I dag som vi endelig har en foreløpig slutt på uværet var det så fint ute at jeg luftet kameraet. Så hadde vi en flott amaryllis med trippel blomst. Den ene stengelen knakk og måtte over i en vase. Jeg tok blomsten med ut på verandaen og fotograferte den sammen med naturen rundt.
Hvilket bilde liker du best, det øverste eller det nederste?
Uten biltz.
Med blitz.
Ha en fin førjulsdag – Finn roen!
I dag har pensjonisten hatt en travel dag, ikke fordi arbeidet har vært tungt, men når han skal bevege seg på konas territorium og lete fram utallige ingredienser, ja -så går tiden!!
Gubben har hatt som tradisjon å lage tre sorter julesild, og i dag sto tomatsilda for tur. Siden mine døtre har bestilt av denne sorten så tar jeg det som et bevis på at silda smaker.
Her ser dere ingrediensene. Det er først og fremst kryddersildfileter som vannes 4 – 5 timer.
Så bruker jeg vanlig løk, så er det tomatsausen.
Oppskriften.
6 kryddersildfileter
2 Middels store løk
Sausen.
1/2 dl Soyaolje
1 dl Tomatpurre
1 1/2 dl farin
1 dl vann
1/2 dl eddik 7%
Sausen kan rlres sammen med en håndmikser.
Så er det bare å legge sild og løk lagvis og tømme sausen over det hele.
Så bli det seende slik ut.:
Dette er ingen lavkarborett, men den er spiselig likevel.
Mora sto i oppvasken mens dattera satt og fulgte med henne i arbeidet. Plutselig spurte hun mora.: “Jeg kan se at du har fått noen grå hår, hvordan har du fått dem?”
Mora svarte.: “Det er fordi jeg får ett nytt grått hår hver gang du gjør noe galt.”
Jenta funderte litt på det, men så spurte hun.:
“Men hvorfor er så mormor helt grå i håret da?”
Er det Siv som er skyld i denne grå manken??
Beklagar, regla om at det ikkje fins dårleg ver, berre dårlege klær heldt ikkje lengre på meg! No har stormane stort sett avløyst kvarandre frå midten av november med tromming av striregn og lynglimt med torebrak som akkopagnement.
Kall meg gjerne for ein surpomp og klagar, men no får det pinadø vera nok vatn og uver.
Eg har også prøvd å tenkja gjennom veret slik det har fortona seg der eg har vore mest dette året, og mine verminne har eg knytt til denne små poesisnutten.
Bileta er frå Google.
Medan eg sat og skulle nyta Nobelkonserten hin kvelden slepte toreversinfernoet laust att og eg kom i passeleg stemning til å gjera refleksjonen som er sett på papiret under.
Veråret 2011.
Dette året har bydd oss så mykje,
men mest av alt, uroleg ver.
Er verlaget no styrt av han Tykje,
og har han i år vore sur og sær?
Det starta med frost og snø.
Me baska lenge med kulde og is.
Ville det aldri spira på vår bø?
Skulle me ikke få kjenna vårleg bris?
Sumaren gjekk med regn og vind,
det surkla i klær og sko.
Me sakna dei ljose sumarsinn,
og sumarhabitten fekk ligga i ro.
Me ynskte oss så ein herleg haust,
med vakre fargar og måneljos.
Men stormane bles bort fast og laust,
og gav oss slett ingen førjulskos.
Me lyder til fredspriskonserten
i vår kveldsfreda stove.
kva glede gjev underhaldningseksperten
når uværsgudane aldri vil sove.
For her flerrar lyna i eitt framfor glaset
og lufta er fylt av torebrak.
Sjølv katten skremest av uverskalaset,
og alle er glad dei er under tak.
Men gå ikkje rundt som ein grå pessimist.
Gløym dette traurige året.
Sats på at neste års godversgnist
vil vara og varma. Du sler ut håret!
12.12.2011.M-m.
Google arkiv
Dagen er til minne om Sankta Lucia fra Cicilia (286 – 304). Hun ble drept for sin kristne tros skyld under keiser Diokletians forfølgelser.
Mange legender er skapt etter Lucia. Hvordan hun ble forfulgt, hånet og tilslutt drept. Det skrives også at øynene hennes var spesielt vakre, og at hun hadde usedvanlig mange friere som hun pga sin kristne tro avviste.
iflg mine kilder om den moderne Lucia-feiringen skal barna på denne dagen stå tidlig opp og servere mor og far frokost på sengen. Den eldste skal ha hvite klær, krans i håret og lys i hånda. Lyset skal jage bort onde ånder.
Lussekattene som vi kjenner godt ble også servert ved denne frokosten. Visste dere forresten at rosinene i Lussekattene symboliserer øynene til Lucia.
Lussi er en fornorskning av navnet Lucia. Lussi er iflg vår tradisjon et minne om at julen ikke bare er spising, drikking og gavefester.
Hun spiler en viktig rolle på natten til denne dagen, hun er et slags arbeidstilsyn som passer på at folk ikke lurer seg unna tradisjonene. Hun refser også barn som ikke har oppført seg bra.
Lussi langnatt var en natt da folk og fe måtte passe på seg og sitt. Ingen barn måtte være ute etter mørkets frembrudd. Folk vernet husene sine med å sette opp tjærekors og redskap av stål ved alle dørene. Trekors ved brønner og jødslehauger!
Lussi langnatt er dradd inn i den norønne mytologien ved Oskorsreia som kom på visitt den lengste og farligste natta i året. Motgift mot trolldommen var også bl a kniv under sengen, hestesko over dørene etc.
Huff, nå beveget vi osss visst langt bort fra den søte Luciapiken og resttradisjonene vi har beholdt fra denne tradisjonen i dag. Jeg observerte forresten at i Sverige ville noen i likestillingens navn ha en gutt som Lucia.
Det er vel å strekke likestillingsdebatten litt langt.
Kos dere med Lussekattene!
I går var eg på ei litt spesiell boklansering på Herdla Museum. Dette boksleppet er såpass spesielt at det kanskje ikke er av interesse for mange. Likevel vil eg skriva nokre ord om hendinga, for den skulen som er beskriven i boka er nok ganske unik i skulehistorisk samanhang.
Det gjeld Herdla Internatframhaldsskule (1946 – 1966).
Denne skulen er ein forløpar til ungdomsskulen me kjenner i dag. Det var frivilleg tilbod om eit 8. skuleår som bygde på folkeskulen, men hadde engelsk, sløyd og husstell som obligatoriske fag.
Dei to tre fyrste åra var skulen rundt på bygdene alt etter søkjarar og lærarkapasitet.
Men, det vart snart klårt at skulen burde ha ein fast stad, og ettersom gamle Herdla kommune var ein øykommune gjorde kommunikasjonsvanskar det nødvendig å etablera skulen som ein internatskule.
Herdla, som var kommunesenteret, var heile krigstida tyskokkupert og her låg ein av Vestlandets største flyplassar. Det førte til at det var bygd opp store brakkekompleks og desse var veleigna til internat og klasserom for den nye framhaldsskulen.
Det er hevda å vera den fyrste internatframhaldsskulen i landet, og hit strøymde 14-åringane til. Det var nok ei krevjande skuleform både for foreldre, born og skule, men dei 20 åra skulen var driven gjekk utan alvorlege uhell av noko slag.
Me budde på tremannsrom og arbeidsoppgåvene, i tillegg til skulen var, bl a å hogga ved og fyra i ovnane, både på romma og i klasserommet. Reinhaldet på romma var også den einskildes ansvar. Elevane sto for kjøring av maten frå den lokale kjøpmennen.
Dagsrutinen var, Opp kl 08.00, frukost, skule 09.00 – 14.30, middag kl 18.00 og i seng seinast kl 22.00.
Eg gjekk sjølv på denne skulen og ser attende på det skuleåret med glede. Me lærte utruleg mykje, ikkje minst av praktiske ting, og eg trur at året gav oss ein god basis for det vidare livet vårt.
Til sist må eg seia at Herdla var ein lutfattig kommune på den tida, og det løftet dei tok ifm etablering av framhaldsskulen må me gje dei framsynte politikarane all æra for.
I går hadde gubben en topp kveld idet jentene kom for å lage pepperkaker. Han liker pepperkakedeigen vel så godt som sluttproduktet. Men jentene er klar over hans tilbøyelighet til å rappe deig, så de passet godt på at han ikke fikk tak i noe.
Her er de godt i gang.
Amanda laget en pepperkakekopi av hånda si.
Da får vi vel si at peperkakejulen er reddet.
No har katastrofa råka landet vårt att. Ikkje får me baka julekakene våre, ikkje nyttar det å slanka oss lengre, me får jamvel ikkje smørauga i julegrauten vår i år. Stakkars oss!
Det er sjølvsagt dei tomme butikkhyllene kor det vanlegvis står meierismør eg tenkjer på. Sjølv om hyllene bugnar av smør i ymse variantar er det meierismøret eller sætersmøret me lyt ha dersom ulukka ikkje skal råka oss no til jul.
Nå jaktar me alle på syndebukkar og mange er allereide utpeikte. Karbodiettane er den eine syndebukken. Så har me Tine som skal skaffa oss smøret, ja for ikkje å snakka om kua som mjølkar for lite. No har det også kome for ein dag at me sender tonnevis av ost til USA, delvis betalt av oss skattebetalarar. Mjølka denne osten er produsert av kunne vore brukt til smørproduksjon. Skandale på skandale!
Men det er godt at me har danskane. No kjem dei oss i møte i vår naud. Dei produserer smør natt og dag for å lindra våre abstinensar. Takk, kjære nabofolk.
Kva må no gjerast for å retta opp i skandalen slik at ikkje smørkatastrofen skal råka oss neste jul.
Jau, fyrst og fremst lyt me skaffa oss bistandsadvokatar og krisehjelp av ymse slag slik at me kan verta kvitt våre smørtraumer. Dinest lyt Jens setja ned eit granskingsutval, og me lyt også få ei stortingshøyring kor landbruksministeren vert sett til veggs. Media har allereide teke ansvar og syndebukkane vert snart sverta til på førstsidene.
Ja, då er me i gong att då.
Men, så las eg i dag om ein sjukepleiar som hadde vore i Sierra Leone for å hjelpa folket der. Dei strir slett ikkje med å få smør til julegrauten, kanskje ensar dei snautt den komande jula i striden sin for å finna noko å overleva på.Ho hadde jobba på eit sjukehus kor det døydde to småborn om dagen av sjukdomar som med enkle midlar kunne vore kurert.Ho kom no heim til skrika om lågkarbo og smørmangel. Ho omtalte skilnaden i levekår som ein vegg ho møtte då ho kom heim.
Eg skjønar meir og meir dei som seier at det å verta fødd i Noreg er i seg sjølv å vinna i lotto.
Dette var vel et perfekt eksemplar for 50 – 60 år siden. I dag er vel både pipa og badebuksa, og kanskje til og med gubben selv utdatert.
Vel, så var det løsningen på gårsdagens gåte som det forøvrig har kommet flere forskjellige løsninger på.
Min venn Tores løsning er følgende.:
Selvsagt var det kvinnen som overlevde.
Hun er den eneste som eksisterer i virkeligheten
Alle vet at nissen og den perfekte mann ikke eksisterer – og da så?!
Men, så kom det et lite tillegg til løsningen.:
Dersom den perfekte mannen og nissen ikke eksisterer, så betyr det at kvinnen kjørte bilen som krasjet!
Ifm løsningsforslagene vil jeg gi Pedro en ekstra oppmerksomhet idet han tydeligvis, etter et forskningstokt på nettet fant løsningen.
En Amaryllus til deg Pedro.
Her kommer gåten, løsningen kommer i morgen hvis dere ikke alt løser den i kveld.
Det var en gang en perfekt mann og en perfekt kvinne.
De traff hverandre, og siden deres forhold var perfekt, giftet de seg.
Bryllupet var perfekt og det samme var deres liv som ektepar.
En julaften da det snødde mye kjørte de på en dårlig og svingete vei. Da såg de noen som sto ved veikanten og hadde punktert. Det var julenissen med sekken full av presanger.
Ettersom de ikke ville skuffe alle barn, tilbød de nissen å sitte på slik at han kunne få delt ut presangene
Dessverre ble været dårligere og de kom ut for en alvorlig ulykke.
Bare en av dem overlevde. Kan dere gjette hvem, og hvorfor ?
