Av alt juggel og uviktig man kan finne på et marked i “syden” fant vi dette på markedet i Teguise på Lanzarote.

Ganske folksomt på dette markedet.

Et skjærebrett montro ?

Neida, denne kan benyttes som fruktoppsats. Ikke dumt, synes vi.

Jeg tenkte at det kunne interessere noen å se hvordan julekortene såg ut for hundre år siden. Selv om de ikke hadde våre dagers trykke – og kopieringsutstyr kunne de lage vakre julekort. Jeg har mange flere på lager om det skulle være interesse for det.

Foto.: jadacool.com

Etter et heller lødig åndsverk for noen dager siden får jeg prøve å ta meg inn igjen her.

Hald fast på dagen.

---

Du var her i går,

på bakken,

på hustaka

i trea.

Kvit, rein

og vakker.

I dag er du borte,

vaska bort.

Våte bakkar,

dropeslag frå taka,

nakne tre.

Regnnatta,

tok deg.

 

Rart med natta,

vara deg for den,

og for mørkret,

la det ikkje

fanga deg.

Hald fast,

på ljoset,

og på dagen.

12.12.2010.M-m.

Illustrasjon. UiB.no

Lurumlarum.

Hugsar du dansen på sekstitalet,

Å finna ei dame var sjeldan bale.

Men av og til vart du sikkert lurt

og då enda kvelden jamnast surt.

Eg hugsar soga om gubben best,

som fekk ei dame med heim frå fest.

Fyrst la ho tennene i eit glas

så fjerna ho lausbryst og anna stas.

Då vart gubben ruen og bleik,

no spøkte det stygt for hans sengeleik.

Då sprang han til glaset og let det att,

han ottast at høna tok vengjene fatt.

I dag vert det brukt ein ny medisin.

Lausbryst er ute ? silikon er in.

Botoxen strammar opp lepper og kjakar,

ser ut som gjort av ein pølsemakar.

Høvel vart før brukt til fjerning av skjegg,

no vert han nytta til høne og legg.

Nei, takka meg til ein kropp naturell

Som byr opp til ekte sengesprell.

Men tenk på oss gubbar med skranten kropp,

medisin må til for å koma på topp.

Hugs at om du er slank eller lubben,

det er meir enn kroppen som fyrer opp gubben.

12.06.2009.M-m.

På min mobiltelefon fant jeg idag dette bildet fra Lyngøy i Øygarden.Det var vår siste båttur en stille sensommerkveld i fjor.

Ettersom snøen nå laver ned her vestpå kan det være greit å minne om at vi sikkert kommer til å tine opp en gang, Og da blir det nye båtturer blant holmer og skjær.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}

Soria Moria.

---

---

Det var ein gong eit eventyrslott,

som heitte Soria Moria.

Her skulle finnast alt som var flott,

av gull og sølv og ?gloria?.

Men så flytte politikken inn,

og det vart ei underleg røre,

av gull og sølv og hermelin,

og folk let seg lett forføre.

Fram kom mykje retorikk

om kor greitt alt skulle verta,

men så var alt berre lur politikk

som seinare kroppen vår smerta.

Dette kunne dei lett garantera,

småsjukehusa fekk halda fram.

Alt skulle no, som før operera,

til glede for folk i by og på land.

Brått snudde glede til hovudpina.

Landet vårt er visst pengelens.

Sjukehusa gjekk på ei økonomisk mina.

Tomt var det også i lomma til Jens.

Fyrst skal fødetilbodet bort,

då er det vissnok pengar å vinna.

Distrikta undrar, kva gale er gjort.

Dei  vil ikkje hjelpa fødande kvinna.

Så skal dei og ta bort akutten,

den skal visst også sentraliserast.

For hjartesjuke kan det bli slutten

med tjuge mils reise for å stabiliserast.

Akuttsjuke folk og fødande kvinna

lyt tola fleirfaldige timar i bil.

Når berre her er pengar å vinna,

er det utruleg kva politikken får til.

Ta ikkje bort det me mest treng,

Ei hjelpande hand om noko sku? henda.

Ein kortreist lekjar og sjukeseng,

og ikkje den sjuke langveges senda.

Men høyr, ta til vitet om de kan,

tryggleikskjensle er viktig der ute.

Me ber deg, styrande  kvinne og mann

snu di politisk skakkøyrde skute.

Soria Moria, eit forjetta slott.

Gjer ikke skam på eventyret.

Tar de bort det som er trygt og godt,

då taper de handa på styret.!

07.12.2010.M-m.

 

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}

Det er mulig at jeg har hatt dette inne på bloggen tidligere. I så fall får dere bære over med en gammel mann. Men dette scenariet gjentar seg stort sett hvert eneste år, så da kan vel jeg gjenta skribleriene også.

Den første snøen.

---

Brått så var han her att,

den aller første snøen.

Stilt og varleg han datt,

og la seg ut over bøen.

trea fekk si vinterkåpe.

Vinteren er i emning.

Vegar er sleipe som såpe,

Mang slags morgonstemning.

Har du fått på vinterdekk,

då kan du vera letta og glad.

Du startar bilen tøff og kjekk.

Eit trykk på gassen, du er avstad.

Du forserer fyrste bakken.

Dette går jo som ein leik.

Framleis inga ripe i lakken,

til du kjem til neste kneik.

Her står alt frå botnen til toppen,

dei står og stongar bil på bil.

Øvst står han som skuldast stoppen.

Han må sikkert vera stril.

Der står du og slurar og spinn

saman med andre på kross og tvers.

Sverjande, storsint og grum i sinn,

syng du ut ditt nidingsvers.

Men bannskap er til inga nytte.

Her gjeld berre ein medisin.

Kom deg ut, hjelp til med å dytte,

då rekk du omsider jobben din.

Slik har det vorte, år etter år.

Snø og glatte kjem alt for fort.

Brått du med hatten i handa står

i snø på leggen og ynskjer deg bort.

Bort frå vinterdekk og is,

sørover til varme og til sol.

Til strender og solvarm bris,

med longdrink og liggjestol.

Bort frå måking og glatte på vegen.

Her gjeld sumardekk heile året.

Kjende du deg tung og segen.

Her kan du retteleg slå ut håret.

Men sjå ut glaset, vinteren er vakker.

Snøkåpa lyser opp naturen.

Ungar på ski på eng og i bakker.

Sit ikkje inne tung og sturen.

Hugs at i sol og gloheit bris

har mange hug på litt svalande vind.

Dei drøymer kanhende om snø og is,

og ynskjer dei såg ei snødekt tind.

21.10.2010.M-m.

Her sitter vi to gamle og hutrer litt og sparer strøm og vet ikke riktig hvordan vi skal forholde oss.

Regjeringen sier at brenning av olje og gass i Norge er fy!

Så får vi beskjed om at vedfyring i gamle ovner må stoppes, og vedfyring i moderne ovner gir også mye svevestøv!

Miljøvernene forteller oss at oppvarming med panelovner må bannlyses! Synd at dages miljøvernere ikke var født på 70 og 80-tallet da det ble bygd titusenvis leiligheter uten skorstein og med panelovnen som eneste varmekilde.

Hva f.. skal vi gjøre da ? Nå må snart noen bestemme seg, hvordan skal vi holde varmen her i kongeriket. Må vi kanskje gå til det drastiske skrittet å iføre oss doble undikker slik noen rådet oss til i våre unge år. Da var det i preventiv betydning, og den ene måtte da være bak fram.

Svevestøv, CO2 eller annen uhumskhet i lufta. Det er få av oss som nå husker den gule kullrøyken som låg over Bergen på førti og femtitallet. Vi merket den godt da vi kom med rutebåten på vei innover til byen, men det var ingen som gjorde noe nummer av det da. Som mangeårig hjertesjuk må jeg ta hensyn til forholdene, kulde, dårlig luft ect, men det går an å tilpasse seg og leve med det.

Nå mener jeg ikke at vi skal forurense unødig, men det må bli slutt på alt maset om hva vi ikke skal gjøre inntil kritikerne av vår gjøren og laden greier å komme med relevante, effektive, og ikke minst tilgjengelige alternativer til dagens oppvarmingssystemer. Kom med teknisk og økonomisk realistiske løsninger så skal vi nok ta dem i bruk. Politiske luftslott har vi ikke bruk for.

Ha en forurensingsfri og lun dag innomhus.

 

Tenk på småfuglene våre som kanskje sulter og fryser i kulden.

Her står en liten rødstrupe på verandaen for noen minutter siden. Man kan nesten se at han har det kaldt. Mat har den imidlertid fått. Den spiser det som faller ned fra meisebollen etter at meisene har forsynt seg.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}

Tanker rundt og på den daglige trimturen på Lanzarote.

 

Hver morgen etter en mager frokost var jeg klar for morgontur iført shorts og solide joggesko. Starten på turen passerte diverse trimapparat som sto langsmed strandpromenaden. Apparatene er flittig brukt ? eller skal vi heller si testet ? av folk på min alder, dvs gamlinger som på fortvilt leting etter passerte tiår må innse at selv  et par løft på de enkleste apparatene er utenfor fysisk rekkevidde.

På veien videre møter jeg stadig førtiårskriser joggende og svettende med et batteri av vann, styrkedrikk og andre foryngelsespreparater festet i belte rundt livet. Det nærmeste de kan sammenlignes med er selvmordsbombere på jakt etter Allahs lovede 75 jomfruer.

Ja, så er her fullt av hjulbaserte kjøretøyer fra rullator, rullestol til syklister. De to første kategoriene ruller pent avgårde med eller uten ledsager. Syklistene derimot ikledd sine små kondomdrakter og på sine supersykler med ørten gear ser ut som de er ute på en fartsetappe i Tour de France. Men heldigvis, de har egen sykkelbane så de forstyrrer ikke oss mosjonister.

Snart kommer vi til enden av øyas landingsstripe, og her dundrer svære fly rett over hodene våre, enten ved landing eller letting. Her springer folk som gale for å få best mulig bilde av begivenheten. Jeg har selv ved et par anledninger deltatt i den galoppen, men må da blidgjøre hjertet med nitroglyserin.

Litt lenger framme registrerer jeg at min kone blir lett flakkende i blikket ned mot den tilstøtende stranden.  Her gikk et par karer og lufta utstyret. Et stykke unna observerte far noen damer som også hadde glemt badeutstyret hjemme. Jaja, enhver sin lyst.

Målet for turen var et lite strandsted som heter Honda og premien for firekilometers trimmen ble en halv liter vann før vi tok i ferd med ?hjemturen?. Her kom forresten to gamle og gebrekkelige engelskmenn snublende med sine stokker. De premierte seg selv med gin og tonic i saftig fifty-fifty-blanding. De rakk to drinker mens vi satt på restauranten. Hvordan de kom seg hjem lurer jeg på.

Turen hjem gikk greitt, de samme begivenhetene i motsatt rekkefølge, og etter 12000 skritt på skrittelleren var dages formiddagstrim unnagjort.