Ja, så kom den, den første høststormen. Tidligere enn ventet – kraftigere også.
Flere rotvelter, men ettersom det var mest sitkagran som hadde falt så gjør det vel egentlig ikke noe, for den er et fremmedelement her ute i havgapet “anyway”.
Her er litt av resultatet av stormen. Dette er ei pil som måtte gi opp.
Også hagemøblene fant veien utenfor terrassen, se til høyre på bildet.
Men etter stormen stilnet det og da var det tid for å sjekke om båtene fremdeles låg trygt. Denne gangen hadde alle fortøyningene holdt stand og her er noen bilder fra havna, dagen derpå.
Her er et glimt fra den indre havna hvor båtene ligger godt skjermet. Representanter fra dagens “kråketing” i bakgrunnen.
Et gløtt ut mellom nausta.
Trange smau.
I dag ligger småbåtflåten i havn.
Ha en fin søndag videre…
Reine idyllen i den båthamna der. Her kan me ikkje kalla stormen, storm, men vind. Ikkje eit einaste tre ligg nede, som eg kan sjå. Eg håpar stadig at dei svære furutrea til naboen, som tek sola vår og haust, skal falle ned ei slik haustnatt, men nei, dei stør støtt som fjell.
Oldemorbloggen: Du lyt antakeleg be om litt sterkare vindar om du vil ha ned trea. Her “tok han” godt i natt. Eg var mest redd for båten, men det gjekk bra, heldigvis…
så lenge det ikke går folk og fe eller hus så tåles noen rotvelter :)) selv sprang jeg ut kl 6 i dag morges og berget div på terrasen :))
Det blåste heftig i natt ja. Men likevel skal Ola Nordmann ut for å drikke seg sanseløs og bli blåst overende sånn at tenner og skuldrer ryker. Heia Norge!
(Hilsen småtrøtt nattevakt)
fruensvilje: Ja, her var noen renskede terrasser i nabolaget, men pytt – nå rår stillheten igjen.
A: Ja, vi er en egen rase tror på vår udødelighet både i edru, og ikke minst i påseilet tilstand. Jeg kan tenke meg at en lørdagsnatt med storm og fest gir dere nok å henge fingrene i. Ha en rolig søndagsnatt…