BT- illustratør.: Marvin Halleraker.
I høst fikk vi en ny fylkesmann i Hordaland. Mange politikere i fylkets kommuner var nok litt avventende til utnevnelsen av Lars Sponheim. Han har jo vært en, både likt og mislikt stortingspolitiker som har uttrykt sine meninger i klare og utilslørte ordelag.
Som bestyrer av to departementer synes jeg at han fungerte godt og lojalt ovenfor sine regjeringskolleger.
I høst ble han så utnevnt til fylkesmann i Hordaland, og da var det nok mange lokalpolitikere som ble litt urolige. Ville han bli en samarbeidspolitiker som i fellesskap med lokalpolitikerne gikk inn for å løse fylkets utfordringer innenfor samferdsel, kommune – og byplanlegging etc, eller ville han bli en kontroversiell bremse på lokale initiativ.
Etter noen måneder har han kommet ut av skapet og, med sin sponheimske retorikk gått mot mange av de viktige sakene som er fremmet av kommunene.
Hvordan dette vil ende har jeg mine meninger om, men vil la det ligge nå.
Jeg ble imidlertid trigget til å skrible ned noen tanker rundt Sponheims første måneder som fylkesmann i Hordaland.
Dette er kanskje noe for lokalt for mange av mine lesere, men jeg får la det stå til.
Kongen på Haugen.
Høyrt om elefanten i glasbutikken.
No er han slept laus på oss.
Han styrer reguleringsakrobatikken.
Her er han både konge og er boss.
Han var ein fargeklatt i politikken,
delte ut høner til alle mann.
Me vraka han då han tøyde strikken.
Rova mellom beina, ut han forsvann.
Så vart han brått vår fylkesmann,
innsett av kongens råd.
No held han på og sit fylket i brann
med nei til alle som ber om råd.
Kommuneplanar vart omsøkt i haust,
men dei vart straks sabla ned.
Bilar er fy, også naust.
Trur du det sluttar med det?
No har han kome med klåre signal.
Det lovar?kje godt at lokaldemokratiet,
som planlegg si framtid med kart og linjal
vert prisgjeve fylkesmannsbyråkratiet.
Det boblar i alle planleggingskjelar,
og koker i mange ordførarsinn.
Lokalt legg dei korta, men fylkesmannen spelar
Gissa då, kven trur du det er som vinn.
Han meiner seg å ha ei ovstor makt,
målbore med kraft og mynde.
Så lenge han er i kongens drakt
lyt kommunane be, og ikkje synde.
Men kan ikkje fylkesmannen leksa si?
Er det lurt å trampa i alle ?bed??
Storkjeft får ikkje ei sak til å gli.
Samarbeid gjev løysing og fred.
Eit råd vil eg våga å føra fram
om ?kongen? held fram på same viset.
Kommunar lyt laga eit felles program,
til kamp mot fylkesmannsskviset.
12.01.2011.M-m.
