Jeg annonserte i går at jeg i dag ville komme med et litt-på-kanten dikt som jeg skrev for et par år siden. Etter å ha lest gjennom det fant jeg ut at det vippa litt over kanten. Det egner seg antakelig best under sene nachspiel. Her kommer det så forløpig et par bilder jeg fant i Google. De skulle ikke støte noen, vil jeg tro.
Ellers regner jeg med å ha månedens oppsummeringsdikt klart om noen dager.
Perfeksjonisme kan være så mangt.
Jaja, så vet vi det.
Her tårner problemene seg visst opp.
Noen fisketurer har en guddommelig grunn til å mislykkes.
God natt!
Her er en karikatur av en mangeårig patrileder i venstre – partieier kan vi kanskje si. I alle fall sørget han effektivt å slå ned på medbestemmelse i partiet, og arvtakere til venstretronen forsvant etterhvert.
Så, ved siste stortingsvalg hadde folk fått nok. Hordaland forkastet ham og han måtte returnere hjem som en slagen mann.
Venstre ser nå ut til å ha fått en langt bedre ledelse i Trine Skjei Grande, meningsmålingene tyder i alle fall på det.
Hva skjedde så med den forkastede lederen. Jo, han fikk jobb som fylkesmann i Hordaland til manges skepsis. Jeg hadde et innlegg på bloggen hvor jeg gav ham et år på å vise at han kunne finne et konstruktivt samarbeide med kommunene i fylket.
Det har han definitivt ikke greidd. Mellom fylkesmann og Bergen kommune er det full krig. Resultatet av dette er at fylkesmannen nå stopper alle større utbyggingsprosjekter på ubestemt tid. Utbygging av Flesland Flyplass, Finansbygg i Bergen og kjøpesenter i Åsane er eksempel på dette.
Departementet skal nå avgjøre den nye byplanen, og det vil ta år før Solheim er hjemom fra sine utenlandsreiser og kan ta avgjørelse her.
Partene står altså steilt mot hverandre mens byutviklingen i Bergen står i stampe.
Nå er det på tide at noen tar til vettet, og et gammelt ord sier at “Den får ta til vetet den som har det”. Jeg tror ikke at det er fylkesmannen, som her gjemmer seg bak paragrafer og snevert skjønn.
Jeg tror dessverre at fylkesmannen på samme måten som han viste sin FRP-fobi foran forrige stortingsvalg nå lang på vei er i ferd med å utvikle samme fobien mot byrådet i Bergen.
Altså “skjerp dåkker”, finn fram til løsninger, og la ikke sittende fylkesmann få en ny åremålsperiode når inneværende går ut.
Lykke til Bergen…
Det handler om en gammel gubbe med stokk som steg inn på en buss. Dessverre var der ingen ledige seter så han stilte seg opp ved siden av en mann som hadde en drøss av unger med seg.
Da gubben ikke fikk plassen til en av ungene tok han til med å dunke stokken hardt i golvet. Dette gjorde mannen med ungene veldig irritert, og han utbrøt.:
– Er det ikke mulig å få gummi på den stokken så den ikke bråker så mye ?
– Hadde du hatt gummi på din så hadde det vært plass til meg, kontret gubben.
Jaja, denne er i alle fall ikke selvopplevd. Ha en fin kveld.
Dårleg kjemi.
Det er slett ikkje alltid lett
når kjemien ikkje høver.
Det meste vert vrangt og lite rett,
Ja, livet har sine prøver.
Meining tek meining og ord tek ord,
I hovudet knyt det seg fort.
Vondt å sitja rundt same bord,
Ein ynskjer seg berre bort.
Best å vera åleine då
når samkjensla er borte.
Det er så vondt å tenkja på
at venskap kan vera så korte.
Korleis kan venskapet botast att
du grundar heile tida.
Det gneg i hugen din dag og natt
som ein vond sting i sida.
Til sist må du erkjenna tapet.
Hopehavet er borte.
Altfor stort vart meiningsgapet,
godstundene vart borte.
De var så steile begge to,
ville ikkje fira ein tomme.
Vrangorda fort imellom dykk sto,
og splittinga måtte komme.
Kanskje eit kompromiss eller to
kunne halda døra på gløtt.
Riva ned det som mellom dykk sto
Slik at spira til venskap vert født
31.10.2009.M-m.
Her er mannen bak storverket Peer Gynt, Henrik Ibsen. Verket ble skrevet i Italia og kom ut i 1867. Det er et av de mest kjente og spilte teaterstykker her i landet.
“Peer, du lyver”, er den første replikken i et av Ibsens storverk, Peer Gynt. Replikken kom da Peer fantaserte om sine eskapader oppe i Jotunheimen.
I går kveld hadde Toralv Maurstad of Rune Alver (klaver) en god times forestilling om Peer Gynt og musikken til dette stykket. Toralv fortalte om stykket og om Peers fantasifulle virkelighet, og om hvordan han tolket figuren. Dette mikset han sammen med replikker og sekvenser for stykket, og forestillingen ble en opplevelse for undertegnede. Han “spilte” to av sekvensene i sin helhet nemlig. Bukkerittet og Aases død.
“Bukk fra toppen, bukk fra bunnen, stangedes i samme stunden” Denne scenen kommer tidlig i stykket, og levendegjør Peers frodige fantasi og virkelighetsflukt.
Toralv er jo sammen med Venche Foss nesten legendariske som Peer og Mor Aase. og scenen mor Aases død er vel udødelig, om en kan sidet slik.
Her er Peer inne i sine fantasier om Soria Moria, mens han ikke vil erkjenne at moren er i ferd med å forlate denne verden. Det var en opplevelse å få disse scenene fra Toralv Maurstad.
Musikken til stykket ble først skrevet av Edvard Grieg, og Rune Alver spilte noen av stykkene bl a Solveigs sang og I dovregubbens hall. Det siste stykket syntes Grieg selv var fælt å høre på.
På 60-tallet ble en ny komponist anmodet om å skrive ny musikk til skuespillet.
Harald Sæverud fikk forespørselen og utførte jobben. Det ble sagt om denne musikken at Grieg nå snudde seg i graven mens Ibsen ville finne roen. Likevel, det er nok Griegs musikk til stykket som foreløpig lever. Vi fikk også eksempler på denne musikken av pianisten.
I det hele var dette en meget severdig forestilling, og skulle de to herrer turnere til mine leseres trakter med den kan den til fulle anbefales.
Den ga meg dessuten insopirasjon til å ta en ny tur til Gaalå i august for å overvære friluftsforestillingen der i Peers eget rike.
Her er mannen bak storverket Peer Gynt, Henrik Ibsen. Verket ble skrevet i Italia og kom ut i 1867. Det er et av de mest kjente og spilte teaterstykker her i landet.
“Peer, du lyver”, er den første replikken i et av Ibsens storverk, Peer Gynt. Replikken kom da Peer fantaserte om sine eskapader oppe i Jotunheimen.
I går kveld hadde Toralv Maurstad of Rune Alver (klaver) en god times forestilling om Peer Gynt og musikken til dette stykket. Toralv fortalte om stykket og om Peers fantasifulle virkelighet, og om hvordan han tolket figuren. Dette mikset han sammen med replikker og sekvenser for stykket, og forestillingen ble en opplevelse for undertegnede. Han “spilte” to av sekvensene i sin helhet nemlig. Bukkerittet og Aases død.
“Bukk fra toppen, bukk fra bunnen, stangedes i samme stunden” Denne scenen kommer tidlig i stykket, og levendegjør Peers frodige fantasi og virkelighetsflukt.
Toralv er jo sammen med Venche Foss nesten legendariske som Peer og Mor Aase. og scenen mor Aases død er vel udødelig, om en kan sidet slik.
Her er Peer inne i sine fantasier om Soria Moria, mens han ikke vil erkjenne at moren er i ferd med å forlate denne verden. Det var en opplevelse å få disse scenene fra Toralv Maurstad.
Musikken til stykket ble først skrevet av Edvard Grieg, og Rune Alver spilte noen av stykkene bl a Solveigs sang og I dovregubbens hall. Det siste stykket syntes Grieg selv var fælt å høre på.
På 60-tallet ble en ny komponist anmodet om å skrive ny musikk til skuespillet.
Harald Sæverud fikk forespørselen og utførte jobben. Det ble sagt om denne musikken at Grieg nå snudde seg i graven mens Ibsen ville finne roen. Likevel, det er nok Griegs musikk til stykket som foreløpig lever. Vi fikk også eksempler på denne musikken av pianisten.
I det hele var dette en meget severdig forestilling, og skulle de to herrer turnere til mine leseres trakter med den kan den til fulle anbefales.
Den ga meg dessuten insopirasjon til å ta en ny tur til Gaalå i august for å overvære friluftsforestillingen der i Peers eget rike.
Under kategorien fristelser, enten det gjelder øyefristelser eller fristelser mer av den nerdete sorten, om det er noen forskjell på slike, vil jeg i dag trekke fram to helt åpenbare.
Denne er vel ikke overhengende plagsom så lenge vinterstormer og snø suser rundt ører og øyne som stort sett er tildekket av heldekkende hodeplagg.
Da er vel kanskje denne fristelsen mer relevant på kalde vinterdager når partneren går bananas med støvsuger og klut i stua. En backupinstallasjon det kanskje kunne være en ide å anskaffe.
Ja, nå er den kommet, min nye Skoda Octavia. Dette er altså kvelden for å lese manualer. Ikke for det, det meste foregår automatisk i disse nymotens greiene, giring, seteinnstillinger, lysene, parkeringsvarsling etc så utfordringen blir nå å finne ut hvordan automatikken kan avslås ved behov. Det var nybilskrytet.
Vel, spennende er det i alle fall, og fruen vil vente noen dager før hun setter seg bak rattet. Vi trenger nok noen prøveturer selv om den nye bilen er av samme merket som den gamle.
Ha en fin kveld.
Til alle som husker tsjunamien for ca 11 måneder siden i Japan. Hvem kunne ha trodd at rydding og gjenreising skulle kunne skje så fort. Slik effektivitet kan vi vel bare drømmer om her i landet, ref tempoplanen for gjenreising av regjeringskvartalet. Se etter selv og bli imponert. Trykk HER.
En takk til Sveinung som informerte om dette på bloggen.
