Tid for oppsummering…

Av og til lurer eg på om eg skal slutta med desse samandraga, kanskje gjer eg det også. Men denne månaden har eit par tre kloke hovud kome i sentrum av nyheitene – friviljug eller ufriviljug.
Fyrst er det finansministreren som i hedemarkske ordelag har lagt fram budsjettet.

Så har me regjeringas triksar og fiksar, førebels landar han på beina. Det er ikkje så greitt å ha så mange vener som er arbeidslause og som lyt skaffast ein jobb. Kven eg tenkjer på ?
Her er han.

Oktober 2012.

Så er haustkommersen i gong,
det er lagt fram eit statsbudsjett.
Opposisjonens årlege klagesong;
det verste budsjettet dei har sett.
For mykje til ditt, for lite til datt,
og ministeren smiler under sin hatt.

Neste år er det stortingsval,
No gjeld det å kapra veljarstemmer.
Å leggja godbetane ut på sal,
og unngå store politiske blemmer.
Men me har vore ute ei vinternatt før,
og kjenner skilnad på bart og snørr.

Så er det tilsett ein ny direktør
ein ven av vår næringsminister.
Det skulle gå som kni v i smør
utan innblanding frå journalister.
Men kva er det som hender,
Jau, ministeren «toar» no sine hender.

Ikkje veit han kva som har hendt,
og kvifor løna har vorte så høg.
Medan ålmugen ventar spent,
høyrest berre bortsnakk og søg
Jau, guteklubben grei ordnar opp,
og venelønene ligg framleis på topp.

Vart du lurt over på pelletsfyr,
til glede for miljøet og deg sjølv.
Det har visst no vorte eit eventyr
som gjev miljøet skade,  ikkje sølv.
No er orda frå dei mørke og kloke;
Pelletskjøret var ei retteleg såpekoke.

Men, ettersom brukarar seier,
og det er retteleg mange av dei;
Pelletsfyring er flotte greier,
datastyrt og reint, den saka er grei.
Men, kva om nå den varmen vert dyr,
så godtfolk lyt attende til bjørkekubbefyr?

No har dei lagt ut fjorårsskatten
så då kan du snoka på grannen din.
Har han lurt unna båten og katten
og kvar tok han pengar til nybilen sin?
Bra at du er ærlegdomen sjølv
som korkje har lurt unna gull eller sølv.

Ja, så må ein hugsa å stilla klokka,
Det går mot mørkre og vintertid
Fram eller attende, eg spurde i blokka
Men ingen veit der kvar dagen lid.
For alle er me gamle og håttelause.
Frå klokka har hovudet teke pause.

Så fekk me den fyrste snøen og;
med sumardekka framleis på bilen.
Der sto me i fyrste bakken og hogg.
Den norske vinterbilstilen.
Og grannen vår  sto der og flira og lo
medan du i bakken svergande sto.
31.10.2012.M-m.

Senhøst – tidligvinter…?

På veien opp til Brekkestranda gikk veien over et lite fjellområde hvor vinteren hadde fått skikkelig fotfeste.

Det bar terrenget preg av, og jeg var glad for at bilen var skikkelig “skodd”.

Sesongen er nok over for disse facilitetene så medbragt kaffe måtte nytes i bilen:

Jubilanten og datter vel framme på hotellet.

Klar for fest. Champagnen kan åpnes!

Best å kaste anker før festen starter.

Tilslutt farvel til Brekkestranda for denne gangen. Bare strandbenken står tilbake og venter på en ny vår
Gubben også – forresten!

Brekkestrand Fjordhotell…

I anledning at gubben nå følte at han endelig hadde blitt skikkelig voksen ble fam invitert med på en kort helgetur til et av de mest spesielle hotellene på Vestlandet, nemlig til Brekkestrand i Gulen, Ikke langt fra Oppedal i Sognefjorden.
Hotellet er ikke så stort, her er plass til ca 60 overnattingsgjester, men det har en meget særegen arkitektur og materialvalg. Det meste er skjeivt, dører, vinduer, takhimlinger etc og dekningsmaterialene er stort sett “hun” (runddelen av tømmeret).
Maten er helt excellent, men det kommer jeg tilbake til senere.

Rommene er enkle, men helt greie, med romslig bad og toilett. Her ser dere hvordan veggene er kledd med panel.

Et lite exteriørbilde ned mot sognefjorden.

Her ser dere litt av den arkitektoniske ideen med skjeve vinduer etc.

Halvard måtte selvsagt prøve det litt sure honkey-tonk-pianoet. Legg merke til at de såvidt er i gang med pyntingen til Halloween-festen om kvelden.

Et lite utsnitt fra utsiden av hotellet.

Tilslutt utsikten ut over Sognefjorden fra hotellrommet en litt sur høstmorgen.

Noe å tygge på…

I helga var familien på et arrangement ifm et jubileum. Vi holdt til på et meget spesielt sted som dere her ser et bilde av.
Mitt spørsmål blir da Hvor er dette og hva kalles stedet ? Deltakerne på arrangementet får prøve å holde tett.
Løsning og flere bilder kommer kanskje i morgen.

Den fyrste snøen i fjellet…

Eg meiner å ha høyrt ein gong at når den fyrste snøen kjem i fjellet då er krabben på sitt beste. Om dette er fantasi eller det dårlege hugset til ein gamal mann veit eg ikkje, men det er ein realitet at hokrabben fylles med rogn om hausten, og krabben stort sett er best på den tida.

No ligg det altså snø på Ulriken, og


rett utafor stovedøra utan at eg kan skryta av skiføre i dag.

Og denne krabben som me hadde krabbelag på hin kvelden var full av mat til glede for 6 gjester.
Med kvitvin i tillegg vart det ein flott kveld utan at nokon “krabba” frå bordet av den grunn.

Sjefen over alle sjefer…

På min korte tur til Øygarden i går oppdaget jeg en liten flokk med sauer som beitet i utmarka der ute. Det var en sauerase jeg ikke kan huske å ha sett før. Dersom noen av mine bloggkontakter vet hvilken rase det er ville jeg sette pris på om dere fortalte det. Kan det være er Færøyisk rase?

Her står så “sjefen over alle sjefer” godt kamuflert i naturens egne farger.

Her står han så, ytterst til venstre, sammen med deler av haremet sitt. Igjen er jeg imponert over hvor godt disse dyra er tilpasset naturen rent fargemessig.

Gode venner…

Jeg var en tur i Øygarden i går og da ble jeg lovet krabbe av venner som deltar i hummerfisket. Tildels store mengder krabbe er da bifangst, og når jeg får tilbud om krabbe tar jeg så gladelig en ekstra tur ut for å fylle balja.

Det er denne karen de er ute etter nå som hummerfisket er tillatt, jeg tror fram til jul.

Som dere ser er dette en kraftig plugg, sikkert over 1 kg.

Jeg fikk over en halv balje med krabbe som nå er kokt. Av slike mengder er det sikkert en god del som er fulle, så da får vi ta en liten krabbefest i morgen.

Teinene må klargjøres til neste “sett”, og i morgen blir det atter spenning om “kardinalen” har funnet veien inn.

Så ligger havna atter stille.

En takk til gode venner som delte fangsten sin med meg, og en god kveld til mine bloggvenner.

Høststemning…

Funderiene mine blir i dag verken “sinte” eller “sære”. På tur ut til landsstedet for å hente hjem gjenglemte saker tok jeg et par bilder som kan vise litt av høststemningen i havgapet, dog uten hav.

Opp mot en av de mange broene på veien ser dere værfronten ute i horisonten. Heldigvis fjerner den seg bort fra oss.

Så faller ospelauvet snart, men først skal det dekorere landsskapet en kort tid.

Joda, høsten er her. Båten trygt på land, gult ospelauv og skyer i vest. Finn fram ullbroka!

Snokelistene…


Lånt fra Google.

Snokefesten.

Er du i gong med snokefesten ?
Skattelistene ligg ute på nett.
Til glede for mange, for andre pesten,
snokinga seiest å vera for lett.

Fyrst sjekka eg stoda til grannen;
han flottar seg med stashus og bilar.
Men stakkar, han står i null den mannen,
og nedover peikar alle hans pilar.

Ja, så var det jyplingen Jens bort?i lia,
han med den smellfeite BMW-en.
Fraktar på ungpia heile ti?a,
og kveldsstøtt heng han bort?på kafeen.

Han tener visst pengar som gras,
skattelista syner over millionen.
Ikkje rart han omgjev seg med stas,
han kan nok takka oljenasjonen.

Så var det Mette med rosa blogg.
Med velfylte lepper og neglar av plast.
Bloggpengar renn inn utan stogg,
så her kan livet gå kast i kast.

Skal eg våga å sjekka meg sjølv ?
Eg kjenner meg som ei fatiglus.
Kvar er alt mitt gull og sølv,
Det er plassert i «Det norske hus».

Skattelista syner ei anna soge.
Der er eg brått ein halden mann
kor pengane inn i banken har floge,
og no er der visst i «bøtter og spann».

Nei, no får eg slutta med snokinga mi.
Kvifor bry seg med andre sine penger.
Men spaninga er kva lommeboka di
syner når du henne vrenger.
21.10.2012.M-m.

Har me gått av hengslene…?

Av og til lurer eg på kva eg har å gjera på denne bloggen, for tema som vert tekne opp dreier seg sjeldan om det som hender  i storsamfunnet. Me er stort sett opptekne av vårt næraste nettverk. Det er sjølvsagt eg også,difor heng eg tett på bloggen min, sjølv om eg av og til er forundra over den dårlege responsen på mine samfunnskritiske funderier. Me kan vera heilt sikker på ein ting. Så lenge me teier vil alt gå i same tralten.

Likevel, idag vil eg ta opp to saker i avisa som fekk meg til å slå augo opp:
Den fyrste saka dreia seg om at politiet i Bergen no vil avslutta seinvaktene sine i helgene kl 02.00, ikkje kl 04.00, som idag. Då spør eg meg sjølv. Har ikkje tillitsmannsavsvarlege i den etaten lese Gjørvkommisjonen si innstilling kor det nærast står med krigstypar at der er minst politi tilgjengeleg når behovet er størst? Der er sikkert mykje å seia om både timing og innhald i kravet som no er fremma, men det skal få liggja. For meg framstår det som eit fyrste innspel i den årlege lønskampen, eit svært usmakleg innspel, spør ein meg.

Den neste saka som grin mot meg på fyrstesida av avisa er ein kjend advokat med multimillion årsinntekt som seier at; “Lønnsforskjellene bekymrer meg ikke”. Nei, det kan me gjerne seia når me sit ved eit bord med “gullbestikk” og slafsar i oss det dyraste og beste som er å få lagt oppå fatet.
Samstundes står ei jente med ei årsinntekt på 263.000 og lurer på korleis ho skal få seg tak over hovudet med den inntekta. Kjøp av leiligheit ligg ute i draumelandet.
Dert vert også antyda av multimillinonærane at dei har slite hardt for inntektene sine. Javel, men jaggu skal ein lobba litt for å gjera seg fortent ein inntektsdifferanse på mellom 1/4 million og 10 mill.

Den same avisartikkelen fortel at 10% av dei rikaste eig 75% av formuane her i landet, og enno kan dei få seg til å seia at det ikkje finns klasseskilnader her. I Ukraina, kor eg nett var, vart det fortald at det stort sett var 25 familiar som åtte heile formuen i landet, og dei styrde også den korrupte politiske verksemda der. Heldigvis er vi ikkje der, men eg vil åtvara mot denne oppsamlinga av pengemakt som svært lett kan føra til styresett og tilstander me ikkje vil ha her i landet.

Dette innlegget måtte eg berre ut med. Lovar no at, om det kjem fleire innlegg frå denne pennen, så skal dei vera snillare. Ha ei god helg, og skrap gulltallerka di rein før neste gourmetporsjon kjem.