Er du i gong med snokefesten ? Skattelistene ligg ute på nett. Til glede for mange, for andre pesten, snokinga seiest å vera for lett.
Fyrst sjekka eg stoda til grannen; han flottar seg med stashus og bilar. Men stakkar, han står i null den mannen, og nedover peikar alle hans pilar.
Ja, så var det jyplingen Jens bort?i lia, han med den smellfeite BMW-en. Fraktar på ungpia heile ti?a, og kveldsstøtt heng han bort?på kafeen.
Han tener visst pengar som gras, skattelista syner over millionen. Ikkje rart han omgjev seg med stas, han kan nok takka oljenasjonen.
Så var det Mette med rosa blogg. Med velfylte lepper og neglar av plast. Bloggpengar renn inn utan stogg, så her kan livet gå kast i kast.
Skal eg våga å sjekka meg sjølv ? Eg kjenner meg som ei fatiglus. Kvar er alt mitt gull og sølv, Det er plassert i «Det norske hus».
Skattelista syner ei anna soge. Der er eg brått ein halden mann kor pengane inn i banken har floge, og no er der visst i «bøtter og spann».
Nei, no får eg slutta med snokinga mi. Kvifor bry seg med andre sine penger. Men spaninga er kva lommeboka di syner når du henne vrenger. 21.10.2012.M-m.
Ettersom det var en flott godværssøndag sist helg valgte en gammel gubbe med motbakkeallergi å legge søndagsturen på en gammel og nedlagt flyplass, det er terreng som er garantert fritt for motbakker. Herdla flyplass ble anlagt og brukt av tyskerne under den siste verdenskrigen. Aktiviteten over denne flyplassen husker gubben godt. Når de allierte flyene slapp dropptankene sine over Øygarden før angrep mot Herdla sprang gubben og gjemte seg i kjelleren. Han trodde at dropptankene var bombeslipp. Foto hentet fra Google. Slik fortonet flyplassen seg under krigsårene. Her står flyene klar til innsats. Denne flyplassen var et alternativ da myndighetene bestemte seg for å bygge Flesland flyplass etter krigen. Da Herdla ikke ble valgt ble plassen etterhvert omgjort til jordbruksland for storbonden på Herdla. Helt uten luftaktivitet er det ikke her ute for det er anlagt en ornitologisk stasjon her ute og deler av plassen er stengt for ferdsel deler av året pga fuglelivet her ute.. Så over til vår søndagstur I stedet for kampklare brølende fly beiter nå kuene fredelig på det som var den gamle flyplassen
Langs strendene fins det mye rullestein som selvsagt er fredet. Legg merke til fjellet i bakgrunnen, Eldsfjellet, Av og til kalt, en sovende elefant. Hurtigruta passerer også Herdla på vei mot Bergen. Man kan også såvidt skimte Ulrikken langt bak til venstre på bildet. Takk for turen.
For et par år siden skrev jeg et innlegg om en produsent av flotte stearinlys som holdt til her i byen. Etter en tid skulle jeg opp og fornye beholdningen, men akk, da var butikken borte. Ett års tid har gått, og under en bytur for en måneds tid siden oppdaget jeg plutselig lysbutikkinnehaverens blide ansikt utenfor et kjellerlokale ved inngangen til Marken, for de som måtte være kjent i Bergen. Innehaveren er israelpalestiner, en meget pratsom og hyggelig mann, og lysene han lager og selger er så flotte at enkelte av dem burde kanskje ikke brennes. Her er et utvalg, Kule – og – pyramidelys finnes i utallige varianter og farver.
Som sagt, noen av lysene får man kanskje dårlig samvittighet for om man brenner dem Det kan til og med printes selvvalgt tekst på lysene. Ja, så må vi ikke glemme at han også støper lys av kjente bygninger i byen. Her er noen av husene på Bryggen.
Jeg vil tilslutt presisere at det jeg viser her ikke er noen form for betalt reklame. Jeg viser det helt enkelt av den grunn at jeg synes at lysene han lager og omsetter kan være verd å kikke på om man er på “de” trakter. Ha en fin dag.
En dag som opprant med klar himmel og flott høstsol bør stort sett benyttes ett sted, nemlig utendørs. Da fins det flere alternativer, ut i skog og mark er ett, men vi valgte en lang bytur. Mens fruen og barnebarn gikk en tur på Bergen storsenter benyttet gubben anledningen til å ta et bilde ut fra øverste etasje mot Lungegårdsvannet og Den Nationale Scene. Dere kan også skimte noen store telt på Festplassen. Her var det et arrangement for barn, og ungdommen vår hadde ubendig lyst til å prøve seg i disse ballongene. Turen videre gikk over Fisketorget og utenfor en av restaurantene på Zachariasbryggen sto dette oppslaget. Jeg seier det bare.: Pass på ungene ellers kan de komme dragende med en katt til huset! Ut over bryggen gikk turen og da måtte gubben få med seg disse karakteristske bygningene: Så dro vi, etter juniors ønske til historisk grunn. Nemlig til Haakonshallen. Og ute på festningsplassen står kanonene klar til neste saluttanledning,,,kanskje 17. mai. Så tok vi over Vågen med en liten ferje kalt Beffen, har dessverre ikke bilde av den. Senere dro vi inn på Mathallen som er et spisested med flere restauranter i samme lokale på et vis. Vi dro til Zupperiet hvor gubben fikk seg en etterlengtet leskedrikk: Gubben valgte en maritim suppe, og den var veldig god. Mine medfølgere fikk grillede scampi som også falt godt i smak Som dere kan registrere ser ikke gubben helt misfornøyd ut med suppa heller. Så vil jeg henlede oppmerksomheten mot frescobildene på veggene i bakgrunnen. Det er gamle bilder som er malt av Revold for ca 100 år siden, og mathallen ligger i den gamle Bergens Privatbanks lokaler nederst på Torvalmenningen. Stedet og maten kan varmt anbefales selv om gubben ikke fikk noen som helst rabatt for denne omtalen. Tilslutt et utsiktsbilde fra resturanten mot Korskirken, en kirke som brukes mye av Kirkens Bymisjon. Dette var så nesten hele turen i dag. I morgen vil jeg prøve å vise et sted vi besøkte på turen gjennom byen og som kanskje kan interessere noen av mine lesere.
Det var et litt spesielt bilde fra Odessa som jeg ville vise, men det ble selvsagt glemt. Her er det imidlertid. Jeg synes at dette er en meget spesiell måte å konstruere takrenner på. Det er blikkrenner som følger huskonstruksjonen og de kryper ned langs husveggen båre vertikalt og sidelengs. Synes jeg måtte dele denne finurligheten med dere.
Så har Gubben og kjerringa returnert til basen etter 14 dagers luksusliv på sjø og land. Kommer tilbake til deler av det livet i senere blogger. I dag vil jeg imidlertid konsentrere meg om avslutningen. Hver kveld var det nye show på båten. De varte stort sett i underkant av en time, og de var ganske professjonelle. Her er noen smakebiter. Først plageånden, Javier, som er cruise director. Han påstås å beherske 8 – 10 språk., og han foretok presentasjonen av hvert av innslagene på minst 6 av disse. Hans innannonsering tok ca 20% av showtiden. Flere store akrobatikkprestasjoner. I tillegg til dette både på ring og på sykkel. Ja, og så var der en meget avansert tryllekunstner. Dansere i flagrende gevanter var også et flott skue. Er det rart at gubben da ser litt trøtt ut mens han venter på hjemreisen fra Venezia i går ? Et lite oversiktsbilde fra Alpene fikk jeg da også tatt.
Her er den – pæren på fruktfatet. Dette er ingen billigpære. Den kostet nesten kr 140,-, men så skal den da vare lenge, hele 25000 timer. Hos meg varte den i ca 50 timer før det sa pang. Enkel hoderegning sier meg at den kostet meg ca kr 2,50 pr time så lenge den varte. For den 2,50 kunne jeg ha fått en mignonpære på billigsalg da den gikk ut av handelen. Bytte den på reklamasjon – hallo – hvor i heiteste har jeg gjort av kvitteringa.
Så var det stormen i vannglasset. Nei, dette var nok årets første høststorm vi hadde i går, og da opprøres havet på våre trakter kraftig. Her kan dere få ta del i skumsprøyten langs kysten etter en storm.
På dagens lille skogsrunde hadde jeg apparatet med og tok noen tidsbilder i naturen. Det er bilder som på mange vis gir oss påminnelsen om at sommeren absolutt er på hell, enten vi liker det eller ikke. Året er absolutt et rognebærår og skal vi tro en folkemunneregel blir det en snøfattig vinter, for rognetreet vil ikke bære tungt to ganger samme året. Her er bra råstoff til rognebærgele. Geiterams i sensommerblomstring. Lyngheia er også i sensommerblomstring. En liten skgsidyll. Her bugner bikubene midt i et lyngeldorado. Er ikke lyngen flott. Enten vi liker det ikke eller ikke, her går også noe av høstens delikatesse. Så vårt landssted i kveldssol. De 50 sekker med kløyvd ved som ligger der kan man ikke se, et slikt skrytebilde ble det da ikke. Takk for turen.
Etter en dag hvor vårherre har assistert oss med vanning av plen og blomsterbed klarnet det opp utpå ettermiddagen, og jeg tenkte at jeg ville digitalisere det vakre havnemiljøet vi har her ute i Øygarden. Først et bilde av gubbens båt som hviler til neste fisketur. Forøvrig meget dårlig med fisk for tiden, men det kan utvilsomt skyldes fiskeren. Her ser dere assortimentet av båter i en del av havna. Noen gamle fiskesnekker fra 60 – tallet nærmest, og mer moderne varianter leger borte. Dette er ei lun og beskyttet havn bare 5 – 10 minutters reise ut på åpent hav. Sundet utenfor havna. Til høyre et gammelt nedlagt sildesalteri, og til venstre et annet salteri og landhandel. Virksomhetene er nedlagt nå, men her var et yrende liv på 40, 50 og 60-tallet. Havna fra en litt annen vinkel med noe av bygda i bakgrunnen. Til slutt et bilde av “kongen på haugen” som sitter og ser etter liv ute på havet.
I går 13 aug. 2012 hadde vi, etter min mening den flotteste sommerdage for dette året. Sol, vindstille, fin temperatut og “blankt hav”.
Følgelig tok fruen og jeg da en lang tur ut i båten. Bare en liten del av turen ble holdt i denne farten, men turen tok oss over havstykker, mellom holmer og skjær,
– og forbi fraflyttede øyer med samlinger av hus som i dag fungerer som ferie – og fritidssteder. Dager som dette hører ikke bare med til sjeldenhetene her ute, det føles nesten som “once in a lifetime”-opplevelser. På turen passserte vi Nautnæs “fiskevær”, et populært sted for tyske hobbyfisketurister. Ja, dette var noen bilder fra Øygarden i sin sommerprakt.
