Bloggen min er som denne våren. Emner og stemningar skifter like fort som vårværet utafor stoveglaset. Medan eg i går balanserte litt på utsida av kanten får eg skunda meg å skriva at dagen slutta mykje meir seriøst enn den starta. Foto.: Gro
Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester hadde konsert i en nesten fullsatt Grieghall, kor det musikalske temaet var “norske fjorder og franske bølger”. Det vart ein flott kveld kor unge musikarar gav oss “bakoversveis” med den vakre framføringa. Musikkstykka handla om sjø og vatn frå Arne Nordheims “Floating” via fjordane til Geirr Tveitt og Claude Debussy “Mer” til “Bolero” av Maurisse Ravel. Gubben, som stort sett nøyer seg med to – tre klassiske konsertar i året skal heller ikke agera musikkanmeldar no. Men, Arne Norheim sitt atonale verk “Floating” gav verkjeleg kjensla for variasjonene i sjønaturen – kort veg frå storm til stille. Avslutninga “Bolero” var mektig og flott. I det heile ein kveld rik på musikkoppleving og sosialt samvær med familie og vener. Kvelden vart avslutta med eit glas vin i Grieghallens foaje kor nokre av orkesterets musikantar gav oss ein liten musikalsk dessert. Foto.: Gro Amanda, vårt barnebarn trakterer smilende en av kontrabassene i orkesteret. Flink Ungdom…
Han presenterte seg medan han spør, «Har me ikkje handhelsa ein gong før?» Nei, presten kunne ikkje hugsa det, og bad advokaten vera meir konkret.
«I ungdomstida, ein kveld på ein bar møtte eg ein gild og feststemd kar. Vil du vita korleis kvelden endte ? Jau, begge vart med heim til same jente.
Etter å ha festa til langt på natt vart det for seint å ta heimvegen fatt. Me hamna alle i same tronge seng, Jenta i midten, på kvar side ein dreng.
Men ungdom og kåtskap fornekta seg ikkje, Eg laut prøva meg, når det kom til stykkjet. Så prøvde eg meg varsamt med handa, og gissa så kvar ho endeleg landa.
Jau, handa mi møtte ei anna hand, du var der allereide, min gode mann. Så hendene våre har nok møttest før, Hugsar du ikkje det, eg berre spør?» 21.04.2017.M-m.
Kva årsaka kan vera har eg tenkt litt på. Er det rein giddeløyse, eller det at påskeveret her vest mest framsto som midtvinterver, eller har det kanskje si årsak i at gubben er såpass tilårskomen og skral at vegen til PC-en vart i lengste laget. Ikkje veit eg. Som de ser vart løysinga å fylla kjipa med ved og fyra opp i ovnen, og ullsokkane laut hjelpa på fotevarmen. Den gamle rokken fekk kvila seg. Jaja, ikkje for det. Eit og anna solgløttet vart det. Her ordnar Amanda til russeutstyret sitt på terrassen medan katten spring og gøymer seg. Gubben sit og hutrar med noko varmande i glaset. Så over til påskematen. Påskelammet lar me liggja i dag, men desse ingrediensene sette eg ut på “fjesboka” slik at lesarane kunne gissa kva gubben hadde tenkt å røra i hop til middag. Her var altså utgangspunktet, men kva vart resultatet? Nei, dette vart nok for lett. Sjølv om det ikkje er typisk påskemat smakte bachalaoen godt, ifølgje gjestene. Men dei var kanskje berre høflege? Eg har slite litt med å får potetene kokt utan at fisken løyser seg heilt opp i gryta. Eit tips kan vera å halvkoka dei før ein legg alle ingrediensene i gryta, det gjer koketida kortare. Om pizza er påskemat eller ikkje kan sikkert diskuterast, men Andrea sin produksjon gjekk i alle fall ned på høgkant. Her sit ein som korkje liker pizza eller bachalao, men i godstolen på terrassen kan han godt like å væra. Etter all versytinga i starten av dette innlegget skal eg vedgå at av dei ti påskedagane me hadde ute på “hytta” var det to gode soldagar ute på terrassen, så då må me vel seia oss nøgde.
Så skjedde det hyggelige, men som vi nesten ikke trodde ville komme til å skje. Skiltet som vakte så mye forargelse i byen vår ble demontert og togstasjonen får beholde sitt gamle navn, Jernbanestasjonen i Bergen. En takk til Bane NOR som hørte på “folkerøsten”.
Google, Har dere registrert dette snåle fenomenet?Nå skal de aller fleste fimanavn krypteres (gjøres helt uforståelige) og så tillegges et ettall (1) i bakkant. Det kan nevnes, Fjord1, Apotek1 , etc. Sparebank1 er jo på sett og vis et unntak, for her skjønner vi at navnet har med bank å gjøre, men hva ett-tallet skal si oss må noen være vennlig å forklare oss. Google Mens vi er i gaten for navneendringer kan jeg foreslå et annet navneskifte som fremkaller en viss form for logikk. Her i Bergen har vi et yndet turistmål som heter/kalles Fløyen. Her bør rette myndighet gripe gud i foten og døpe stedet om til Fløy1. Google En annen bane til besvær her i byen er Bane NOR (hva nå enn det måtte være). Den har nå tillatt seg det overgrepet å døpe Jernbanestasjonen i Bergen om til Bergen Stasjon og dertil ødelagt fasaden med skrifttegn som slett ikke passer inn på en hundreårgammel stilbygning. Nei, togstasjonen i Bergen heter.: Jernbanestasjonen i Bergen, og det skal den i framtiden også hete…Basta! Google. Mens vi er inne på navneskifter har vi flere steder i byen som kunne trengt en oppshining av navnet, og her peker en av UNESCO’s stoltheter, Bryggen seg ut. Det ble før kalt Tyskebryggen, men det måtte en verdenskrig til for å få endret det navnet til Bryggen. I samsvar med tidens navnetendenser bør nå, etter min mening denne turistfellen døpes om til Brygg1 (men da kan det kanskje forveksles med alkoholreklame). I Bane NOR’s ånd kunne man kanskje kalle stedet Bergen Brygge. Jeg tør nesten ikke tenke på hvilken krig som måtte igangsettes for å få gjennomført et slikt navneskifte. Som man ser er mulighetene for fantasifulle navneendringer store. Det er bare å sette et østlandsfirma i gang så blir nok navneuniformeringen gjennomført til bergensernes hoderystende ergrelse, men i fellesskapets byråkratiske ånd. Nei, vi vil beholde våre gamle navn på steder og streder, det har med vår identitet, vår nærhet og kjærlighet til byen vår å gjøre. Mvh Magnus1 eller Strilamagnus.
Denne månaden har eg stor sett lete politikarane fått kvile, men løgnasfaktene rundt oss blømer likevel. Løgnaslaget i Stavanger fekk rettens medhald i at det var greitt at ein frisør på Bryne kunne omtalas som Nazifrisør i revyen deira…Huff! Ja, og så har ein kome fram til at kvinner veg mindre enn mannen og fylgjeleg bør få ha meir bagasje med på flyet for å vega opp mot husbondens hengjemage. Men hallo, slik har det da vore her i huset i mange år allereide. No er det visst naudsynt at 12-åringar hyrer seg personleg fotballtrenar om dei skal koma opp i Messi-klassen. Nei, løkkefotballen er nok ikkje godt nok som rekrutteringsgrunnlag lenger. Elles finn de sikkert ut av det meste ved å lesa rimet mitt nedanfor.
No har dei endeleg funne det ut, at kvinna er lettare enn mannen. Så har det lenge vore ei kvinnesut, at det kostar å fylle kofferten til randen. Konsekvensen om de skal ut og fly. kvinna lyt få fylla meir i reisekista si.
Ho treng meir av klede og sko samt ein velfylt sminkepung. Det vart meir enn gubben forsto. Ikkje rart at kofferten vert tung. Kva får du med deg om du er kar? Jau, tannbørste, sko og eit sokkepar.
Retten forkynner for land og by; Me har ein Nazifrisør på Bryne. Ei dame vart stempla i ein revy utan at Løgnasslaget fekk på trynet. Har dei gløymt at Nazi er eit belasta ord som framleis sit djupe og krenkjande spor.
Eigendomsskatt er på moten no. Sume kommuner skattar alle bygg. Har du hundehus eller utedo kan du slettes ikkje kjenna deg trygg. Eit hundehus vart oppmålt oppe i nord; to kroner skattekrav kom på eigarens bord!
Bergensbana skal forkortast no det har me høyrt i minst femti år. Prosjektstart vart forkynt av Erna & co men framleis ser det ut til at tida går. For no forkynner ho Erna glatt og blid.: Planlegging er viktig og lyt ta meir tid!
Personleg trenar er no visst tingen, om fotballproff er ambisjonen. Det held ikkje lenger med ballbingen, om du skal lukkast i øvste divisjonen. Pengar må ikkje stoppa poden på vegen til stjernestatus på kloden.
Det stundar mot val, kampen er i gong, og SP fyk fram i ledig galopp. Der syng dei klårt distrikta sin song, og då lyt dei andre partia sjå opp. For Noreg er meir enn innafor Ring-tre, Politikken gjer lurt i å merka seg det. 31.03.2017.M-m.
Det svinger rundt pensjonistene for tiden. Mens vi forrige dagen var på Bakstehuset og prøvde oss på velsmakende fersk gjærbakst gikk turen i dag til Langhaugen Vg skole hvor Amanda går tredje året på musikklinjen. Skolen feiret sitt 30-års jubileum med musikklinje, og mange av de landskjente bergensmusikerne ha vært elever her I går feiret skolen med komserter hele dagen og vi var selvsagt oppom og lyttet til noe av den flotte sangen og musikken som ble framført – alt fra Pop/rock til opera og klassisk. Amanda spiller bassgitar og kontrabass… …og her håndterer hun bassgitaren iført mormors komfimasjonskjole…Den ble vel passe sjokkert etter denne opptredenen nesten 60 år etter debuten i Bakkekirka i Trondheim. Her står hun i bakgrunnen (bak flygelet) og trakterer sin kontrabass. En flott kveld med mange dyktige musikanter!
På øya vår fins mange hyggelige steder å besøke, men dagens besøk hos Bakstehuset på Ask ble en “høydare”. I et lite, men koselig hus på Ask produseres ulike typer brød og andre godsaker. Ønsker man å slappe av med en kaffekopp og en kake eller et lunsjbrett fins det plass både inne og ute. Som dere ser er variasjonen stor. og brødet bakes på mel fra gamle kornslag som tildels er kvernet på en lokal mølle.. Og brødet smaker virkelig godt. En hyggelig betjening ga oss god informasjon om bakeriproduktene og innholdet i dem. Annen gjærbakst som t ex skillingsboller er også å få kjøpt. Ser det ikke delikat ut? En lunsjtallerken bestående av rundstykke med økologisk tilbehør som brie, salamipølse, oliven og andre urter og grønnsaker kan trygt anbefales. Det smakte virkelig. Delikat bolle med lemoncurd og blåbær Spinat og fetaost gav bollen en spesiell, men god smak. Bakstefjøla henger under taket og belysningen var litt spesiell. Til og med veggdekorasjonen forteller, på en original måte, om virksomheten. Det ble en kulinarisk bakeriopplevelse som trygt kan anbefales andre som måtte befinne seg på Ask i åpningstiden som man kan finne på “nettet”. Innlegget er ikke sponset.
Etter en lang, regnfull og guffen vinter med innslepp av en og annen soldag mellom uværsriene tok vi i dag meteorologene på ordet. De meldte om en dag med godvær og vi dro sporenstreks ut til landstedet vårt for å inspisere resultatet av vinteren. Vi ble gledelig over at våren hadde kommet såpass godt i gang. Primulaen sto i full blomst. Det samme gjorde krokusen som konkurrerer om plassen med noen små påskeliljer. Vi må ikke fornærme snøklokkene med å glemme dem. Ikke alt har kommet like langt. Kan dere gjette hva som kryper opp av jorda her. Det var faktisk godt og varmt på terrassen i dag… Kaffe og skillingsboller avsluttet besøket for denne gangen.
I 2009 ble jeg litt fokusert på det stadig tilbakevendende problem, hva er rett og hva er feil å putte i munnen. Videre var det da, som nå, viktig å kjenne de riktige “kanalene” om du ville trenge gjennom byråktati og få ting gjort. Kjenner dere situasjonene igjen?
Gale var det verre, og før er det no, omsnudd er alt som i skriftene sto. Det meste som smakar er til skade for kroppen, Helst skal du halda deg til vatn rett frå koppen. Men, berre vent, om eit par års tid kan du nyte di matglede like blid.
Fedon er ein matprofet. Han forkynner.: Ikkje et potet! Mjøl er heller ikkje bra om du mange gode dagar vil ha. Skal du unngå tidleg død er nok beste kosten borkebrød.
Sky alt feitt, et mykje fisk om du vil halda deg sunn og frisk. Frukt er heller ikkje bra om du ikkje magefeitt vil ha. Egg var også nei-mat ei stund men har no ord på seg som god og sunn.
Mjølkemat trudde me var sunt og godt, at dette er ei villfaring har me no forstått hald deg unna mjølk og smør. Sei nei til rommegraut om nokon spør. Best er kanskje vatnet dei tappar under breen. Eg ventar no berre på den beskjeden.
Moralen lyt vera.: Lev moderat. Forsyn deg med gledene fra kvart fat. Lån til profetane litt av ditt øyra, men slett ikkje alt treng du å høyra. Lev roleg om vaktarane syter og klagar la matgleda vera med å fylla dine dagar.
Så over til vårt arbeidstilsyn, hi veke slo dei ned som eit lyn. Nekta lystgass til fødande kvinne slik at ho kunne over smertene vinne. For gassen gjorde jordmødrene ør og galen så dei for og dansa i barselsalen.
Eg held meg framleis ved sjukehussenga for her i Bergen trongs mykje meir penga. Så, korleis makta å skaffa seg mest av pengar til sjukehusdrifta i Vest. Jau, løysinga vart enkel og genial. Der det regnar og bles mest vert folk ofte skral.
Ja, då lyt me finna ein ny moral. Om du kjenner deg liten eller skral finn tak i ein byråkratisk ekspert. Han gjev deg straks argument med snert. Og vips, så har du løyst problemet ditt Skit i dei andre som strir med sitt.
Så litt meir politisk sus, han SV-Inge laut på sjukehus. På rommet var det svært så vindfullt og gale så Inge laut med kvitlar og dunjakkar bale. Han ringde sin ven som er helseminister, “Her ligg eg og frys, skrotten min rister”.
Og “Pølse-Håkon” tok straks affære, og sjukehusdirektøren fekk litt å gjere. SV-Inge fekk løyst sitt problem i ein fei, samstundes fekk me andre ein praktisk vei. Ring din minister, legg fram ditt problem. Og vips, det straks opp på dagsorden kjem.
Det er skilnad på kong Salamon og Jørgen Hattemakar slik også på stortingsmann og bakar. Den eine meskar seg med gullpensjon, den andre lyt tåla ein mindre rasjon. Å dela med andre kjem ikkje på tale, nokon skummar fløyte medan andre må bale. 27.05.2009.M-m.
