Vinterløypa mi er den samme som sommerløypa, men det fine med å gå denne turen er stillheten og roen fra trafikk og andre forsyrrelser. Her ligger skogsveiene klar for den mer eller mindre ivrige turgåer. Et gammelt båthus eller noe liknende ligger ved et lite men ganske langt vann. Her er det diskusjon om navnet på vannet som fra gammelt av er kalt Lonevatrnet, men som på nye kart blir kalt Langavatnet. Slike problemstillinger øker temperaturen i bygdene. Jeg holder imidletid på gamlenavnet, Lonevatnet. Her er gubben på vei innover i løypa. Apropos jul. Her er vel litt julestemning vil jeg tro. Her står mye bra tømmer. og naturen står selv for pynting av trærne. Våre firbeinte venner bruker også denne skogsløypa. Isen var visst trygg nok for denne tobeinte.
Jeg registrerer at mange av mine bloggkontakter har vært innom med meldinger allerede. Ettersom jeg var svært så aktiv i går blir det en roligere bloggdag for pensjonisten i dag. Det har, etter forholdene, vært ganske kaldt her på vestlandet nå noen dager, og da måtte vi ta en tur ut til landsstedet for å stenge vann og sette på litt varme. En kan tydelig se at både hus og båt kjenner kulda. – og istappene hang på samme sted som tidligere år… På veien utover stoppet vi på et utsiktspunkt og kikket ut over havet. Langt der ute går det et stort tankskip som dere sikkert ikke kan se, men med litt zooming er det lettere å få øye på. Ute på holmen/Oksen har det vært drevet restaurant i sommermånedene. Stedet har vært mye brukt til såkalte blåturer for firmaer og grupper. og Solsviksbygda ligger der og venter på formiddagssola.
God morgen. Med kamera i hånden var jeg nettopp ute og hentet dagen avis. Ute var det kjølig og klart og et tynt snølag på bakken. Det tegner til å bli en fin dag i Hordaland. Her er det en som har vært tidligere ute enn meg. Det har nok vært reviroppgang. Julestemning. Blir det slik til jul, mon tro? Byen vår ligger og våkner opp i bakgrunnen. Med avisa i hus og kaffekoppen full ønskes mine bloggkontakter en god dag.
Dette var ikke spennende, seier du. Neivel, men det ble en flott tur i nærmiljøet for oldissen, og her er noen av bildene jeg fikk tatt på turen. Kan nesten love å presentere en litt “sintere” versjon av gubben i morgen. Sint på hva. Svaret kommer kanskje etter at jeg har fått sovet på det. Så til turen i dag. Vi har et lite, men nyoppusset parkanlegg like i nærheten av et av våre sentre. Som dere ser står minnestatuen etter 22. julitragedien i bakgrunnen her. Vår kommune mistet to av våre unge den dagen. En enslig måke sitter på brorekkverket og vurderer matsituasjonen. Hvil din fot når du er sliten… Disse to har i alle fall funnet roen og hverandre. “Nisser og dverge” har visst vært på ferde her… Disse har nok vært på helt andre ferder, men ligger nå og venter på nye oppdrag etter at broer og tuneller har gjort dem arbeidsledige.
Vi var tidlig ute så her var ikke så mange på Torgalmenningen ennå, men Sjøfartsmonumentet var, som vanlig godt bemannet. Jeg må imidlertid få sagt det igjen, jeg synes det mangler et skip på toppen av dette monumentet. Enig? I byparken møtte vi ei halvfull vinflaske. Skal vi tro, etterlatenskap etter en helfull eier fra sist natt. Designstudentene setter hvert år opp et byggverk på festplassen. Nå har det visst gått sport i å bygge litt høyere hvert år. Vi får håpe at høststormene holder seg unna en ukes tid så bygget får stå i fred.
I dag var det internasjonal markedsdag på Festplassen, og det myldret av forskjellige boder og språk. Her var.: Franske velduftende såper i alle farger. Engelsk syltetøy og annet snadder i mange varianter. Eksotiske godisvarianter som vi greidde å skygge unna, uheldigvis?! Her var franske, belgiske, italienske og hollandske osteboder, og her forsynte vi oss godt. Her fikk vi oster som Tine på ingen måte kan konkurrere med rent smaksmessig, men som Senterpartiet nå har fått lagt så mye toll på at de nesten blir utenfor vår økonomiske rekkevidde. Prisen blir antakelig så høy at importørene ikke gidder å ta den inn til landet. Altså blir den utilgjengelig. Er det OK?? Men, la ikke de politiske krumspringene forsure denne fine byturen, og osten vi kjøpte ble behørig smaksbeundret sammen med god kjeks, etterfulgt av en kraftig expresso da vi var kommet hjem.
På veien opp til Brekkestranda gikk veien over et lite fjellområde hvor vinteren hadde fått skikkelig fotfeste. Det bar terrenget preg av, og jeg var glad for at bilen var skikkelig “skodd”. Sesongen er nok over for disse facilitetene så medbragt kaffe måtte nytes i bilen: Jubilanten og datter vel framme på hotellet. Klar for fest. Champagnen kan åpnes! Best å kaste anker før festen starter. Tilslutt farvel til Brekkestranda for denne gangen. Bare strandbenken står tilbake og venter på en ny vår Gubben også – forresten!
I anledning at gubben nå følte at han endelig hadde blitt skikkelig voksen ble fam invitert med på en kort helgetur til et av de mest spesielle hotellene på Vestlandet, nemlig til Brekkestrand i Gulen, Ikke langt fra Oppedal i Sognefjorden. Hotellet er ikke så stort, her er plass til ca 60 overnattingsgjester, men det har en meget særegen arkitektur og materialvalg. Det meste er skjeivt, dører, vinduer, takhimlinger etc og dekningsmaterialene er stort sett “hun” (runddelen av tømmeret). Maten er helt excellent, men det kommer jeg tilbake til senere. Rommene er enkle, men helt greie, med romslig bad og toilett. Her ser dere hvordan veggene er kledd med panel. Et lite exteriørbilde ned mot sognefjorden. Her ser dere litt av den arkitektoniske ideen med skjeve vinduer etc. Halvard måtte selvsagt prøve det litt sure honkey-tonk-pianoet. Legg merke til at de såvidt er i gang med pyntingen til Halloween-festen om kvelden. Et lite utsnitt fra utsiden av hotellet. Tilslutt utsikten ut over Sognefjorden fra hotellrommet en litt sur høstmorgen.
På min korte tur til Øygarden i går oppdaget jeg en liten flokk med sauer som beitet i utmarka der ute. Det var en sauerase jeg ikke kan huske å ha sett før. Dersom noen av mine bloggkontakter vet hvilken rase det er ville jeg sette pris på om dere fortalte det. Kan det være er Færøyisk rase? Her står så “sjefen over alle sjefer” godt kamuflert i naturens egne farger. Her står han så, ytterst til venstre, sammen med deler av haremet sitt. Igjen er jeg imponert over hvor godt disse dyra er tilpasset naturen rent fargemessig.
Jeg var en tur i Øygarden i går og da ble jeg lovet krabbe av venner som deltar i hummerfisket. Tildels store mengder krabbe er da bifangst, og når jeg får tilbud om krabbe tar jeg så gladelig en ekstra tur ut for å fylle balja. Det er denne karen de er ute etter nå som hummerfisket er tillatt, jeg tror fram til jul. Som dere ser er dette en kraftig plugg, sikkert over 1 kg. Jeg fikk over en halv balje med krabbe som nå er kokt. Av slike mengder er det sikkert en god del som er fulle, så da får vi ta en liten krabbefest i morgen. Teinene må klargjøres til neste “sett”, og i morgen blir det atter spenning om “kardinalen” har funnet veien inn. Så ligger havna atter stille.
En takk til gode venner som delte fangsten sin med meg, og en god kveld til mine bloggvenner.
Funderiene mine blir i dag verken “sinte” eller “sære”. På tur ut til landsstedet for å hente hjem gjenglemte saker tok jeg et par bilder som kan vise litt av høststemningen i havgapet, dog uten hav. Opp mot en av de mange broene på veien ser dere værfronten ute i horisonten. Heldigvis fjerner den seg bort fra oss. Så faller ospelauvet snart, men først skal det dekorere landsskapet en kort tid. Joda, høsten er her. Båten trygt på land, gult ospelauv og skyer i vest. Finn fram ullbroka!
