prøvesmaking av plommer…
Foto.: Gro.
I den anledningen fikk gubben låne noe av fruens nyervervede afrikanske antrekk.
Til evt “plommeslanger” kan opplyses at frukten trenger enda en uke eller to på seg før den er fullmoden.
Ha tolmodighet…
Til fruen kan opplyses at antrekket var i trangeste laget for gubben, så det blir nok med dette ene “lånet”.
I mangel på andre tema må det i dag bli et bilde av den gamle huskatten vår, Maja.
Hun er snart 18 år og får da ta seg noen friheter. I dag da jeg var en tur innom soverommet hadde dronninga plassert seg under dyna med hodet på hodeputen. Hun gløttet så vidt opp da jeg kom inn, men minen var, “hold deg unna, dette er min plass”.
Jaja, man skal ha respekt for de eldre sies det.
Jeg ønsker katter og bloggkontakter en fin week-end…
Forresten jeg kjenner allerede vindkastene som tar tak i kleivahua mi og regndråpene har allerede vætet terrassen.
Jeg må nok både på egne og andres vegne medgi at det var tider hvor bertene ble sett fram til med adskillig varmere forventninger enn denne som har meldt sin ankomst i dag.
Google, Dette er tykke Berta, som ble brukt av tyskerne under 1. verdenskrig.
Så er det jo slik at vi nettopp har kvittet oss med Lena, en fyrrig og voldsom dame som hadde som hobby å ommøblere alle terrasser hun møtte på sin vei. Vel liker mange damer ommøbleringer, men det får da være måte på, synes jeg.
Men, hva gjør man mens man venter på “daten” med Bertha.
Jo, da tar man en tur til bilforhandleren for å sjekke Skodaen.
Gubben møtte til det han trodde var avtalt tid, kl 10.00.
men inne hos forhandleren ble det klargjort at leveringstidspunktet var kl 12.00.
Jaja, alderen får skylda for den feiltakelse.
Jeg fikk dermed to timer til å realisere fruens koloniale handleliste.
Klokka 12.00 ble bilen levert, og kl 13,00 var sjekken ferdig.
En ti-siders datautskrift fortalte at doningen fungerer prikkfritt.
Den har i tillegg fått oppdatert sin digitale hjerne,
Gubben anmodet om en oppdatering av egen hjernevirksomhet,
men ble da henvist til fastlegen.
Google. Skoda Octavia..
Turen til bilforhandleren ble en behagelig opplevelse.
Her fikk jeg en nøye gjennomgang av bilens viktigste funksjoner.
Bl a ble jeg informert om at automatgiret tilpasset seg førerens kjøremønster,
og da skjønte jeg plutselig hvorfor bilen av og til kjennes så fartsfylt og sprek.
Det er etter at fruen har vært ute og rånet!
Det var i grunnen godt å kjenne at forhandleren tok seg til til å informere.
Og best av alt gjennongangen av bilen var gratis…
Ja, så kom den, den første høststormen. Tidligere enn ventet – kraftigere også.
Flere rotvelter, men ettersom det var mest sitkagran som hadde falt så gjør det vel egentlig ikke noe, for den er et fremmedelement her ute i havgapet “anyway”.
Her er litt av resultatet av stormen. Dette er ei pil som måtte gi opp.
Også hagemøblene fant veien utenfor terrassen, se til høyre på bildet.
Men etter stormen stilnet det og da var det tid for å sjekke om båtene fremdeles låg trygt. Denne gangen hadde alle fortøyningene holdt stand og her er noen bilder fra havna, dagen derpå.
Her er et glimt fra den indre havna hvor båtene ligger godt skjermet. Representanter fra dagens “kråketing” i bakgrunnen.
Et gløtt ut mellom nausta.
Trange smau.
I dag ligger småbåtflåten i havn.
Ha en fin søndag videre…
Som mine bloggkontaktar sikkert kjenner til er eg ein sterk motstandar av OL i Oslo i 2022. Det er fleire grunnar til det, men den viktigaste er det kostbare pampeveldet rundt heile arrangementet.
Eg trudde, som den naivisten eg er, at sjakk-OL i Tromsø skulle vera fritt for pampekrav. Men nei, Bergens tidende i dag kunne lista opp krava til denne karen.
Google
Dette er sjakkpresident Iljumzjinov, angiveleg ein mangemilliardær.
Krava som er stilt rundt han i dette OL skal vera følgjande.:
– 6000 sveitsarfranc (ca 41.500,- NOK) i stipend (stakkars arme mann).
– Flyreiser på første klasse (må vite).
– Egen suite på valgfritt hotell (mannen må jo ha ein stad å bu)
– Bil med sjåfør til fri disp. (Jaja).
– Fritt val på hotellets restaurantar og romservice (Gjesten skal då ikkje svelte).
– Gratis lekjarkonsultasjonar og medisinar (det skulle berre mangle).
– Gratis tilgang, utan ventetid til generelle sportsaktivitetar (greitt nok).
BT skriv at mannen ofte spaserer rundt i gatene og skal visstnok ikkje han hatt noko luksusforbruk så langt.
Vel, kva og korleis han ter seg under OL i Tromsø vil eg ikkje ha noko meining om.
Det eg reagerer på er undertonen av pampane sitt luksusforbruk, og dette gjer seg ikke minst gjeldande i dei Heibergske komitear.
Der er det ikkje berre ein pamp som skal forast og underhaldast i 14 dagar men ei heil rad med “vippar”, og krava deira vil vera med på å binda store budsjettmidlar til så vel investering som til drift i år framover.
Vil me verkjeleg vera med på dette?
En gammel og giktklein gubbe har toppa askøylista på bloggen to dagar på rad.
Google.
Har blogging gått heilt av moten? Det trudde eg berre galdt gamle gubbar.
Nei, det må finnast andre årsaker til at ein toppar hitlista. Ferietid kanskje, eller?
Medan eg er “på lufta”.:
Her i Øygarden går dagane med litt fisking og då snakkar me krabbe og makrell.
Når det gjeld makrellen bit han stundom betre enn isijassen i ryggen til gubben, som for tida pingsar rundt som det han er, nemleg ein gamal gubbe.
Krabben er av varierande kvalitet og ein del bør inntakast med sugerør.
Ja, så er det plenklippinga då. No etter regnver og varme kan ein mest sjå graset veksa, og når ein har ein plenklippar som held ein fart som tilsvarar lett jogging kan de nok lett sjå for dykk kallen i giktbrote trav etter den ekvipasjen! Men, klippinga vert unnagjort i en fei, og det same kan seiast om kallen som vert krakksett resten av dagen. Jaja, han vert friteken for indreteneste etter ei slik økt.
Bærplukkinga går i ein fei for der har me hatt så god hjelp av småfuglane at reinsking og sylting vert fort unnagjort. Forresten er det lett å knipa bærtjuvane, for det er så elskværdige at dei legg att visittkorta sine på terassemøblane. No er det rett før kjerringa skaffar seg ei hagle.
Som de skjøner går sumaren sin vante gong her ute. Stundom kjem det gjestar innom, og då får gubben seg gjerne ein is, og kanskje ein Heinecken. Festdag i heimen…
Jau, me gamle har det godt, berre me finn stokken nå gikta slær til som mest.
Fortsatt god sumar.
Denne kom rekande på ei fjøl, eller var det kanskje på Facebook.
Ganske morsomt, synes jeg. Jeg må innrømme at jeg snublet meg gjennom, akkurat som det er beskrevet.
Lykke til du også…
Sommerens selfie…
Ellers har der vært nok av hendelser i feriemåneden, dessverre flest av den negative kategorien, i alle fall på den internasjonale fronten.
Det som har rørt meg mest er den grusomme nedslaktingen av sivile og sakesløse palestinere som har foregått i Gaza. Selvsagt har de fleste saker to sider, men hva ville du ha gjort dersom dine naboer spiste opp mer og mer av din eiendom for tilslutt å starte innvaderingen av selve boligen din ? Jeg bare spør.
Så har mangeårig ansatt i NRK, Andreas Skartveit, vært ute og reist med fly, og på sine turer sørover til varmere strøk har han oppdaget flere gubber og damer på hans egen alder på flyene. Ja, flyene har , for ham, fortonet seg som fulle av oldiser.
Da er det at han trekker slutningen at dagens pensjoner er alt for rause når de kan drive med denne reisevirksomheten, og at vi pensjonister burde bidra med mer til fellesskapet, til vann i svømmebasseng, til bedre skoler etc, etc. Da er det jeg tenker at det er fler enn undertegnede som legger av små månedlige bidrag til den årlige høstturen til som og varme. OBS. Dette er ikke klaging. Vi har det godt og skammer oss slett ikke over det.
Juli 2014.
Juli har kome med varme og sol;
grillane ryk på heite terrassar.
Solheite kroppar på campingstol,
netter utan dyne på varme madrassar.
Ja, dette er verkjeleg ferielivet,
borte er stresset og kvardagskivet.
Ein politimeister austpå har sagt;
«småbråtsverk vert ikkje granska».
Småkjeltringane skal få all makt,
politiet skal nytta silkehanska.
Men statsadvokaten sette foten ned
Han ville ikkje ta ansvar for det.
Men det er vel slik i vårt fattige land,
at pengane kan ikkje rekkja til alt.
Å tryggja heimen til meinig mann
er ikkje lenger fundamentalt.
Men pytt, kva gjer no endeleg det;
berre me kan tekkjast IOC.
Så er det atter kraftlinebråk,
ei line vert bygd i den freda dalen.
Protestar kom frå mange stråk,
sjølv retten sa at avgjerda var galen.
Men Erna vil visst forkasta retten,
og ho sit på den høgaste taburetten.
Skit i naturen, få straumen fram,
det er eit politisk mantra.
Køyr ikkje over fotfolkets pram,
då kan den politiske båten kantra.
Eg rår til at dei tenkjer seg om,
i politiske krinsar og i styrerom.
Ei verd i konflikt i ferietider
og tallause liv går dagleg tapt.
I mange land dei maktgalne strider,
og i Gaza smell bombene kjapt.
Ei konflikt har meir enn ei side,
men her får uskuldige palestinarar lide.
På sydentur ilag med andre solturistar
gjorde Skartveiten ein skremande observasjon.
Flyet var fullt av glade pensjonistar
som nytte livet av ein alt for høg pensjon.
Han meiner at me gamle har det for godt,
for høg er han visst, pensjonen me har fått.
31.07.2014.M-m.
Balansekunst.
Så kom det,
i dag.
Mange,
har venta.
Graset, blomane,
fuglane.
Dei turre brunnane.
Ja, heile natura,
har tørsta etter det.
Regnet!
Brått var dei der att,
luktene.
Frå eng og blomar,
frå trea,
frå alt utomhus.
—- men—-
Det må ikkje,
koma for mykje,
eller vara for lenge.
Me vil ha attende,
sumaren.
Balansen mellom
paraply
og parasoll,
er viktig
for oss,
som vil ha,
i pose og sekk.
16.07.2014.M-m.
at eg skulle skriva så mykje om det, men dess meir eg tenkjer på det dess meir skurrar det i det gamle hovudet mitt.
Google
Her hin dagen ville politimeisteren på Romerrike automatisk leggja bort småkriminalitet som tjuveri, småslagsmål etc. Angjeveleg var dette for å kunna etterforska større saker. Det høyrest bra ut, men kva gjer det med tryggleikskjensla vår, og kva gjer det med dei småkriminelle som då vil veta at om dei naskar frå ei butikkhylle eller ei lomme vil det ikkje bli noko straff.
No la rett nok stats – eller – riksadvokaten den ballen daud. Men politimeisteren si utfordring, for små ressurser til å etterforska dei såkalte småsakene, er enno ikkje løyst. For lite pengar til å gjera jobben heiter dette i praksis.
google
Men har me for lite pengar til å gjera samfunnet vårt tryggare. Me som er viljuge til å pøsa ut 35 milliardar på eit OL i Oslo i 2022. Dette talet vil nok stiga med nokre titals milliardar til før leikane er sett i gong. Det er berre å sjå på tidlegare offentleg budsjettering og pengebruk for å skjøna at underbudsjettering er meir vanen enn unntaket.
Me skal ikkje setja “gode” formål opp mot kvarandre, er politikarmantraet når me prøver å ha to tankar i hovudet samstundes.
Jau, seier eg, me pliktar å sjå pengebruk og nytteverdi i ymse sektorar opp mot kvarandre.
I dette tilfellet vil eg seia at den kollektive tryggleiken må koma langt framfor ei 14.dagars idrottstevling i Oslo diktert av eit pampevelde i Lausanne.
