Vår nye fylkesmann.


BT- illustratør.: Marvin Halleraker.

I høst fikk vi en ny fylkesmann i Hordaland. Mange politikere i fylkets kommuner var nok litt avventende til utnevnelsen av Lars Sponheim. Han har jo vært en, både likt og mislikt stortingspolitiker som har uttrykt sine meninger i klare og utilslørte ordelag.

Som bestyrer av to departementer synes jeg at han fungerte godt og lojalt ovenfor sine regjeringskolleger.

I høst ble han så utnevnt til fylkesmann i Hordaland, og da var det nok mange lokalpolitikere som ble litt urolige. Ville han bli en samarbeidspolitiker som i fellesskap med lokalpolitikerne gikk inn for å løse fylkets utfordringer innenfor samferdsel, kommune – og byplanlegging etc, eller ville han bli en kontroversiell bremse på lokale initiativ.
Etter noen måneder har han kommet ut av skapet og, med sin sponheimske retorikk gått mot mange av de viktige sakene som er fremmet av kommunene.

Hvordan dette vil ende har jeg mine meninger om, men vil la det ligge nå.

Jeg ble imidlertid trigget til å skrible ned noen tanker rundt Sponheims første måneder som fylkesmann i Hordaland.
Dette er kanskje noe for lokalt for mange av mine lesere, men jeg får la det stå til.

 

Kongen på Haugen.

 


 

Høyrt om elefanten i glasbutikken.

No er han slept laus på oss.

Han styrer reguleringsakrobatikken.

Her er han både konge og er boss.


Han var ein fargeklatt i politikken,

delte ut høner til alle mann.

Me vraka han då han tøyde strikken.

Rova mellom beina, ut han forsvann.


Så vart han brått vår fylkesmann,

innsett av kongens råd.

No held han på og sit fylket i brann

med nei til alle som ber om råd.


Kommuneplanar vart omsøkt i haust,

men dei vart straks sabla ned.

Bilar er fy, også naust.

Trur du det sluttar med det?


No har han kome med klåre signal.

Det lovar?kje godt at lokaldemokratiet,

som planlegg si framtid med kart og linjal

vert prisgjeve fylkesmannsbyråkratiet.


Det boblar i alle planleggingskjelar,

og koker i mange ordførarsinn.

Lokalt legg dei korta, men fylkesmannen spelar

Gissa då, kven trur du det er som vinn.


Han meiner seg å ha ei ovstor makt,

målbore med kraft og mynde.

Så lenge han er i kongens drakt

lyt kommunane be, og ikkje synde.


Men kan ikkje fylkesmannen leksa si?

Er det lurt å trampa i alle ?bed??

Storkjeft får ikkje ei sak til å gli.

Samarbeid gjev løysing og fred.

 

Eit råd vil eg våga å føra fram

om ?kongen? held fram på same viset.

Kommunar lyt laga eit felles program,

til kamp mot fylkesmannsskviset.

12.01.2011.M-m.

Maria Amelie

I dag her det altså skjedd det vi har kunnet forventet ganske lenge. Mara Amelie er arrestert og blir sannynligvis sendt ut fra landet med det aller første. Hun har bodd her innpå 10 år og tatt sin høyere utdannelse her, og har da hele tiden levd relativt åpent. Hun har til og med skrevet en bok som ble utgitt rett før jul.

Et intervju med Statssekretær Lønseth avdekker at han antakelig ikke helt forstår mekanismene til lovmakerne her i landet idet han seier at det ikke er regjeringen som sender folk ut av landet. Hallo, er det byråkratiet som lager loven som hjemler den aktulle utsendelsen?

Mitt syn på saken er dette.
Det kan godt være at loven hjemler utsendelse av Maria Amelie.
Imidlertid har hun levd relativt åpent her i landet nå i snart ti år og tatt en utdannelse her. Hvorfor er hun ikke blitt utvist tidligere?

Hun har en utdannelse og en kompetanse vi har bruk for her, og hun har vist at hun har initiativ og synes å ha målsettinger med livet sitt som vi sårt trenger her i landet. Vi trenger antakelig mange av Marias kaliber her.

I mitt hode er det ingen tvil om at myndighetene må la Maria få opphold her i landet. Hjemmelen bør være at myndighetenes sendrektighet med å sende henne ut tidligere kan ha gitt henne en tro på at de slilltiende har godtatt hennes opphold så langt.

Videre har hun en kompetanse vi trenger her, i tillegg til at hun virker å være en velintegrert innvandrer.

Det vil være en skam om hun tvngsutsendes nå.

 

 

 

Morgenrøden er over oss.


Bare et lite livstegn for en halv time siden, fra det kolde vest. Solen ligger og lurer i horisonten. Synd med “monstermasten”, men den er en del av utsikten min den også. Byen ligger under et lokk, ikke av forurensing, men av kald tåkeluft.

Ha en fin dag.

Glatte tankar.

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}


Adressa.no

 

Glatte tankar.

 


Glatta er over oss.

Speilblanke vegar,

fårlege trapper,

og

glatte tankar.

 

Du tenkjer ikkje på,

å lura på skatten,

å løyna eit mistak,

eller,

å snika ut or ei knipe.


Nei.

I dag er tanken kort.

Korleis koma

lårhalsheil

ut i bilen.

10.01.2011.M-m.

 

Nok er nok.!.!

Bildene er tatt for minutter siden og viser forhåpentligvis det tunge snøværet vi har i dag. Det begynner å bli nok snø nå, og funderier lurer på hvem han kan lure ut til å ta dagens måking. En biltur avslørte dessuten at føret på veien egner seg bedre for ski og kjelke enn for bil, så nå er “hesten” satt på stallen for i dag.

For dere snøelskere – beklager – jeg har fått nok nå.

Bowling.

Her er gubbeaktiviteten hver fredag på Vestkanten Bowlingsenter. Vi er noen pensjonister som tilbringer et par timer på bowlingpill med etterfølgende vaffel og kaffe.En artig pensjonistsyssel, i tillegg gir det litt mosjon. Så er det en ørliten seier å passere 150 poeng.

I dag ble det imidlertid en kort seanse idet jeg på veien til hallen erfarte at veiene var såpeglatte av ubrøytet snø, delvis på isete vei. Vendte nesa hjemover etter å ha funnet ut at bremselengden fra 50 km/t var godt over 50 meter. Kom hjem med helse og bil i behold.

 

.

Cornelis Vreswijk


Wikipedia,

For en som er født samme året som Cornelis (1937), og som opplevde ham som den visekunstneren han var, var det med spenning jeg tok en av mine sjeldne turer på kino sammen med min kone for å se den omtalte filmen om ham.

Om filmen er det å si at den fremsto for meg som en slags dokumentarisk oversikt over livet hans. Hovedrolleinehaveren, som forøvrig er en tidligere black metal utøver, hadde Cornelis’ pondus, og han var slående lik kunstneren. Jeg synes også at han spilte rollen sin utmerket, faktisk så godt at en glemte at det ikke var Vreswijk selv som var på lerretet.

Det ble en jevnt bra kinoopplevelse, men jeg savnet mer av musikken til Cornelis, og mye av det vi fikk var kortere bruddstykker av visene. En kan godt spandere et par timer på denne filmen. God fornøyelse, om dere skulle velge å se filmen.

Juleevaluering.!


wide3d.no

 

/* Style Definitions */
table.MsoNormalTable
{mso-style-name:”Table Normal”;
mso-tstyle-rowband-size:0;
mso-tstyle-colband-size:0;
mso-style-noshow:yes;
mso-style-priority:99;
mso-style-qformat:yes;
mso-style-parent:””;
mso-padding-alt:0in 5.4pt 0in 5.4pt;
mso-para-margin:0in;
mso-para-margin-bottom:.0001pt;
mso-pagination:widow-orphan;
font-size:11.0pt;
font-family:”Calibri”,”sans-serif”;
mso-ascii-font-family:Calibri;
mso-ascii-theme-font:minor-latin;
mso-fareast-font-family:”Times New Roman”;
mso-fareast-theme-font:minor-fareast;
mso-hansi-font-family:Calibri;
mso-hansi-theme-font:minor-latin;
mso-bidi-font-family:”Times New Roman”;
mso-bidi-theme-font:minor-bidi;}

Ja, den jula.

 


Me masar og kavar frå morgon til kveld,

og syltar, steikjer og koker,

på fårerull og sylteknoker.

Her skal julefesten vera på stell.


Så spring me rundt frå butikk til butikk.

Julegåvene skal i hus.

Så lyt me hugsa julebrus.

Til kraftig mat treng me kraftig drykk.


Så er han der den store dagen,

slekta møtest til fest.

Gløymt er jolebodskap og prest.

Her gjeld det å stappa godt i magen.


Slik heldt heile høgtida fram,

med fleire store gilde.

Alle er uvanleg snille,

og matfata tømmer me utan skam.


Men du lyt omsider opp på vekta.

Det vert ei traurig stund.

Vektauke på fleirfaldige pund.

Dette kan ikkje forteljas til slekta.


Så må du i gong med etterjulsmaset,

svelteforing og mosjon.

Spinkel middagsporsjon,

og no vert det berre vatn i glaset.


Å få ned att vekta vert eit problem,

vondt å knappa att buksa.

Med gummistrikk kan du juksa,

og så må du slutta med kake og krem.


Jula har vorte eit kav og eit mas.

Alt skal vera så bra,

men er det dette me vil ha?

Var høgtida kjas, eller vart det stas?

04.01.201.M-m.

I mangel av noe annet…..

Egerntlig har jeg lite å berette i dag så dette livstegnet får bli fra mer sommerlige dager. Jeg holder på med å lage en liten oversikt over fiskebåter på hjemstedet mitt på 1900-tallet og i den forbindelse tok jeg sommeren 2005 noen bilder fra naustmiljøet og havna på Alvheim i Øygarden.


Først et bilde fra Kysmuseet i Oen/Øygarden. Fiskebåten i forgrunnen er den typen man brukte der ute fram til 1960-tallet.


Her er mer moderne varianter av hhv fiske- og hobbyfiskebåter.


Denne båter er bygget på 50-tallet. Praktisk for småfiske. Er nå kondemnert.


En mer moderne variant som er bygd lokalt på 70-tallet. Senere solgt til Tyskland.


Denne er bygd på 80-tallet og er utstyrt med kraftblokk. Det er egentlig en vinsj man benytter når garn og teiner skal trekkes.
Endel av disse båtene har også ekkolodd og GPS. Det er praktisk hjelpemidler for å finne fiskeplasser og fisk.


Tilslutt, ut for å trekke garna.