kr 700. Bon apetitte, seier jeg da!
Men til tross for fiskeprisene har byen både severdigheter og mattilbud som kan passe enhver lommebok og interesse, så du er visselig velkommen om du vil ta en tur…
Marshymne 2019.
No slit eg litt med tilgang til bloggen, men voner at dette rekk ut i den digitale verda.
Google.. Jeg måtte bare ha med denne.
Me har hatt ski.VM, privatskulepolitikk, Lambda, Trump og ikkje minst eit meiningslaust (mi meining) namnebyta av NSB. Så var kystvakta ute og øvde på “mann over bord” på Puddefjorden. Godt at det var berre ei dukke dei øvde på. For den vart borte og laut etterlysast i kringkastinga. Det er ikkje berre fregattar dei greier å missa der.
Vel, det laut eit lite hymne til denne månaden også.:
Marshymne 2019.
Ski-VM-atletane tok tretten gull
og jubelen vil ingen ende ta.
Norske atletar fer ikkje med treningstuøø.
Det er gull og ære dei vil ha.
“Isklar” var sjølvsagt med på festen,
men er det ikkje berre kaldvatn forresen?
Raudt skal ha alle privatskular stengt,
og AP vil ha privatomsorga bort.
Bannlyst er alt profittbehengt,
då skuslar dei gjerne 400 milli8onar bort.
Det neste for tur er vel barnehagen.
Bort med denne privatiseringsplagen.
Så lyt me nyta statsrådsdansen.
Kven er vår justisminister i dag?
Er det Lauritsen eller Hansen,
eller lyt Erna komponera nytt lag?
Medan ho Siv sit og slit seg i håret,
med sjette Frp-ministeren på femte året.
Lambda, Munch’s nye museumsbygg
har vorte til offentleg spott og spe.
Ein fasade som er mørk og stygg,
men arkitekten lova då ikkje det.
Munch ville vel måla nye skrik
om han hadde sett merkjebygget sitt slik.
Til lukke med namnebytet NSB,
her har de treft midt i blinken.
Kven i alle dagar fann på det,
var heile styret for hard på drinken?
Kva i alle dagar skal VY bety,
det er så dumt at eg kunne spy!
Sjøforsvaret øvde på “mann over bord”,
men den skipbrotne vart aldri funnen.
Dei leita rundt på byens fjord,
men forsøkskanina var forsvunnen.
Denne gongen var det sanneleg ei lukke
at den forulukka var ei dukke.
No er visst Trumpen ved sitt store mål,
ei grensesperre mot Mexico.
Ein monstermur i betong og stål
vil forhindra godt granneskap å gro.
Er ein ikkje ferdig med slikt tulleball
etter den for4hatte Berlinmurens fall?
31.03.2019.M-m.
Vyyyyyy!
Vy!
FYYYYYYYYYYY!
No skal NSB kallast Vy.
Var gamlenavnet til bry?
Er me lurde opp i stry
av direktøren sitt snakkety
eller er det styrets kykkeliky
til ein saueflokk med paraply?
Kva skal namnet eigentleg bety
eg skjøner ikkje eit kny.
Me reisande frå bygd og by
vil ikkje ha ein navnerevy.
Me vil ha ein velutrusta rutemeny
og ein sitjeplass, rein og ny.
og tog som går på rute frå by til by.
Men no skal me reisa med Vyyyyy.
Eg kunne sitja meg ned og spy.
13.03.2019,M-m.
I dag funderer eg…
Google.
…på korleis det fungerer i samfunnshåvene våre.
Den siste veka har det kome fram at partiet Raudt vil avprivatisera alle skular her i landet, og byrådet i Oslo gjer det same med eldreomsorga, og det siste vil kosta skattebetalarane over 400mill. Kor veldokumentert det er at dei eldre vil få valuta for dei 400 millionane seier “ismane” lite om, men bestemor på anbod var, og er, visst ein styggedom – i alle fall retorisk.
Denne same veka har det så kome fram at på Kvinneklinikken i Bergen rår det til tider nærast kaotiske tilstandar rundt fødselsomsorga. Underbemanning og sjukefråvær fører til utryggleik blant mange av dei fødande, og delar av personellet tyr til tårene når presset vert for stort. Er det slik me vil ha det?
Ein annan institusjon her vest er Sandviken sykehus, og her er det også store manglar ved pasientomsorga. Dette er dokumentert ved ein alvorleg rapport frå Sivilombudsmannen, som bl a seier.:”Dette er en nedverdigende måte å ivareta mennesker i krise”..
Men dette er då døme på offentlege institusjonar som ikkje gjer jobben sin. Grunnane til at det vert slik er sikkert fleire, men oftast renn løysinga bort i ein politisk krangel om kven som er skuld i vanstyret – dei raude eller dei blå.
Dette er kort og godt nedverdigande mot dei som har behov for tenestene.
I staden for denne avrettingskampanjen mot dei private støtteinstitusjonane bør ein snarast sjå til å få dei offentlege institusjonane til å fungera.
Det må ikkje gløymast at det var dei private initiativa som i si tid berga regjeringa frå å bryta lovnaden om full barnehagedekning, men dei private barnehagane er vel dei neste som står for nedslakting.
Februarhymne 2019.
Ettersom jeg i siste innlegg omtalte torvtaking som sommerjobb for oss ungene på 1940/50-tallet kan jeg i dette innlegget nevne en annen inntektskilde for oss unge på den tiden. Det var å hente tang og tare, tørke og selge det. Denne aktiviteten finansierte gubbens første sykkel. Bildet viser en fullasta robåt med tørket tang.
MEN,
så over til februar og månedshymnet.
Som dere ser er politikerne viet oppmerksomhet denne måneden, på godt og vondt – mest det siste.
Så er vi i gang med å etablere et nytt fylke her vest, nemlig Vestland fylke. Synd at ikke Rogaland ble med her, men forhåpentligvis kommer de senere.
Jeg har alltid trodd at hensikten med slike sammenslåinger skal være effektivisering og rasjonalisering, men der tok jeg visst feil. For det første fylkespolitikerne i det nye fylket gjorde var å foreslå lønnsøkninger for seg og sine ledere som medfører økning av driftsbudsjettet fra 38 til over 40 mill.
Nå er visst dette forslaget moderert litt i ettertid, men det lover ikke godt for fordeligen av midler framover.
Jaja,Vestland har fått sine egne vers i dette hymnet som forhåpentligvis viser litt av perspektivet.
Februarhymne 2019.
Keshwari heldt seg ikkje lenge på matta
På pengar har han visst stor apetitt.
Etter underslag vart det svarte natta,
så han truga folk med våpenet sitt.
Har det ikkje vore nok no i løvehola,
Kor mykje kan demokratiet vårt tåla?
I Frp-land gjekk det ei kule heitt.
Fleire tillitsmenn laut gå i skam.
Stortingsmenn har det visst ikkje feitt,
for der turer dei tøyleslaust fram.
Her nytter visst ingen styringsdialog;
det går i fri dressur og ville flog.
Me-too-Trond vil no innatt i varmen,
men Jonas får truleg pes for det.
Knut Arild står rådlaus i dørkarmen
I Krf vert visst ingen borgarfred.
Nokon i venstre vil kasta ho Trine.
Ho slit nok med tillit frå veljarane sine.
Erna og Siv har det tungt om dagen,
slit visst litt regjeringsprosjektet sitt.
Audun og Bjørnar kan slå seg på magen.
På dei har veljarane stor appetitt.
Trygve spring rundt med nasa i sky.
No er han konge i bygd og by.
Årets virus vart gubben sin gjest
og det var slett ingen spøk.
Gjesten heldt sin influensafest
men gubben misliker slike besøk.
Halsen var sår og nasa rann.
Kva er sjukare enn ein influensamann?
Vestland – Velstand.
To fylker skal verta eitt.
Betre tenester og større kraft.
Lønene må opp, det er greitt,
skal politikken få meir muskelsaft.
Då lyt ein fylkesordførar ha statsrådsløn,
men for pensjonisten er det inga bøn.
Synergi skjøner me oss visst ikkje på.
Så me bør kanskje sitja stilt i båten.
Men det er litt vondt å forstå
at synergien skal fungera på den måten.
At fylkesdrifta vert dyrare enn før
Korleis vert det slik? Eg berre spør.
Ei anstendig løn lyt sjefen ha
Han skal sitja i lønsbastionen.
Men kva nivå er anstendig og bra
Jau det er visst godt over millionen.
Pensjonisten nøyer seg med femteparten,
et sin graut og snurrer på barten.
28.02.2019.M-m.
Kjipekjerringa…
Gårsdagen opprant med vårlig temperatur, solskinn og det lille pågangsmotet en gubbe på rekonvalesens kunne fremskaffe. En slik tur gir ikke bare rom for tiltrengt trim, men også visuelle gleder og objekter som innbyr til refleksjon. Da jeg støtte på denne figuren nær et av våre lokale kjøpesenter fikk gubben litt nærkontakt med barndommen, og med en av sommerjobbene fra den tiden.
Her står nemlig en statue av kjipekjerringa utenfor kommunens rådhus. En del av mine lesere har vel knapt sett ei kjipe som var et viktig transportredskap på 1950-tallet og tidligere. I denne kunne man transportere alt fra kolonialvarer til sauemøkk, ikke i sanne kjipa – selvsagt.
Kjipa til denne kjerringa er full av torv som utgjorde en vesentlig del av oppvarmingsbrenselet enkelte steder i landet. Her kommer tidligere tiders sommerjobb inn da spading, tørking og bæring av torv var en jobb for oss ungene.
På dagens tur kunne gubben registrere at småbåthavna låg stille og delvis forlatt i påvente av vår og oppstart av båtsesongen.
Fra sjøsiden fikk jeg med et bilde av den 850 m lange brua som forbinder øya vår med fastlandet. Da den kom på plass i 1993 medførte det at gubben sparte over en time daglig på reisen til og fra jobben.
Et lite bilde av den arbeidssomme kjipekjerringa tilslutt i dagens innlegg.
Takk for visitten….
Google
…eller var det ikke bare en visitt?
Neida, denne gjesten måtte gubben holde ut med i 10 dager. Det sies at en gjest kan sammeliknes med fisk. Fisken begynner å lukte etter tre dager og må innen den tid enten spises eller kastes. En gjest kan vel ikke spises, i alle fall om vi ikke hengir oss til kannibalismen, så den må man kvitte seg med på annet vis.
Det lot seg ikke gjøre med denne ubudne gjesten. Dette viruset var infamt nok til å plage verten over en uke – en uke som bl a førte gubben en tur på legevakta.
Vel, nå ser det ut til at gjesten har forlatt den gamle skrotten uten å ha lagt etter seg andre spor enn at gubben nå står foran en rehabiliteringsprogram som bl a omfatter treningsturer for å bygge opp igjen den giktbrudne skrotten.
Jeg takker med dette på ingen måte den ubudne gjesten, og han er heller ikke på noen måte velkommen tilbake.
Google
Så var den her…
Google.
…årets gubbebegivenhet, influensaen.
Etter å ha blitt impregnert med legevitenskapens universalmiddel mot snørr, tårer og hostekuler om vinteren slo djevelskapen til i helga. Jeg må skynde meg å si at influensaimpregneringen har virket i mange år, så jeg tar årets presang som en påminnelse om at det fremdeles finnes grunner til å ta den årlige vaksinen, selv om den ikke virket dette året.
Som det sies i familien så er det visst ikke mye som er så sykt som en influensasyk gubbe. Det vil jeg selvsagt ikke skrive under på, så jeg prøver å holde en lav lidelsessprofil.
Ellers fikk jeg i dag påmontert sensor for å følge opp at pumpesystemet fungerer, så da skulle jeg være i de aller beste hender.
Innen jeg er helt på banen igjen blir det god tid til å finpusse februarhymnet. Her er nok av stoff. Spesielt når fylkespolitikerene våre tok “synergieffekten” fra fylkessammenslåingen ut i høyere lønninger og administrasjonskostnader. Joda, nytt fylke er på gang!