Skriblerier og Funderier

Så eksploderte plutselig sommeren i Øygarden, som i store deler av landet. Varer den to dager eller to uker, hvem bryr seg, vi nyter de godværsdagene få får tildelt. Det gjør i alle fall Max, broderens katt.

Ellers frister de stille og lune kveldene til en kanotur på vannet selv om det kanskje ikke helt går fram av bildet av gubben godt plasert i kanoen.

Turen ble fin den, på et stille vann med fuglesang fra skogen rundt, og et og annet fiskevak på vannet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Slike turer er tankevekkende for kontrastene i verden. Mens vi nyter den stille kvelden på et vann i en kano, blir det nesten en absurd tanke at man mange steder på kloden samtidig kjemper blodige kamper mot diktaturene og tyranniene.
Vi må heller sette pris på at vi for tiden har byttet ut tyranniet med demokratiet og friheten. Friheten til å velge en stille kanokveld på vårstille vann.
Vi avslutter kveldsturen med et glimt av sommerstedet som lyses opp av kveldssola.

Dette blir antakelig denne ukes bloggbidrag for jeg velger å være avdigitalisert på “hytta”.

I dag henger tåka tett ned over byfjellene og det er såpass fuktig ute at jeg må utsette maleraktivitetene til senere på dagen. Da blir det litt tid til blogging og noen betraktninger om aktiviteter fra sist helg.
Vi hadde garn i sjøen, men fangsten på garnet var ikke all verden. Det ble en lyr, i tillegg til et par berggylter. Det er broderen som står for garntrekkingen.



Ellers registrerer vi at de ytterste strendene er ganske svarte denne våren. Er det kanskje resultat av oljeforsøpling og forurensing. Vi hører som regel etter oljeutslipp at oljen løser seg opp. Det er nok en sannhet med meget store modifikasjoner. Vi som ferdes i skjærgården opplever oljeklumper langs strendene og nymalte oljerender langs de ytterste øyene! Tro ikke alt hva ekspertene forteller dere!!

Men alt er ikke svarte strender. Der fins også fargerike flekker i naturen som disse leirfiveldene jeg fant på min kveldstur langs en tursti i området rundt landsstedet.

Ha en fin dag.


Langt vest i det ytste havgapet sist laurdag i maksvær på fiske med to av borneborna.
Været, fiskelukka og dagen ga inspirasjon til desse orda.

Måjøyflua.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Du ligg der og skvalpar i sol og stille,

du er det aller ytste skjær.

I dag er værgudane snille,

vest for eit gamalt fiskevær.

Eg sit der og fiskar attmed skjæret.

No er det småseien som bit.

Eg nyt sola, sjøen og været.

I dag er livet slett ikke eit slit.

Måsen søm roleg rundt båten.

Han ventar på sin dagsrasjon.

Ventar på avfall frå fiskeflåten.

Han er kystens renovasjon.

Eg er i natura sitt store under,

kor verskiftet kjem frå dag til dag.

I går var både storsjø og dunder,

og skumsprøyt i høge himmeljag.

Måjøyflua kan læra oss dette,

ein dag i stille, den neste i storm.

Dagar med storsjø, og andre lette,

som livet sin varierande form.

Reis ikkje ut i den sterkaste stormen,

det er ikkje sikkert at båten ber.

Du skal ikkje overvurdera formen,

og kvifor skal då nett du vera der?

01.05.2011.M-m.

Fisk vart det også. Her løyser Magnus ei pale (sei) frå kroken.

Ha ei triveleg vårveke.

Som tidligere skrevet er båten nå på sjøen og her ligger den og venter på årets første fisketur. Dette er ikke noen flott cruiser, men en meget hensiktsmessig båt for småturer og småfiske. For interesserte er det en ØIEN 535.

Til tross for litt surt og litt tåkete vær her ute på kysten deler av påsken ble det en liten fisketur. Fangsten var ikke av de aller største, men torsken var, som dere ser i godt hold. Den ble da også en fin middag for oss to og katten.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Idag går nok turen utover til øyriket igjen, og da blir det noen dagers bloggpause.



Fra Google billedarkiv.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette skulle nok ha vært satt inn før påske, men det ble snekret sammen i påskehelga – så, bedre sent enn aldri får vi si.
Kjenner noen seg igjen i noen av versene. Selv var jeg innom vers nr 3.

Påsketid.

No er det påsketid.

Dra opp til vidder og fjell.

Enno kan skia få litt gli,

men vinteren er på hell.

Hytteveggen er god og lun.

Sola steikjer, du vert nok brun.

No er det påsketid,

tid til å pussa båten.

Ver nøye og gjer deg flid,

snart skin fritidsflåten.

Skipparen kneiser på flytebrua,

med blankpussa KNA-merke i huva.

No er det påsketid,

tid til å stella din hage.

Ivrig til verket du skrid,

mosjon til rygg og mage.

Snart sprett opp or jorda,

vårens vakre fargeflora.

No er det påsketid,

sol og varmt i hytteveggen.

Avslappa og blid,

enno bit han ikkje, kleggen.

Nyt årstida i emning,

finn fram di påskestemning.

No er det påsketid.

Tid for refleksjonar.

Folk som finn sin kyrkjelyd,

og dyrker kristne relasjonar.

Minnast frelsaren på krossen,

han som temde syndefossen.

14.04.2011.M-m.


Jeg vil med dette ønske mine bloggvenner en riktig god påske.
Nå blir det pause til etter høytiden.

Min venn Tore sender meg av og til noen billedserier som jeg føler kan være fint å dele med andre.
Ettersom jeg viste en billedserie av Maja i går kan det kanskje være OK å vise en helt utrolig katteserie i dag. Hvor den er tatt opp aner jeg ikke, men jeg er helt overbevist om at hadde Maja vært i denne situasjonen ville nok naturen ha overgått opptuktelsen omgående.









Her sitter Maja og passer på oss mens vi rydder i hagen. Vanligvis er hun mye inne, men når vi er ute holder hun oss med selskap. Ja, og så benytter hun ivrig de nystriglede bedene til å grave over sine fornødenheter.
Hun er litt brun i pelsen for tiden pga overgangen til sommerhabitt. Det er ganske strevsomt for en langhåret katt, men hun får god hjelp av matmor.





Has en fin dag.


Turen til Øygarden går gjennom ørten tuneller og over 13 – 14 bruer. Her er vi på vei over Sotrabrua.

Været er flott 12 – 14 grader så det er på tide å kle vinterhamen av landstedsbåten og starte klargjøring for sjøsetting.

Her ligger båten i full vinterhabitt.

Godt å ha ungdom til å hjelpe seg med bunnsmøringen, Det blir for mye kryping for en gammel kall.

Forresten, Magnus som liker å klatre, hjalp meg med å få opp fuglekassen, så nå blir det spennende å se om vi får inn leieboere i løpet av våren.

Til slutt et lite glimt av vårhagen som nå står i full flor.

I mangel på varme og vår får vi drømme oss tilbake noen måneder til Lanzarote i november.

Her kan man alltids gjøre sine funderier om hvorfor noen kan ha varme og sol hele året mens andre må beskytte seg mot minusgradene i fire – fem måneder.

Disse flotte fjellformasjonene er relativt sjelden vare i våre omgivelser.

En god lokal fiskemiddag er heller ikke å forakte, dersom man liker fisk da,.

Her funderes på om T-skjorta passer.

Det gjør den i alle fall ikke etter noen slike måltid.

OK. 14 dager går fort så vi får komme oss hjem igjen til de 3 – 4 varmegradene, Huff!

Takk for turen!