Skriblerier og Funderier

…i en pensjonists hverdag.
Etter en fantastisk tur sammen med medelever fra tidligere Øystese Statsrealskole til Ytre Solund med stopp på Ytterøya, Nautøya mfl i forrige uke var det i går dags for en ny tur, denne gangen i litt mer “innlandsorienterte” omgivelser.
Denne gangen gikk turen i regi av pensjonistklubben til fruens tidligere arbeidplass, Sparebanken Vest, og gubben fikk bli med på den turen.
Her kommer en liten billedreportasje fra noen høydepunkter…

Første stopp var Tønnegården ute ved Eikelandsosen. Her besøkte vi en av de gamle tønnefabrikkene som fremdels har overlevd plasttønnerevolusjonen. Bedriften hadde flere bein å stå på idet men også bl a arrangerte forskjellige sammenkomster for familie, bedrifter etc.
Vi fikk en grei omvisning og demonstrasjon på det gamle bøkkeryrket.

Her er bøkkeren i gang med produksjon av en tønne. Det er fremdeles bedrifter som benytter tretønner til oppbevaring av råstoff og produkter. Et eksempel er at svenskene bruker tønner i produksjonen av kaviar i det de lagrer råstoffet i tretønne. Gubben er overbevist om at tretønnene gir gunstig smak til sluttproduktet.

Så noen eksempler på gamle arbeidsredskaper i tønne produksjonen samt eksempler på dagens produkter.

Her er noen ytterligere eksempler på hva man kan få tak i fra denne bedriften.
I tillegg til bøkkervirksomheten arrangerer stedet også små og større evenementer, alt fra familiesammenkomster til bedriftsbesøk.

Så bar turen innom en lokal sparebank hvor gubben fordypet seg litt i gamle sparebørser. Det har vel gått samme veien med disse som med nye av bøkkervirksomheten. Hvem sparer på sparebørse i dag?
Uten mat og drikke…

…Og hva var da mer naturlig enn at vi stoppet i Hålandsdalen hos vår store skiskytterfamilie som har bygd opp et fantastisk kurs, konferanse og samlingssted.

En er ikke i tvil om at det har vært konkurrert på høyt nivå i denne familien.

…og trofefangsten er imponerende!
Her fikk vi servert en flott to-retters lunch. Det var svinefilet og creme brulet på absolutt øverste hylle.

Ikke rart at gubben ble “star-struck” da han ble servert av selveste skiskytterdronninga som var en dyktig vertinne.

Jeg måtte ta med enda et bilde av dette flotte stedet.

Til slutt fikk vi en omvisning i Holdhus gamle kirke, hvor noe er bygd i stav og noe er tømret.
Som man forstår ble det en begivenhetsrik dag, og når vårværet spilte på lag må turen sies å være helt vellykket.

Fann nokre gamle skriblerier som kanskje kan høva no i denne plastsøppeldebatten. Kanskje eg har utsendt det tidlegare, men ha tolmod med eingamal mann!

Slit og sleng.

Du låg der i vegkanten,
rusta, tom
og kald.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kunne ikkje brukast lenger.
Tømd for varme
og energi
vart du kasta.

Du gav av din eld,
gav livsnyting,
alltid til teneste
for kroppslege,
og sjelelege behov.

Men no er det slutt.
Du greidde ikkje
å kveika elden lenger.
Du var berre ein
tom sigarettennar.
17.02,2010.M-m.

I området hvor vi bor våknet vi av 17.mai-salutten til et nydelig forsommervær. Gubben tok livet litt med ro først på dagen, men så begynte ting å skje i omgivelsene.

Barnetoget passerte mens vi sto som kongen og dronninga på terrassen og vinket. Mange feststemte mennesker og bunader i de fleste varianter. Et flott syn i den vakre vårdagen.

Bordet ble dekket til hele familien, og fruens heemmelagde kransekake kom på plass. Gubbens bidrag til kakeproduksjonen begrenset seg til oppmaling av mandler. Menyen ellers var rømmegrøt, spekemat og is til dessert.

Flotte jenter i flotte bunader på terrassen.
Mormor i Vestlandsdrakt, Andrea i Hardangerbunad, og Amanda gledet mormor med å ønske seg Trønderbunad til komfirmasjonen.

Halvard og morfar nyter sin Pavlova og kaffe på terrassen.
Oppsummert ble det er rolig, men hyggelig 17.mai for gammel og ung, og dagen ble som vanlig avsluttet med å bivåne fyrverkeriet ved 23-tiden.

Joda, vi var der i fire dager sammen med en gruppe på 20 hyggelige reisefeller og en meget kunnskapsrik og serviceinstilt guide. Været på turen varierte fra vinter, ca 2 grader til sommer 23 grader så de som hadde lagt vinter og stillongs igjen hjemme sleit nok litt de to første dagene. Gubben var nok en av sliterne, men ble ettertrykkelig oppvarma de to siste dagene.
Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om Praha for der har jeg inntrykk av at de fleste har vært. Jeg vil konsentrere dette innlegget om en dagstur vi hadde til en gammel sølvgruveby, Kutna Hora. Denne ligger ca 70 km utenfor Praha og deler av byen er bygd over de gamle gruvene. Det har bl a resultert at deler av et lite torg har sunket litt og er til dels ustabilt. Dette fordi at man ikke har sikker informasjon om hvordan gruvene under byen ser ut pga en brann som har ødelagt info om dem…
MEN, den gamle katedralen står der. 

… og gubben står trygt plassert i forgrunnen.


Nydelige glassmalerier, dette er bilder malt direkte på glasset.

Gruvearbeideren hadde fått sin plass i katedralen iført arbeidsantrekk, verktøy og lampe.

Statuene ved katedralen vitner om en rik tid for kirke og distrikt.

Treretters lunch hørte med på turen. Gubben og guiden smaker på det lokale brygget.

Inngangspartiet til restauranten vitner om hvordan det kan gå om men overskrider måtehold med noen promille.

Dette var desserten. Den glei lett ned!

Gubben stabbet seg god og mett ut etter måltidet…

Jo Nesbø var representert hos den lokale bokhandleren.

Så over til siste besøket i byen. Det var meget spesielt og sikkert helt på siden av det mange av oss tenker når det gjelder verdighet og respekt for de døde. Vi besøkte to kapell, det ene bygget over det andre, og over et gammelt gravsted. Ca 30.000 var begravd der ifm en epidemi på 1300-tallet. Kunne det ha vært svartedauden?. Jeg vet ikke.
Det ene kapellet representerte livet og optimismen. Det var lyst og hadde en lett armosfære.
Det andre kapellet som låg under det første representerte døden og her var det mørkt og dystert. Men det dystreste var at vegger og tak var dekket me gamle knokler og hodeskaller. En følte seg litt henført til bildene fra Pol Pots gravkamre.
Et par bilder som visen noe av det som befant seg i dødens kapell. Jeg skylder å nevne at det var katolske kapell vi besøkte.

Det er vel ikke vanskelig å se hva denne lysekronen er lagd av…

Her vel et slags byvåpen av samme materiale.

Det var godt å komme ut igjen i det fri, reise tilbake til Praha  og riste av seg den dystre opplevelsen…

…og avslutte dagen med en smakfull potetsuppe med brød som suppebolle.

Bygda mi.

Frå havet ser du inn mot land
og sjøen lugnt seg krusa.
Små viker, øyar og ei og anna strand,
og innafor augnar du husa.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Skarven i flokk på ytste skjær,
breier og turkar sin veng.
Ærfuglen dukkar og held seg nær
si tangbygde brureseng.

I Alvheimssundet terna skrik
og dukkar etter si føde.
Stormåsen slest så fjørene fyk
fiskeslog er hans brøde.

Alvheim har ei vakker hamn,
skjerma frå storm og stråk.
Her ligg båtane stavn ved stavn,
trygge frå uverets åk.

Raudmåla naust dei ligg på rad,
her var det liv og røre.
Kvar morgon fiskaren for avstad,
med garn og fiskesnøre.

Ei tid var her også krambuer to
Det var Snyggen og Svinten.
At begge kunne leva eg aldri forsto
for folk her laut snu på mynten.

Om vinteren var det sildefiske
og fangstane kom til lands.
Jamvel dei gamle vart spreke og friske,
i glede over ein fangst.

Frå sjøen går du Vardebrekka opp,
eit gudshus på høgre hand.
kvardagsslitet fekk her ein stopp
hit kom kvar kvinne og mann.

Oppover garden ligg husa på rad
kransa av karrige hagar.
Her møttes gode naboar glad,
på varme sumardagar.

Alvheimsvatnet ligg vakkert og stilt.
nedunder Stølhøytoppen.
Men i nordavindsriene ryk det vilt
og mergkulda slit i kroppen.

Når stormen sler inn med salt på ruta.
og havmarmen durar stygt.
Då ser kvar mann etter si skuta
at ho vert liggjande trygt.

Garden er vakker på godversdagar,
karrig – men likevel rik.
Om livet er strevsamt, dei sjeldan klagar,
eg trur dei godtek det slik.

Bygda er mi, og her vil eg bu
med stille og fred i sinnet.
Du forma mitt liv, gav von og tru,
og mange herlege minne.
05.06.2009.M-m.

April 2017.

Vert det for keisamt i løvehola
fer dei ut i verda for å læra.
At det kostar er 26 mill får me tåla,
kostnad for lærdommen deira får me bera.
Eit stormøte med Statoil i Tanzania
er betre enn dagstur til vestlandssida.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så har han Jonas fått kjeft,
han tenkjer for lite på distrikta våre.
Men her har SP-Trygve verkjeleg teft,
dei fyk fram på ei meinigsmålingsbåre.
Jonas sler attende med det same,
«Distrikta ligg løynt i heile programmet».

Bokstavar er no vorten politikk,
denne gongen gjeld striden ein «K».
Hareiden er sint så han «sprikk»,
medan han Jonas lest ikkje forstå
at K-en er ein heilag bokstav i KRLE,
så Krf vender samarbeidstommelen ned.

Det er ikkje berre Jonas som vert vraka
av Hareiden frå sin landsmøtetalarstol.
Nei, Erna og Siv må også vondord smaka
dei fylgjer nok heller ikkje hans store idol.
Vondord vert spreidd med syrleg galde.
Ynskjer han no under sperregrensa falle?

Ho Erna har no vore på tur til Kina,
dei har visst vorte vener att.
Då fredsprisen gjekk på ei mina,
vart Noreg og Kina hund og katt.
Etter seks år sigra vit og forstand,
og me kan te oss som siviliserte land.

Sykkel-VM er visst svære greier,
heile 200 millionar er den stive prisen.
Her skal stengjast både gater og veier,
i heile 14 dagar ? Fyttigrisen!
Men 200 millionar er mykje penger,
bruk dei heller på eldrestell og sjukesenger.
30.04.2017.M-m.
 

Google

…aprilhymne her i dag, men den digitale verda speler meg eit puss så eg lyt ta den prosaiske teksten, eller kva det no heiter, i eige innlegg.
Den kinesiske muren er med avdi Erna var visst observert der oppe. Etter ein naudsynt “handshake” med den kinesiske presidenten fekk ho visst lov å ta dagens trimtur der oppe.
Elles tykkjer eg synd på politikarane våre som lyt posera i allslags framtoningar no i desse gryande valkamptider…Jonas, til dømes, laut dansa med Madcom på partiet sitt landsmøte hi helga – stakkars mann.
Så har Krf’s Knut Arild bekrefta at han ikkje veit om han er venstrehendt eller retthendt. Ap er lite aktuell som samarbeidspartnar no etter at dei klussar med bokstavane i KRLE-faget, og høgresida med Frp er reine pesten
Han styrer vel mot eit samarbeid med ho Trine under sperregrensa, tenkjer eg.
Elles har april månad mest vore plaga av ein forventa vår som aldri kom. Ja, og så er arrangørane av sykkel-VM som skal gå av stabelen i Bergen no i sumar plaga av sponsortørke.
Takka for det, seier eg. Dei vil jo stengja store delar av byen både for tilreisande og bebuarar i 14 dagar., og då er det vel ikkje meir å forventa.

På det personlege planet fekk eg ei påminning frå Apollo om at dei venta betaling for ei feriereise eg hadde bestelt tidlegare. Forfallet for betaling av reisa var same dagen påminninga kom. Reisa var lagt inn på forfall og betalinga var gjort, likevel presterte Apollo å truga med å annulera reisa. Ein telefon og ei beklaging frå Apollo si side avklara saka. Men som eg melde til selskapet.: Takk for meg Apollo, slik kundebehandling finn eg meg ikkje i!

…Våren. Til alle tvilere, den er på vei.

Foto.: Fruen.
Her er det meste på plass. Solen, varmen, grillen, Heineken og gubben. Det kan ikke bli stort bedre  da, i alle fall for denne gamle gubben.
Ha en fin vårdag.
 

…våren…
Vi har venta – en hel vinter på litt snø og kulde – i alle fall noen av oss, men ingen snø på disse kanter denne vinteren. Nå i april har vi så venta igjen – denne gangen på våren, men da kom snøen!
Noen av oss investerte tusener på hagemøbler og bekvemmeligheter før påske, i klippefast tro på at den sene påsken ville gi oss noen solrike ettermiddager på terrassen. Men nei, værgudene lurte oss der.
Vel, gubben har vært gjennom hele anskaffelsesritualet og påfølgende monteringsjobb, og møblene står helt klar til å ønske vår og varme velkommen.

I dag ble så putene plassert i påvente av noen varmegrader og litt sol.
MEN!

Et gløtt på termometeret viser bare 5,5 grader, heldigvis på plussiden, men har man først fått vårmøblene på plass så skal de jammen prøvesittes også!

Altså, på med stillongs, fullt vinterutstyr, og kom deg på plass i sofaen, det er bare toddyen som mangler, men den kommer nok på bordet i ettermiddag. For har man først rigget seg til på terrassen, så skal den også prøvekjøres, værpyser er vi jo ikke, eller ?.
NB. Værmeldingene spår sol i ettermiddag så vi får vente og se. Fortsettelse følger… 

Eit underleg, men kjent uttrykk som er brukt og misbrukt både i politikk og organisasjonsliv…Det skal få oss til å opna lommebøkene for saker eller tiltak me sikkert kan einast om.
Dei seinare år har me fått ein ny måte å krevja inn skatt på sidan politikarane ikkje vågar å ta inn nok skatt over skattesetelen til å løyse alle samfunnsoppgåvene. For å få bygd ut vegar, bruer, baner etc har dei no innførd ein ny og meir direkte skattleggjing, og denne skatten er kalla bompengar. Meininga med desse er at inntektene skal gå direkte til konkrete vegprosjekt, og dei vert ofte kalt for eit spleiselag.
Opp i alt dette skal me køyra mindre bil. Det er ikkje lett å få til. Difor vil staten no at me kvittar oss med dei mest forureinande bilane (fossilbilane) og går over til bilar med batteridrift. Som eit tiltak for å få dette til har staten sagt at El-bilane bl a skal fritakast for bompengeskatten.
Det er greitt nok så lenge fritaksformålet er å minska forureining. Men der bompengeskatten er innførd for å byggja og vedlikahalda vegar kan ein ikkje kalla bomavgiftene eit spleiselag, då det berre er fossilbilane som bidreg til oppgradering av vegnettet.
Her på Askøy har me nett eit slikt prosjekt som tek sikte på å auka vegstandarden med hjelp frå bompengeinnkrevjing. Resultatet har vorte at over 30% av bilparken er no EL-bilar, og denne andelen aukar dag for dag. Dette fører til at bominntektene går ned, og vert kompensert med høgare avgifter på fossilbilane. Litt av eit speiselag vil eg seie! Til oppgradering av vegnettet må sjølvsagt også EL-bilane vera med på spleiselaget.
Eg prøvde å sende eit innlegg om dette på rim inn til lokalavisa, men dei likte det visst ikkje. 
Om bloggen “likar” det veit eg ikkje, men her vert det i alle høve publisert.
Om nokon på Askøy eller andre stader er einig i synspunktet kan dei gjerne dela det med andre.

Altså…:::

Bom-bom.

Det er mest ikkje til å tru.
Fyrst finansierte me vår eiga bru.
Brua er betalt og me køyrer fri og frank,
og lommeboka fekk ein bompengeskavank.

No treng askøyfolket altså nye vegar,
men statskassa sparar og «knegar».
Kva vert finansieringsløysinga då.
Jau, ein ny dose bompengar, må de forstå.

Trur de at skatten skal krevjast frå kvar bil.
Nei, den gjeld berre dei som køyrer «fossil».
Kven kan fritt passera kvar bompengebu.
Jau, EL-bilen har vorte vår heilage ku.

Dei fossilslukande, giftspyande skal få svi.
medan EL-bilane for all del går fri.
Men gode og trygge vegar vil dei ha,
berre dei slepp å betale er det bra.

Kor dumme kan me fossilsvina vera
som heile vegkostnaden lyt bera.
Nei, EL-bildrift må vera planen
og vips, høyrer du til den rette klanen.

Men du kan ha eit fossilsvin på si?
og du auker køyrelengda di.
Så slepp du også rekkeviddeskrekk,
redsla for ufriviljug batterisprekk.

Så no resignerer eg, ingen tvil.
Det vert ein bompengefri elektrisk bil.
Fossilsvina får betala for vegane her
medan eg slepp unna med min «ampere».
29.03.2017.M-m..