Valgets kvaler.

Jeg tenker ikke på det nylig avholdte kommunevalget. Jeg hadde nemlig en sopptur i høstskogen i går og da ble det tatt en del bilder. Så valget står mellom å skildre soppdelen av turen eller selve turstemningen. Jeg velger å dele turen i to deler, og da får soppen vente til i morgen.

Ormegraset har nok tatt høsten allerede.

Resten av naturen slapper av.

For en gangs skyld synes jeg at det ble et noenlunde bra bilde med zoomfunksjonen.

Løypa en fin og passer en gammel gubbe ganske bra, når den ikke er for blaut.

En pust i bakken kan en også få tatt. Ny benk som er oppsatt i sommer – bra!

Avslutter med en liten sildrebekk i skogbrynet.

Takk for turen i Åsebøskogen.

Det haustar.

 


Erikaplanten satte min kone ned i går. Ellers ble dette diktet skrevet tidlig i fjor høst, så kanskje har jeg presentert det før. Men høsten er aktuell hvert år – og da så…

 

 Lyngblomen visnar,
bjørka gulnar,
trekkfuglen dreg.
Solvarmen minkar,
asfalten vetest,
kveldane mørknar.
Det haustar.

Men, vær ikke sturen,
tap ikkje motet.
Fyr opp ovnen.
Nyt vakre haustfargar,
klår himmel,
nymogna frukt,
får-i kål
smalahåve,
lutefisk,
og så pinnekjøtet då.
Mykje godt
ventar deg.

Bokhausten,
statsbudsjettet,
politikarkrangel.
Snart kjem
ein ny valkamp,
med
løgn og lygenytt.

Gle deg !
Ha tolmod!
Mykje morro ventar,
der framme.


 

 

 

Sommerminne.

På en av de fine dagene i sommer tok vi en fin båttur rundt noen av naboøyene, og øyer er det nok av her ute i havgapet. Vi har ca 15 bruer som binder oss til fastlandet og Bergen. I dag velger vi å dra rundt øyene og under broene.

Først et bilde som viser det gamle handelsstedet med landhandleri og sildesalteri. Stedet er meget godt vedlikeholdt av eierne som også tidligere drev virksomheten her ute.

Vi drar sørover i sundene. Bak til venstre skimter vi såvidt noen små selvbygde hytter.

Dette er gamle fjærdingmannshus – tror jeg det heter. Det er overnattingssted og arbeidplass for tilreisende fiskere som levde her ute i fiskesesongene. Denne virksomheten foregikk, slik jeg kjenner til på 18 – og 1900-tallet. Husene som står igjen er dårlig vedlikeholdt, så her bør eiere eller rette vedkommende snarest komme igang med å redde restene av dette gamle fiskerikulturminnet.

Vi passerer Kolsnes gassterminal, men ser heller lite til den fra nær sjøside.

Så står gubben i fjellformasjonen og titter ut over havet.

Tilslutt under en av de mange bruene som binder nordre Øygarden sammen.
Takk for turen.

Dagen derpå…

 

Det er kanskje tid for noen funderinger rundt de sist avholdte valgene. Det er tid for tårer og Champagne, for seiersrus og bakrus. Men vi har valgt, og vi har gjort som politikerne instendig rådet oss til – nemlig å benytte stemmeretten vår. Jeg går ut fra at alle trodde at det skulle komme dem tilgode. Det gjorde det vel også, men kanskje ikke slik som alle hadde tenkt?!

No har folket gjort sitt val,
og me er mett av ord og tal
som fyller heile TV-ruta;
det er på tid å finna puta.
Jau, det vart ei stygglang natt,
både for gamlefar og katt.

Korleis gjekk det med partia,
sigra venstre- eller høgresida ?
Sume sleikjer sine sår,
strippa fram på skjermen står.
Andre syner sigersglis,
og er i politikkens paradis.

I år tapte dei radikale,
no lurer dei; kva gjekk gale ?
Ytste høgre og venstre sida
laut for politikken sin lida.
Dei store tok gullmedaljen
og sigra i den store valbataljen.

Politikk er ei vanskeleg øving.
Ikkje nyttar feiling og prøving.
Lovar du for mykje i politikken.
Ja, då let veljaren deg i stikken.
Vær ærleg, og vær deg sjølv.
Då kan du vinna politisk sølv.
13.09.2011.M-m.

 

 

En sommer er over…..

Etter en kort og hektisk, men ikke altfor tørr og varm sommer har høstdraget plutselig kommet i lufta, og meteorologene spådde at en vindfull kvinne ved navn Katia skulle gjeste våre kyster i disse dager. Men Vårherre lurte, som så mange ganger før vitenskapen, og Katia hadde nok fått ut de verste vindene før hun nådde oss.

Jeg tok konsekvensen av dårlige værmeldinger og avsluttet årets båtsesong. Det er ofte slik at når høststormen herjer er man også bekymret for det som ligger på sjøen.

Da var det bare å trille fram båthengeren og rekruttere svigersønnen til å manøvrere bil og henger slik at båten blir bragt trygt til sin faste vinteropplagsplass.

På parkeringsplassen utafor “hytta”.

Fiskeredskapen må også vaskes og renses for salt og sjøvann.

Da er det bare å vente et halvt år på lysere  og lettere tider. I mellomtiden kan en rolig la vinterstormene passere i visshet om at båten neppe forliser hjemme i hagen. Takk for denne sommeren.

Valgflesk

 

Dei skal alltid klaga og syta,
alt ein motstandar gjer er så smått.
Dei er flink til å lyga og skryta.
Stem på oss, ja ? då får du det så godt.

Alle gamle får raudvin til maten.
Dei får bada kvar einaste dag.
Om du trur på politikarpraten
vert livet frå no eit lystig lag.

Også skulen vert betre for dei unge
når politikaren byr på gourmet.
Ingen lekser skal no kjennast tunge,
vil du leika så skal du få fred.

Ja, no skal det bli vegar og gater
om me syklar, biler eller går.
Bort med alle trafikkfårlege krater,
om dei no berre stemma di får.

Dagen er her, og no skal du velja.
Politikken er lagt ut på fal.
Kven har vore den beste til å selja.
Me vil ynskja dykk alle eit godt val.
11.09.2011.M-m.

 

Dei vil alltid klaga og kyta……

Husker dere den sangen. Nei det var vel bare vi “fossilene” som sang den på skolen. MEN vi klager og syter fremdeles, oftest på et dårlig grunnlag. Slik også med 7. far i huset. Jeg synes at været vårherre har forsynt oss med den siste tiden har vært i overkant – både vindfullt og vått.
Ekstremvær sies det og skrives det, og det kan kanskje karakteriseres slik når regnet bøtter ned rundt oss.
Da kan det være greitt å minnes de tre – fire dagene i sommer hvor hvor vinden var lugn og solen tittet fram det meste av dagen.
En av dagene benyttet vi til en tur på sjøen.

Dette er et lite parti fra Lyngøy, et lite fraflyttet fiskevær nord i Øygarden. Faktisk var her byggevirksomhet i det man satte opp to – tre litt større hus. Kanskje det skal bygges et kurs/feriesenter der ute i Nordsjøen.

Her er vi på Sulen/Nordøysund, også et fraflyttet, men meget vakkert og velholdt fiskevær.

Kraftige moloer er nødvendig for å holde storhavet rett utenfor unna båtlendinga.

Tilslutt et bilde som er ment å vise noen av dagens innbyggere, nemlig sauene som beiter her ute om sommeren.

Så var det bare å komme seg hjemover før vind og regn når oss. Turen ble i alle fall en hyggelig sommeropplevelse for to godt voksne.

Ha en fin week-end.

Jeg funderer…

Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Ettersom det stunder mot valg og vi skal velge våre tillitsmenn i kommunene for de neste fire år vil jeg bringe fram noe jeg har fundert litt på i det siste.
Nå er det jo lokalvalg, men alle sentrale politikere har reist land og strand rundt for å overbevise oss om at, en stemmet til deres parti er en stemme nærmere paradiset. Jaja, nok om det.
Det som ligger meg litt på hjertet er en sak som dukket opp her lokalt,  og gjelder utbygging av kollektivtrafikk og bybane rundt Norges nest største by. Det ble hevdet at for å nå utbyggingsmålet  i denne regionen ville prisene i bomringen rundt byen kanskje måtte tredobles, For det er jo bilistene som skal betale store deler av utbyggingsgildet.
Staten investerer som kjent i gater og streder i storbyer som London og Paris, så da blir det lite igjen til kollektivløsninger og gul stripe på de vestlandske veier!
Men det jeg funderer på er hvorfor ikke alle skal være med på spleisegildet i utbygging av kollektivløsningene. Regjeringen snakker hele tiden så varmt om spleisegildeløsningene. Da lurer jeg på hvorfor dagens brukere av kollektivtransporten ikke skal være med på spleisen de også. Hvorfor skal bilistene ut med flere tiere for hver bompassering mens kollektivpassasjerene får passere ?gratis? ?  Jeg funderer litt på det.

 

Politisk lurium larium.

Eg tenkte fyrst at eg, på grunn av dei tragiske hendingane 22. juli, ikkje ville ironisera over ymse politiske og andre krumsprang i juli og august. Men når det no har gått ei tid, og verda og vi atter ser framover veljer eg å publisera det eg har skrive. Det har trass i alt sin basis i konkrete hendingar. M-m.

Juli/August 2011.

 

Juli er janmnast ei roleg tid
kor folk har fri frå mas og strid.
No vil alle ha varme og sol,
og late dagar i campingstol.
Men juli gav lite sol og varme,
me sat mest inne, kalde og harme.

Men ikkje alle heldt seg i ro.
På sjøen var det fart som forslo.
For nokre tok farten overhand,
og dei kom seg ikkje oppatt på land.
Lær deg sjømannsskap og respekt
før du kjøper ei 50- knops jekt.

I England har juli vore stri,
der slit dei med delar av pressa si.
Aviser spanar på liten og stor,
og Murdoch ramla som lort til jord.
Avisa hans gløymde folkeskikken
då dei gav blaffen i presseetikken.

Men trass i kjøleg ferietid,
vart me spard for politisk strid.
Spard for løfter og fleskefeitt,
og krangel om kva som var gale og rett.
Ja, denne ferien var den eg trong,
Men vent, i august er dei atter i gong.


August tok seg opp då det leid mot slutten,
då vakna han att, den politiske futten.
Ein skårunge av ein oljeminster
grip tak i miljørørsla og rister.
Då vakna dei brått av sumardvalen,
dei lukta strid og ministerblod på valen,

Fyrst seier dei nei til olje og gass,
og mastrer og vindmøller hiv dei i dass.
Ministeren saknar konsekvens i miljøpolitikken.
Med nei til alt stoggar heile butikken.
Vert me for sær i vår kamp for miljøet;
Ja, då kan me missa levebrødet.
01.08.2011.M-m.

 

Byvandring 2.

I dag vil jeg gjøre meg ferdig med byvandringen forrige uke. Det var to brukbare dager på slutten av uka og de ble benyttet til to byturer.

Etter å ha parkert var jeg innom jernbanestasjonen. Her ga den folke – og – togtomme stasjonen inspirasjon til et bilde. Skulle tro at en såpass “død” stasjon i landets nest største by er en sjeldenhet.

Gå-gata i Marken var heller ikke våknet helt opp til en aktiv handlefredag.

Fra Fløyen prøvde jeg å ta et panoramafoto. Helt vellykket ble det ikke, men jeg fikk da med det meste av byen.

Vi måtte selvsagt innom de trange smauene på Bryggen, og her er det endel små artige butikker og restauranter.
Audun Hetlands butikk må i alle fall besøkes.

Nede på Bryggen holder en kar på med å hogge ut en svær tørrfisk av en trestamme. Han bruker kun øks og motorsag i arbeidet. Fisken skal visst stilles ut nede på Bryggen når den blir ferdig.

Her sitter modellen på hodet av den forstørrede kopien.

En tur innom torget, men her var det helst lite fisk å se denne dagen. Her er mest fiskeprodukter myntet på turistene, og språkene bak disken dekker de fleste behov.

Vi dekket vårt kulinariske behov ved å innta “Sweet and Sour” på en kinarestaurant.