Langt vest i det ytste havgapet sist laurdag i maksvær på fiske med to av borneborna.
Været, fiskelukka og dagen ga inspirasjon til desse orda.
Måjøyflua.
Du ligg der og skvalpar i sol og stille,
du er det aller ytste skjær.
I dag er værgudane snille,
vest for eit gamalt fiskevær.
Eg sit der og fiskar attmed skjæret.
No er det småseien som bit.
Eg nyt sola, sjøen og været.
I dag er livet slett ikke eit slit.
Måsen søm roleg rundt båten.
Han ventar på sin dagsrasjon.
Ventar på avfall frå fiskeflåten.
Han er kystens renovasjon.
Eg er i natura sitt store under,
kor verskiftet kjem frå dag til dag.
I går var både storsjø og dunder,
og skumsprøyt i høge himmeljag.
Måjøyflua kan læra oss dette,
ein dag i stille, den neste i storm.
Dagar med storsjø, og andre lette,
som livet sin varierande form.
Reis ikkje ut i den sterkaste stormen,
det er ikkje sikkert at båten ber.
Du skal ikkje overvurdera formen,
og kvifor skal då nett du vera der?
01.05.2011.M-m.
Fisk vart det også. Her løyser Magnus ei pale (sei) frå kroken.
Ha ei triveleg vårveke.
Flott vær til sjøs, og så koselig å kunne få ha med barnebarna da :))
Så ut til å være en fin båttur både for bestefar og barnebarn, og så koselig å få litt fangst også da.. Ha en superkoselig uke du også! 🙂
Grete:De har landsted rett ved siden av oss, så vi har heldigvis mye kontakt.
ernashus:Fangsten resulterte i 60 – 70 fiskekaker, det er topp kvalitet med fruens oppskrift.
Et utrulig flott dikt,og koslige stemningsbilder som vitner om vår og hygge:))
fruensvilje:Jeg er svak for gode kommentarer, takk for det. Det blir kanskje fler skvalpeinnlegge fra meg etterhvert.