Hvor ofte opplever vi ikke at når de første litt lunkne solstrålene når oss, da er vi helt klar for våren. Vi raker og rydder i hagen, finner knopper i våre blomsterbed og på trærne rundt oss. Det er vår, jubler vi. MEN, det går noen dager og plutselig er det hvitt ute og tempen har passert 0-punktet på vei nedover med god margin. Ja, da er sammenligningen i overskrifta veldig nær å trekke – nemlig at etter litt oppmuntrende varme hender det at slår kulda inn igjen.
Men, våren kommer til slutt, om enn litt senere på året enn vi er nå. Vi er neppe på det nivået at drivhuseffekten gir oss vår i slutten av februar selv om kveld og morgen blir lysere. Her er noen lurevårbilder fra mine omgivelser. Først en skjæreflokk med vårfornemmelser som har parkert i et tre på tunet. Her var mange flere, men jeg var ikke rask nok med kameraet. Dette er også lurevårens ansikt. Joda, knoppene på naboens pyntetre har kommet langt.
Tro nå ikke at jeg er negativ til alle vårsignalene. Neida, men jeg prøver å advare meg selv og andre mot å tro på den grytidlige våren. Ha en fin lurevårdag.
Etter en kort pause blir dette et lite livstegn, ja, for dere vet at det kan skje mye med gamle folk bare på ei helg. Dessuten har ikke inspirasjonen vært den helt store heller.
Denne helga har vært litt spesiell i det vi har har overværet en doktordisputas med etterfølgende fest. Det var en av våre svigersønner som forsvarte sin doktoravhandling i musikkterapi på en meget overbevisende måte. Etter en flott fest med god mat, drikke og ikke minst mange taler med rosende ord til doktoranden trengte de to gamle en rolig lørdag til å komme seg på.
I dag har så jeg og min venn Tore hatt oss en tur i skogsløypa mi. Været var ganske bra, så turen ga oss begge en god følelse i skrotten, da vi hadde oss en velfortjent kaffe-latte i godstolen etterpå. Her er et par bilder fra turen. Først et bilde som viser litt av utsikten fra turstien vår. Tore i fin stil på stien. Gubben måtte ta en pust i bakken på veien tilbake til bilen. Tilslutt et lite utsiktsbilde fra gubbens rasteplass. Langt ute på vannet kan skimtes noen gjess som er i gang med vårforberedelsene sine.
I morgen kan det komme noen bilder fra Vårherres “lurevår”. Ja, for dere hadde vel ikke trodd at han ikke vil komme med en snøbyge eller tre før vi setter ut blomstene. Ha en fin kveld.
Vestlandsfruen trigget meg i går til å finne fram et foto jeg tok i Krakow sist sommer. I tillegg nevnte Grete en strikkesykkel i sin kommentar. Denne sto midt på det gamle torget, litt sjaber kanskje, men i alle fall en manifestasjon på strikkingens eller heklingens mangfoldighet. Det strikkekledte treet var et originalt tilskudd til mangfoldigheten. I samme slengen tar jeg med et bilde av den vandrende ølreklamen i byen.
Dette er månad for kjærleik og kyss, Tre dagar lyt merkast med kryss. Morsdagen, skotår og Valentin, er sett av til deg og kjærasten din. Gløymde du dagane, seier du. Då står du ved elva utan bru. Hugsar du orda frå vår statsminister i blenken frå terrorens gnister. Me fekk høyra eit openheitsmantra, men den båten har visst kantra. No er ropet frå vår styringsbastion; Vent på vår granskingskommisjon.
Alle er redde for å seia for mykje, redd for sitt skinn og for «han tykje». Kva har resultatet vorte. forbetringsinitiativa er borte. Feil må rettast, då må det handlast. Skal tryggleiken betrast, må det forandras.
Så har ein politikar greidd det att, å voldta ei gjente ei årsmøtenatt. Sprengkåte gubbar i laddevinsrus, Vara dykk for slike i politiske hus. Kåtekallar lyt ut av politikken, til dei skyr unna trusestrikken.
Vår unge og taleføre SV-minister Har opna på sine pengekister, og forfordelt til venene sine. Tomhendte att, sto alle dei hine. Opposisjonens anklageljod, gjev oss lukta av statsrådsblod.
Ja, så er det året med skotårsdagen, med veks og bløming i kjærleikshagen. Har du kjærast, er dagen å fri. No kan du få stadfesta lukka di. Prøvde du deg, og fekk eit nei, Rist det av deg, sjå ei anna leid. 23.02.2012.M-m.
Hva ska vi gjøre når det er skolefri og regnet høljer ned dag og natt. Et puslespill kan være både utfordrende og spennende, det synes både Amanda og morfar. Her er vi ved spillets begynnelse og med 500 brikker å få på plass.. Så er brikkene på plass og et (litt uklart) bilde av sentrale Bergen har trådt fram, men tror dere at været har bedret seg. Nei, tåke og duskeregn forhindrer fremdeles utsikten til byen.
Dette er definitivt den siste dagen i februar, og i morgen vil jeg komme med min månedsoversikt over noen av politikeres og offentlige etaters krumspring denne måneden.
Ellers kjære damer, i dag er det deres tur! Har dere forberedt frieriet, eller er dere ferdigfridd allerede. Ha en fin dag i alle fall, enten svaret bli det ene eller det andre.
Til dagens innlegg hadde jeg to alternativer. Jeg har lenge “irritert” med over Stoltenbergs mantra om at skattene ikke skal økes i denne stortingsperioden. Men hva skjer ? Jo kommunene underfinansieres slik at tjenestene må finansieres med eiendomsskatter! I tillegg setter staten som forutsetning for medfinansiering av veiprosjekter at kommunene innfører, eller øker bompengesatser! Er det noe annet enn økning av skattetrykket ?? Jeg bare spør.
Nei, da er det alternative innlegget mer velsmakende, i alle fall for meg. Sist helg gikk vi til anskaffelse av en kaffimaskin. Gamlingene må jo følge med på motebølgen, må vite. Her har så vidunderet kommet i produksjon på kjøkkenet. Det funker fint og ekspressoen smaker akkurat like godt som den jeg ble oppflasket med i Paris på 60-tallet. Om det er en ulempe for noen vet jeg ikke, men kaffekapslene bestilles over nettet, men det er jo en effektiv og grei sak for oss som er “på nett”.
I dag starter årets mamuttsalg i de fleste bokhandler, og gubben måtte selvsagt innom for å se hva som var til salgs. Sikkert mye bra og noe for de fleste skulle jeg tro. Her er gubben sin bokfangst. Først “Bjørnson i Roma”. Mange av våre klassiske diktere hadde lange opphold i utlandet og da spesielt i Italia. Kanskje var vinen billigst der. Ibsen var utenlands i 27 år og skrev sine mest kjente verk i Italia. Peer Gynt ble, etter sigende skrevet på Amalfikysten. Som den spesielle figuren Bjørnson var synes jeg at det er interessant å finne mer ut av hans gjøren og laden i utlendighet.
“Leningrad beleiringen” skal være en beretning om de 900 dagene byen var beleiret, basert på nylig tilgjengeliggjort kildemateriell. Ca 1 mill mennesker døde under beleiringen. Spennede, men tragisk lesning, tror jeg.
Den sista boka jeg fant “Perfekt kjemi” kjøpte jeg på tittelen, og på omtalen på bakpermen. Ser ut til å være en realistisk kjærlighetsroman, om noe kan kalles det.
Har ikke annet å meddele enn at denne morgenen ser ut til å bære bud om en stålende søndag. Som dere kan se ligger morgentåka nede over fjorden, og vi øyner toppen av byfjellene ovenfor. Men, sola er der og den fjerner nok tåka om en time eller to. Foreløpig er her -1, men det snur nok snart. Et lite stemningsbilde til slutt.
Først vises en amaryllis som er litt på hell, men den passes god på av Martas engel. Så er vi ute på landsstedet og sjekker vinterstormenes herjinger. Heldigvis ser alt ut til å ha gått bra. Snøklokkene har i alle fall våget seg fram i en vinterrusket hage. Naboen har heller ikke åpnet sesongen. Utsiktsbenken mot havgapet. Sjøen innbyr slett ikke til fisketur i dag. Litt bedre er det innaskjærs. Selv havna ligger og venter på våren.
