Her er nestkommanderendes bidrag til julebordene i heimen. Det har blitt en tradisjon å lage tre sildesorter til jul. I år ble det bare to, nemlig tomatsild og glassmestersild.
Knepet med tomatsilda er at jeg bruker kryddersild som råstoff.
Glassmestersilda har utvannet spekesild som basis, men i motsetning til ekte glassmestersild er denne skinn og beinfri. Jeg forstår i grunnen ikke hvorfor den opprinnelige oppskrifta baserte seg på sild med både skinn og bein. Det måtte da bli noe ordentlig søl.
Her står det, etter min mening, en dårlig taper som for første gang i sin voksne skikarriere har gått på et nederlag i en spurtduell.
Han møtte forsinket og uten foreskrevet utstyr/påkledning til seierssermonien etter 30-km konkurransen på lørdag. Hans konkurrenter måtte stå i over ti minutter å vente før Northug lot seg overtale til å stille på seremonien.
Denne oppførselen er ynkelig og respektløs og vitner om at vår eminente skiløper ikke har fått med seg elementær oppdragelse om oppførsel og respekt. Kanskje all treningen han har lagt ned i oppvekst og ungdom har gått ut over den menneskelige utviklingen.
For å bli oppgradert her foreslår jeg at Northug nå trapper ned noen timer på sin fysiske trening og bruker den sparte tiden til å lære seg respekt og oppførsel. Hans foresatte og ledere bør delta på det samme opplegget.
Du må gjerne ha noen sæegenheter, men vær ikke respektløs.
I gå kveld var vi invitert til gode venner på “smalahåve”, en årlig tradisjon i vår omgangskrets. Bordet var vakkert dekket og duften av den dampende delikatessen pirret i nesen under aperitiffseansen.
Her er tallerken og glass fylt, og vi er klar for seansen. Nå er det jo selvsagt slik at ikke alle kan tenke seg å gi seg i kast med en slik matorgie, og godt er det, for dersom alle likte smalahåve hadde det sikkert ikke vært nok til oss alle.
Vel dette var altså en oppstart før julemiddagen som fortsetter på julaften med en helt annen side av sauen, nemlig pinnesiden. Den får jeg heller komme tilbake til en av juledagene.
Her er et par bilder fra i dag morges. Himmelen var rød, vill og vakker i dag. Kameraet mitt har nok ikke fanget alle nyanser, men jeg får slippe ut bildene likevel.
Joda, verandadøra full av snø. Helt uventet var det vel ikke, for vinden ulte rundt hushjørnene i hele natt.
Til og med “huspalmen” ser ut til å mistrives i vinterstormen.
Så over til de antikke julekortene.
Unge jenter på kortene ville vel ikke vært helt “comme il faut” i dag. Men de var jo tekkelige disse.Er det noen som kan fortelle hvilken kake/pudding damene beundrer ?
Nasjonalromantikken var nok inspirasjonen til de fleste julekortprodusenter på den tiden.
I dag måtte jeg et nødvendig handleærend til Bergen, og tok da selvsagt vår flotte “bybane”, nemlig hurtigbåten Snarveien. Den bringer oss fra Askøy til byen på under 15 minutter!
Ellers har vi alternativer bil eller buss over Askøybrua som er ca 900 m lang. I dag ble det imidlertid Snarveien.
Forrige uke hadde jeg et lite innlegg om sultne og frosne småfugler. Jeg prøvde å gjøre noe med det, og gikk til anskaffelse av en foreboks. Den ble fylt med div sorter fuglefor, og meiseinvasjonen lot ikke vente på seg. Det har vært stor aktivitet i og rundt foreboksen hele uka, og den er allerede fylt opp en gang. Utrolig hvor mye det er plass til i en tom fuglemage. Fugleassortimentet er ikke stort, her er nesten utelukkende kjøtt – og – blåmeis som spiser, men til gjenjeld er det mange av dem.
Var litt bekymret for at Maia, skogkatta vår, skulle interessere seg for fugleforingen mer enn det som var sunt for fuglene, men det har gått fint. Maia er visst tilfreds med innholdet i sin egen foringskasse på kjøkkenet.
