Jeg kunne ikke dy meg, for sammenligningen gir seg selv på et vis.
Det er kanskje litt urettferdig med denne sammenligningen, men opptrinnet var noe spesielt, for begge damene står etter eget sigende på samme side i sykehusstriden.
Hva mener dere?
Det fikk president Nixon bittert erfare da magnetbårnd han hadde slettet lot seg lese, og som avslørte informasjon som førte til hans skammelige fall.
Jeg tok med denne episoden for å illustrere hvor vanskelig det er å slette digitalisert informasjon, og hvor liten kontroll vi har med hva vi legger fra oss av informasjon i løpet av en tur, for eksempel fra Bergen til Oslo.
1. Du kjører gjennom flere bomstasjoner
2. Du fyller drivstoff
3. Du er kanskje innom flere veikroer
4. Du tar telefoner underveis.
5. Du overnatter kanskje på hotell.
6. Du trekker kredittkortene dine mange ganger.
7. Du registreres av kamera i gater og streder.
Dette er steder eller aktiviteter hvor du blir registrert digitalt. Vet du hvor lenge informasjonen beholdes der ute, og evt hvor tilgjengelig den kan være for andre? Nei, du vet ingenting om det.
Du kjenner heller ikke til om informasjonen blir slettet iht konsesjoner eller regler. Ap-talsmannen Kolbergs forsikringer om at den lagrede informasjonen er i trygge hender står ikke til troende.
Her kan bare referes til siste ukes avsløringer om DNA-informasjon og sykehusjournaler på avveie.
Det betyr ingenting for meg om mine aktiviteter blir registrert, seier du kanskje. Men tilbake til osloturen. Hvis noen kobler all informasjonen du legger fra deg på den turen er det ikke sikkert at det er så greitt. Det er det i alle fall ikke for meg, selv om turen har foregått i all uskyldighet.
Så til ukas lille kontroversielle sak i stortinget, nemlig vedtaket om innføring av datalagringsdirektivet. Det er, etter min mening en helt unødvendig inngripen i våre privatliv, og det kommer på toppen av alle digitale registreringer vi ellers er utsatt for, ref osloturen.
Dersom politiet ønsker å følge opp telefonsamtaler o.l. er det allerede i dag mulighet for det etter godkjennelse fra domstolene. En slik ordning burde kunne tilpasses endrede behov uten at hvermansens telefonaktiviteter må registreres.
Tåler du den så tåler du den, seier du kanskje.
Jeg ønsker i alle fall ikke å leve i et samfunn der enkeltpersoners gjøren og laden til enhver tid registreres. Et slikt samfunn kaller vi et overvåkingssamfunn.
Dagen i dag er begredelig, med vind og regn, slik vi bare kan ha det her i bergensområdet. Men vi opplever nok denne gangen som tidligere at snart revner skydekket opp. og vi registrerer at det likevel finnes en sol over alt regnet.
Forresten er det dag for dekkskifte, nå skal bilen nyskodd gå vår og sommer i møte.
Google billedarkiv.
Svart natt.
Natta er mørk,
du vaknar brått,
med tankar som er like mørke.
Vrir deg uroleg,
utan svevn.
Sler på radioen,
svakt.
Mjuke tonar og småprat,
viskar bort mørkret,
og hentar fram att natteroa.
06.10.2009. M-m.
Våren er alltid litt tidlig i Øygarden, senere jevner det seg ut. Mainordavinden som pleier å slå inn over vestlandskysten sørger for utjevningen. Denne helga var der i alle fall flotte vårtegn i hagen vår, og vi fikk ryddet litt opp etter vinterens herjinger.
Solbærtrærene har knoppet seg, så her kommer nok bladene fram til påske.
Her er ikke våren kommet så langt som i hagen, for de fleste småbåtene ligger fremdeles trygt på land.
Google billedarkiv.
Mars 2011.
Starten av mars slo sanneleg gneistar,
me gløymde uver og politisk tull.
Det skulle kårast skiverdensmeistrar,
og skiessa våre tok mange gull.
Northugen sigla baklengs i mål,
og kveikte svenske misunningsbål.
Brått vart det slutt på feiring og fred.
Eit monsterjordskjelv råka Japan.
Ei flodbylgje vart til eit ofseleg skred
som knuste alt den i vegen fann.
Tjuge tusen liv brått rivne bort,
tida frå lukke til sorg er ofte kort.
At meir skulle koma skjøna me fort.
Fekk me eit nytt ufredens år.
No vil folk ha tyrannar bort
og djervt dei mot undertrykkjing står.
Men motstandsfolk skal slaktast ned
og verda lyt prøva å skapa fred.
No gjeld det å hjelpa folk som lir,
og då lyt ein setja inn kuler og makt.
Tyrannen skal ribbast så det svir
under vestens Atlanterhavspakt.
Så lyt landet vårt ut att i strid
gje undertrykte ei betre tid.
Men kva hender så i andedammen?
Jau, her er skifta ut ein minister.
Spenstige steg ned slottstrammen
inn til oljedepartementets kister.
Me undrast, vert det billegare straum
eller druknast me framleis i taleflaum.
Eg lyt visst leggja til enno eit vers.
Nakenfilming har kome for dagen.
I FRP er det full kommers
for bileta syner både rumpa og magen.
Sei og gjer kva du vil i politikken,
men hald deg langt unna erotikken.
FRP hadde eit regelverk,
saka vart ordna heilt etter boka.
Men media gav dei hovudverk
og litt etter litt så ramla broka.
Så då får dei andre partia håpa
at deira lik ligg trygt i skåpa.
Verda går dagleg sin skeive gong
og me sit trygt der oppe på lasset.
Gaular og skrik på vår klagesong,
velfødde, midt i velstandspalasset.
Men sjølv om det ille rundt deg går,
høyr fuglesongen, det er vår!
24.03.2011.M-m.
Grete skrev noe om Picasa og kollasj tidligere i dag, og jeg måtte da selvsagt prøve om gamlingen ville klare å komponere noe ved hjep av nevnte programvare. Vel, etter litt prøving og feiling ble det da et slags resultat, om enn litt ustrukturert og rotete.
Nå har jeg konstantert at jeg kan komponere og flytte slike kollasjer mellom datamaskinene mine – og – når koden for dette er løst kan det fort komme mer fra albumene mine.
Ha en fin dag.
Som dere ser kan det med Sudokuløsing gå litt langt.
La det ikke bli en mani.
For å holde toppetasjen sånn noenlunde i orden har jeg begynt å løse sudoku-oppgaver som blir satt opp daglig i min avis, BT. Når jeg har tid prøver jeg å få hull på oppgavene. Ofte lykkes jeg, men av og til må jeg melde pass.
Dagens oppgaveløsning ble vellykket, som dere ser.
Driver noen andre der ute med den geskjeften??
I dag blir det ikke noen stor bloggdag for meg. Imidlertid vil jeg dele dette bildet med dere. Det er sendt fra min venn Tore. Det to på bildet har tydeligvis funnet både vennskapet og roen.
For meg står tre timer leksehjelp for tur. Det innebærer at fire voksne tar i mot ca 30 femte- til sjuendeklassinger
De tilbys et sted til å gjøre hjemmeleksene sine hvor de kan få støtte og hjelp fra både medelever og oss som er der for å hjelpe. Litt mat får de også ifm lekseøkta som varer to til tre timer.
Det hele foregår i Røde Kors regi i trygge omgivelser for barna.
Ha en fin dag kjære medbloggere!
Ettersom dere alle ser fram til, og skriver om en vår som – lik alle år – lar vente på seg, satte jeg meg ned og noterte noen moment etter en skrantende hukommelse.
Kilde.: Google.
227. 1. April 2011.
Vinterfrosne kroppar lengtar mot vår.
No vil me endre fargen på bøen.
Sola som høgre på himmelen står,
tykkjes også vera lei av all snøen.
Du ruslar ut til blomehagen,
i von om å finna ei spira av vår.
Enn om det vert nett denne dagen,
at du framfor vårunderet står.
Det kramar i snøen, det dryp frå taka,
du kjenner ein underleg varme i kroppen.
Snart kan du gå ut og rydda og raka,
til fuglesongen frå bjørketoppen.
Du leitar fram vårkleda dine i skåpa
i lengt mot meir lettkledde dagar,
utan ullskjerf og vinterkåpa,
og utan at snøen og kulda plagar.
Men roa deg no, nyt dei fyrste signala,
tru ikkje at våren har kome til gards.
du vil enno ei stund med vinteren bala,
me er berre komen ut i mars.
21.03.2011.M-m.
